Redigerer
Adventskalender
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Richard Ernst Kepler - Im Lande des Christkinds.jpg|thumb|''Im Lande des Christkinds'', tysk adventskalender fra 1903, trykt på papp. Rutene består av små vers i en julefortelling om [[Christkind]], som er blitt limt over med utklipte fargeillustrasjoner.]] [[Fil:St-Petri 02.JPG|thumb|Adventskalender i St. Petrikirche i [[Lübeck]] i Tyskland under et [[julemarked]] i november 2011. Kirken er tilsluttet [[Evangelische Kirche in Deutschland]] (EKD), et fellesskap av lutherske, reformerte og unierte kirker.]] [[Fil:Diciembre.jpg|thumb|Eksempel på en moderne adventskalender med trykt motiv uten frempek mot Jesu fødsel, på kartong med luker og små gaver.]] [[Fil:Geheimnis_der_Weihnacht3.tiff|thumb|''Geheimnis der Weihnacht'': Moderne kalender som imidlertid går frem til [[Helligtrekongersfest]] (under fotoutsnittet).]] [[File:Julkalender - 2021.jpg|thumb|250px|Sammenfoldelig julekalender fra [[Forlaget Carlsen]] 1959.]] '''Adventskalender''' (også kjent som '''julekalender''') er en [[kalender]] som brukes til å telle ned de 24 dagene fra [[1. desember]] til [[julaften]]. Kalenderen trenger ikke å samsvare nøyaktig med [[advent]]stida i [[kirkeåret]], som kan begynne i perioden fra 27. november til 3. desember. ==Tidlige varianter== Adventskalendere oppstod i [[Tyskland]] tidlig på 1900-tallet. Til å begynne var de fremfor alt hjelpemidler for å telle og å måle hvor lang tid det var igjen til jul. Den første selvlagede adventskalender stammer formodentlig fra året 1851. Uttrykket ''julekalender'' var ikke i bruk; det synes å ha dukket opp først et stykke ut på 1900-tallet, men det tok tid før begrepsbruken ble vanlig.<ref name="NM">{{Webbref|url=http://www.nordiskamuseet.se/aretsdagar/adventskalendern|titel=Adventskalendern|utgivare=Nordiska museet|hämtdatum=13. oktober 2013|arkivurl=https://web.archive.org/web/20131020075647/http://www.nordiskamuseet.se/aretsdagar/adventskalendern}}</ref> De første fastere former kom fra tysk [[lutherdom|luthersk]] miljø. Dette gjelder både selve papir/pappkalenderen<ref name="Mills2010">{{cite book|last=Mills|first=T.J.|title=The Twelve Blessings of Christmas|date=10. mai 2010|publisher=Thomas Nelson Inc.|isbn=9780529124319|page=54|quote=The Advent calendar was first used by Lutherans in the early 19th century. Early printed Advent calendars had Bible verses behind little cardboard doors.}}</ref><ref name="GassmannLarson2001">{{cite book|last1=Gassmann|first1=Günther|last2=Larson|first2=Duane H.|last3=Oldenburg|first3=Mark W.|title=Historical Dictionary of Lutheranism|url=https://archive.org/details/historicaldictio0000gass|date=4. april 2001|publisher=Scarecrow Press|isbn=9780810866201|page=[https://archive.org/details/historicaldictio0000gass/page/87 87]|quote=The periods of Advent and Christmas have been especially dear to Lutherans and have provided ground for the creation and observation of customs: the rich tradition of hymn singing and church music, the Advent wreath as a sign of Christ's victory, the Advent calendar with its "windows," candles symbolizing new light in darkness, the varieties of Advent and Christmas cookies (gingerbread, fruit loaf, and so on) with several spices (originally seven, the holy number), the Christmas tree with glittering decoration and self-made figures and symbols as a reminder of the gold and treasures that the three wise men brought to the Christ Child, the cribs and tableaus within and out front of the churches and houses, and the greeting of Christmas morning by hymns and carols blown by trumpets and trombones from church towers.}}</ref> og de forutgående former: Blant lutheranere ble det mer og mer vanlig at familier hengte opp 24 bilder på veggen, ett nytt bilde hver dag, frem til juleaften. En enklere variant bestod i at man tegnet 24 krittstreker på en vegg eller en dør, og lot barna pusse vekk én strek om dagen frem til jul.<ref>{{Kilde www|url=http://www.arte.tv/de/wissen-entdeckung/karambolage/Diese_20Woche/1000946,CmC=1000942.html|tittel=Ritual (Adventskalender) (arkivert kopi)|besøksdato=2021-05-10|dato=2005-12-04|verk=web.archive.org|forlag=ARTE|sitat=Corinne Delvaux erzählt uns vom Ursprung eines Rituals, das besonders bei Kindern sehr beliebt ist. Ein deutsches Ritual der Vorweihnachtszeit, das sich langsam in ganz Europa ausbreitet.|arkiv-dato=2007-12-02|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20071202115934/http://www.arte.tv/de/wissen-entdeckung/karambolage/Diese_20Woche/1000946,CmC=1000942.html|url-status=yes}}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.arte.tv:80/de/wissen-entdeckung/karambolage/Diese_20Woche/1000946,CmC=1000942.html|wayback=20071202115934|text=Rituale|title=Arkivert kopi|accessdate=2021-01-23|archiveurl=https://web.archive.org/web/20071202115934/http://www.arte.tv/de/wissen-entdeckung/karambolage/Diese_20Woche/1000946,CmC=1000942.html|url-status=dead}} {{Kilde www|url=http://www.arte.tv/de/wissen-entdeckung/karambolage/Diese_20Woche/1000946,CmC=1000942.html|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2021-01-23|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20071202115934/http://www.arte.tv/de/wissen-entdeckung/karambolage/Diese_20Woche/1000946,CmC=1000942.html|arkiv-dato=2007-12-02|url-status=yes}} beskrevet i [[Arte]]-programmet [[Karambolage (ARTE)|Karambolage]] 4. desember 2005</ref> Man kunne også henge opp en liten religiøs plakat inndelt i et gitt antall bildefelter.<ref name="HD">{{tidningsref |url=http://hd.se/landskrona/2009/12/19/inget-ar-som-vantans-tider/ |titel=Inget är som väntans tider |tidning=Helsingsborgs Dagblad |förnamn=Anna |efternamn=Söderquist |datum=19. desember 2009 |hämtdatum=31. desember 2010}}</ref> Forfatteren [[Thomas Mann]], som kom fra en luthersk del av Tyskland, har i sin roman ''[[Buddenbrooks|Huset Buddenbrook]]'' blant annet skildret adventstiden i 1869, der den lille gutten Hanno spent følger med på at julen nærmer seg ved hjelp en avrivningskalender som hans barnepike hadde laget.<ref>[http://www.mainpost.de/specials/lebeninfranken/forum55/art17535,4245826 www.mainpost.de] {{Wayback|url=http://www.mainpost.de/specials/lebeninfranken/forum55/art17535,4245826 |date=20081205050142 }} – „Erinnerungsreise mit dem Adventskalender“, 14. desember 2007. Sitat: «Unter solchen Umständen kam diesmal das Weihnachtsfest heran, und der kleine Johann verfolgte mit Hilfe des Adventskalenders, den Ida ihm angefertigt und auf dessen letztem Blatte ein Tannenbaum gezeichnet war, pochenden Herzens das Nahen der unvergleichlichen Zeit.» Thomas Mann, ''Die Buddenbrooks''</ref> I tyske katolske hjem begynte en annen skikk; der kunne man legge halmstrå i en [[julekrybbe]], ett nytt strå hver dag frem til julaften. Andre former for adventskalender var juleuret eller [[adventslys]]et, som hver dag fikk brenne et stykke ned før man slukket det, og tente det på nytt ved den neste markeringen. Adventslyset hadde også en klar kristen tilknytning, men var ikke utvetydig på samme måte som kalendere som gikk ut på å telle dager. Derfor ble adventslys-skikken også brukt bevisst for å virke fremmedgjørende, særlig i Tyskland under [[nasjonalsosialismen]], der det var et underliggende prosjekt å utvanne den delen av julefeiringen som var knyttet til kristustilbedelse, for å bane vei for en [[nasjonalsosialistisk julefeiring]]. De trykte julekalenderne som hadde begynt å bli vanlige, hadde sterkt kristne motivvalg på bildene bak lukene. Streker og tall på et lys var derimot en mer ullen tilknytning til julens kristne budskap.<ref name="sh">{{cite web|text=Geschichte des Adventskalenders |url=http://www.sh-tourist.de/radderge/braeuche/weihnachten/advents_kalender.htm |wayback=20080119182313}} – „Bräuche in Schleswig-Holstein“, 14. desember 2007</ref> Samtidig kunne man knytte lystenningen til det germanske Skandinavia, der lys i mørketiden forståelig nok var enda mer symboltungt enn i det sørligere Tyskland. == Trykte adventskalendere == === Ulike varianter === Adventskalendere er i sin enkleste form fargede [[bilde]]r på [[papp]] med nummererte luker, en for hver dag fra og med [[1. desember]] til og med [[julaften]] [[24. desember]] i Norden og enkelte andre land, eller 25. desember (juledag) i andre land. Lukene åpnes, én for hver dag. Andre nyere varianter har ikke bilder bak lukene, men figurer eller små [[sjokolade]]r. Noen kalendere har i stedet små, innpakkede [[gave]]r. === Tyskland === Den første adventskalenderen med små luker som kunne åpnes ble trykt i [[Tyskland]] i 1904. De hadde gjerne fromme bilder hentet fra bibelhistorien eller tradisjonelle julelegender; slike kalendere utgis også i vår tid. I Tyskland innebar de nevnte nasjonalsosialistiske erstatningstiltak eller nedvanning av kristendomsrelaterte skikker<ref>[[William L. Shirer]]: ''The Rise and Fall of the Third Reich''; Secker & Warburg; London; 1960; s. 240</ref> ikke bare at man førsøkte å introdusere former for «nedtelling» med mindre mulighet for symbolikk, men også introduksjonen av julekalendere som var germaniserte eller sekulariserte.<ref>Esther Gajek: ''Adventskalender: Vom Anfang bis zur Gegenwart''. Süddeutscher Verlag München 1996, ISBN 3-7991-6422-7, s 79 ff.</ref> Dette begynte man å finne allerede før julen 1933. En innflytelse fra de nye tider så man for eksempel i München-forlaget ''Reichhold & Lang''s kalender med blant annet en saluterende soldat. Dette var en kalender med skyvefigurer, og ble kalt ''Deutsche Weihnacht''. I 1936 og 1938 publiserte man kalendere gestaltet av Hertha Fritsche der desember fikk betegnelsen ''Julmond'' og høytidsdagen ''Julfest'' - et skandinaviserende trekk som skulle fremheve en alternativ angivelig urgermansk mer opprinnelig juleforståelse. === Norge og Sverige === Den første svenske papirkalenderen kom i [[1934]]. Den var tenkt å skulle tegnes av [[Elsa Beskow]], men på grunn av hennes tidsmangel ble det isteden eventyrsillustratøren Aina Stenberg-MasOlle. Motivet bestod av tomtenisser på hennes gård i [[Dalarna]]. Den ble kalt ''[[Barnens adventskalender]]'', og ble solgt av [[Sveriges Flickors Scoutförbund]] og ble trykt frem til [[1964]].<ref name="NM"/> I slutten av [[1950-tallet]] begynte det å deles ut gratiskalendre i reklameøyemed. I Norge ble adventskalendere for alvor kjent på slutten av [[1940-tallet]] da Norsk Speiderpikeforbund produserte og solgte slike kalendere. Den første adventskalenderen ble utgitt til advent 1947 og hadde 25 luker. Den fulgte tiden fra 1. søndag i advent til og med julaften. Den var tegnet av [[Ragnhild Elisabeth Boye Gregersen]]. Allerede året etter, fikk adventskalenderen 24 luker for bruk fra 1. desember. Dette prinsippet er anvendt siden på alle adventskalendere. På [[1950-tallet]] ble det også i Norge produsert kommersielle adventskalendere. Adventskalenderne som er i salg i Skandinavia og i store deler av verden kan være religiøse eller sekulære. De fleste kalendere er beregnet på barn. Siden 1960-tallet har det noe misvisende ordet ''julekalender'' blitt brukt om TV-serier med daglige episoder i svensk, og seinere dansk, finsk og norsk [[barne-TV]]. Internasjonalt kan adventskalendrenes kalendervinduer åpne for de forskjelligste ting: Et bilde, et dikt, en del av en fortelling (som Juleevangeliet) eller en liten gave. Man kan ha viduer med korte bibelsitater eller bønner, slik at familien kan inkorporere åpningen i en kort adventsandakt med barna.<ref name="Mills2010"/><ref name="Black2004">{{cite book|last=Black|first=Vicki K.|title=Welcome to the Church Year: An Introduction to the Seasons of the Episcopal Church|date=9. januar 2004|publisher=Church Publishing, Inc.|isbn=9780819225757|page=17|quote=The Advent Calendar: Another way to mark the progress of Advent is the Advent calendar. Again, many children enjoy this hands-on way of keeping Advent, and families can incorporate prayers and brief Scripture readings or nativity stores into the daily ritual of opening the Advent calendar.}}</ref> I etterkrigstidens Vest-Tyskland synes det om som en eller flere protestantiske prester spilte en vesentlig rolle for den pedagogiske progresjon av motivene der.<ref name="TP_S26">Tina Peschel: ''Adventskalender. Geschichte und Geschichten aus 100 Jahren.'' Verlag der Kunst, Husum 2009, ISBN 978-3-86530-114-7, s. 26.</ref> == Online adventskalendere == En online adventskalender er en kalender på nett hvor deltakerne kan åpne en ny luke hver dag. Online adventskalendere tas gjerne i bruk av bedrifter for å markedsføre bedriften før jul. Kalenderen kan for eksempel bestå av et unikt tilbud hver dag i desember frem til jul, eller kalenderen kan være en konkurranse hvor deltakerne må svare på et nytt spørsmål i hver luke. Slik kan deltakerne vinne premier, mens bedrifter får spredd ordet om sin bedrift på internett. På denne måten minner slike adventskalendere på nett om gavekalendere, hvor deltakerne får muligheten til å vinne en gave hver dag. Online adventskalendere er et ganske nytt fenomen hvor man overfører tradisjonen med adventskalendere over til internett, og hvor bedrifter bruker de som en del av sin markedsføring. == Adventskalendere på bygninger == I flere byer – ikke minst i tyskspråklige områder – har det vært tradisjon å dekorere fasaden på gamle bygninger, særlig [[rådhus]], med plakater og annet, slik at det dannes en kjempestor, offentlig adventskalender. Dekorasjonene montres på ytterveggen eller i vinduene på bygningen, og avdukes én etter én slik at det hver dag i adventstida i desember avsløres en ny del eller et nytt motiv. <gallery> Hattingen - Untermarkt - Altes Rathaus 09 ies.jpg|Rådhuset i gamlebyen i den tyske byen [[Hatingen]] dekorert med store barnetegninger som avdukes som en adventskalender desember 2011. Raadhuset.jpg|Rådhuset i [[Kvinesdal]] desember 2006 pyntet opp til Norges største adventskalender. </gallery> == Gavekalender == En nyere skikk i Norge er å utstyre adventskalenderne med billige leker, godteri og småting som daglige overraskelsesgaver til for eksempel barna i en familie. Disse gavene er større enn overraskelsene i tidligere kalendre, som kanskje bare hadde bilder eller flate sjokoladebiter, og kan tolkes som ventegaver før [[julaften]] da det blir delt ut større [[julegave]]r. Gavekalenderne kan være hjemmelagde eller kjøpes ferdig. <gallery> 05554 Adventkalender, Julia.jpg|Enkel, hjemmelaget adventskalender av [[fyrstikkeske]]r med plass til smågaver. Eskene er nummerert og dekorert med [[julenisse]]motiv. {{Byline|Polen, 2011}} Adventskalender im Bau.jpg|Hjemmelagd adventskalender formet som et [[juletre]] med 24 smågaver som åpnes en og en hver dag i [[adventstida]] fram til og med [[julaften]]. Adventkalender_andrea.JPG|Eksempel på ikke-religiøs adventskalender formet som et hus med rom for overraskelsespakker. </gallery> == Julekalender på TV og radio == [[Fil:Teskedsgumman Andersson Lindstedt 1967.jpg|thumb|Julekalenderserier på [[Fjernsyn|TV]] er vanlig i Norden. Bildet viser [[Birgitta Andersson]] som [[Teskjekjerringa]] og [[Carl-Gustaf Lindstedt]] i [[Sveriges Television]]s julekalender «Gumman som blev liten som en tesked» i 1967.<ref>[http://tidningenkulturen.se/artiklar/reportage-mainmenu-37/kultur-mainmenu-136/15915-teskedsgumman-en-stor-liten-succe-fyller-40-ar Teskedsgumman - en stor liten succé fyller 40 år!] {{Wayback|url=http://tidningenkulturen.se/artiklar/reportage-mainmenu-37/kultur-mainmenu-136/15915-teskedsgumman-en-stor-liten-succe-fyller-40-ar |date=20140223100921 }}, tidningenkulturen, 19. oktober 2013</ref> Serien ble et gjennombrudd for julekalendere i svensk fjernsyn.]] Begrepet ''julekalender'' har blitt brukt om TV-serier som sendes som 24 daglige episoder som teller ned til julaften. Tradisjonen med julekalenderserier på fjernsynet er vanlig de nordiske landene Sverige, Danmark, Finland, Island og Norge. Den første kalenderserien i svensk fjernsyn het ''Titteliture'' og ble sendt før jul i 1960. Siden har det hvert år blitt sendt daglige førjulsprogram for barn, deriblant ''Gumman som blev liten som en tesked'' med manus av [[Alf Prøysen]]. Serien gikk første gang i 1967 og i reprise i 1976. [[Sveriges radio]] hadde adventskalendere i radio fra 1957. I Danmark het den første julekalenderen ''Historier fra hele verden'' og kom i 1962. [[NRK]] i Norge begynte ikke å sende kalenderserier som barneprogram på TV for alvor før i 1979. Blant de mest kjente seriene i denne sjangeren i Norge, er familieserien ''[[Jul i Skomakergata]]'' (1979) og kultserien ''[[The Julekalender]]'' (1994). [[Radio 1 (Norge)#Radio 1 Oslo|Radio 1]] i Oslo hadde i 1980-årene en ''[[Tom Mathisen|Tom Mathisens]] julekalender'', denne ble utgitt som [[Musikkalbum|album]] på [[Strømming|strømmetjenester]] i [[Radioåret 2016|2016]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.lydenavnorge.no/p4/programmer/michael-direkte/tom-mathisens-juleluke---her-er-de-12-forste/artikkel/684120/|tittel=Tom Mathisens juleluke - her er de 12 første|besøksdato=2024-12-18|fornavn=Dyveke|etternavn=Skauge|språk=nb-no|verk=Lyden av Norge}}</ref> === Julekalendere i norsk fjernsyn === {| |valign="top"| '''Julekalendere på [[NRK]]''' * 1970: ''[[Barnas førjulskalender (TV-program)|Barnas førjulskalender]]'' * 1979: ''[[Jul i Skomakergata]]'' * 1981: ''[[Jul i Skomakergata]]'' * 1984: ''[[Jul i Skomakergata]]'' * 1986: ''[[Teodors julekalender]]'' * 1987: ''[[Portveien 2|Portveiens julekalender]]'' * 1988: ''[[Jul i Skomakergata]]'' * 1989: ''[[Vertshuset den gyldne hale]]'' * 1990: ''[[Portveien 2|Portveiens julekalender]]'' * 1991: ''[[Teodors julekalender]]'' * 1992: ''[[Jul på Sesam stasjon]]'' * 1993: ''[[Jul i Skomakergata]]'' * 1994: ''[[Vertshuset den gyldne hale]]'' * 1995: ''[[Amalies jul]]'' * 1996: ''[[Jul på Sesam stasjon]]'' * 1997: ''[[Amalies jul]]'' * 1998: ''[[Jul i Skomakergata]]'' * 1999: ''[[Jul i Blåfjell]]'' * 2000: ''[[Amalies jul]]'' * 2001: ''[[Jul i Blåfjell]]'' * 2002: ''[[Jul på Månetoppen]]'' * 2003: ''[[Jul i Skomakergata]]'' * 2004: ''[[Jul i Blåfjell]]'' * 2005: ''[[Jul på Månetoppen]]'' * 2006: ''[[Jul i Svingen]]'' * 2007: ''[[Barnas Superjul]]'' med ''[[Willys jul]]'' * 2008: ''[[Jul i Blåfjell]]'' * 2009: ''[[Jul i Svingen]]'' * 2010: ''[[Jul på Månetoppen]]<ref>[http://nrk.no/informasjon/hjelp/kontakt_nrk/1.2311635 Julekalender 2010 – Jul på Månetoppen] {{Wayback|url=http://nrk.no/informasjon/hjelp/kontakt_nrk/1.2311635 |date=20101218094321 }}</ref> / [[Pagten]]'' * 2011: ''[[Jul i Blåfjell]] / [[Jesus og Josefine]]'' * 2012: ''[[Julekongen]]'' * 2013: ''[[Jul i Svingen]]'' * 2014: ''[[Jul på Månetoppen]]''<ref name="NRKno071014">{{Kilde www|url=http://www.nrk.no/oppdrag/1.11970370|tittel=Eit nytt juleeventyr|besøksdato=2014-10-09|dato=2014-10-07|utgiver=NRK.no|sitat=Julekalendrar åra som kjem : Snøfall er planlagt å gå med jamne mellomrom fram til ca 2030. I desember i 2014 blir det gjensyn med Månetoppen for siste gong. I 2015 blir det Julekongen igjen, før det så er Snøfall sin tur. I 2017 skal vi møte Linus og co igjen, og i 2019 kjem det igjen ein ny serie.}}</ref> * 2015: ''[[Julekongen]]''<ref name="NRKno071014"/> * 2016: ''[[Snøfall (TV-serie)|Snøfall]]''<ref name="NRKno071014"/> * 2017: ''[[Jul i Svingen]]''<ref name="NRKno071014"/> * 2018: ''[[Julekongen]]''<ref name=":1">{{Kilde avis|tittel=Årets julekalendere på NRK|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/informasjon/arets-julekalendere-pa-nrk-1.14271620|besøksdato=2018-10-31|dato=2018-10-31|avis=[[Nettavisen]]}}</ref> * 2019: ''[[Snøfall (TV-serie)|Snøfall]]''<ref name=":1"/>''<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Julekalendere på NRK jula 2017|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/informasjon/julekalendere-pa-nrk-jula-2017-1.13815345|besøksdato=2018-06-07|etternavn=|fornavn=|dato=2017-12-08|utgiver=NRK}}</ref> * 2020: ''[[Stjernestøv (TV-serie)|Stjernestøv]]''<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/ho/nrk-satser-stort-pa-ny-julekalender-1.14424672|tittel=NRK satser stort på ny julekalender|besøksdato=2019-02-11|dato=2019-02-11|fornavn=Knut|etternavn=Røsrud|utgiver=NRK}}</ref> * 2021: ''[[Kristiania magiske tivolitheater]]''<ref>{{Kilde www|url=https://wp.nrksuper.no/ukategorisert/audition-til-ny-julekalender-12772|tittel=Audition til ny julekalender|besøksdato=2020-02-14|utgiver=[[NRK Super]]|arkiv-dato=2021-10-20|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211020152404/https://wp.nrksuper.no/ukategorisert/audition-til-ny-julekalender-12772|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde avis|url=https://www.smp.no/ntb/innenriks/2019/11/29/NRKs-nye-adventsserie-for-2021-tar-oss-med-til-et-magisk-tivoli-i-gamle-dagers-Kristiania-20508160.ece|tittel=NRKs nye adventsserie for 2021 tar oss med til et magisk tivoli i gamle dagers Kristiania|besøksdato=2020-02-14|dato=2019-11-29|fornavn=(NTB) NTB-Gitte|etternavn=Johannessen|språk=nn|avis=[[Sunnmørsposten]]|arkiv-dato=2019-11-30|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191130133140/https://www.smp.no/ntb/innenriks/2019/11/29/NRKs-nye-adventsserie-for-2021-tar-oss-med-til-et-magisk-tivoli-i-gamle-dagers-Kristiania-20508160.ece|url-status=yes}}</ref> * 2022: ''[[Snøfall (TV-serie)|Snøfall]]''<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/presse/nrks-julekalender-vant-prestisjefylt-pris-1.16045945|tittel=NRKs julekalender vant prestisjefylt pris|besøksdato=2022-07-28|dato=2022-07-25|fornavn=Tonje|etternavn=Bergmo|utgiver=NRK}}</ref> og ''[[24-stjerners julekalender]]''<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/presse/programomtaler/markus-neby-leder-arets-store-julekalender-pa-nrk-1.16163197|tittel=24-stjerners julekalender - premiere!|besøksdato=2022-12-09|forfattere=Lene Mykjåland|dato=2022-11-10|forlag=''[[NRK]]''}}</ref> * 2023: ''[[Snøfall (TV-serie)|Snøfall 2]]''<ref name=":2"/> og ''[[24-stjerners julekalender]]'', sesong 2<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/disse-er-med-i-arets-sesong-av-_24-stjerners-julekalender_-1.16627270|tittel=Disse er med i årets sesong av «24-stjerners julekalender»|besøksdato=2023-11-19|dato=2023-11-08|fornavn=Sara Marie|etternavn=Broen|utgiver=NRK}}</ref> * 2024: ''[[Stjernestøv (TV-serie)|Stjernestøv]]'', ''[[Julekongen]]'', ''[[Julehjertets hemmelighet]]'', ''[[Trolltider – legenden om Bergatrollet]]'' og ''[[24-stjerners julekalender]]'', sesong 3<ref>{{Kilde avis|url=https://www.vg.no/rampelys/i/bm4Qyk/dette-er-deltagerne-i-24-stjerners-julekalender-2024|tittel=Dette er deltagerne i «24-stjerners julekalender» 2024|besøksdato=2024-11-08|avis=[[VG Nett]]}}</ref> |width="32"| |valign="top"| '''Julekalendere på [[TV 2 Direkte|TV 2]]''' * 1994: ''[[The Julekalender]]'' * 1995: ''[[Julefergå]]'' * 1996: ''[[The Julekalender]]'' * 1998: ''[[Julefergå]]'' * 2000: ''[[Vazelina Hjulkalender]]'' * 2001: ''[[Olsenbandens første kupp]]'' * 2002: ''[[Vazelina Hjulkalender]]'' * 2003: ''[[The Julekalender]]'' * 2004: ''[[Olsenbandens første kupp]]'' * 2005: ''[[Vazelina hjulkalender]]'' * 2006: ''[[Jul i Valhall]]''{{efn|name="dansk"|Dette er en dansk julekalender}} * 2007: ''[[Olsenbandens første kupp]]'' * 2008: ''[[The Julekalender]]'' * 2009: ''[[Vazelina Hjulkalender]]'' * 2010: ''[[Olsenbandens første kupp]]'' * 2012: ''[[Olsenbandens første kupp]]'' * 2013: ''[[Julefergå]]'' * 2018: ''[[Tinkas juleeventyr]]''{{efn|name="dansk"}} * 2019: ''[[Tinkas juleeventyr]]''{{efn|name="dansk"}}, og ''[[Jul i Historiehulen]]'' ([[TV 2 Play (Norge)|TV 2 Sumo]]) * 2020: ''[[Tinkas juleeventyr]]''{{efn|name="dansk"}} * 2021: ''[[Tinka og kongespillet]]''{{efn|name="dansk"}} * 2022: ''[[Tinka og kongespillet]]''{{efn|name="dansk"}} * 2023: ''[[Tinka og sjelens speil]]''{{efn|name="dansk"}} og ''[[Asbjørns julekalender]]'', sesong 2<ref>{{Kilde avis|url=https://www.nettavisen.no/5-95-1284072|tittel=Espen Eckbo gjør julekalender-comeback|besøksdato=2023-11-19|dato=2023-08-24|fornavn=Vilde Holta Røssland, Philip|etternavn=Haglund|avis=[[Nettavisen]]}}</ref> * 2024: ''[[Asbjørns julekalender]]'', sesong 3<ref>{{Kilde avis|tittel=Røper ny sesong av Asbjørns julekalender|avis=[[Se og Hør]]|dato=2024-08-22|url=https://www.seher.no/kjendis/gladmelding/81835034|etternavn=Taugbøl|fornavn=Hanna|besøksdato=2024-11-07|språk=nb}}</ref> {{notelist}} '''Julekalendere på [[TV2 Zebra]]''' * 2012: ''[[The Julekalender]]'' * 2014: ''[[The Julekalender]]'' * 2015: ''[[The Julekalender]]'' * 2016: ''[[The Julekalender]]'' * 2017: ''[[The Julekalender]]'' og ''[[Julefergå]]'' * 2018: ''[[The Julekalender]]'' og ''[[Julefergå]]'' * 2019: ''[[The Julekalender]]'' og ''[[Julefergå]]'' * 2020: ''[[The Julekalender]]'' og ''[[Julefergå]]'' * 2021: ''[[Julefergå]]'', ''[[The Julekalender]]'' og ''[[Vazelina Hjulkalender]]'' * 2022: ''[[The Julekalender]]'' og ''[[Vazelina Hjulkalender]]'' * 2023: ''[[The Julekalender]]'' og ''[[Vazelina Hjulkalender]]'' * 2024: ''[[The Julekalender]]'' og ''[[Vazelina Hjulkalender]]'' |width="32"| |valign="top"| '''Julekalendere på [[TVNorge]]''' * 1989: ''[[Julestua med Skipper og Trygve]]'' * 1990: ''[[Julestua med Skipper og Trygve]]'' * 2001: ''[[Nissene på låven]]'' * 2003: ''[[Nissene på låven]]'' * 2004: ''[[Ungkarsnissen]]'' * 2005: ''[[Nissene på låven]]'' * 2006: ''[[Jul i Tøyengata]]'' * 2007: ''[[Nissene på låven]]'' * 2009: ''[[Jul i Tøyengata]]'' * 2010: ''[[Den unge Fleksnes]]'' (på [[MAX]] sendes ''[[Nissene på låven]]'') * 2011: ''[[Nissene over skog og hei]]'' * 2012: ''[[Nissene på låven]]'' * 2013: ''[[Nissene over skog og hei]]'' og ''[[Den unge Fleksnes]]'' * 2015: ''[[Asbjørns julekalender]]''<ref>{{Kilde www|url=http://presse.sbsdiscovery.no/pressemeldinger/show/339|tittel=Pressemelding: Asbjørn Brekke får egen julekalender på TVNorge (arkivert kopi)|besøksdato=2015-10-23|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151213122023/http://presse.sbsdiscovery.no/pressemeldinger/show/339|arkiv-dato=2015-12-13|dato=2015-09-11|url-status=død|forlag=Discovery}}</ref> * 2016: ''[[Nissene over skog og hei]]'' og ''[[Den unge Fleksnes]]'' * 2017: ''[[Jul i Blodfjell]]''<ref>{{Kilde www|url=http://presse.discovery.no/pressemeldinger/show/570|tittel=Pressemelding: Stjernespekket julekalender med blod og drama (arkivert kopi)|besøksdato=2017-11-15|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171115205739/http://presse.discovery.no/pressemeldinger/show/570|arkiv-dato=2017-11-15|dato=2017-06-08|url-status=død|forlag=Discovery}}</ref> og ''[[Asbjørns julekalender]]'' * 2018: ''[[Jul i Blodfjell]]'' og ''[[Nissene over skog og hei]]'' * 2019: ''[[Jul i Blodfjell 2]]'' og ''[[Asbjørns julekalender]]'' * 2020: ''[[Nissene på låven]]'' og ''[[Jul i Blodfjell]]'' * 2021: ''[[Jul i Blodfjell 2]]'' og ''[[Nissene i bingen]]'' * 2022: ''[[Jul i Blodfjell 2]]'' og ''[[Nissene i bingen]]'' * 2023: ''[[Jul i Blodfjell]]'' og ''[[Nissene i bingen]]'' * 2024: ''[[Nissene i bingen]]'', ''[[Nissesvingen]]''<ref>{{Kilde avis|tittel=Else Kåss Furuseth dukker opp i ny julekalender|avis=[[VG]]|dato=2024-08-20|url=https://www.vg.no/rampelys/i/Avbyv5/else-kaass-furuseth-med-i-ny-julekalender|etternavn=Viskjer|fornavn=Nora|sitat=Flere kjente kjendiser dukker opp i TVNorges nye julekalender «Nissesvingen» 1. desember.|besøksdato=2024-08-21|etternavn2=Andersen|fornavn2=Elise Rønnevig|etternavn3=Gaustadnes Hansen|fornavn3=Stine|språk=nb}}</ref> og ''[[Jul i Blodfjell]]'' '''Julekalendere på [[Max (TV-kanal)|MAX]]''' * 2018: ''[[Juleølkalenderen]]'' * 2019: ''[[Juleølkalenderen]]'', sesong 2 '''Julekalender på [[TV3 (Viasat)|TV3]]''' * 2005: ''[[Tjuefjerde]]'' '''Julekalender på [[CMore]]''' * 2016–2019: ''[[Det store eksperimentet]]'' '''Julekalender på [[Viaplay]]''' * 2024: ''[[Jul med Camp Kulinaris]]'' '''Julekalender på [[VGTV]]''' * 2007: ''[[Julebruskongens julekalender]]'' * 2008: ''[[Julebruskongens julekalender]]'', sesong 2 |} == Andre adventskalendere == [[File:Kalenderlys.jpg|thumb|Dansk advents- eller kalenderlys med [[kalender|kalendariet]] markert som streker nedover stammen.]] Fra 2016 har [[Rampenissen]] flyttet inn hos mange norske barnefamilier i adventstiden. Hver natt i advent utfører rampenissen humoristiske rampestreker, som barna oppdager på morgenen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/nyheter/i/2BOrBG/rampenissen-tips-og-ideer-med-vgs-nissestrek-generator|tittel=Rampenissen 2024: Få tips og ideer med VGs nissestrek-generator|besøksdato=2024-12-01|dato=2024-11-21|fornavn=Amalie|etternavn=Henden|fornavn2=Jari|etternavn2=Bakken|språk=no|verk=VG}}</ref> Det finnes mange ulike julekalenderbøker, deriblant [[Jostein Gaarder]] med den best kjente ''[[Julemysteriet]]'', som handler om en mystisk adventskalender. Boken kan leses som en adventskalender i seg selv, da den og andre har 24 kapitler. === Julekalenderbøker === * [[Widar Aspeli]], [[Kjell E. Midthun]] (1991). ''Desembergata 24''. ISBN 9788202131784 * [[Jostein Gaarder]] (1992). ''Julemysteriet''. * [[Ulf Stark]], [[Eva Eriksson]] (2013). ''Jul i Storskogen''. ISBN 978820241848 * [[Maja Lunde]] (2018). ''Snøsøsteren – en julefortelling''. ISBN 9788248922056 * [[Vera Rostin Wexelsen]], ill. av [[Beate Rostin]] (2018). ''Adventsboka om adventspøkelset''. ISBN 9788293349594 * [[Christian Wiik Gjerde]], [[Ingrid dos Santos]] (2019). ''Jul på Bukken hotell''. ISBN 9788234000331 * [[Ole André Sivertsen]] (2020). ''Rampenissens julekalender''. ISBN 9788293665106 * [[Simon Stranger]], [[Shwan Dler Qaradaki]] (2020). ''Adventsstjernen''. ISBN 9788203268311 * [[Sigmund Løvåsen]], [[Åshild Irgens]] (2021). ''Snøballkrigen''. ISBN 9788241955693 * [[Inger Merete Hobbelstad]] (2023). ''Glasskongen''. ISBN 9788242977823 * [[Helene Uri]], [[Tuva Synnevåg]] (2024). ''Veien gjennom vinterskogen – en førjulsfortelling i 24 deler''. ISBN 9788205604261 == Referanser == <references/> == Litteratur == * Sandra Binder: ''Wann ist denn endlich Weihnachten? Die Geschichte des ersten Adventskalenders''. Holzgerlingen, SCM Hänssler 2009, ISBN 978-3-7751-4899-3 * Esther Gajek: ''Adventskalender, von den Anfängen bis zur Gegenwart''. Süddeutscher Verlag, München 1988, ISBN 3-7991-6422-7 * {{Literatur |Autor=Alma Grüßhaber |Titel=Treffpunkt Fenster |TitelErg=Den „Lebendigen Adventskalender“ gestalten und feiern |Verlag=Verl. Junge Gemeinde |Ort=Leinfelden-Echterdingen |Datum=2006 |ISBN=978-3-7797-0537-6}} * Münchner Bildungswer] (utg.): ''Klaubauf, Klöpfeln, Kletzenbrot: Der Münchner Adventskalender.'' Volk Verlag, München 2012, ISBN 978-3-86222-049-6. (Mit zahlreichen farbigen Abbildungen) * Tina Peschel: ''Adventskalender. Geschichte und Geschichten aus 100 Jahren.'' (= ''Museum Europäischer Kulturen – Schriftenreihe'', Band 7) Verlag der Kunst, Husum 2009, ISBN 978-3-86530-114-7. * Werner Galler: ''Adventskalender.'' I: Christa Pieske: ''ABC des Luxuspapiers, Herstellung, Verbreitung und Gebrauch 1860–1930.'' Museum für deutsche Volkskunde, Berlin 1983, ISBN 3-88609-123-6, S. 76–78. == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} * [https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/julekalender-eller-adventskalender/ Julekalender eller adventskalender?] på [[sprakradet.no]] {{Juleboks}} {{Norske adventskalendere}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Julekalendere| ]] [[Kategori:Jul i Tyskland]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Byline
(
rediger
)
Mal:Cite book
(
rediger
)
Mal:Cite web
(
rediger
)
Mal:Efn
(
rediger
)
Mal:Fotnoter
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Juleboks
(
rediger
)
Mal:Julekalendere
(
rediger
)
Mal:Kilde artikkel
(
rediger
)
Mal:Kilde avis
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Literatur
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Norske adventskalendere
(
rediger
)
Mal:Notelist
(
rediger
)
Mal:Nummerering
(
rediger
)
Mal:Nummerering/style.css
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Tidningsref
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Mal:Webbref
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 5 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer
Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato
Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon