Redigerer Adomnán

{{ Infoboks helgen 
| navn = Adomnán av Iona
| beskrivelse = munk
| bilde = uten
| dåpsnavn = Adomnán
| født = ca. 627/628
| fsted = [[Donegal (grevskap)|Donegal]], [[Irland]]
| død = [[23. september]] [[704]]
| dsted = [[Iona]], [[Skottland]]
| salig = -
| hellig = Umiddelbart etter sin død
| anerkjent = [[11. juli]] [[1898]]
| fest = [[704]]
| biourl = http://www.katolsk.no/biografi/aiona.htm
| vernehelgen = Raphoe, inkludert Donegal
| kunst = i bønn med månen og syv stjerner over seg; også mens han skriver Columbas biografi
| }}
'''Sankt Adomnán av Iona''' (født ca. 627/628, død [[23. september]] [[704]]) var [[abbed av Iona]] i årene [[679]]-[[704]], [[hagiograf]], statsmann og geistlig sakfører (selv om disse betegnelsene ikke ble benyttet i hans tid). Han var forfatter av den mest betydningsfulle biografien om sankt [[Columba av Iona]], og kunngjører av «De uskyldiges lov», ''lex innocentium'', også kalt ''[[Cáin Adomnáin]]'', «Adomnáns lov». I [[Irland]] er en populær anglifisert utgave av navnet hans ''sankt Eunan'', avledet fra [[irsk-gælisk]]e ''Naomh Adhamhnán''.

== Liv ==
Adomnán var en etterkommer av [[Colmán mac Sétna]], en fetter av sankt Columba, og en stamfar, via sin sønn Ainmire, til kongene av [[Cenél Conaill]]. Han var selv sønn av [[Rónán mac Tinne]] med Ronat, en kvinne fra den nordlige grenen av [[Uí Néill]]-slekten kjent som ''Cenél nÉnda''. Adomnáns fødested er ikke kjent, men det er antatt at han ble født i det samme området til hans ætt, Cenél Conaill, som lå i dagens grevskap [[Donegal (grevskap)|Donegal]]. Noen av anekdotene om Adomnáns barndom synes å bekrefte at han vokste opp i dette området.

Det er antatt at Adomnán kan ha begynt hans klosterkarriere ved et columbiansk kloster kalt Druim Tuamma, men et hvilket som helst annen columbiansk hus i nordlige [[Irland]] eller i [[Dalriada]] er også en mulighet, skjønt [[Durrow]] er blitt fremmet som den mest sannsynlige muligheten. Han gikk inn i et kloster som var styrt av Columbas grunnleggelse ved [[Iona]] antagelig en gang rundt [[640]]. Noen moderne forskere antar at han ikke kunne ha kommet til Iona før etter året [[669]], det året abbed [[Failbe av Iona|Failbe]] tiltrådte og den første abbeden som Adomnán gir noen informasjon om. Imidlertid har forskeren Richard Sharpe argumentert for at han kom til Iona i løpet av embetstiden til abbed [[Ségéne av Iona|Ségéne]] (død [[652]]). Uansett når og hvor Adomnán fikk sin utdannelse oppnådde han et utdannelsesnivå som var sjelden i den tidlige middelalder i nordlige Europa. Det har blitt foreslått av forskeren Alfred Smyth at Adomnán tilbrakte noen år ved å studere og undervise ved Durrow. Denne antagelsen blir ikke uten videre akseptert som mulighet hos samtlige forskere, men er uansett en mulighet.

[[Fil:Iona Abbey.jpg|right|thumb|350px|Klosteret på Iona.]]
I [[679]] ble Adomnán den niende abbeden av Iona etter Columba. Han nøt et vennskap med kong [[Aldfrith av Northumbria]]. I [[784]] hadde Aldfrith oppholdt seg sammen med Adomnán på Iona. I [[686]], etter at Aldfriths bror kong [[Ecgfrith av Northumbria]] døde, etterfulgte Aldfrith som konge, og Adomnán var da i [[Northumbria]] etter ønske av kong [[Fínsnechta Fledach]] av [[Brega]] for å få løslatt seksti [[gælere]] som hadde blitt tatt til fange av et northumbriansk hærtokt to år tidligere. Dette klarte Adomnán å oppnå. 

I forlengelsen av den ionanske tradisjonen gjorde han flere reiser til [[England]] i løpet av sin embetstid, inkludert en det påfølgende året. Det er noen ganger tenkt, i henhold til en nedtegnelse gitt av [[Beda den ærverdige]], at det var i løpet av hans besøk i Northumbria under påvirkning av abbed [[Ceolfrith av Jarrow]], at Adomnán besluttet å akseptere [[den romersk-katolske kirke]]s datering av [[påsken]] som det noen år tidligere hadde blitt besluttet på [[kirkemøtet i Whitby]], og således brøt med [[den keltiske kirke]]. Bede hentyder at dette førte til en splittelse på Iona og hvor Adomnán ble isolert fra sine øvrige klosterbrødre, og at han deretter dro til [[Irland]] for å overtale de irske geistlige om å underkaste den romersk-katolske kirke. Bedes informasjon blir betvilt av historikerne til tross for at det synes klart at Adomnán faktisk adopterte den romersk-katolske dateringen av påsken og dessuten argumenterte for dens sak i Irland.

I [[697]] er antatt at Adomnán kunngjorde [[Cáin Adomnáin]], bokstavelig «Adomnáns lov». Denne ble kunngjort ved en samling av irske, dalriatanske og [[Piktere|piktiske]] adelige ved [[kirkemøtet i Birr]]. Cáin Adomnáin var en gruppe lover formgitt blant annet for å garantere tryggheten og fritakelsen fra ulike typer av ikke-kjempende i strid. Av denne grunn er den også kjent som «De uskyldiges lov». Det er det første forsøk av denne humanistiske type som er nedtegnet i [[Europa]] og er sådan beskrevet, om enn tvilsomt, som en tidlig utgave av ''[[Genèvekonvensjonene]]'' og ''[[Menneskerettighetserklæringen]]''.

== Verker ==
[[Fil:Pictish Stone at Aberlemno Church Yard - Battle Scene Detail.jpg|thumb|Adomnán skrev et dikt til kong Bridei. Den piktiske bautasteinen [[Aberlemno]] avbilder antagelig slaget ved Dunnichen, piktere til venstre og northumbrianere til høyre, og figuren til hest er antagelig den piktiske kongen Bridei.]]Adomnáns mest betydningsfulle verk, og det som har gjort han mest kjent, er ''[[Vita Columbae]]'' (= ''Livet til Columba''), en helgenbiografi om Ionas grunnlegger, sankt Columba. Teksten er en av de aller viktigste bevarte verker skrevet i [[Skottland]] i løpet av [[tidlig middelalder]], og er en vital kilde for vår kunnskap om [[piktere]], foruten at den også gir innsyn i livet på Iona og den tidlige middelalderske gæliske munk. 

Imidlertid er ''Vita Columbae'' ikke Adomnáns eneste verk. Han skrev også en avhandlingen ''[[De Locis Sanctis]]'' (''De hellige steder''), en redegjørelse om viktige kristne helligsteder og senter for [[pilegrim]]sreiser. Adomnán fikk mye av sin informasjon fra en [[Frankere|frankisk]] biskop kalt [[Arculf]] som personlig hadde besøkt [[Egypt]], [[Roma]], [[Konstantinopel]] og [[Det hellige land]], og som etter et forlis på hjemveien kom til Iona. Adomnán mente at dette verket var så viktig at han ga en kopi til den lærde kongen Aldfrith av Northumbria ([[685]]-[[704]]). [[Beda]] brukte et resymé av dette verket i sin egen bok om helligsteder.<ref>Ted Olsen: ''Kristendommen og kelterne''(s. 119), forlaget Luther, Oslo 2008, ISBN 978-82-531-4564-8</ref>
Også tilskrevet Adomnán er en rekke gæliske dikt, inkludert en feiring av den piktiske kongen [[Bridei III av pikterne|Bridei]] ([[671]]-[[693]]) og dennes seier over northumbrianerne i [[slaget ved Dunnichen]] ([[685]]).

===De uskyldiges lov===
Dette er trolig den mest kjente av Adomnáns forordninger. Et dokument fra 800-tallet slår fast at Irland hadde fire lover: Patricks lov om ikke å drepe prester; Adomnáns lov om ikke å drepe kvinner; [[Dáire]]s lov om ikke å drepe [[kveg]]; og søndagsloven om ikke å synde på helligdagen. Adomnáns lov ble vedtatt på synoden i [[Birr (Irland)|Birr]] i [[697]]. Den forklarer at en [[engel]] avla Adomnán et besøk en [[pinse]]aften, slo ham i siden med en stokk og beordret ham til å få vedtatt en lov i Irland: «- at en kvinne ikke må drepes av en mann, verken ved å slå henne i hjel eller på annen måte, som å bruke [[gift]], drukne henne, brenne henne eller la ville dyr gå løs på henne...Hun skal få dø i sin rettmessige seng.» Straffen innebar amputasjon av gjerningsmannens høyre hånd og venstre fot, samt en bot på 21 [[kyr]]. Videre forordnes straff for [[voldtekt]], for det å dra en kvinne etter [[hår]]et, og for tildelte slag: «For et slag med håndflaten eller knyttneven er boten 30 gram [[sølv]]. For et slag som resulterer i et blåmerke eller en kul, er boten 40 gram sølv.» ''De uskyldiges lov'' er en milepæl i retthistorien også fordi den slår fast at ingen trenger å gjøre opp for en annens skyld.<ref>Ted Olsen: ''Kristendommen og kelterne'' (s.119-20)</ref> 

Andre lover Adomnán forfattet, var bestemmelsen om at en mann ikke kan gifte seg igjen hvis hans fraskilte kone blir [[prostituert]], om [[heleri]] – en kristen kan ikke ta imot stjålet kveg som gave eller handelsvare, samt om mat: Sjødyr som blir funnet døde langs kysten, kan spises, men ikke hvis de er råtne, og en brønn der det er funnet en død skapning, må tømmes for [[vann]], og bunnslammet fjernes – da er brønnen trygg å drikke fra. Dette var nyttige forskrifter på en tid da folk ikke kjente til [[bakterier]].<ref>Ted Olsen: ''Kristendommen og kelterne'' (s. 118-119)</ref>

===Helgenkåring===

Adomnán døde i [[704]], og ble siden en [[helgen]] i skotsk og irsk tradisjon foruten å være en av de viktigste figurer i både skotsk og irsk historie. Hans død og festdag blir markert den [[23. september]]. Sammen med sankt Columba er han kombinert skytshelgen for [[bispedømmet Raphoe]] som består av mesteparten av grevskapet [[Donegal (grevskap)|Donegal]] i nordvestlige Irland.

== Arv og ettermæle ==
I hans hjemlige Donegal har helgenen gitt navnet sitt til flere institusjoner og bygninger, blant annet:

* [[Sankt Eunans katedral]] i [[Letterkenny]] i grevskapet Donegal på det nåværende stedet for biskopen av Raphoe.
* [[St Eunan's College]], et vel ansett høyere skole i Letterkenny,
* St Eunan's NS, en nasjonal skole i den lille landsbyen [[Laghey]], rett sør for byen [[Donegal]],
* [[St Eunan's GAA]], en idrettsforening, GAA står for ''Gaelic Athletic Association'', i Letterkenny, grevskapet Donegal

==Referanser==
<references />
== Litteratur ==
* Sharpe, Richard: ''Adomnán of Iona: Life of St. Columba'', (London, 1995), side 43-65
* Smyth, Alfred: ''Warlords and Holymen'', (London, 1984)

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20010822222201/http://members.aol.com/michellezi/biography/Adomnan.html Nettressurser for Adomnán]
* [http://www.newadvent.org/cathen/01135c.htm Catholic Encyclopedia]
* [https://web.archive.org/web/20080513081943/http://encyclopedia.jrank.org/ADA_AIZ/ADAMNAN_or_ADOMNAN_c_624_704_.html Encyclopædia Britannica: Adamnan, eller Adomnan]

{{startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Failbe av Iona|Failbe]]|Hva=[[Abbeder av Iona]]|Startår=[[679]]|Sluttår=[[704]]|Etterfølger=[[Conamail av Iona|Conamail]]}}
{{sluttboks}}

{{Portal|Litteratur|Historie}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Adomnan}}
[[Kategori:Skotske helgener]]
[[Kategori:Skotske forfattere]]

[[Kategori:Irske katolske prester]]
[[Kategori:Latinister]]
[[Kategori:Medlemmer av katolske ordener]]
[[Kategori:Abbeder av Iona]]
[[Kategori:Personer fra County Donegal]]
[[Kategori:Fødsler på 600-tallet]]
[[Kategori:Dødsfall i 704]]