Redigerer Adolf Erik Nordenskiöld

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:The Explorer A.E. Nordenskiöld (Georg von Rosen) - Nationalmuseum - 18399.tif|thumb|Adolf Erik Nordenskiöld portrettert i [[1886]] av [[Georg von Rosen]]]]
[[Fil:Nordenskiold resa.gif|thumb|Nordenskiölds reise]]
[[Fil:Vegamonumentet 2010a 01.jpg|thumb|Vegamonumentet ved Naturhistoriska riksmuseet.]]
'''Nils Adolf Erik Nordenskiöld''' (født [[18. november]] [[1832]] i [[Helsingfors]], død [[12. august]] [[1901]] på [[Dalbyö]] i [[Västerljung]]) var en [[Finlandssvensker|finlandssvensk]] [[friherre]], [[geologi|geolog]], [[mineralogi|mineralog]], [[polfarer]] og [[oppdagelsesreisende]]. Han ble leder av [[Svenska Akademien]] 1893. 

Nordenskiöld var sønn av [[Nils Gustaf Nordenskiöld]] og Margaretha Sophia Haartman. Han giftet seg i 1863 med friherrinnen Anna Maria [[Mannerheim]], og var således inngiftet onkel til [[Carl Gustaf Emil Mannerheim|marskalk Mannerheim]].

Nordenskiöld ledet fem [[forskningsreise]]r til [[Svalbard]] (1858, 1861, 1864, 1868, 1872/73) og en ekspedisjon til [[Grønland|Vestgrønland]] (1870). Senere dro han til [[arktis]]ke Karahavet og til elva [[Jenisej]] (1875, 1876). Mest kjent ble han for reisen med skipet ''[[Vega (fartøy)|Vega]]'' fra 1878 til 1880, da han fant [[nordøstpassasjen]].

== Biografi ==
Adolf Erik Nordenskiöld ble født i [[Finland]], og både studerte og tok sin doktorgrad ved universitetet i [[Helsingfors]]. Han disputerte i 1857. Karrieren i [[Finland]] fikk en plutselig slutt etter at Nordenskiöld holdt en festtale som opprørte de russiske myndigheter. Nordenskiöld var både [[liberal]] og finsk [[nasjonalist]], og håpet at [[Finland]] skulle kunne gjøre seg fritt fra [[Russland]], et syn som ikke var populært hos de russiske myndigheter. 

== Nordøstpassasjen ==
Etter å ha kommet til Sverige, ble Nordenskiöld i 1858 professor ved [[Naturhistoriska riksmuseet]]s mineralogiske avdeling. Det var i denne egenskap og i statlig svensk regi, at han gav seg ut på sine første arktiske ekspedisjoner sammen med professor [[Otto Torell]] for å utforske [[Spitsbergen]]. Etter en stund opphørte den statlige støtten till Nordenskiölds eventyr, men denne fant da den private [[Mesén|mesenen]] [[Oscar Dickson]], som var grossist. Med Dicksons økonomiske bistand fortsatte Nordenskiöld å gjøre flere ekspedisjoner til det arktiske området. Han bar lenge på en interesse for å utforske muligheten for å reise fra Atlanteren til [[Stillehavet]] gjennom å seile nord for [[Sibir]], den såkalte [[Nordøstpassasjen]]. Først 1878 fantes mulighetene for å sette i gang med dette. I tillegg til Dickson sto kong [[Oscar II]] som finansierer for vågestykket. Til sin disposisjon hadde han et ombygget hvalfangstfartøy som het [[SS «Vega»|Vega]] under befal av løytnant [[Louis Palander]]. 

Fartøyet Vega drog ut fra [[Tromsø]] den 21. juli 1878 og passerte [[Kapp Tsjeljuskin]] den 19. august, så langt alt vel. Men den 28. august frøs det fast og såvel Nordenskiöld som hans fartøy ble sittende i ti måneder i pakkisen. Tiden ble utnyttet til forskning,  først og fremst [[etnologi]]sk sådan. Man studerte [[tsjuktsjer|tsjuktsjerne]], et isolert folkslag man kom i kontakt med. 

Til slutt endte eventyret i triumf, da fartøyet kom løs og kunne seile de siste 100 [[sjømil]]ene til [[Beringstredet]] og fullbyrde sin reise til Stillehavet med alle deltagere i behold. Ryktet om bragden å ha funnet Nordøstpassasjen spredte seg over verden og hjemreisen ble en triumfferd rundt [[Asia]] og [[Middelhavet]] med sluttstasjon i Stockholm den 24. april 1880. Hele Stockholm var i festrus da Vega landet. På kongens ordre skulle Nordenskiöld ikke gå i land på svensk mark før ved slottet. Der stod ekspedisjonsmedlemmenes initialer skrevet i ildskrift. Den stolte finansier og konge, Oscar II, opphøyet Nordenskiöld til friherre og adlet Palander (som tok navnet ''av Vega'') for deres bedrifter. En skriftlig redegjørelse for ekspedisjonenes ferd, eventyr og bedrifter ble gitt ut i fem bind.

Meningen med å forsere nordøstpassasjen var å åpne den som handelsvei. Dette var før den transsibirske jernbanen fantes. Drømmen gikk aldri i oppfyllelse. Vegaferden viste at det var umulig å utnytte nordøstpassasjen kommersielt. Det som ble ansett for å være den varige verdien av ferden var i stedet de vitenskapelige undersøkelser man gjorde, noe som egentlig ikke var hensikten, men en konsekvens av innefrysingen.  

Et monument over det som ble kjent som Vegaekspedisjonen, bekostet gjennom en innsamling til 50-årsjubileet, står ved Naturhistoriska Riksmuséet i Stockholm.

== Oppkalt i hans navn ==
På Svalbard er en rekke steder oppkalt etter ham:<ref>[http://placenames.npolar.no/stadnamn?approved=true&q=nordenski%C3%B6ld Stadnamn i norske polarområde] Norsk Polarinstitutt</ref>
* [[Nordenskiöld Land]]
* [[Nordenskiöld Land nasjonalpark]]
* [[Nordenskiöldkysten]]
* [[Nordenskiöldfjellet]]
* [[Nordenskiöldbukta]]
* [[Nordenskiöldbreen]]
* [[Nordenskiöldøya]]

I tillegg er [[Kapp Nordenskiöld]] på Bjørnøya oppkalt etter Adolf Erik Nordenskiöld.

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* Oscar II och hans tid – 1872-1907, Erik Lindorm år 1936  
* Svenska krönikan, Åke Ohlmarks/Nils Erik Baehrendtz år 1981
* [[Nationalencyklopedin]]

{{Start boks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Anders Anderson]]|Hva=[[Svenska Akademien]],<br />[[Liste over medlemmer av Svenska Akademien#Stol 12|Stol nr 12]]|Startår=1893|Sluttår=1901|Etterfølger=[[Gustaf Retzius]]|}}
{{Sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Nordenskiøld, Adolf Erik}}
[[Kategori:Finlandssvensker]]
[[Kategori:Personer fra Helsingfors]]
[[Kategori:Svenske oppdagere]]
[[Kategori:Mineraloger]]
[[Kategori:Polfarere]]
[[Kategori:Polarforskere]]
[[Kategori:Medlemmer av Svenska Akademien]]
[[Kategori:Medlemmer av Kungliga Vetenskapsakademien]]