Redigerer Adriano Banchieri

{{Infoboks musiker|
 |navn=Adriano Banchieri
 |bilde=BANCHIERI-C64 001ritratto.jpg
 |bildetekst=
 |født=3. september [[1568]]
 |fsted = [[Bologna]] i [[Italia]]
 |død= [[1634]] (65 år)
 |dsted = [[Bologna]] i [[Italia]]
 |instrument=[[Orgler]]
 |aktive år = 1599–1623
 |sjanger=[[Renessansemusikk]], [[barokkmusikk]]
 |beskjeftigelse=[[Komponist]], [[organist]]
}}
'''Adriano Banchieri''' (døpenavn '''Tommaso Banchieri'''; født [[3. september]] [[1568]] i [[Bologna]] i [[Kirkestaten]], død [[1634]] samme sted)  var en [[Italia|italiensk]] [[Benediktinerordenen|benediktinermunk]], [[komponist]], [[musikkteori|musikkteoretiker]], [[orgel|organist]] og dikter fra overgangstiden mellom [[renessansemusikk|senrenessansen]] og [[barokkmusikk|tidligbarokken]].

== Liv ==
Banchieri gikk inn i [[benediktinerordenen]] i 1587 og endret fornavnet til Adriano. Munkeløftet avla han i 1590. En av lærerne ved klostret, organisten og komponisten [[Gioseffo Guami]], fikk stor innvirkning på Banchieris stil.

Fra 1592 fungerte Banchieri som organist i flere benediktinerklostre, blant annet i [[Lucca]] og [[Siena]], og fra 1594 i '' S. Michele in Bosco'' ved Bologna. Etter opphold i [[Venezia]] og [[Verona]], vendte han i 1609 tilbake til S. Michele.

== Virke ==
I flere utgaver fra 1605 (trykt opp igjen minst seks ganger før 1638), gav Banchieri ut en rekke [[orgel]]verk kalt ''l'Organo suonarino''.<ref>{{cite journal|last=Bonta|first=Stephen|title=The Uses of the 'Sonata de Chiesa'|location=Richmond, Va.|
url=http://www.jstor.org/discover/10.2307/830812?searchUrl=%2Fsici%3Fsici%3D0003-0139%2528196921%252922%253A1%253C-ER54%253ATUOT%2522D-ER%253E-ER2.0.CO%253B2-H-ER%26&Search=yes&uid=2134&uid=2&uid=70&uid=4&sid=21101139293611|
journal=Journal of the American Musicological Society|date=våren 1969|volume=22|issue=1|issn=0003-0139|
publisher=American Musicological Society|pages=56|accessdate=19. august 2012}}</ref>

Den siste utgivelsen til Banchieri var ''Trattenimenti da villa'' fra 1630.<ref name="farahat">{{cite journal|journal=Early Music History|volume=10|pages=123–143|last=Farahat|first=Martha|
title=On the Staging of Madrigal Comedies|date=1991|oclc=8595852|
url=http://www.jstor.org/discover/10.2307/942452?searchUrl=%2Fsici%3Fsici%3D0261-1279%25281991%252910%253C-ER123%253AOTSOMC%253E-ER2.0.CO%253B2-O-ER&Search=yes&uid=2134&uid=2&uid=70&uid=4&sid=21101139293611|publisher=Cambridge University Press|location=Cambridge, U.K.
|accessdate=19. august 2012|
year=1991|doi=10.1017/S-ER026112790000111X-ER}}</ref>

I 1615 grunnla Banchieri [[Accademia de Floridi]] i [[Bologna]],<ref name="eb1911">«[http://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclop%C3%A6dia_Britannica/Banchieri,_Adriano Banchieri, Adriano]». [[Encyclopædia Britannica]] (11. ed.). 1911.</ref> den umiddelbare forløperen for [[Accademia Filarmonica di Bologna]].

Banchieri regnes som en av de viktigste musikkteoretikerne på 1600-tallet. Han var svært åpen for nyvinninger: han var den første som brukte betegnelsene «piano» (p) og «forte» (f) og partituret til ''Concerti ecclesiastici'' (1595) er det eldste kjente med taktstreker. Banchieri var i det hele en foregangsmann når det gjaldt nøyaktighet i foredragsanvisningene til interpretene og styrket med det komponistenes rolle. Dessuten var han av de aller første som dirigerte med taktstokk.

Til tross for sin framskrittsvennlighet mislikte Banchieri den nyskapende [[harmonikk]]en til [[monodi]]stene, og gav i verket ''Moderna Practica Musicale'' (1613) kraftig uttrykk for sitt syn. Likevel systematiserte han bruken av notasjonsteknikken besifret bass som komponistene av monodisk musikk brukte til å notere [[generalbass]]-stemmen.<ref name="eb1911"/>

== Musikk ==
{{lytte|filnavn=Adriano Banchieri - The Battle.ogg|tittel=''Slaget''|beskrivelse=Silvia Kind spiller på et cembalo av en type som ble laget tidlig på 1900-tallet.|format=[[Ogg]]|pos=right}}

Som [[Orazio Vecchi]] forsøkte Banchieri å anvende [[madrigal]]formen til å skape musikkdramaer,<ref name="eb1911"/> og ble medutvikler av en musikkdramaform som senere har fått navnet «[[madrigalkomedie]]», dvs. en rekke madrigaler som framført i sammenheng forteller en historie. Ifølge Martha Farahat<ref name="farahat" /> skrev han fem madrigalkomedier med «handling og karakterutvikling», fra og med  ''Leene pazzia senile'' (1598) til og med ''La saviezza giovenile'' (1628).

Banchieri var en svært produktiv komponist som skrev verdslig musikk og kirkemusikk i alle tidens former:  [[Messe (musikk)|messer]], [[motett]]er, [[canzone]]r og orgelmusikk. Spesielt populære i samtiden ble madrigalbøkene og [[Canzonetta|canzonettene]] – på Banchieris tid en noe lettere variant av madrigalformen.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{ChoralWiki}}
* {{IMSLP|id=Banchieri, Adriano|cname=Adriano Banchieri}}
* {{Mutopia|BanchieriA}}
* [http://classicaland.com/fma.asp Noter til ''Contraponto bestiale alla mente''] på classicaland.com
* [https://web.archive.org/web/20120223141458/http://www.virtuallybaroque.com/banchson.htm Seks sonater spilt på et virtuelt orgel]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Banchieri, Adriano}}
[[Kategori:Barokkomponister]]
[[Kategori:Renessansekomponister]]
[[Kategori:Italienske benediktinere]]
[[Kategori:Italienske komponister]]
[[Kategori:Italienske musikkteoretikere]]
[[Kategori:Italienske organister]]
[[Kategori:Personer fra Bologna]]
[[Kategori:Fødsler i 1568]]
[[Kategori:Dødsfall i 1634]]