Redigerer Adolf Loos

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Looshaus.jpg|mini| Looshaus i Michaelerplatz, Wien.]]
[[Fil:Ambar.jpg|thumb|''Den Amerikanske baren'' eller ''Kärntner Bar'' i Wien som den het opprinnelig]]
[[Fil:SteinerHouse.jpg|mini|Steiner Haus]]
'''Adolf Loos''' (født [[10. desember]] [[1870]] i [[Brno|Brünn]] i [[Mähren]], død [[23. august]] [[1933]] i [[Wien]] i [[Østerrike]]) var en tidlig 1920-talls modernistisk [[arkitekt]] i Wien.

== Liv og arbeid ==
Adolf Loos vokste opp som sønn av en steinhugger i Brünn. Han var ni år gammel da faren døde. Hans mor gjorde ham arveløs da han var 23 år gammel, siden han til hennes sorg ikke ville fortsette i sin fars fotspor.<ref>{{Kilde www |url=http://architecture.about.com/od/greatarchitects/p/loos.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-04-05 |arkiv-dato=2010-07-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100714155931/http://architecture.about.com/od/greatarchitects/p/loos.htm |url-status=yes }}</ref> Utdannelsen fikk han dels i [[Böhmen]] og dels på Den polytekniske læreanstalten i [[Dresden]]. Han mottok impulser fra [[Gottfried Semper]] og [[Karl Friedrich Schinkel]], og ble påvirket av [[Vitruvius]]' skrifter.

Etter endt utdannelse reiste han til [[USA]]. Under oppholdet jobbet han både som tallerkenvasker og [[journalist]]. Han ble kjent med Chicago-skolen og så verdensutstillingen i [[Chicago]] i 1893.

I 1896 vendte han tilbake til Wien. 1903 grunnla han tidsskriftet ''Das Andere'', som hadde som mål å agitere for en vestlig/anglofil kultur. Tidsskriftet kom bare med to nummer, der alt var skrevet av Loos. I denne perioden var han en del av «avantgarden» i Wien og ble kjent med bl.a [[Arnold Schönberg]]. De ønsket seg et brudd med tradisjonell kunst.

I 1908 skrev han ''Ornament og forbrytelse'' som er et av 1900-tallets viktigste manifest om formgiving og [[arkitektur]]. Etter dette ble han en yndet foredragsholder. 

Som arkitekt hadde han hittil hatt en rekke innredningsoppgaver og arbeidet med butikkdesign, men i 1911 fikk han oppdraget «Haus am Michaelerplatz» som er blitt karakterisert som en «ikke-[[tatovering|tatovert]] moderne arkitektur». Det kalles også «huset uten øyenbryn», og ble av mange wienere opplevd som et monstrum. I 1911 eller året etter tegnet [[Adolf Hitler]] Michaelerplatz, og har gjengitt hele plassen, minus Loos' bygning. I stedet tegnet han inn et hus som hadde stått der på 1700-tallet.<ref>Geert Mak: ''Europa'' (s. 67), forlaget Cappelen Damm, Oslo 2008, ISBN 978-82-02-27348-4</ref>

De neste oppdragene var en rekke villaer, deriblant ''Villa Steiner'', ''Villa Scheu'' og ''Villa Horner''. Karakteristisk for disse er nakne, pussede fasader og strenge, [[geometri]]ske bygningsvolumer, mens interiørene viser forfinede, elegante detaljer og egne teorier om bruken av rom.  Det er stor kontrast mellom det ytre og det indre, med trekk fra engelsk og amerikansk boliginnredning.

== Arkitekten == 
Ifølge Reyner Banham<ref>Reyner Banham. ''Theory and design in the first machine age''. Kapittelet om Loos s. 88-97</ref>
var Loos også en tradisjonalist og så bakover, ikke fremover. Han var også en klassisist, og kunne bruke f.eks en [[dorisk søyleorden]] når han syntes at situasjonen krevde det. Han har f.eks brukt klassiske detaljer i taket på Den Amerikanske Bar i Wien. Han var også en schinkelist, og dette kommer bl.a frem i slutten av ''Ornament og forbrytelse'', at all kultur hviler på en viss kontinuitet med fortiden.  

Ifølge Kenneth Frampton<ref>Kenneth Frampton: ''Modern architecture, a critical history'' Kap. om Loos s. 90–99</ref> var Loos' problem hvordan en kunne kombinere den uformelle komforten i engelsk interiør med klassisk form. Loos brukte paneler opp til billednivå, enten av [[tre]] eller pusset stein. Veggen over ble enten etterlatt naken, eller avsluttet med en klassisk [[frise]] i [[gips]]. Takene i offentlige rom var ofte nakne, men i private rom enten av tre eller [[metall]]. Gavlene var vanligvis av stein. Så langt som mulig ble møbler alltid bygget inn i veggene. Det ble brukt skikkelige materialer og godt håndverk. Loos så også tilbake på tidligere perioder og deres behandling av tradisjon som en brukbar kulturell basis for hans arkitektur. I bygningen hans på Michaelerplass i Wien er det mange semantiske og arkitektoniske referanser å finne.<ref>Se Schezen, Roberto 1996 Adolf Loos, ''Architecture 1903-1932'' s.56, og Lustenberger, Kurt 1994 ''Adolf Loos'' s.68. Se også Adolf Loos' beskrivelse av [[byggeoppgave]]n i Loos 2002 ''On Architecture'' s. 92-107</ref>

== Hovedverk ==
* [[1897]] Ebenstein motehus, Wien 
* [[1898]] Fire tusen seters teater, Wien (prosjekt) 
* [[1898]] Gold & Salatsch herrebutikk, Wien 
* [[1910]] Steiner Haus, Wien 
* [[1911]] Haus am Michaelerplatz, Wien 
* [[1922]] Rufer Haus, Wien 
* [[1926]] Hus og studio for [[dada]]ist [[Tristan Tzara]] på [[Montmartre]] i [[Paris]]
* [[1930]] Khuner Villa, [[Kreuzberg]], Østerrike 
* [[1930]] [https://web.archive.org/web/20051228020044/http://www.mullerovavila.cz/default-av.html Villa Müller], [[Praha]], [[Tsjekkia]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Banham, Reyner,''Theory and Design in the first machine age'', Architectural Press, London 1960, reprint 1997, ISBN 0-7506-0718-1
* Frampton, Kenneth ''Modern Architecture A critical history Thames and Hudson'', London, reprint 1996
* Loos, Adolf, ''Ornament og forbrydelse'', i Lyhne, Vagn og Nielsen, Kristian Berg: red. ''Tankebygninger, Arkitektur og kunsthåndvære 1851 – 1914''. Klim, Århus 1994, s. 250-257, ISBN 87-7724-424-9
* Loos, Adolf ''On Architecture'', Ariadne Press, Riverside, California 2002, ISBN 1-57241-098-1
* Lustenberger, Kurt, ''Adolf Loos'', Zürich 1994, ISBN 3-7643-5587-5
* Schezen, Roberto,''Adolf Loos Architecture 1903 – 1932'', The Monacelli Press, New York 1996, ISBN 1-885254-13-X

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.archinform.net/arch/122.htm?ID=54eff82aa6850ebc19db5a79e287c568 ArchInform]
* [https://web.archive.org/web/20060419205805/http://www.greatbuildings.com/architects/Adolf_Loos.html Viktige verk]
* [http://www.wienerarchitektur.at/publikationen.php?buch=Adolf-Loos Wienerarkitektur, tysk]
* [http://www.aeiou.at/aeiou.film.o/o355a Film]
* [https://web.archive.org/web/20060615075230/http://www.appfa.auckland.ac.nz/virtualtour/karntner_bar/ Analyse av Karntner bar]
* [http://www.studio-international.co.uk/archive/loos_1973_186_957.asp Om Loos] {{Wayback|url=http://www.studio-international.co.uk/archive/loos_1973_186_957.asp |date=20070519213102 }}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Loos, Adolf}}
[[Kategori:Østerrikske arkitekter]]
[[Kategori:Personer fra Brno]]