Redigerer Adolf Hitlers regjering

[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-H28422, Reichskabinett Adolf Hitler.jpg|mini|Regjeringen Hitler ved tiltredelse 30. januar 1933. Sittende fra venstre: [[Hermann Göring]] ([[Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei|NSDAP]]), [[Adolf Hitler]] (NSDAP), [[Franz von Papen]] ([[Partiløs politiker|partiløs]]). Stående fra venstre: [[Franz Seldte]] ([[Stahlhelm, Bund der Frontsoldaten|Stahlhelm]]), [[Günther Gereke]] ([[Deutschnationale Volkspartei|DNVP]]), [[Lutz Schwerin von Krosigk|Lutz Graf Schwerin von Krosigk]] (partiløs), [[Wilhelm Frick]] (NSDAP), [[Werner von Blomberg]] (partiløs), [[Alfred Hugenberg]] (DNVP).]]
'''Adolf Hitlers regjering''' tiltrådte 30. januar 1933, og satt med makten i [[Tysklands historie (1933–1945)|Tyskland]] til [[Adolf Hitler]]s død, 30. april 1945. Regjeringen ble oppnevnt av president [[Paul von Hindenburg]], og avga troskapsed til [[Weimarforfatningen]].  

Regjeringen Hitler var som de foregående regjeringer siden [[Brüning I|den første regjeringen Brüning]] fra 1930, en såkalt presidialregjering. Dette innebar at regjeringen måtte søke tillit hos presidenten, ikke parlamentet. Den tidligere kansler [[Franz von Papen]] var sterkt medvirkende til regjeringsdannelsen, og overtalte president Hindenburg til å utnevne Hitler som kansler.  

Etter regjeringsdannelsen ble Tyskland i februar 1933, preget av en sterkt voldelig forfølgelse av kommunistene, og av [[riksdagsbrannforordningen]], som kom i slutten av måneden. Forordningen innebar store begrensninger av borgernes politiske rettigheter. 

[[Valget i Tyskland 1933|Valgene i mars 1933]] ble avholdt innenfor de snevre rammene av riksdagsbrannsforordningen, og førte til at [[Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei|NSDAP]] og [[Deutschnationale Volkspartei|DNVP]] fikk et flertall bak seg i Riksdagen. Ved innføringen av [[Nasjonalsosialistenes fullmaktslov|fullmaktsloven]] i mars 1933, mistet de fleste politiske partiene sin betydning, og ble til slutt oppløst; NSDAP ble enerådende, men fungerte strengt tatt som Hitlers maktapparat heller enn som et parti.

== Bakgrunn ==
Ved [[valget i Tyskland november 1932]], opplevde det nasjonalsosialistiske NSDAP en viss tilbakegang, men ble likevel Riksdagens største parti. Ingen partier klarte å danne noen flertallskoalisjon i Riksdagen. Regjeringene hadde siden 1930, fungert som såkalte presidialkabinetter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dhm.de/lemo/kapitel/weimarer-republik/innenpolitik/praesidialkabinette.html|tittel=Präsidialkabinette|besøksdato=|forfattere=Rebekka von Mallinckrodt|dato=2015|forlag=Deutsches Historisches Museum, Berlin|sitat=}}</ref> Dette innebar at [[Parlamentarisme|parlamentarismen]] i praksis var opphevet, og at regjeringene derfor styrte med presidentens tillit, ikke parlamentets.  

== Det tredje rikets fødsel ==
[[Fil:Stadtwaldguertel35-koeln-2.jpg|miniatyr|Møtestedet for Franz von Papen og Adolf Hitler 4. januar 1933: [[Kurt von Schröder|Kurt von Schröders]] hus i Stadtwaldgürtel 35 i Köln.]]
Da [[Franz von Papens regjering|regjeringen Papen]] hadde gått av, fremsatte president Hindenburg et tilbud til Adolf Hitler om å lede en flertallsregjering. Hitler avslo tilbudet, idet han ville ha makten alene. Isteden gikk kanslerembetet til [[Kurt von Schleichers regjering|Kurt von Schleicher]].

Franz von Papen gjorde deretter et viktig arbeid for likevel å få Hitler til å overta kanslerembetet. Papen hadde selv et håp om å komme med i regjeringen. I desember 1932 traff Papen Hitler i et møte i Köln. Møtet foregikk i bankieren [[Kurt von Schröder|Kurt Freiherr von Schröders]] hus, og ble holdt hemmelig for den sittende regjeringen Schleicher.<ref name=":0" /> 

Under møtet ble partene enige om viktige prinsipper for en ny regjering Hitler, med Papen og den nasjonalkonservative [[Alfred Hugenberg|Hugenberg]] som medlemmer. Hugenberg var ennå ikke spurt om å delta. En viktig del av avtalen var at sosialdemokrater, kommunister og jøder skulle fjernes fra viktige stillinger i samfunnet.<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://www.bpb.de/geschichte/nationalsozialismus/dossier-nationalsozialismus/39537/zerstoerung-der-demokratie?p=all|tittel=Zerstörung der Demokratie 1930 - 1932|besøksdato=|forfattere=Reinhard Sturm|dato=23. desember 2011|forlag=Bundeszentrale für politische Bildung|sitat=Am 4. Januar 1933 trafen sich Papen und Hitler in Schröders Privathaus zu einer Unterredung, die als "Geburtsstunde des Dritten Reiches" (Karl Dietrich Bracher) gelten kann.}}</ref> Møtet er senere kalt ''Det tredje rikes fødsel''.<ref name=":0" />

Deler av industrien, særlig gruve-, jern- og stålindustrien støttet tanken om en Hitler-regjering. De fryktet [[bolsjevismen]], og ønsket en sterk mann i regjeringskontorene. Videre så de for seg store oppdrag for staten. Andre deler av industrien støttet ikke opp om Hitler, men om Franz von Papen. Det dreide seg om maskin- og elektronikkbedriftene, den optiske industri, kjemi- og farmasiindustrien og andre.<ref name=":0" />  

== Hitlers vei til kanslerembetet ==

=== 9. januar: Sonderingene starter ===
Den 9. januar meddelte president Hindenburg at han aksepterte avtalen som var inngått mellom Papen og Hitler. Schleicher ble ikke informert om avgjørelsen. Deretter startet sonderingene mellom tre parter: NSDAP, Hindenburg og hans ''[[kamarilja]],'' og som den tredje part, de nasjonalkonservative [[Deutschnationale Volkspartei|DNVP]] og [[Stahlhelm, Bund der Frontsoldaten|Stahlhelm]]. Hitler krevde at det etter innsettingen av den nye regjeringen, skulle holdes nyvalg. Han krevde at regjeringen skulle ha en styrket stilling i riksdagen (kanslerbonus), dette for å kunne vedta de nødvendige lover for å sikre grepet om makten. Samtidig lovet han å ikke avskjedige noen ministre etter valget.<ref>{{Kilde www|url=http://www.bpb.de/geschichte/nationalsozialismus/dossier-nationalsozialismus/39537/zerstoerung-der-demokratie?p=all|tittel=Zerstörung der Demokratie, Sondierungsgespräche|besøksdato=|forfattere=Reinhard Sturm|kapittel=|dato=2011|forlag=Bundeszentrale für politische Bildung|sitat=}}</ref> 

=== 28. januar: Kurt von Schleichers regjering går av ===
Kurt von Schleichers politiske stilling var etterhvert svekket. Han mistet DNVPs støtte i Riksdagen, og kom i konflikt med Hindenburg om landbrukspolitikken øst i landet. Den 28. januar måtte han gå av. 

=== 29. januar: Hitler blir rikskansler ===
[[Fil:Bundesarchiv Bild 102-15348, Reichskabinett Adolf Hitler.jpg|miniatyr|Regjeringen Hitler 30. januar 1933 - 24. mars 1933.]]
Forhandlingene mellom Papen, Hitler og Göring om ministerposter, foregikk så sent som formiddagen 29. januar. Göring ble etter Hitlers tidligere krav, prøyssisk innenriksminister og kontrollerte dermed politiet. [[Wilhelm Frick]], NSDAP, ble utsett til å være føderal innenriksminister, og fikk dermed kontroll med forberedelse av lovgivningen for maktovertakelsen. Hindenburg hadde tidligere krevd sin gamle venn [[Werner von Blomberg]] som krigsminister, uten å vite at han sto NSDAP nær.<ref name=":1">{{Kilde www|url=http://www.bpb.de/geschichte/nationalsozialismus/dossier-nationalsozialismus/39537/zerstoerung-der-demokratie?p=all|tittel=Zerstörung der Demokratie, Hitler wird Reichskanzler|besøksdato=|forfattere=Reinhard Sturm|kapittel=|dato=2011|forlag=Bundeszentrale für politische Bildung|sitat=}}</ref>    

To forhold beredte denne dagen grunnen for regjeringen Hitler. Det første var at Hindenburg ønsket [[Deutsche Zentrumspartei|Zentrum]] inn i regjeringen. Dermed ville partiet avslutte sine undersøkelser i Riksdagen om den såkalte Østhjelp-skandalen (Osthilfe-Skandal). Det var utbetalt for store subsidier til storbøndene øst for Elben, blant annet til nære venner av Hindenburg selv. Subsidiene var dessuten urettmessig brukt til private formål. Da justisdepartementet ble reservert for Zentrum, forsvant Hindenburgs siste motstand mot Hitler som kansler.<ref name=":1" />   

Det andre forhold som påvirket begivenhetene, var ryktene som verserte dagen før, om at den avtroppende kansler [[Kurt von Schleicher]] forberedte et militærkupp. Hindenburg innkalte Blomberg om morgenen 29. januar, og utnevnte ham som krigsminister. Utnevningen skjedde før den nye rikskansleren var innsatt, og var dermed i strid med forfatningen.<ref name=":1" />  

De påtroppende ministrene var innkalt til å møte hos Rikspresident Hindenburg, klokken 1045. Hugenberg var motstander av et nyvalg. Papen prøvde å overtale ham ved å vise til ryktene om kupp. Hitler lovet at ingen ministre skulle miste sitt embete etter valget. Hugenberg holdt fast ved sin holdning, helt til [[Otto Meißner|Meissner]] ga uttrykk for at man ikke kunne la Hindenburg vente lengre. Deretter kunne president Hindenburg klokken 1100 denne dagen, utnevne Adolf Hitler som rikskansler og de øvrige kandidatene som medlemmer av regjeringen, etter at samtlige hadde avgitt sin troskapsed til [[Weimarforfatningen]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.dhm.de/lemo/kapitel/weimarer-republik/innenpolitik/die-kabinette-von-1919-bis-1933.html|tittel=Die Kabinette von 1919 bis 1933|besøksdato=28. desember 2016|forfattere=|dato=|forlag=Deutsches Historisches Museum, Berlin|sitat=}}</ref> Dagen etter ble Riksdagen oppløst, og det ble utskrevet nyvalg.  

== Den videre maktovertakelse ==
I den nye regjeringen satt Hitler og de to andre regjeringsmedlemmer fra NSDAP, tilsynelatende i undertall av de øvrige partier. Kansleren hadde imidlertid myndighet til å styre regjeringen i den retning han ønsket (retningslinjekompetanse). Videre hadde Wilhelm Frick som innenriksminister hånd om alle lover som kunne begrense ytringsfriheten og andre politiske rettigheter.  

Etter [[riksdagsbrannen]] natten 27. til 28. februar 1933, ble [[riksdagsbrannforordningen]] vedtatt. Blant annet ved hjelp av denne forordning, innledet den sittende regjering forfølgning av kommunister og annerledes tenkende.<ref>{{Kilde www|url=https://de.wikisource.org/wiki/Reichstagsbrandverordnung|tittel=Reichstagsbrandverordnung – Wikisource|besøksdato=2016-12-29|verk=de.wikisource.org}}</ref> Den 5. mars 1933 ble det avholdt [[Valget i Tyskland 1933|et nytt valg]], etter en valgkamp som var begrenset av riksdagsbrannforordningens regler. Valget førte til en viss fremgang for NSDAP, og partiet fikk flertall sammen med DNVP.  

Allerede 23. mars 1933 ble [[Nasjonalsosialistenes fullmaktslov|fullmaktsloven]] vedtatt.<ref>{{Kilde www|url=https://de.wikisource.org/wiki/Erm%C3%A4chtigungsgesetz|tittel=Ermächtigungsgesetz – Wikisource|besøksdato=2016-12-29|verk=de.wikisource.org}}</ref> En tredel av de folkevalgte manglet ved avstemningen, herunder kommunistene som med hjemmel i riksdagsbrannforordningen var blitt utelukket fra nasjonalforsamlingen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dhm.de/lemo/kapitel/ns-regime/etablierung/ermaechtigungsgesetz/|tittel=Das "Ermächtigungsgesetz" von 1933|besøksdato=|forfattere=Arnulf Scriba|dato=2015|forlag=Deutsches Historisches Museum|sitat=}}</ref>

Adolf Hitler hadde etter dette ikke erobret makten med vold, men vunnet den etter en prosess som tilsynelatende var i samsvar med forfatningen. Venstresiden sto på dette tidspunkt splittet, som følge av konflikten mellom kommunistene og sosialdemokratene. Fagforeningene vegret seg på sin side for å gå til generalstreik. Den som på dette tidspunkt ønsket å stanse veien til diktaturet, måtte ta i bruk metoder som i prinsippet ville vært illegale, noe som virket avskrekkende. Den [[terror]] som staten samtidig utøvet mot politiske motstandere, virket i samme retning.<ref>{{Kilde www|url=http://www.bpb.de/geschichte/nationalsozialismus/dossier-nationalsozialismus/39537/zerstoerung-der-demokratie?p=all|tittel=Zerstörung der Demokratie, Ohnmacht der Hitler-Gegner|besøksdato=|forfattere=|kapittel=|dato=|forlag=|sitat=Denn wer die Entwicklung zur Diktatur aufhalten wollte, musste sich in die Illegalität begeben – das schreckte ab. Als aber das "Dritte Reich" errichtet war und die Unmenschlichkeit seiner Herrschaftsziele und -methoden alles Dagewesene in den Schatten stellte, war es für einen breiten, erfolgreichen Widerstand zu spät.}}</ref>   

I tiden som fulgte spilte regjeringen som statsorgan en stadig mindre viktig rolle, og landet ble styrt gjennom Hitlers diktatoriske ordrer. De politiske partiene bortsett fra NSDAP ble oppløst.  

== Sammensetning ==
{| class="wikitable"
|-
! colspan="5" | Regjeringen Hitler<br> ''30. januar 1933 til 30. april 1945''
|-----
| [[Tysklands kanslere|Rikskansler]]<br>(fra 2. august 1934 Fører og Rikskansler (''Führer und Reichskanzler''))<ref>{{Kilde www|url=https://www.dhm.de/lemo/biografie/biografie-adolf-hitler.html|tittel=Adolf Hitler 1889-1945|besøksdato=|forfattere=Daniel Wosnitzka|dato=2015|forlag=Deutsches Historisches Museum|sitat=2. August: Reichspräsident Hindenburg stirbt. Hitler vereinigt die Ämter von Reichspräsident und Reichskanzler in seiner Person und führt den Titel "Führer und Reichskanzler". Die Reichswehr, aus der 1935 die Wehrmacht hervorgeht, wird auf ihn persönlich vereidigt.}}</ref>
|[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-1987-0703-506, Adolf Hitler vor Rundfunk-Mikrofon retouched.jpg|117x117px]]|| [[Adolf Hitler]] || bgcolor="#663300" | || NSDAP
|-
| [[Liste over Tysklands visekanslere|Rikskanslerens stedfortreder]] 
|[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-S00017, Franz von Papen.jpg|116x116px]]|| [[Franz von Papen]]<br><small>''til 7. august 1934''</small> || bgcolor="#F0F0F0" | || partiløs
|-
|rowspan="2"|[[Auswärtiges Amt#Deutsches Reich (1933–1945, Zeit des Nationalsozialismus)|Auswärtiges Amt]] 
|[[Fil:Bundesarchiv N 1310 Bild-133, Konstantin von Neurath.jpg|116x116px]]|| [[Konstantin von Neurath]]<br><small>''til 5. februar 1938''</small> || bgcolor="#F0F0F0" | ||  partiløs<br>(fra 1937 NSDAP)
|-
|[[Fil:Bundesarchiv Bild 102-18083, Joachim von Ribbentrop.jpg|116x116px]]
| [[Joachim von Ribbentrop]]<br><small>'' fra 5. februar 1938''</small> || bgcolor="#663300" | || NSDAP
|-
|rowspan="2"|Innenriks 
|[[Fil:Wilhelm Frick.jpg|111x111px]]|| [[Wilhelm Frick]]<br><small>'' til 24. august 1943''</small> || bgcolor="#663300" | || NSDAP
|-
|[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-R99621, Heinrich Himmler.jpg|112x112px]]
| [[Heinrich Himmler]]<br><small>''fra 24. august 1943''</small> || bgcolor="#663300" | || NSDAP
|-
| Finans 
|[[Fil:Ludwig Schwerin von Krosigk.jpg|116x116px]]|| [[Lutz Schwerin von Krosigk|Johann Ludwig Schwerin von Krosigk]] || bgcolor="#F0F0F0" | || partiløs<br>(fra 30. januar 1937 NSDAP)
|-
|rowspan="5"|Næringsliv 
|[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-2005-0621-500, Reichsminister Alfred Hugenberg.jpg|114x114px]]|| [[Alfred Hugenberg]]<br><small>'' til 29. juni 1933''</small> || bgcolor="#009EE9" | || DNVP
|-
|
| [[Kurt Schmitt]]<br><small>''29. juni 1933 til 3. august 1934''</small> || bgcolor="#663300" | || NSDAP
|-
|[[Fil:Bundesarchiv Bild 102-12733, Hjalmar Schacht.jpg|119x119px]]
| [[Hjalmar Schacht]]<br><small>''3. august 1934 til 26. november 1937''</small> || bgcolor="#F0F0F0" | || partiløs<br>(fra 30. januar 1937 NSDAP)
|-
|[[Fil:Bundesarchiv Bild 102-13805, Hermann Göring.jpg|130x130px]]
| [[Hermann Göring]]<br><small>''26. november 1937 til 15. januar 1938''</small> || bgcolor="#663300" | || NSDAP
|-
|[[Fil:Walther Funk, portrait.jpg|106x106px]]
| [[Walther Funk]]<br><small>''fra 5. februar 1938''</small> || bgcolor="#663300" | || NSDAP
|-
| Arbeid 
|[[Fil:FranzSeldte1933.jpeg|106x106px]]
| [[Franz Seldte]] || bgcolor="#009EE9" | || [[Stahlhelm, Bund der Frontsoldaten|Stahlhelm]]
(fra april 1933: NSDAP)
|-
|rowspan="3"|Justis 
|[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-H13466, Franz Gürtner.jpg|108x108px]]
| [[Franz Gürtner]]<br><small>''død 29. januar 1941''</small> || bgcolor="#009EE9" | || DNVP<br>(fra 1937 NSDAP)
|-
|[[Fil:Franz Schlegelberger.jpg|105x105px]]
| Staatssekretär [[Franz Schlegelberger]]<br><small>'' fungerende fra februar 1941 til 24. august 1942''</small> || bgcolor="#663300" | || NSDAP
|-
|[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-00627-0504, Dr. Otto Georg Thierack.jpg|116x116px]]
| [[Otto Georg Thierack]]<br><small>''fra 24. august 1942''</small> || bgcolor="#663300" | || NSDAP
|-
| [[Reichswehrministerium|Reichswehr]]<br>fra 23. juni 1935: Reichskriegsministerium<br>oppløst 4. februar 1938  
|[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-H28122, Werner von Blomberg.jpg|116x116px]]
| [[Werner von Blomberg]]<br><small>'' til 4. februar 1938''</small> || bgcolor="#F0F0F0" | || partiløs<br>(fra 1937 NSDAP)
|-
| [[Oberkommando der Wehrmacht]]<br>fra 4. februar 1938 
|[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-H30220, Wilhelm Keitel.jpg|117x117px]]
| [[Wilhelm Keitel]] || bgcolor="#F0F0F0" | || partiløs
|-
|rowspan="2"|Post 
||| [[Paul von Eltz-Rübenach]]<br><small>'' til 2. februar 1937''</small> || bgcolor="#F0F0F0" | || partiløs
|-
|
| [[Wilhelm Ohnesorge]]<br><small>''fra 2. februar 1937''</small> || bgcolor="#663300" | || NSDAP
|-
|rowspan="2"|Samferdsel 
||| Paul von Eltz-Rübenach<br><small>'' til 2. februar 1937''</small> || bgcolor="#F0F0F0" | || partiløs
|-
|[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-E00795, Julius Dorpmüller.jpg|119x119px]]
| [[Julius Dorpmüller]]<br><small>'' fra 2. februar 1937''</small> || bgcolor="#F0F0F0" | || partiløs<br>(fra januar 1941 NSDAP)
|-
|rowspan="3"|Ernæring 
|[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-2005-0621-500, Reichsminister Alfred Hugenberg.jpg|114x114px]]
| Alfred Hugenberg<br><small>'' til 29. juni 1933''</small> || bgcolor="#009EE9" | || DNVP
|-
|[[Fil:Bundesarchiv Bild 119-2179, Walter Richard Darré.jpg|117x117px]]
| [[Richard Walther Darré]]<br><small>''29. juni 1933 til 23. mai 1942''</small> || bgcolor="#663300" | || NSDAP
|-
|[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-J02034, Herbert Backe.jpg|118x118px]]
| [[Herbert Backe]]<br><small>''fra 23. mai 1942''</small> || bgcolor="#663300" | || NSDAP
|-
| [[Reichsministerium für Volksaufklärung und Propaganda|Folkeopplysning og propaganda]]<br>fra 13. mars 1933 
|[[Fil:Bundesarchiv Bild 102-01888A, Joseph Goebbels.jpg|127x127px]]
| [[Joseph Goebbels]] || bgcolor="#663300" | || NSDAP
|-
| [[Reichsluftfahrtministerium|Luftfahrt]]<br>fra 5. mai 1933 
|[[Fil:Nicola Perscheid - Hermann Göring um 1918.jpg|110x110px]]
| [[Hermann Göring]]<br><small>''til 24. april 1945''</small> || bgcolor="#663300" | || NSDAP
|-
| Vitenskap, oppvekst og samfunn<br>fra 1. mai 1934 
|[[Fil:Bundesarchiv Bild 119-1998, Bernhard Rust.jpg|116x116px]]
| [[Bernhard Rust]] || bgcolor="#663300" | || NSDAP
|-
|rowspan="2"|Kirkelige anliggender<br>fra 16. juli 1935 
|[[Fil:Hans Kerrl.jpg|104x104px]]
| [[Hanns Kerrl]]<br><small>'' død 15. desember 1941''</small> || bgcolor="#663300" | || NSDAP
|-
|
| [[Statssekretær (Tyskland)|Statssekretær]] [[Hermann Muhs]]<br><small>''fungerende fra desember 1941''</small> || bgcolor="#663300" | || NSDAP
|-
|rowspan="2"|Væpning og ammunisjon<br>fra 17. mars 1940<br>fra 2. juni 1943: Opprustning og krigsproduksjon 
|[[Fil:Bundesarchiv Bild 146-1969-146-01, Fritz Todt.jpg|106x106px]]
| [[Fritz Todt]]<br><small>''død 8. februar 1942''</small> || bgcolor="#663300" | || NSDAP
|-
|[[Fil:Bundesarchiv Bild 146II-277, Albert Speer.jpg|110x110px]]
| [[Albert Speer]]<br><small>'' fra 8. februar 1942''</small> || bgcolor="#663300" | || NSDAP
|-
| [[Reichsministerium für die besetzten Ostgebiete|Okkuperte områder i øst]]<br>fra 17. november 1941 
|[[Fil:Bundesarchiv Bild 146-2005-0168, Alfred Rosenberg.jpg|121x121px]]
| [[Alfred Rosenberg]] || bgcolor="#663300" | || NSDAP
|-
| [[Statsminister (Tyskland)|Statsminister]] [[Reichsprotektorat Böhmen und Mähren|Böhmen und Mähren]]<br>fra 20. august 1943 
|[[Fil:Karl Hermann Frank RF-SS.jpg|111x111px]]
| [[Karl Hermann Frank]] || bgcolor="#663300" | || NSDAP
|-
|rowspan="11"|Riksminister uten portefølje<br>fra 5. februar 1938: Riksminister 
|[[Fil:Nicola Perscheid - Hermann Göring um 1918.jpg|110x110px]]
| [[Hermann Göring]]<br><small>'' 30. januar 1933 til 28. april 1933''</small> || bgcolor="#663300" | || NSDAP
|-
|[[Fil:Bundesarchiv Bild 102-15282A, Ernst Röhm.jpg|113x113px]]
| [[Ernst Röhm]], stabssjef [[Sturmabteilung|SA]]<br><small>'' 1. desember 1933 til sin død 30. juni 1934''</small> || bgcolor="#663300" | || NSDAP
|-
|[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-1987-0313-507, Rudolf Hess.jpg|116x116px]]
| [[Rudolf Heß]], ''Førerens stedfortreder''<br><small>'' 1. desember 1933 til 10. mai 1941''</small> || bgcolor="#663300" | || NSDAP
|-
|[[Fil:Hans Kerrl.jpg|104x104px]]
| [[Hanns Kerrl]]<br><small>'' 16. april 1934 til 18. juli 1935''</small> || bgcolor="#663300" | || NSDAP
|-
|[[Fil:Bundesarchiv Bild 146-1989-011-13, Hans Frank.jpg|111x111px]]
| [[Hans Frank]]<br><small>'' fra 19. desember 1934''</small> || bgcolor="#663300" | || NSDAP
|-
|[[Fil:Bundesarchiv Bild 102-12733, Hjalmar Schacht.jpg|119x119px]]
| [[Hjalmar Schacht]]<br><small>'' 26. november 1937 til 22. januar 1943''</small> || bgcolor="#663300" | || NSDAP
|-
|[[Fil:Bundesarchiv Bild 102-09313, Otto Meißner.jpg|118x118px]]
| [[Otto Meissner]], leder av presidentens kontor<br><small>'' fra 1. desember 1937''</small> || bgcolor="#663300" | || NSDAP
|-
|[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-C16768A, Hans Heinrich Lammers.jpg|109x109px]]
| [[Hans Heinrich Lammers]], leder av [[Reichskanzlei]]<br><small>'' fra 1. desember 1937''</small> || bgcolor="#663300" | || NSDAP
|-
|[[Fil:Arthur Seyss-Inquart.jpg|130x130px]]
| [[Arthur Seyß-Inquart]]<br><small>'' fra 1. mai 1939''</small> || bgcolor="#663300" | || NSDAP
|-
|[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-R14128A, Martin Bormann.jpg|120x120px]]
| [[Martin Bormann]], leder av partikontoret<br><small>'' fra 1941 likestilt med en minister''</small> || bgcolor="#663300" | || NSDAP
|-
|[[Fil:Bundesarchiv Bild 121-0008, Sudetenland, Besuch Wilhelm Frick (cropped Konrad Henlein).jpg|93x93px]]
| Wilhelm Frick, riksprotektor av [[Riksprotektoratet Böhmen-Mähren|Böhmen-Mähren]]<br><small>'' fra 24. august 1943''</small> || bgcolor="#663300" | || NSDAP
|}

== Referanser ==
<references />
{{Tysklands regjeringer}}
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|Tyskland}}
[[Kategori:Tyske regjeringer]]
[[Kategori:Politikk i 1933]]
[[Kategori:1933 i Tyskland]]
[[Kategori:Tysklands historie (1933–1945)]]
[[Kategori:Adolf Hitler]]