Redigerer
Adolf Eichmann
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Infoboks kriminell}} '''Otto Adolf Eichmann''' (1906–1962) var en SS-offiser i [[det nasjonalsosialistiske Tyskland]] og en av de hovedansvarlige for [[logistikk]]en under [[holocaust]]. Han hadde graden [[obersturmbannführer]] i [[Schutzstaffel]] (SS) og var under andre verdenskrig sjef for jødesaker i [[Reichssicherheitshauptamt]] (RSHA). Han organiserte identifisering og transport av dem som skulle sendes til [[konsentrasjonsleir|utryddelsesleirene]]. Under [[holocaust i Ungarn]] var han selv til stede, og hadde tilsyn med [[Deportasjon|deportering]] av {{formatnum:437000}} mennesker til [[Auschwitz]] (en tysk konsentrasjons- og utryddelsesleir i det okkuperte [[Polen]]). Slik medvirket han til drap på godt over én million mennesker. Eichmann rømte etter [[andre verdenskrig]] til [[Argentina]], og var der til han i 1960 ble funnet og bortført av agenter fra den israelske etterretningsorganisasjonen [[Mossad]]. Etter [[rettssaken mot Adolf Eichmann|rettssaken mot Eichmann]] i [[Jerusalem]] ble han dømt til døden og henrettet i 1962. Dette er den eneste dødsstraffen fullbyrdet i [[Israel]], og Eichmann var den første som ble dømt for [[folkemord]] basert på [[Folkemordkonvensjonen]]. Rettssaken fikk stor oppmerksomhet internasjonalt. Han ble på tidspunktet for arrestasjonen regnet som en av de fremste nazilederne på frifot, selv om han før rettssaken ikke var særlig offentlig kjent. Han har siden ofte blitt karakterisert som en «pliktoppfyllende folkemorder», og har vært eksempel i diskusjoner om ondskap, lydighet, samvittighet, moral og allmenmenneskelig psykologi. Rettssaken mot Eichmann har i ettertid blitt mye diskutert, blant annet på bakgrunn av [[Hannah Arendt]]s uttrykk «ondskapens banalitet», i beskrivelsen av Eichmanns person og virke. Et sentralt spørsmål var om Eichmann bare var en ubetydelig, lydig byråkrat som utførte handlinger med onde konsekvenser, eller om han selv var ond. Eichmann arbeidet hardt og var kreativ i gjennomføring av deportasjonene, først til det britisk-kontrollerte [[Palestinamandatet]], og deretter til utryddelsesleirene. Han fremstilte seg selv som en lydig tjener som bare ordnet transport, og ikke hadde juridisk og knapt moralsk ansvar for massemordet. Under rettssaken var det ikke strid om at han faktisk hadde organisert deportasjonene. Rettssaken foranlediget forskning om personlighet og byråkrati som forklaring på medvirkning til nazistenes forbrytelser og debatt om lydighet og ansvar generelt. Til rettssaken er det knyttet flere prinsipielle juridiske problemstillinger, blant annet om Israels rett til å straffeforfølge forbrytelser begått i et annet land før Israel fantes. Bortføringen fra Argentina førte til en diplomatisk konflikt som ble behandlet av [[FNs sikkerhetsråd]]. == Bakgrunn og familie == === Barndom og unge år === [[Fil:Otto Adolf Eichmann0.jpg|mini|Adolf Eichmann i 1916]] Adolf Eichmann ble født 19. mars 1906 i [[Solingen]] i [[Rhinprovinsen]].<ref name="Hagtvet2000" /> Foreldrene var Adolf Karl Eichmann og Maria, født Schefferling. Faren var bokholder i elektrisitets- og trikkeselskapet i Solingen.<ref name="Hagtvet2000" /> Farens navn er noen ganger gjengitt som Karl Adolf<ref name=":5" /> og av den israelske domstolen i 1961.<ref>[http://memory.loc.gov/mss/mharendt_pub/03/030770/0002.gif]</ref><ref>{{Kilde www |url=http://www.nizkor.org/ftp.cgi/people/e/eichmann.adolf/transcripts/Judgment/Judgment-011 |tittel=The first stage, the persecution of the Jews in Germany |utgiver=Shofar FTP Archives |språk=engelsk |besøksdato=2008-05-19 |arkiv-dato=2012-02-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120214102527/http://www.nizkor.org/ftp.cgi/people/e/eichmann.adolf/transcripts/Judgment/Judgment-011 |url-status=død }}</ref> Hans fulle navn var Otto Adolf Eichmann<ref name="Stangneth2017" />{{Sfn|Hagtvet|2000|p=23}}<ref name=":5">Stangneth, Bettina (2014). ''Eichmann Before Jerusalem: The Unexamined Life of a Mass Murderer''. New York: Alfred A. Knopf. ISBN 978-0-307-95967-6.</ref> også omtalt som Karl Adolf Eichmann som faren.<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/biography/Adolf-Eichmann|tittel=Adolf Eichmann {{!}} Role in the Holocaust, Trial, & Death|besøksdato=2021-05-24|språk=en|verk=Encyclopedia Britannica|sitat=Adolf Eichmann, in full Karl Adolf Eichmann, (born March 19, 1906, Solingen, Germany—died May 31, 1962, Tel Aviv, Israel),}}</ref>{{Sfn|Reynolds|1961|p=62}} Eichmann var en av seks brødre. Han beskrives som en melankolsk gutt som likte å lese og holde seg for seg selv. Faren hadde dårlig råd og hadde ikke skikkelige klær til barna. Knapphet på mat medvirket til at gutten var liten og spinkel.{{Sfn|Reynolds|1961|p=62}} Han vokste opp som luthersk kristen (han meldte seg ut av den evangeliske kirken i 1937).<ref name="Hagtvet2000" /> Det kom et nytt søsken annethvert år: Emil, Helmuth, Irmgard og Otto. Moren døde i barselseng 32 år gammel i 1914, da Adolf var åtte år gammel, hvoretter familien flyttet til [[Linz]] i [[Østerrike]].{{Sfn|Reynolds|1961|p=62}} Adolf Eichmann forble tysk statsborger etter at de flyttet til Østerrike.<ref name="Stangneth2017" /> I Linz ble faren funksjonær i byens trikke- og elektrisitetsselskap.<ref>{{Kilde www|url=https://www.spiegel.de/politik/doch-die-moerder-leben-a-a2fffeb6-0002-0001-0000-000046211734|tittel=Doch die Mörder leben|besøksdato=2021-06-02|dato=20.08.1967|fornavn=DER|etternavn=SPIEGEL|språk=de|verk=www.spiegel.de}}</ref>{{Sfn|Hagtvet|2000|30}} Faren gjorde tjeneste i den [[Østerrike-Ungarn|østerriksk-ungarske]] hæren under [[første verdenskrig]]. I Linz bodde familien blant annet i Bischofstraße nummer 3, en fin beliggenhet på byens beste handlegate midt i byen. I Linz var det fleste [[katolikk]]er og faren, som var ivrig [[protestant]], måtte lete etter en kirke som egnet seg for ham og barna. I Linz fortsatte faren som forretningsmann og inngikk nytt ekteskap, med en kvinne som også het Maria. Hun holdt streng kustus på barneflokken som besto av syv gutter og en pike..<ref name="Stangneth2017" /><ref name=":0" /> Maria var en from protestant som hver morgen ledet familiens andaktsstund med dagens bibelord. Noen av hennes slektninger var giftet inn i jødiske familier og gjennom henne kom Eichmann tidlig til å omgås jødiske østerrikere. På skolen hadde han også en jødisk kamerat, Mischa, som han fortsatte å omgås frem til 1931.<ref name="Stangneth2017" /><ref name=":0">David Cesarani: ''Eichmann – byråkrat og massemorder'', forlaget Spartacus, Oslo 2007</ref> Adolf Eichmann var relativt mørk av utseende og skal på skolen ha blitt ertet av gutter som kalte ham «den lille jøden»,<ref name="Mixon" /> denne historien er ifølge den tyske filosofen og ekspert på [[antisemittisme]] Bettina Stangneth ikke pålitelig og trolig oppdiktet.<ref name="Stangneth2017" /> Han var en motvillig elev på skolen. I tenårene deltok Eichmann ved minst to tilfeller i guttegjenger som banket opp jødiske klassekamerater. Den ene gutten, Ulrich Cohn, ble 20 år senere drept under holocaust.{{Sfn|Reynolds|1961|p=63–64}} === Avbrutt skolegang og næringsdrivende === Eichmann ønsket å bli ingeniør.<ref name="Poliakov" /> I 1921 avsluttet han skolegangen ved den videregående skolen ''(Realschule)'' uten fullført avgangseksamen, og påbegynte et studium som maskiningeniør ved ''Höheren Bundeslehranstalt für Elektrotechnik, Maschinenbau und Hochbau'' i [[Linz]]. Han avbrøt ingeniørstudiet etter 2 år.{{Sfn|Reynolds|1961|p=64}} Det var faren som tok ham ut av studiet fordi han sluntret unna.<ref name="Hagtvet2000" /> I den ustabile økonomiske situasjonen i 1920-årene prøvde han seg i forskjellige strøjobber.<ref name="USHMM" /> Den avbrutte skolegangen hadde ikke særlig betydning fordi han ble støttet økonomisk og praktisk av familien inntil han fant et arbeid han trivdes med.<ref name="Stangneth2017" /> Eichmann arbeidet et par år for faren, som prøvde seg som næringsdrivende i forskjellige bransjer. Farens næringsvirksomhet gikk dårlig, og familien tapte en god del av sparepengene.<ref name="Hagtvet2000" /><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lang, Jochen von| utgivelsesår = 1983 | tittel = Eichmannforhørene: nedtegnet etter autentiske lydbåndopptak | isbn = 8203111033 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062901010 | side = }}</ref> I årene 1925–1927 var han reisende selger for ''Oberösterreichische Elektrobau AG'', og i årene 1927–1933 salgsagent for ''Vacuum Oil Company AG'' (med ansvar for [[Oberösterreich]], Salzburg og [[Tirol (Østerrike)|Nord-Tirol]]).{{Sfn|Reynolds|1961|p=64}}<ref name="Mixon" /> Gjennom dette arbeidet lærte han praktisk planlegging og logistikk.<ref name="Bartrop" /> I oljeselskapet medvirket han til å bygge opp en kjede av bensinstasjoner i Oberösterreich. Eichmann tjente godt, reiste mye i jobben og bodde hjemme hos foreldrene.<ref name="Stangneth2017" /> At innehaveren av selskapet var jødisk var uproblematisk for Eichmann.<ref name="Laqueur" /> I tiden som handelsreisende utviklet han seg og ble mer snakkesalig og utadvendt. Motorsykkelen han fikk av selskapet ga ham stor frihet.<ref name="Stangneth2017" /> Han begynte på denne tiden å drikke alkohol vanemessig. I forbindelse med dette arbeidet reiste han stadig til Tyskland hvor han fikk se [[svastika|hakekors]] og menn med [[Brunskjorter|brune skjorter]] i stadig større utstrekning. I 1931 ble han medlem av en ulovlig tysk-østerriksk soldatforening. I 1933 mistet han jobben som handelsagent, ifølge ham selv på grunn av engasjementet i nazistpartiet.{{Sfn|Reynolds|1961|p=65}} === Medlem av DNSAP === I jobbsammenheng var han i 1930 i Tyskland hvor han ble medlem av den antisemittiske [[Wandervogel-bevegelsen]], og fikk sin første kontakt med Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei ([[NSDAP]]). Han ble 1. april 1932 medlem av det østerrikske søsterpartiet [[Østerriksk nasjonalsosialisme|DNSAP]]<ref name="Mixon" /> hvor han ble kjent med jurist og senere [[Schutzstaffel|SS-leder]] [[Ernst Kaltenbrunner]],<ref name="Poliakov" /> nyere kilder oppgir at de var barndomsvenner.<ref>Black, P. R. (1983). Ernst Kaltenbrunner and the final solution. In ''Contemporary Views on the Holocaust'' (pp. 183–199). Springer, Dordrecht.</ref> Eichmann så opp til Kaltenbrunner og ifølge historikeren [[David Cesarani]] var det Kaltenbrunner som inspirerte Eichmann til å gå inn i det østerrikske nazistpartiet.<ref name="Laqueur" /> Eichmanns og Kaltenbrunners fedre var også venner.{{Sfn|Hagtvet|2000|34}} Eichmanns far meldte seg også inn i det lokale nazipartiet.<ref name="Stangneth2017" /> Da han mistet arbeidet som handelsagent i 1933 fikk han i stedet fulltidsstilling i partiet i Østerrike og sluttet seg til det uoffisielle østerrikske [[Schutzstaffel|SS]]. Eichmann ble Kaltenbrunners protesje og Kaltenbrunner ga Eichmann stadig viktigere og mer krevende oppgaver. Det østerrikske politiet ble oppmerksom på ham, og da politiet kom på døren snek han seg ut bakveien og tok seg over grensen til Tyskland. I [[Berlin]] gikk han inn i en østerriksk SS-avdeling.{{Sfn|Reynolds|1961|p=65-66}} ===Ekteskap=== I 1932 ble han kjent med den tre år yngre Veronika («Vera») Liebl. Familien hadde [[Sudettyskere|sudettysk]] bakgrunn og hadde forlatt Tsjekkoslovakia mens hun var barn. Familien slo seg ned nær Altaussee litt øst for [[Salzburg]]. Da Eichmann ville gifte seg med Vera måtte han be om tillatelse fra SS som var nøye med hvem SS-menn giftet seg med. I søknaden skrev Eichmann at frøken Liebls bakgrunn kunne undersøkes av institutt for opprettholdelse av raserenhet. Han la ved erklæring fra legen som hadde undersøkt henne og funnet at hennes helse var utmerket. Eichmanns overordnete var på dette tidspunktet [[Reinhard Heydrich]] som senere ble en sentral lederperson i SS. Ugifte SS-menn ble ofte forbigått ved forfremmelser og dette kan ha vært et motiv for å gifte seg.{{Sfn|Reynolds|1961|p=67-70}}<ref name="Hagtvet2000" /> De giftet seg 21. mars 1935, flyttet inn i et eget hus i utkanten av Berlin, og fikk der tre sønner sammen (den fjerde ble født i Argentina). Vera passet inn i rollen som husmor i nazistenes verdensbilde: Hun interesserte seg bare for familien og gjorde alt for sønnene, hun brydde seg ikke særlig om mannens politiske og yrkesmessige virksomhet. Eichmann var pertentlig og snobbete med antrekket, og hans fremtoning virket tiltrekkende på en del kvinner. Han hadde flere utenomekteskapelige forhold, men var nøye med å tilbringe helgene sammen med familien.{{Sfn|Reynolds|1961|p=67-70}}<ref name="Hagtvet2000" /> Vera Liebl var katolikk og ble tatt godt i mot i den protestantiske Eichmann-familien.<ref name="Stangneth2017" /> Han holdt fast ved småborgerlige idealer om familieliv og anstendighet, han benektet senere sidesprang.<ref name="NYT2014" /> Familien bodde først i [[Britz]], en forstad til Berlin. Da Eichmann fikk oppdrag i [[Wien]] og deretter i [[Praha]] (1939) fulgte Vera og familien med. Vera og familien ble værende i Praha etter hennes ønske, og Eichmann hadde sin offisielle bopel der. Boligen var i nærheten av regjeringsbyggene i [[borgen i Praha]] der også Heydrich bodde. Etter attentatet på Heydrich i 1942 satte Eichmann opp en vaktstyrke for familien. Eichmann hadde også egen innkvartering i [[konsentrasjonsleir]]en [[Theresienstadt]].<ref name="Stangneth2017" /> Adolf Eichmann og Vera fikk fire sønner mens de bodde i Tyskland og i Argentina: Klaus, Horst, Dieter og Ricardo.<ref name="Krause">Krause, P. (2002). ''Der Eichmann-Prozess in der deutschen Presse'' (Vol. 8). Campus Verlag.</ref> Etterkommere bor nå (2021) blant annet i Tyskland og Argentina. Vera flyttet tilbake til Tyskland med de to yngste sønnene. Sønnen Ricardo Eichmann mener det var rett at faren ble stilt til ansvar for sine handlinger.<ref>{{Kilde www|url=https://www.independent.co.uk/life-style/adolf-eichmann-is-a-historical-figure-to-me-ricardo-eichmann-speaks-to-suzanne-glass-about-growing-up-the-fatherless-son-of-the-nazi-war-criminal-hanged-in-israel-1595146.html|tittel='Adolf Eichmann is a historical figure to me.' Ricardo Eichmann speaks|besøksdato=2021-05-24|dato=2011-10-23|språk=en|verk=The Independent}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.timesofisrael.com/adolf-eichmanns-son-living-near-where-mossad-captured-nazi-mastermind-report/|tittel=Adolf Eichmann’s son lives near where Mossad captured Nazi mastermind – report|besøksdato=2021-05-24|fornavn=T. O. I.|etternavn=staff|språk=en-US|verk=www.timesofisrael.com}}</ref> === Personlighet === Tidligere SS-offiser [[Dieter Wisliceny]], som vitnet under [[Nürnbergprosessen]] i 1946, beskrev Eichmann som en sjenert og forsiktig mann som likte å holde seg i bakgrunnen. Wisliceny var rett etter andre verdenskrig den viktigste kilden til opplysninger om Eichmanns liv.<ref name="Poliakov" /> SS' personalmapper inneholdt vurderinger av medlemmenes personlighet og særtrekk. Eichmann ble der beskrevet som nordisk av rase, konfesjonsløs av religion (ikke troende), selvsikker, saklig, omgjengelig og ærgjerrig av personlighet, dessuten uklanderlig og korrekt utenfor tjeneste. Han ble omtalt som førsteklasses spesialist på sitt område (jødisk avdeling i SS) og med utpreget organisasjonsevne innenfor feltet.{{Sfn|Reynolds|1961|p=69}} Eichmann ble undersøkt av israelske [[psykiater]]e før rettssaken i Jerusalem i 1961 uten at noen av dem påviste noe unormalt. En psykiater påpekte at Eichmann var svært normal og at han hadde et sunt forhold til sin familie.<ref>Goldberg, C. (2002). The mortal storm: righteousness and compassion in moral conflict. ''International Journal of Psychotherapy'', 7(3), 265-278.</ref> Inntrykket av Eichmann som en lydig byråkrat uten egne motiv ble lansert av journalister og andre observatører før rettssaken. Blant annet skrev den britiske politikeren og eksperten på konsentrasjonsleirene Richard Crossman i artikkelen «The Faceless Bureaucrat», at Eichmann var helt karakterløs og ikke hadde andre ambisjoner enn å stige i gradene.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Eichmann Trial: Changing Perspectives|publikasjon=Journal of Israeli History|doi=10.1080/1353104042000241893|url=https://doi.org/10.1080/1353104042000241893|dato=2004-01-01|fornavn=Anita|etternavn=Shapira|serie=1|bind=23|sider=18–39|issn=1353-1042|besøksdato=2021-04-01|sitat=}}</ref> Den amerikanske statsviteren og filosofen [[Hannah Arendt]] påpekte at Eichmann og mange andre ansvarlige og gjerningsmenn under holocaust var påfallende eller urovekkende normale. Arendt beskrev i sin rapport fra rettssaken Eichmann som språklig lite avansert, han snakket i klisjéer og med lite variasjon.<ref>Norberg, J. (2010). The political theory of the cliché: Hannah Arendt reading Adolf Eichmann. ''Cultural Critique'', 76, 74-97. https://www.jstor.org/stable/40925346</ref><ref name="Overy" /> Arendt skrev at Eichmann var helt normal og alminnelig, og hadde et forbilledlig forhold til venner og familie. Arendt og andre observatører antok at Eichmann var preget av [[Femfaktormodellen|personlighetstrekkene]] omgjengelig (engelsk: ''agreeable'') og planmessig/samvittighetsfull (engelsk: ''conscientiousness'').<ref name="Begue" /> Ifølge Cesaranis biografi om Eichmann (2004) var han som person tørr og kjedelig, offentlig fremsto han uten egne synspunkter, og tilsynelatende initiativløs.<ref name="Laqueur" /> == Før andre verdenskrig == [[Fil:KL Dachau Blocks, Fence & Sentinel Post.jpg|mini|Fra konsentrasjonsleiren Dachau]] === Tidlig karriere === [[Ernst Kaltenbrunner]] oppfordret Eichmann til å bli medlem av den østerrikske grenen av [[Schutzstaffel]] (SS). Eichmann ble medlem den 1. april 1932 som [[SS-Anwärter]] (rekrutt). I november samme år ble han fullt medlem som [[SS-Mann]] (menig), med medlemsnummer 45326.<ref name="Krause" />{{Sfn|Reynolds|1961|p=66}} I 1933 var han deltidssoldat i [[Allgemeine-SS]] og tjenestegjorde i [[Salzburg]]. Det østerrikske nazipartiet ble forbudt i 1933.<ref name="Stangneth" /><ref name="Krause" /> Da [[NSDAP]] i [[1933]] kom til makten i Tyskland, forlot Eichmann sommeren 1933 Østerrike og reiste til Tyskland. I Tyskland sluttet han seg til [[Österreichische Legion]] (en halvmilitær organisasjon for østerrikske nazister i eksil i Tyskland) og søkte om å tilsluttes de aktive SS-regimentene. Søknaden ble innvilget og han gjennomgikk grunnleggende militær opplæring.<ref name="Stangneth" /><ref name="Krause" /> I november 1933 ble han forfremmet til [[SS-Scharführer]] (laveste befal, [[korporal]]).{{Sfn|Hagtvet|2000|p=37}} Fra januar 1934 arbeidet han i [[Dachau]] for østerriksk SS' arbeidshjelpkontor som blant annet bisto arbeidsledige SS-menn å finne seg arbeid. Eichmann hadde ikke noe med driften av [[Dachau konsentrasjonsleir]] å gjøre.{{Sfn|Hagtvet|2000|p=37}} Dachau var et opplærings- og administrasjonssenter for SS.<ref>Dillon, C. (2015). ''Dachau and the SS: A Schooling in Violence''. Oxford University Press, Oxford.</ref> Fra Dachau ble han sendt på partiskolen i [[Øst-Preussen]].{{Sfn|Reynolds|1961|p=66}} Han søkte seg bort fra Dachau trolig på grunn av kjedsomhet.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Review of The Eichmann Trial|publikasjon=Shofar|doi=10.5703/shofar.30.4.192|url=https://www.jstor.org/stable/10.5703/shofar.30.4.192|dato=2012|fornavn=Mary J.|etternavn=Gallant|serie=4|bind=30|sider=192–194|issn=0882-8539|besøksdato=2021-06-02}}</ref> Etter partiskolen gikk han inn i sikkerhetstjenesten med tjenestested [[München]]. Den første tiden gjorde han vanlig kontorarbeid.{{Sfn|Reynolds|1961|p=66}} [[Bilde:Adolf_Eichmann, 1942.jpg|thumb|Adolf Eichmann i [[SS]]-uniform 1941 (ukjent fotograf).<ref name="Stangneth2017" />]] === Sicherheitsdienst og kontoret for jødesaker === I 1934 ba Eichmann om å overføres til [[Sicherheitspolizei]] – en fryktet del av SS, som allerede hadde oppnådd betydelig makt. Eichmanns søknad ble innvilget i november 1934, og han ble overflyttet til hovedkvarteret til [[Sicherheitsdienst]] (SD) i [[Berlin]].<ref name="Krause" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Review of The Eichmann Trial|publikasjon=Shofar|doi=10.5703/shofar.30.4.192|url=https://www.jstor.org/stable/10.5703/shofar.30.4.192|dato=2012|fornavn=Mary J.|etternavn=Gallant|serie=4|bind=30|sider=192–194|issn=0882-8539|besøksdato=2021-06-02}}</ref> I SD arbeidet Eichmann blant annet med et kartotek over [[frimureri|frimurere]] (som regimet ville holde under oppsikt) og viste seg i den jobben som dyktig kontorist og administrator. Det var på den tiden ni personer sysselsatt ved kontoret for overvåkning av frimurere og to ved kontoret for jødesaker. SS-offiseren [[Leopold von Mildenstein]] (født 1902 i Praha) ledet jødekontoret og [[Reinhard Heydrich]] overbeviste Mildenstein om å få sving på virksomheten der.{{Sfn|Reynolds|1961|p=70-72}}<ref name="Mixon" /><ref name="Laqueur" /> Mildenstein hadde oppholdt seg en tid i Palestina og lærte seg noe [[hebraisk]]. Mildenstein forlot på grunn av konflikt med Heydrich i 1937 SD til fordel for [[Organisation Todt]].{{Sfn|Hagtvet|2000|p=43}}<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Friedman, Towiah | utgivelsesår = 1961 | tittel = Men Eichmann var ikke død | utgivelsessted = Bergen | forlag = Grieg | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007043004054 | side = }}</ref> SS-offiseren [[Herbert Hagen]] (født 1913) tok da over ledelsen av jødekontoret.<ref name="Schleunes" /><ref name="Bartrop" /> Rundt 1935 var ikke Eichmanns arbeid for regimet særlig viktig. Han begynte på denne tiden å studere på egen hånd jødenes situasjon, og leste alt han kom over av bøker om jødisk kultur og historie herunder [[sionisme]]n. Mildenstein hadde reist rundt i Palestina i 1933 og han skal ifølge Cesarani ha oppfordret Eichmann til å sette seg inn i sionismen, jødisk historie og lære seg noe hebraisk. Eichmann fikk på denne måte god kjennskap til de ulike variantene av sionisme, og han tok timer i [[jiddisch]] og hebraisk. Jiddisch lærte han seg etter hvert ganske godt, men i hebraisk kom han ikke over begynnernivået. Eichmann søkte i 1937 SS om å få studere hebraisk hos en rabbiner (fordi det ikke fantes noen «arisk» lærer). Søknaden ble avslått.{{Sfn|Reynolds|1961|p=70-72}}<ref name="Mixon" /><ref name="Laqueur" /> Eichmanns omdømme som ekspert på jødesaker ble styrket da han en gang bløffet om sitt fødested: Han fortalte i forbifarten at han var født i [[Sarona (koloni)|Sarona]], en tysk koloni etablert i Palestina i 1871.{{Sfn|Reynolds|1961|p=70-72}}<ref name="Mixon" /><ref name="Laqueur" /> Ifølge statsviteren [[Bernt Hagtvet]] behersket han verken jiddisch eller hebraisk muntlig. Eichmann var ikke særlig interessert i ideologi, men han leste litt i ''[[Sions vises protokoller]]'' som han ble fortalt var bare tull. Han leste [[Theodor Herzl]]s ''Der Judestaat'', sionismens hovedverk<ref name="Hagtvet2000" /> på oppfordring fra Mildenstein.{{Sfn|Hagtvet|2000|p=43}} I 1937 styrket Eichmann sin stilling i byråkratiet da Eichmanns avdeling i SD (kalt II-112) fikk utvidet og klargjort sitt ansvarsområde: Himmler avgjorde i juli 1937 at avdelingen skulle ha ansvar for generelle og grunnleggende aspekter ved [[«Jødespørsmålet»]]. Ifølge Eichmann ble vekten etter dette lagt på praktiske (det vil si jødisk utvandring) fremfor teoretisk tema. De etterfølgende månedene arbeidet avdelingen intensivt med planer for omfattende jødisk utvandring. Eichmann konkluderte med at den største hindringen var å overbevise jødiske tyskere om å utvandre samt å finansiere utvandring for pengelense jøder i landet. Eichmann anbefalte å tone ned antijødisk propaganda for å gjøre andre land mer mottakelige for jødiske migranter.<ref name="Schleunes" /><ref name="USHMM">{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/adolf-eichmann|tittel=Adolf Eichmann|besøksdato=2021-06-01|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org}}</ref> Han ble da ansett som spesialist på sionisme.<ref name="Poliakov" /> SS-lederen [[Heinrich Himmler]] hadde inntrykk av at Eichmann behersket hebraisk fullgodt og ga ham ansvar for muséet for jødesaker.<ref name="Mixon" /> Den franske historikeren Léon Poliakov skrev i 1949 at det var i SD at Eichmann slo inn på den karrieren som ledet til organiseringen av holocaust. Da det ble opprettet et eget kontor for jødesaker i SD ba Eichmann om å bli overført dit. <ref name="Poliakov" /> På grunn av innsatsen innenfor SD, ble han i 1935 forfremmet til [[SS-Hauptscharführer]]. I 1937 ble Eichmann utnevnt til [[SS-Untersturmführer]] (omtrent tilsvarende [[fenrik]]), den laveste offisersgraden.{{Sfn|Hagtvet|2000|p=68}} I april 1937 tok [[Dieter Wisliceny]], en senere sentral figur for gjennomføring av [[holocaust i Slovakia]], i [[holocaust i Ungarn|Ungarn]] og i Hellas, over ledelsen av SDs kontor for jødesaker. Sammen med kontorets selvbevisste aktivister Eichmann, Herbert Hagen og [[Theodor Dannecker]] ble avdelingens virksomhet lagt om. De tok initiativ til utforming av en konsistent «jødepolitikk» og satte fjerning (tysk: ''Entfernung'') av jødene fra Tyskland som prioritert mål.<ref name="Wistrich" /><ref name="Longerich2010" /> Wisliceny var opprinnelig Eichmanns overordnete og venn, og Eichmann beundret Wisliceny på grunn av hans utdanning og intelligens. Wisliceny var fadder for Eichmanns sønn som ble kalt Dieter etter Wisliceny. Wisliceny var ugift og avansementet i SS stanset opp slik at Eichmann etter hvert fikk høyere grad. Ifølge Eichmann var Wisliceny doven og overlot det kjedelige arbeidet til underordnede.<ref name="Arendt" /><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lang, Jochen von| utgivelsesår = 1983 | tittel = Eichmannforhørene: nedtegnet etter autentiske lydbåndopptak | isbn = 8203111033 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062901010 | side = 28, 176}}</ref><ref name="Stangneth" /> === Reisen til Palestina === Høsten 1937 ble Eichmann sendt til Palestinamandatet sammen med sin overordnede, [[Herbert Hagen]], for å vurdere mulighetene for en massiv utvandring av jøder fra Tyskland til Palestina. Eichmann hadde i februar-mars 1937 møte med den jødiske paramilitære organisasjonen [[Haganah]]s utsending, Feival Polkes, som var på besøk i Berlin og hadde flere besøk med representanter for SD. Polkes inviterte Eichmann og Herbert Hagen til Palestina. Den tyske planen var blant annet å styre strømmen av jødiske utvandrere til Palestina slik at de kunne hjelpe Haganah å skape en jødisk majoritet der. Eichmann og Hagen fikk visum til Palestina basert på falske pressekort. De ankom [[Haifa]] i oktober 1937 og besøkte der en [[kibbutz]] sammen med Haganahs representant. Eichmann og Hagen ble hele tiden holdt under oppsikt av britiske agenter og utvist etter 48 timer av britiske myndigheter. Eichmann reiste da videre til [[Kairo]], men fikk heller ikke der fornyet innreise til Palestina.<ref name="Hagtvet2000" /><ref name=":2">{{Kilde artikkel|tittel=EICHMANN IN CAIRO: THE EICHMANN AFFAIR IN NASSER'S EGYPT|publikasjon=The Arab Studies Journal|url=http://www.jstor.org/stable/23265834|dato=2012|forfattere=|fornavn=Gilbert|etternavn=Achcar|via=|serie=1|bind=20|hefte=|sider=74–103|issn=1083-4753|besøksdato=2020-04-12|sitat=Fomenting anti-Jewish feelings among Arabs in Palestine would have been counter to SD policy, which was in 1937 to encourage the immigration of German Jews into Palestine and to work closely with Zionist organizations for that purpose. In other words, Eichmann's attempt at visiting Palestine was not aimed at supporting the Arab rebellion. On the contrary, his visit was undertaken at the invitation of a former Haganah agent whom he met in Berlin, and coordinated with him. During his interrogation by the Israeli police, Eichmann confirmed these facts.}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Secret Contacts: Zionism and Nazi Germany, 1933-1941|publikasjon=Journal of Palestine Studies|doi=10.2307/2536016|url=https://online.ucpress.edu/jps/article-abstract/5/3-4/54/2094/The-Secret-Contacts-Zionism-and-Nazi-Germany-1933?redirectedFrom=fulltext|dato=1976-04-01|fornavn=Klaus|etternavn=Polkehn|serie=3-4|språk=en|bind=5|sider=54–82|issn=0377-919X|besøksdato=2021-06-04}}</ref> I Kairo, hvor de var i fire uker, møtte de Feival Polkes, en agent for [[Haganah]], og diskuterte [[sionisme]]ns planer om en jødisk stat og mulig tysk hjelp til å gjennomføre en jødisk utvandring fra Europa. Det ble opprettet forbindelser med en representant for [[Haj Amin al-Husseini]]. Eichmann hadde kontakt med al-Husseini på slutten av andre verdenskrig, blant annet gjennom møter i Tyskland.<ref>Rubenstein, R. L. (2010). ''Jihad and genocide'' (Vol. 1). Rowman & Littlefield, s. 88.</ref><ref name="Poliakov" />{{Sfn|Reynolds|1961|p=72-78}} Polkes hadde tidligere besøkt SD i Berlin og Polkes håpet gjennom samarbeidet med SD å få våpen som kunne brukes mot den britiske okkupasjonsmakten i Palestina.<ref name="Laqueur" /> Sionistene og Eichmann hadde felles interesse i å få til mest mulig utvandring til Palestina.<ref name="Laqueur" /> Eichmann bekreftet i avhør før rettssaken mot han i 1962 at formålet med reisen til Palestina var, i samarbeid med sionistorganisasjonene, å legge til rette for at jøder kunne utvandre til Palestina. Utvandring var på den tiden nazistenes hovedstrategi overfor jødene i Tyskland.<ref name="Hagtvet2000" /><ref name=":2" /> Hans egentlige formål med reisen ble tonet ned av påtalemakten i rettssaken i Jerusalem.<ref name=":2" /> Et mål med reisen var også å opprettet forbindelser med [[Haj Amin al-Husseini]], [[stormufti]] av Jerusalem, men noe slikt møte fant ikke sted ifølge dommen mot Eichmann i 1961.<ref>{{Kilde www|url=https://www.asser.nl/upload/documents/DomCLIC/Docs/NLP/Israel/Eichmann_Judgement_11-12-1961.pdf|tittel=IN THE DISTRICT COURT OF JERUSALEM Criminal Case No. 40/61|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=Mention has previously been made that during this journey he was going to meet the Mufti, Hajj Amin al-Husseini, in Palestine, but at the time the meeting did not take place.}}</ref> Ifølge den tyske historikeren Bettina Stangneth er det bare spekulasjoner at Eichmann planla å møte stormuftien i Palestina.<ref name=":1">Stangneth, B. (2014). ''Eichmann before Jerusalem: The unexamined life of a mass murderer''. Random house, s. 42.</ref> I den tiden Eichmann var i Palestina (1936–1939) pågikk et [[Det store opprøret 1936–1939|arabisk-palestinsk opprør mot det britiske styret]]. Opprørerne krevde uavhengighet og stans i den jødiske innvandringen med sikte på å skape et land for jødene. Opprøret skapte usikkerhet om jødenes situasjon i Palestina.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Repression and Rebellion: Britain's Response to the Arab Revolt in Palestine of 1936–39|publikasjon=The Journal of Imperial and Commonwealth History|doi=10.1080/03086530801889350|url=https://doi.org/10.1080/03086530801889350|dato=2008-03-01|forfattere=|fornavn=Jacob|etternavn=Norris|via=|serie=1|bind=36|hefte=|sider=25–45|issn=0308-6534|besøksdato=2020-04-12|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Banality of Brutality: British Armed Forces and the Repression of the Arab Revolt in Palestine, 1936–39|publikasjon=The English Historical Review|doi=10.1093/ehr/cep002|url=https://academic.oup.com/ehr/article/CXXIV/507/313/465867|dato=2009-04-01|forfattere=|fornavn=Matthew|etternavn=Hughes|via=|serie=507|språk=en|bind=CXXIV|hefte=|sider=313–354|issn=0013-8266|besøksdato=2020-04-12|sitat=EMBODIED in the documentation by which Britain accepted the League of Nations mandate for Palestine in 1922 were clauses facilitating Jewish immigration to the country. The Palestinians were hostile to Jewish immigration and settlement, resulting in recurring bouts of violence in the 1920s and early 1930s as the Arabs attacked Jewish settlers and the British authorities. Jewish immigration peaked in 1936, the year in which the Palestinians began a full-scale, nation-wide revolt.}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Politics of the Arab Rebellion in Palestine 1936-39|publikasjon=Middle Eastern Studies|url=http://www.jstor.org/stable/4282565|dato=1975|forfattere=|fornavn=Tom|etternavn=Bowden|via=|serie=2|bind=11|hefte=|sider=147–174|issn=0026-3206|besøksdato=2020-04-12|sitat=Militarily the revolt could not hope to defeat the mandate Government. Lacking overall political direction; given the British commitment to the Balfour Declaration, and above all the most determined and thorough pioneering of the various Aliyahs, it had few chances of political success. What it did achieve was delay and a promise of curtailment of official Jewish immigration-largely as a result of Foreign Office fears that the Moslems of India and the whole of the Middle East would revolt on the eve of the European War of 1939.}}</ref> === Østerrike etter Anschluss === {{Utdypende|Anschluss}} [[Fil:SS-Obersturmbannführer.svg|thumb|Eichmann oppnådde graden ''SS-[[Obersturmbannführer]]'' (tilsvarende oberstløytnant) i 1942. Bildet viser kragemerket for denne graden i SS.{{byline|Foto: Rama|13. januar 2009}}]] Wien hadde i mellomkrigstiden over {{formatnum:200000}} jødiske innbyggere, over 10 % av byens befolkning, hvorav mange bidro til byens produktive akademiske og kulturelle liv. Nesten alle jødiske østerrikere bodde i Wien som var et viktig senter for sionisme og for jødisk kultur og utdanning.<ref name="NYT1981">{{Kilde avis|tittel=Austria's Jewish Question|url=https://www.nytimes.com/1981/05/03/magazine/austria-s-jewish-question.html|avis=The New York Times|dato=1981-05-03|besøksdato=2020-02-11|issn=0362-4331|språk=en-US}}</ref><ref name="austria">{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/austria|tittel=Austria|besøksdato=2020-02-11|forfattere=|dato=|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org|forlag=|sitat=In 1938, Austria had a Jewish population of about 192,000, representing almost 4 percent of the total population. The overwhelming majority of Austrian Jews lived in Vienna, the capital, an important center of Jewish culture, Zionism, and education. Jews comprised about 9 percent of the city's population. However, by December 1939 their number had been reduced to just 57,000, primarily due to emigration. … Between 1938 and 1940, 117,000 Jews left Austria.}}</ref><ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 13</ref> Tyskland annekterte [[Østerrike]] 12. mars 1938 og Eichmann ble sendt dit på oppdrag fra SD<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Review of The Eichmann Trial|publikasjon=Shofar|doi=10.5703/shofar.30.4.192|url=https://www.jstor.org/stable/10.5703/shofar.30.4.192|dato=2012|fornavn=Mary J.|etternavn=Gallant|serie=4|bind=30|sider=192–194|issn=0882-8539|besøksdato=2021-06-02}}</ref> ved [[Franz Six]] som var Eichmanns sjef i SD.<ref name="Schidorsky">{{Kilde artikkel|tittel=The Library of the Reich Security Main Office and Its Looted Jewish Book Collections|publikasjon=Libraries & the Cultural Record|url=https://www.jstor.org/stable/25549379|dato=2007|fornavn=Dov|etternavn=Schidorsky|serie=1|bind=42|sider=21–47|issn=1932-4855|besøksdato=2022-02-08|sitat= He [Six] supported Adolf Eichmann and in 1938 sent him to Vienna, where Eichmann developed a rational and bureaucratic model for the expulsion of the Jews through the Center for Jewish Emigration - a model that was implemented later in other countries.}}</ref> I august 1938 ble ''Zentralstelle für jüdische Auswanderung'' (sentralkontoret for jødisk utvandring) etablert. Kontoret skal ha vært Eichmanns idé og ble lansert for Heydrich.<ref name="Poliakov" /> Kontoret holdt til Palais de Rotschild i Wien. Offisielt ble kontoret ledet av [[dr.juris.]] [[Walter Stahlecker]] (senere leder av ''[[Einsatzgruppe]]'' A), men reell leder var Eichmann.<ref name="Safrian" /><ref name="Niewyk" /><ref name="Mixon" /><ref name="Stangneth" /> Våren 1938 hadde Eichmann forsøkte å stimulere jøder til å utvandre, fra august ville han få en raskere byråkratisk prosess og samtidig måtte jødene gi fra seg alle sine verdier for å få et gyldig pass og utreiseløyve. Mange jøder ønsket på den tiden å utvandre, men papirarbeidet var omstendelig med mange ledd. Eichmann la opp et strømlinjeformet opplegg med alle funksjoner samlet på et sted.<ref name="Safrian">Safrian, H. (2000). Expediting Expropriation and Expulsion: The Impact of the “Vienna Model” on Anti-Jewish Policies in Nazi Germany, 1938. ''Holocaust and Genocide Studies'', 14(3), 390-414.</ref><ref name="Niewyk">Niewyk, D. L., & Nicosia, F. R. (2003). ''The Columbia guide to the Holocaust''. Columbia University Press.</ref><ref name="Mixon" /><ref name="Stangneth" /> Eichmann mente denne organiseringen ville få fart på utvandring av jøder fra Østerrike.{{Sfn|Reynolds|1961|p=79-81}} Han opptrådte til å begynne forsiktig overfor lederne av jødiske organisasjoner og alle ansatte ved kontoret hadde instruks om å opptre høflig overfor jødene. Alle jøder som ønsket å utvandre måtte henvende seg til kontoret for å få utreisevisum. De måtte også betale en spesiell skatt som i praksis var beslag på personens eiendom og kontanter. Noen av jødene fikk avslag uten synlig grunn og i stedet stemplet passet med en stor D for [[Dachau]]. Både Eichmann og tjenestemenn ved kontoret tok imot bestikkelser.{{Sfn|Reynolds|1961|p=79-81}} I denne jobben viste han sine ferdigheter som administrator.<ref name="Poliakov" /> Eichmann og Gestapo samarbeidet med jødiske ledere i Palestina om utvandring fra Østerrike og om ulovlig innvandring til Palestina blant annet med båter fra Hellas. Graven til [[Theodor Herzl]] i Wien, den østerrikske journalisten som grunnla den politiske [[sionisme]]n, hadde flere ganger blitt utsatt for hærverk. Eichmann sørget for streng straff for vandalisering av graven som fikk være i fred til krigen var over.{{Sfn|Reynolds|1961|p=82-86}}<ref name="austria" /> Til juni 1939 sørget sentralkontoret i Wien for at {{formatnum:110000}} jøder forlot landet.<ref name="Safrian" /><ref name="Mixon" /><ref name="Stangneth" /> I alt {{formatnum:126483}} jøder forlot Østerrike før holocaust etter at eiendelene deres var beslaglagt. Av de gjenværende overlevde om lag 9000 og {{formatnum:65000}} ble drept.<ref>[[#Vog1966|Vogt (1966)]]</ref><ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 13</ref><ref name="Bukey">{{Kilde artikkel|tittel=The Greater German Reich and the Jews: Nazi Persecution in the Annexed Territories 1935−1945|publikasjon=Holocaust and Genocide Studies|doi=10.1093/hgs/dcw061|url=https://academic.oup.com/hgs/article/30/3/534/2738911|dato=2016-12-01|fornavn=Evan B.|etternavn=Bukey|serie=3|språk=en|bind=30|sider=534–537|issn=8756-6583|besøksdato=2020-02-17}}</ref> Utvandringskontoret i Wien var i nazistenes øyne så vellykket at det ble brukt som modell.<ref name="USHMM" /> Eichmann ble 12. november 1938, kort etter [[krystallnatten]], hentet med fly til Berlin for på kort varsel å delta i et møte ledet av Göring. På dette møtet deltok flere toppledere i naziregimet. Blant deltakerne var Heydrich, [[Heinrich Müller]], [[Erich Neumann]], [[ Wilhelm Stuckart]] og Göring selv. Eichmann var innkalt for å gjøre rede for sine kreative og uoffisielle måter å løse problemer for å få fart på fordrivelsen av jødene. Heydrich foreslo i møtet å opprette en tilsvarende ordning som Eichmanns kontor i selve Tyskland. I januar 1939 ble ''Reichszentrale für jüdische Auswanderung'' etablert i Berlin med Heydrich som leder etter godkjenning av Göring.<ref>Jasch, H. C., & Kreutzmüller, C. (2017). ''The Participants: The Men of the Wannsee Conference''. Berghahn Books.</ref><ref name="Safrian" /><ref name="Niewyk" /><ref name="Mixon" /><ref name="Stangneth" /> Eichmann overtok ledelsen av kontoret i Berlin i oktober 1939 med mindre resultat enn i Wien.<ref name="USHMM" /> == Andre verdenskrig == [[Fil:Rolf Gunther.jpg|thumb|upright|SS-offiseren [[Rolf Günther (SS-offiser)|Rolf Günther]] (selvmord 1945) organiserte sammen med [[Alois Brunner]] og [[Dieter Wisliceny]] på vegne av Eichmann deportasjon av jødene fra [[Hellas]] til [[Auschwitz]]. Broren [[Hans Günther (SS-offiser)|Hans Günther]] (drept 1945) organiserte deportasjoner fra [[Böhmen]].{{byline|Hentet fra [https://deuxiemeguerremondia.forumactif.com/t6300-zyklon-b-la-mission-secrete-de-kurt-gerstein Zyklon B : La mission secrète de Kurt Gerstein]|Foto tatt i 1930- eller 1940-årene}}]] Da [[andre verdenskrig]] brøt ut var Eichmann [[SS-Hauptsturmführer]]{{Sfn|Hagtvet|2000|p=68}} og ledet «Kontoret for jødisk emigrasjon». SD ble en del av [[RSHA]] (Reichssicherheitshauptamt) som ble etablert i september 1939.<ref name="USHMM" /> I sitt virke som sjef for jødesaker i RSHA reiste han Europa rundt med SS-tjenestemenn som [[Dieter Wisliceny]], [[Theodor Dannecker]], brødrene [[Rolf Günther (SS-offiser)|Rolf]] og [[Hans Günther (SS-offiser)|Hans Günther]]. Med unntak av disse var [[Alois Brunner]] og øvrige medarbeidere østerrikere som Eichmann selv.{{efn|Adolf Eichmann vokste opp Østerrike og tilbragte unge år der, men var tysk statsborger.<ref name="Stangneth2017" />}} Rundt 80 % av Eichmanns stab var østerrikere. Eichmann insisterte på at de skulle forbli i teamet hans, de fikk ikke dra til fronten eller gå over til [[Waffen SS]].<ref name="Poliakov" /><ref name="NYT1981" /> Dannecker kom fra [[Tübingen]] der det fra studentmiljøet ble rekruttert flere ledere til ''[[Einsatzgruppen]]'', blant annet hans venn [[Martin Sandberger]].<ref>Wiesing, Urban (2010). ''Die Universität Tübingen im Nationalsozialismus.'' Franz Steiner Verlag.</ref><ref name="Bartrop">Bartrop, Paul (2019). ''Perpetrating the Holocaust: Leaders, Enablers, and Collaborators''. Santa Barbara, California, ABC-CLIO. s. 72, 81</ref> RSHAs avdeling for jødesaker hadde kontorlokaler i [[Kurfürstenstraße (Berlin-Tiergarten)|Kurfürstenstrasse]] 116 i Berlin, lokaler som ble beslaglagt fra en jødisk organisasjon.<ref name="Stangneth2017" /> === Riksprotekoratet === Etter okkupasjonen av [[Böhmen-Mähren|Böhmen og Mähren]] (1939) i daværende [[Tsjekkoslovakia]], reiste Eichmann til Praha der han videreførte arbeidet med å presse jødene til å utvandre fra det okkuperte området. Eichmann åpnet 26. juli 1939 sentralkontoret for jødisk utvandring i Praha etter mønster av kontoret i Wien.<ref name="USHMM" /> Blant annet ble jødiske tsjekkoslovaker satt på båt til Palestina med falske innreisetillatelser eller til [[Sør-Amerika]] med falske [[visum|visa]].<ref name="Bukey" /> Jøderådet ble presset til skaffe penger for å dekke «flyktningeskatten» som også ubemidlede utreisende jøder ble ilagt. Argentina og [[Chile]] tok mot flest flyktninger, mens [[USA]] og [[Canada]] tok mot et symbolsk antall. Mange land krevde at flyktningene la frem bevis for at de hadde penger nok til å klare seg selv og ikke belaste staten.{{Sfn|Reynolds|1961|p=87-88}} Eichmann organiserte fra oktober 1941 og ut 1942 deportasjon av de tsjekkiske jødene til [[Theresienstadt]] og [[Auschwitz]]. I alt ble {{formatnum:80000}}–{{formatnum:100000}} av landets jøder drept. Tsjekkiske myndigheter var ikke involvert i deportasjonene.<ref name="Bukey" /> Høsten 1941 gjorde den tyske okkupasjonsmakten [[Theresienstadt konsentrasjonsleir|gettoen Theresienstadt]] om til en konsentrasjonsleir og mellomstasjon før deportering. Beslutningen ble tatt på et møte mellom Heydrich, Eichmann og Hans Günther. Eichmann ville gjøre leiren til en «mønstergetto».{{Sfn|Reynolds|1961|p=98-99}}<ref>{{Kilde avis|tittel=The Last of the Unjust review – Claude Lanzmann’s profound reflections on Theresienstadt and the Holocaust|url=https://www.theguardian.com/film/2015/jan/11/last-of-unjust-review-claude-lanzmann-theresienstadt-holocaust|avis=The Observer|dato=2015-01-11|besøksdato=2020-02-12|issn=0029-7712|språk=en-GB|fornavn=Mark|etternavn=Kermode|fornavn2=|etternavn2=|side=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Theresienstadt 1941–1945: The Face of a Coerced Community|publikasjon=The European Legacy|doi=10.1080/10848770.2018.1558846|url=https://doi.org/10.1080/10848770.2018.1558846|dato=2019-02-17|forfattere=|fornavn=Arthur|etternavn=Shostak|via=|serie=2|bind=24|hefte=|sider=246–248|issn=1084-8770|besøksdato=2020-02-12|sitat=Adolf Eichmann, an early supporter of Theresienstadt’s propagandistic potential as a “miniature Jewish State,” a “paradise ghetto,” assured Berlin power-holders it could help the Third Reich “save face towards the outside world”}}</ref> === Okkupasjon av Polen === {{Se også|Generalguvernementet}} Tyske styrker [[Invasjonen av Polen|invaderte og okkuperte Polen i september 1939]], og med det kom nesten 3 millioner jøder under tysk styre. [[Warzsawa]] alene hadde flere jødiske innbyggere enn hele Tyskland.<ref name=":6" /><ref name=":7" /><ref name=":8" /> Globocnik organiserte jødeutryddelsene i [[Lublin]]-distriktet der omkring 1,5 millioner mennesker, hovedsakelig [[jøde]]r, fra tidlig i 1942 ble drept i anlegg som var konstruert spesielt for dette formålet.<ref name="Allen">Allen, M. T. (2002). ''The business of genocide: The SS, slave labor, and the concentration camps.'' University of North Carolina Press.</ref> ==== Nisko-planen ==== {{utdypende|Nisko-planen}} Tyske planer for Polen innebar blant annet å tømme [[Danzig]], [[Vestpreussen]], [[Poznan]] og [[Schlesien]] for jøder. Nisko-planen innebar å deportere jøder til et øde område ved byen Nisko i [[Generalguvernementet]] der det skulle opprettes et «reservat. [[Heinrich Himmler]] fikk ansvar og uinnskrenket myndighet for forflytninger i Polen.{{Sfn|Reynolds|1961|p=94-95}} Nisko-prosjektet ble planlagt og iverksatt av Eichmann og [[Franz Walter Stahlecker]] under ledelse av [[Heinrich Himmler]] og [[Reinhard Heydrich]].<ref name=":22">Michman, D. (2013). Nisko: Die ersten Judentransportationen by Jonny Moser. ''German Studies Review'', 36(3), 721-722.</ref>{{Sfn|Mixon|2019|s=53}}<ref name=":6">Milton, S. (1990). The context of the Holocaust. ''German Studies Review'', 13(2), 269-283.</ref><ref name=":7">[[Wannsee-konferansen#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 47</ref><ref name=":8">Mazower, M. (2009). ''Hitler's empire: how the Nazis ruled Europe.'' Penguin.</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062901010|tittel=Eichmannforhørene|forfatter=Lang, Jochen von|forlag=Aschehoug|isbn=8203111033|utgivelsessted=no|side=|utgivelsesår=1983}}</ref> Deportasjonene ble stanset etter få dager da knapt 5000 var deportert til et øde område uten husly og infrastruktur.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Review of Gates of Tears: The Holocaust in the Lublin District|publikasjon=Jewish Political Studies Review|url=https://www.jstor.org/stable/43868422|dato=2015|fornavn=Laurence|etternavn=Weinbaum|serie=1/2|bind=27|sider=98–105|issn=0792-335X|besøksdato=2023-10-08}}</ref><ref name="Cesarani">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014042208059|tittel=Eichmann|forfatter=Cesarani, David|forlag=Spartacus|isbn=9788243004627|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=2008}}</ref> Nisko-planen regnes som en av forløperne for [[holocaust]]. Nisko-planen var typisk for den anti-jødiske politikken der et vagt men fast mål om «å bli kvitt jødene» samspilte med kreative initiativer fra ivrige tjenestemenn.<ref name=":12">{{Kilde artikkel|tittel=Nazi Resettlement Policy and the Search for a Solution to the Jewish Question, 1939-1941|publikasjon=German Studies Review|doi=10.2307/1429900|url=https://www.jstor.org/stable/1429900|dato=1986|fornavn=Christopher R.|etternavn=Browning|serie=3|bind=9|sider=497–519|issn=0149-7952|besøksdato=2023-10-08}}</ref><ref name=":23">Michman, D. (2013). Nisko: Die ersten Judentransportationen by Jonny Moser. ''German Studies Review'', 36(3), 721-722.</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2022011207013|tittel=Nazismens idéunivers|etternavn=Frøland|fornavn=Carl Müller|forlag=Vidarforl.|isbn=9788279903741|side=|utgivelsesår=2017}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013021207003|tittel=Hitler|forfatter=Kershaw, Ian|forlag=Historie & kultur|isbn=9788292870266|side=|utgivelsesår=2008}}</ref><ref name="Browning2000">Browning, C. R. (2000). ''Nazi policy, Jewish workers, German killers''. Cambridge University Press.</ref><ref name=":42">{{Kilde artikkel|tittel=Nisko. Die ersten Judendeportation. By Jonny Moser. Edited by Joseph W. Moser and James R. Moser. Vienna: Edition Steinbauer. 2012. Pp. 206. Cloth €22.50. ISBN 978-3902494528.|publikasjon=Central European History|doi=10.1017/S0008938913001179|url=https://www.cambridge.org/core/product/identifier/S0008938913001179/type/journal_article|dato=2013|fornavn=Steve|etternavn=Hochstadt|serie=3|språk=en|bind=46|sider=676–678|issn=0008-9389|besøksdato=2023-10-12}}</ref> Den tyske ledelsen i Generalguvernementet ønsket ikke flere jøder og forflytningen ble sabotert av [[Hans Frank]], som var sivil administrator for området.<ref name="Laqueur" /> Frank var motstander av planen om reservat ved Lublin. Den store og raske tilstrømmingen til Lublin-området skapte store utfordringer med blant helse og sanitære forhold. [[Odilo Globocnik]] ble SS- og politisjef i Lublin i november 1939.{{Sfn|Reynolds|1961|p=95}} Samtidig ble det satt i gang en forflytning av etnisk tyske innbyggere, såkalte ''Volksdeutsche''. De ble flyttet fra områder okkupert av [[Sovjetunionen]] (det østlige Polen og [[baltikum|de baltiske landene]]) til vestlige (annekterte) deler av Polen, hovedsakelig det såkalte [[Reichsgau Wartheland]]. Fra det samme området ble 1–2 millioner etnisk polske drevet østover.<ref>Wachenheim, H. (1942). Hitler's transfers of population in Eastern Europe. ''Foreign Affairs,'' 20(4), 705-718.</ref> === Offiser i Gestapo=== [[Fil:Carta Göring.JPG|thumb|upright|Brev fra den tyske riksmarksalk [[Hermann Göring]] til rikssikkerhetssjef [[Reinhard Heydrich]] datert 31. juli 1941, der [[Hermann Göring]] ønsker en hovedplan for ''Endlösung der Judenfrage'' («[[den endelige løsningen]] på [[jødespørsmålet]]») og lover full støtte til tiltakene.<ref>https://www.ushmm.org/wlc/en/article.php?ModuleId=10007112</ref> Brevet var trolig utformet av Eichmanns avdeling og lagt frem for Göring til godkjenning.<ref name="Overy" />{{byline|Hentet fra [http://www.ghwk.de/ Gedenk und Bildungsstätte Haus der Wannsee-Konferenz]}}]] I 1940 ble Eichmann overført fra SD til [[Gestapo]] i Berlin hvor han først arbeidet i kontor ''IV-D4'' (''Räumungsangelegenheiten''). I denne rollen medvirket han til de første deportasjonene fra selve Tyskland. Samme år ble han forfremmet til [[SS-Sturmbannführer]] og i oktober 1941 ble han [[SS-Obersturmbannführer]]. Han ble i mars 1941 leder for kontoret (''Referat'') ''IV-B4'', den jødiske seksjonen i Gestapos avdeling for religionsspørsmål, underlagt [[Reichssicherheitshauptamt]] (RSHA).{{Sfn|Hagtvet|2000|p=68}}<ref name="Poliakov" /><ref name="USHMM" /> ''Referat'' IV-B4 var del av ''Amt IV'' (Gestapo) i RSHA.<ref name="Mixon" /> [[Heinrich Müller]] var leder for Amt IV som var en av flere innenfor [[RSHA]] (først ledet av [[Heydrich]], etter Heydrichs død av [[Ernst Kaltenbrunner]]). Selv om Eichmann formelt hadde lav rang fungerte han som spesialrådgiver for Heydrich. Eichmanns kontor var del av «gruppe» IVB under ledelse av [[Albert Hartl]] med ansvar for [[sekt]]er. Eichmanns stilling ble omtalt som ''Referent'' og han kunne som eneste referent gå direkte til Müller utenom Hartl. Rolf Günther var Eichmanns nestkommanderende på jødekontoret. I mars 1941 hadde Eichmanns ''Referat'' 107 medarbeidere hvorav tre firedeler var sekretærer og annet kontorpersonell.<ref name="Lozowick" /><ref name="Browning2014" /> Kommandolinjene innenfor nazistatens sikkerhetsapparat var kompliserte. I tillegg til de sentrale kontorene ved RSHA, var politi- og SS-sjefer ([[HSSPF]]) direkte underordnet SS-sjef Himmler for hvert geografisk område. HSSPF kontrollerte SS-enhetene i sitt område.<ref name="Browning2014">Browning, C. (2014). ''The origins of the final solution.'' Random House, s.378.</ref><ref name="Lozowick" /> Gestaposjefen Müller var lite kjent offentlig, mens Eichmann ble kjent da han var i kontakt med jødiske ledere i arbeidet med tvungen utvandring før andre verdenskrig og ved deportasjoner fra Ungarn i 1944.<ref name="Birn" />{{rp|453-454}} === Madagaskarplanen === {{Se også|Madagaskarplanen}} Eichmann tok initiativ overfor Himmler om å iverksette [[Madagaskarplanen]] som flere ledende nazister snakket om. Himmler ga klarsignal til innledende undersøkelser og planlegging som Eichmann og Wisliceny gjennomførte. I august 1940 sendte Eichmann medarbeidere til alle okkuperte områder for å sammenstille statistikk over den jødiske befolkningen. Etter møter med det franske kolonidepartementet skisserte planen at 4 millioner jøder kunne bosettes på [[Madagaskar]].<ref name="Poliakov" />{{Sfn|Reynolds|1961|p=97-98}} Eichmann foreslo at ulike yrkesgrupper skulle sendes i prioritert rekkefølge, for eksempel skulle fire tusen håndverkere sendes først for å sette opp den første innkvarteringen. Han foreslo samleleirer i Europa hvor de deporterte skulle vente på transport til Madagaskar. Eichmann arbeidet med planen hele vinteren 1940–1941. Han utarbeidet detaljerte transportplaner basert på en fast flåte av tyske skip og med utskipingshavner ved [[Middelhavet]] og ved Nordsjøen. Planen la til grunn at jødenes eiendom og formue skulle beslaglegges, og at de skulle få med seg 200 kg bagasje hver. Etter invasjonen av Sovjetunionen 22. juni 1941 ble iverksetting av planen utsatt på ubestemt tid.<ref name="Poliakov" />{{Sfn|Reynolds|1961|p=97-98}} === Wannsee-konferansen === {{Utdypende|Wannsee-konferansen}} Høsten 1941 fortalte [[Reinhard Heydrich]] til Eichmann at samtlige jøder i den tysk-kontrollerte delen av Europa skulle utryddes.<ref>Christopher R. Browning: ''The Origins of the Final Solution (2004)'', side 362.</ref> Frem til årsskiftet 1941–1942, hadde holocaust pågått siden invasjonen av Sovjetunionen sommeren 1941, hovedsakelig i form av masseskytinger bak [[Østfronten (andre verdenskrig)|østfronten]]. [[Wannsee-konferansen]] ble avholdt 20. januar 1942 på Heydrichs initiativ. Hensikten med konferansen var ikke å sette i gang massemordet, men å koordinere og forsterke den pågående innsatsen samt ordne opp i mangfoldet av anti-jødiske tiltak i Tyskland og okkuperte områder.<ref name="Hagtvet2000" /><ref name="Schleunes" /><ref name="Zukier" /><ref name="Boyd" /> Konferansen skulle egentlig avholdes 9. desember 1941, men ble utsatt «på grunn av omstendighetene»; «omstendighetene» var trolig USAs inntreden i krigen etter [[angrepet på Pearl Harbor]] 7. desember.<ref name="Poliakov" /><ref>{{Kilde bok|url=https://link.springer.com/book/10.1007/978-3-319-97999-1|tittel=Understanding Willing Participants, Volume 2|etternavn=Russell|fornavn=Nestar|utgiver=Springer|år=2018|isbn=978-3-319-97999-1|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Heinrich Himmler|etternavn=Longerich|fornavn=Peter|utgiver=Oxford University Press|år=2011|isbn=|utgivelsessted=Oxford|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Heydrich overlot ofte til Eichmann å skrive brev for seg hvorpå Heydrich selv bare godkjente og signerte. Invitasjonen til [[Martin Luther (diplomat)|Martin Luther]] i utenriksdepartementet var merket «personlig» og begynte med «Kjære partimedlem Luther». Brevet var utarbeidet i gestapos avdeling IV B4 som var ledet av Eichmann.<ref>Lozowick, Y. (2005). ''Hitler's bureaucrats: The Nazi security police and the banality of evil''. A&C Black/Bloomsbury.</ref> [[Fil:WW2 Holocaust Europe map-nor.svg|miniatyr|upright=1.8|Europa under andre verdenskrig med de viktigste deportasjonsrutene til utryddelsesleirene i det okkuperte Polen. Rød stiplet linje er anerkjente grenser før andre verdenskrig.{{byline|type=kart|Laget av [[:en:User:Dna-webmaster|User:Dna-webmaster]]; norsk utgave ved Ulf Larsen}}]] Under Wannsee-konferansen ble det rapportert at i alt {{formatnum:537000}} jøder var «overtalt» til å utvandre fra riket og fra okkuperte områder: {{formatnum:360000}} fra selve Tyskland (''Altreich''), {{formatnum:147000}} fra Østerrike og {{formatnum:30000}} fra Böhmen og Mähren. Himmler stanset utvandringen i oktober 1941.<ref name="Poliakov" /> Eichmann hadde relativt lav grad sammenlignet med øvrige deltakere på Wannsee-konferansen, og hans oppgave der var å gjøre rede for et transportopplegg for deportasjonene.<ref name="Mixon" /> Stangneth skriver at Wannsee var et høydepunkt i Eichmanns krarriere.<ref name="Stangneth2017" /> Drøftingene på møtet gjaldt mest tekniske (blant annet transportordning) og formelle spørsmål (for eksempel om personer i blandingsekteskap skulle inkluderes). Referatet viser ingen innvendinger mot målsetningene; innspillene handlet blant annet om effektivisering av transport. Under rettssaken i Jerusalem i 1962 fortalte Eichmann at det under møtet ikke ble lagt skjul på at det dreide seg om drap på jødene, og at de tilstedeværende var glade eller begeistrede over å finne en løsning på jødespørsmålet. Eichmann skrev referat fra møtet, og han fortalte at de groveste formuleringene måtte fjernes fra det endelige referatet.<ref name="Hagtvet2000" /> Wannsee-konferansen var en sentral hendelse under det pågående massemordet på jødene. Det utførlige møtereferatet utarbeidet av Eichmann er et uvurderlig historisk dokument. Den samlede planleggingen av holocaust utenom dette møtet er omstridt i ettertid, og lite dokumentert.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Wannsee Conference, the Fate of German Jews, and Hitler's Decision in Principle to Exterminate All European Jews|publikasjon=The Journal of Modern History|url=https://www.jstor.org/stable/10.1086/235167|dato=desember 1998|forfattere=Gerlach, Christian|via=|bind=70|hefte=4|sider=759-812|sitat=“The most remarkable thing about the meeting at Wannsee (which was not called the ‘Wannsee Conference’ until after the war) is that we do not know why it took place.” }}</ref> Ved rettsoppgjøret i Nürnberg etter andre verdenskrig vitnet Wisliceny om at Himmler tre måneder etter Wannsee-konferansen ga en direkte, entydig og skriftlig ordre til Eichmann. Denne ordren, som Eichmann skal ha vist til Wisliceny, er siden ikke funnet. Eichmann skal i denne forbindelse ha fått alle fullmakter uavhengig av grenser, med oppdrag å organisere deportasjon til utryddelsesleirer i det okkuperte Polen. Innenfor Polen hadde ikke Eichmann noen myndighet.<ref name="Poliakov" /> === Republikken Slovakia === {{utdypende|Holocaust i Slovakia}} I august 1940 kom [[hauptsturmführer]] [[Dieter Wisliceny]] til [[Bratislava]] som rådgiver i jødesaker for regjeringen i [[Republikken Slovakia]]. Wisliceny var utsending fra Eichmanns kontor og arbeidet sammen med de tyske diplomatene i Bratislava. Ved rettsoppgjøret etter krigen uttalte Dieter Wisliceny at planen var å fjerne jødenes livsgrunnlag og slik skape et sosialt og økonomisk problem som kunne løses ved å deportere jødene.<ref name="Jelinek">Jelinek, Y. (1971). The" Final Solution"-The Slovak Version. ''East European Quarterly'', 4(4), 431.</ref><ref name="Yahil">Yahil, L. (1991). ''The Holocaust: The Fate of European Jewry, 1932-1945.'' Oxford University Press.</ref>{{rp|180-181}} SS-sjef [[Heinrich Himmler]] tilbød i oktober 1941 de slovkaiske med [[Jozef Tiso|Tiso]] i spissen å deportere landets jøder til et særskilt avsatt område i [[Generalguvernementet]]. Dette forslaget ble svært godt mottatt.<ref>{{Kilde bok|tittel=Heinrich Himmler|etternavn=Longerich|fornavn=Peter|utgiver=Oxford University Press|år=2011|isbn=|utgivelsessted=Oxford|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> [[Martin Luther (diplomat)|Martin Luther]], i det tyske utenriksdepartementet, og samarbeidet blant annet med Eichmann om en ambisiøse anti-jødiske politikk. I februar 1942 tok Luther på forespørsel fra [[RSHA]] initiativ til den første deportasjonen fra Republikken Slovakia.<ref name="Jelinek2">Jelinek, Y. (1971). The" Final Solution"-The Slovak Version. ''East European Quarterly'', 4(4), 431.</ref><ref name="Steinberg">Steinberg, J. (2003). ''All or nothing: The Axis and the Holocaust 1941-43''. Routledge.</ref> Eichmann var begeistret for forslaget om å få {{formatnum:20000}} unge og sterke personer til å arbeide gratis. Den slovakiske regjeringen oppfordret til å ta i mot alle slovakiske jøder (over 80.000), men Eichmann avslo fordi de ikke hadde kapasitet til å ta i mot så mange på den tiden. De første deportasjonene omfattet ugifte jenter og gutter over 16 år, studenter og arbeidsledige.<ref name=":24">Reichental, T. (2012). ''I was a Boy in Belsen.'' The O'Brien Press.</ref> Etter møte med [[Reinhard Heydrich]] i Bratislava 10. april begynte den slovakiske regjeringen å deportere hele familier, til Auschwitz, Belzec og Sobibor. De minst nyttig og minst arbeidsdyktige ble sendt rett i gasskammeret. I slutten av juni 1942 var omkring 50 000 deportert.<ref name="Longerich20102">Longerich, P. (2010). ''Holocaust: The Nazi persecution and murder of the Jews''. Oxford University Press, Oxford.</ref> Eichmann var flere ganger i Bratislava for å følge opp deportasjonsarbeidet.<ref name=":13">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008120800040|tittel=Eichmann i Jerusalem: en rapport om ondskapens banalitet|forfatter=Arendt, Hannah|forlag=Bokklubben dagens bøker|isbn=8252537367|utgivelsessted=[Oslo]|side=|utgivelsesår=2000}}</ref> Tiso-regjeringen stanset deportasjonene i oktober 1942.<ref name="Kirschbaum">{{Kilde artikkel|tittel=Sister Margit Slachta of Hungary and the deportation of Slovak Jews|publikasjon=Canadian Slavonic Papers|doi=10.1080/00085006.2018.1552487|url=https://doi.org/10.1080/00085006.2018.1552487|dato=2019-01-02|fornavn=Stanislav J.|etternavn=Kirschbaum|serie=1|bind=61|sider=99–116|issn=0008-5006|besøksdato=2021-10-25|sitat=During and after the uprising, deportations and summary executions in Slovakia of approximately 13,500 Jews took place and were carried out by German units with “the occasional assistance of the emergency units of the Hlinka Guard.” In the end, the total number of Jewish victims of Slovak anti-Semitic measures is estimated to be as high as 71,000.}}</ref><ref name="Yahil2">Yahil, L. (1991). ''The Holocaust: The Fate of European Jewry, 1932-1945.'' Oxford University Press.</ref> I slutten av august 1944 begynte en oppstand mot Tisos regime etter at sovjetiske styrker rykket inn i Transkarpatia. Tyske styrker forsøkte å slå ned opprøret og [[Einsatzgruppen|Einsatzgrupper]] ble sendt inn for å jakte på partisaner og jøder. [[Alois Brunner]] ledet på oppdrag Eichmann deportasjonsarbeidet og jakten på de siste jødene fortsatte med stor iver mens sovjetiske styrker nærmet seg. Rundt 13.000 jøder ble deportert før landet ble frigjort og omkring halvparten av disse overlevde.<ref name="Yahil3">Yahil, L. (1991). ''The Holocaust: The Fate of European Jewry, 1932-1945.'' Oxford University Press.</ref><ref name="USmuseum">{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/the-holocaust-in-slovakia|tittel=The Holocaust in Slovakia|besøksdato=2019-03-30|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org}}</ref><ref>Ingrao, Christian. ''The SS Dirlewanger Brigade: The History of the Black Hunters.'' Simon & Schuster., 2013.</ref> === Hellas === {{Utdypende|Holocaust i Hellas}} Minst 80 % eller opp til 90 % av de omkring {{formatnum:75000}} jødene i Hellas ble drept etter deportasjon til utryddelsesleirene. I Thessaloniki overlevde 5 %. Eichmanns kontor organiserte deportasjonene.<ref name=":3" /><ref name="Bowman" /> [[Fil:Bundesarchiv Bild 101I-179-1575-08, Ioannina, Deportation von Juden.jpg|thumb|Jødiske grekere samlet for deportasjon fra Ioánnina i [[Epirus]] til Auschwitz, 24. mars 1944. {{byline|Bundesarchiv, Bild 101I-179-1575-08}}]] ==== Trakia og Makedonia ==== [[Bulgaria]] var alliert med [[Tysklands historie (1933–1945)|Hitlers Tyskland]]. I den østlige delen av [[Makedonia (Hellas)|gresk Makedonia]] og i gresk [[Trakia]], som ble annektert i 1941, fikk ikke jødene beskyttelse av bulgarske myndigheter. Fra disse områdene ble det deportert {{formatnum:11000}} jøder til utryddelsesleirene tidlig i 1943. Deportasjonene skjedde etter en avtale fremforhandlet av Eichmanns utsending i Bulgaria. Transporten gikk til [[Treblinka]] der alle ble avlivet. Ofrenes eiendom ble avhendet og salgssummen (fratrukket kostnaden ved transporten til Treblinka) ble satt på en bankkonto.<ref>Gilbert, M. (2015). ''Final Journey: The Fate of the Jews of Nazi Europe''. Rosetta Books.</ref><ref name=":3">{{Kilde oppslagsverk|tittel=The German Occupation and the Holocaust in Greece: A Survey|url=https://www.cambridge.org/core/books/holocaust-in-greece/german-occupation-and-the-holocaust-in-greece-a-survey/10FC0F5A055B45EE5ACA24871CAC25CB|utgiver=Cambridge University Press|oppslagsverk=The Holocaust in Greece|dato=2018|besøksdato=2021-06-07|isbn=978-1-108-47467-2|side=15–35|doi=10.1017/9781108565776.003|fornavn=Iason|etternavn=Chandrinos|redaktørfornavn=A. Dirk|redaktøretternavn=Moses}}</ref> ==== Thessaloniki ==== Wisliceny kom 6. februar 1943 til [[Thessaloniki]] (omtalt som Salonika) der han ledet ''Sonderkommando für Judenangelegenheiten'' (spesialkommando for jødesaker) sammen med den brutale antisemitten [[Alois Brunner]]. Rolf Günther hadde vært på plass siden januar. I Thessaloniki var omkring 40 % av innbyggerne jødiske og byen hadde tidligere hatt et flertall jøder blant borgerne.<ref name="Apostolou">{{Kilde artikkel|tittel=“The Exception of Salonika”: Bystanders and collaborators in Northern Greece|publikasjon=Holocaust and Genocide Studies|doi=10.1093/hgs/14.2.165|url=https://academic.oup.com/hgs/article/14/2/165/662439|dato=2000-10-01|fornavn=Andrew|etternavn=Apostolou|serie=2|språk=en|bind=14|sider=165–196|issn=8756-6583|besøksdato=2020-04-12}}</ref><ref name="Wistrich" /><ref name="NYT2014" /> Deportasjonene fra Thessaloniki pågikk fra 15. mars til 10. august 1943.<ref name="Kerem" /> ==== Resten av Hellas ==== I slutten av mars var Wisliceny en tur til [[Athen]] for forklare statsminister [[Konstantinos Logothetopoulos]] om gjennomføring av de antijødiske tiltakene i landet. [[Secret Intelligence Service|Britisk etterretning]] kjente til dette fordi telegramutveksling (blant annet med Eichmann) om saken ble fanget opp.<ref name="Wistrich" /><ref name="NYT2014" /><ref name="Apostolou" /> I slutten av september 1943 sendte Eichmann Wisliceny til Athen for å få fart på deportasjonene der.<ref name="Kerem">{{Kilde artikkel|tittel=The Greek Government-in-exile and the Rescue of Jews from Greece|publikasjon=Holocaust Studies|doi=10.1080/17504902.2012.11087301|url=https://doi.org/10.1080/17504902.2012.11087301|dato=2012-09-01|fornavn=Yitzchak|etternavn=Kerem|serie=2-3|bind=18|sider=189–212|issn=1750-4902|besøksdato=2019-09-19}}</ref> Eichmann var misfornøyd med fremdriften i Hellas og erstattet i februar 1944 Wisliceny med SS-Hauptsturmführer Anton Burger for å få deportert de gjenværende jødene så raskt som mulig. Jøder i Athen, Ioánnina og andre ble samlet sammen 24. mars og et tog med 5000 mennesker ble sendt til Auschwitz 2. april. Interneringen av 1850 jøder i Ioánnina ble fotografert av propagandakompaniet.<ref name=":3" /> Burger var lojal mot Eichmann og overkjørte de som forsøkte å hindre ham i oppdraget. Burger gikk utenom kommandolinjen og konfererte direkte med Eichmann i stedet for den lokale SS-lederen.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Perpetrators|url=https://www.cambridge.org/core/books/holocaust-in-greece/perpetrators/6033EEAACC4DF80788FA56C49BC3BDE4|utgiver=Cambridge University Press|oppslagsverk=The Holocaust in Greece|dato=2018|besøksdato=2021-06-07|isbn=978-1-108-47467-2|side=13–86|redaktørfornavn=A. Dirk|redaktøretternavn=Moses}}</ref> I mai 1944 fikk Burger i oppdrag av Eichmann å få fart på deportasjonene fra den tidligere italienske okkupasjonssonen. Jødiske innbyggere på øyene ble deportert til slutt. I slutten av juni 1944 ble 1800 jøder fra [[Korfu]] deportert til Auschwitz. På dette tidspunktet hadde de allierte tatt kontroll over Roma. I juli ble 1650 jøder på [[Rhodos]] sendt til Auschwitz. Den tyske okkupasjonen av Hellas sluttet i oktober 1944.<ref name="Bowman">Bowman, S. B. (2009). ''The Agony of Greek Jews, 1940–1945.'' Stanford University Press.</ref> === Folkemord i Ungarn 1944–1945 === {{Se også|Holocaust i Ungarn|Sondereinsatzkommando Eichmann}} [[Fil:WannseeList.jpg|miniatyr|Eichmanns liste over jøder i Europa lagt frem på [[Wannsee-konferansen]] i januar 1942. Ungarn er oppført i del B, land som ikke var okkupert. Listen angir {{formatnum:742000}} jøder i Ungarn og med det et av landene med størst jødisk befolkning utenom Polen og Sovjetunionen.]] General [[József Heszlényi]] i Ungarns hær sendte tidlig i 1942 forespørsler til tyske tjenestemenn (blant annet general [[Alfred Jodl]]) om å deportere {{formatnum:100000}} eller opp til {{formatnum:300000}} jøder fra ungarsk-kontrollert område til Polen, [[Ukraina]] eller [[Transnistria-guvernementet|Transnistria]] (rumenske myndigheter hadde da [[Holocaust i Romania|fordrevet titusenvis av jøder]] til Transnistria). Saken ble lagt frem for Eichmann som avviste forslaget fordi det var ufullstendig; han ville vente til han kunne ta seg av alle jødene i Ungarn.<ref>Braham, Randolph (1961):''Eichmann And The Destruction Of Hungarian Jewry''. Twayne Publishers, New York.</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Distorting the Holocaust and Whitewashing History: Toward a Typology|publikasjon=Israel Journal of Foreign Affairs|doi=10.1080/23739770.2019.1638076|url=https://doi.org/10.1080/23739770.2019.1638076|dato=2019-01-02|fornavn=Robert|etternavn=Rozett|serie=1|bind=13|sider=23–36|issn=2373-9770|besøksdato=2021-05-24}}</ref><ref>Levene, M. (2013). ''Annihilation: Volume II: The European Rimlands 1939-1953'' (Vol. 2). Oxford University Press.</ref> Eichmann uttalte at et slikt ufullstendig tiltak ville kreve stor innsats uten at jødespørsmål i Ungarn egentlig ble løst. Statsminister [[Miklós Kállay]]s utenriksdepartement gjentok forespørselen høsten 1942 overfor Eichmanns utsending Dieter Wisliceny og foreslo da i første omgang å overføre {{formatnum:100000}} jøder fra Transilvania og [[Karpato-Rutenia]] til Tyskland.<ref>Aly, G. (2020). Europe Against the Jews, 1880-1945. Metropolitan Books.</ref> Ungarn forble et fristed for jødene, de følte at de var relativt trygge under [[Miklós Horthy]]s regime, som i utgangspunktet nektet å etterkomme det tyske kravet om å deportere landets jøder.{{sfn|Braham|2002}}<ref name="Cole1995" /> Tyskland okkuperte Ungarn 19. mars 1944, hovedsakelig av militærstrategiske motiver. [[Edmund Veesenmayer]], SS-offiser, ble innsatt som tysk fullmektig i landet.<ref>Bartrop, P. R., & Grimm, E. E. (2019).'' Perpetrating the Holocaust: Leaders, Enablers, and Collaborators''. ABC-CLIO, s. 279.</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Piekalkiewicz, Janusz | utgivelsesår = 1988 | tittel = Den annen verdenskrig | isbn = 8240105556 | utgivelsessted = Oslo | forlag = P. Asschenfeldts bokklubb | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017030948504 | side = }} </ref>{{sfn|Braham|2002|p=36}} Eichmann og hans stab i avdeling IV B 4 var 12. mars samlet i [[Mauthausen-Gusen konsentrasjonsleir|Mauthausen]] før avreise til Ungarn. Den 21. mars 1944 ankom Eichmann med en stab på 100–200 mann, ''[[Sondereinsatzkommando Eichmann]]'', til [[Budapest]] og opprettet hovedkvarter i Hotel Majestic i bydelen Svábhegy.<ref>{{Harvnb|Cesarani|2005|p=197}}</ref><ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 14, 69-70</ref>{{sfn|Braham|2004|p=177}}<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bierman, John | utgivelsesår = 1981 | tittel = Raoul Wallenberg: mannen som reddet 100 000 jøder | isbn = 8203105653 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014020606089 | side = }}</ref> Ved rettsoppgjøret etter andre verdenskrig hevdet SS-general [[Edmund Veesenmayer]] at da han ankom Budapest var Eichmann og hans assistenter allerede i gang med å gjennomføre folkemordet på jødene, og at han ikke kunne gjøre noe for å stanse dem. Det var Veesenmeyer som gjennom det føyelige Sztójay-regimet sikret samarbeidet med de sivile myndigheter, noe som var avgjørende for å gjennomføre deportasjonene til Auschwitz.{{sfn|Bloch|1992|p=400}} Eichmanns spesialkommando var formelt underlagt [[Otto Winkelmann]], [[Höherer SS- und Polizeiführer]] (HSSPF) for Ungarn.<ref>Goldsworthy, Terry (2007). ''Valhalla's Warriors: A History of the Waffen-SS on the Eastern Front 1941–1945''. Dog Ear Publishing, Indianapolis.</ref> I jødesaker fikk Eichmann ikke instrukser fra Veesenmayer eller Winkelmann, men direkte fra Himmler og Kaltenbrunner, eller fra Müller i Gestapo. Eichmann orienterte ikke Veesenmayer eller Winkelmann om ordrene han fikk.{{Sfn|Fleming|1984}} Veesenmayer var lojal mot den overordnede tyske jødepolitikken, men tok ikke instrukser fra Himmler.{{Sfn|Breitman|1992|p=183}} ==== Deportasjoner til Auschwitz mai–juli 1944 ==== [[Fil:Birkenau a group of Jews walking towards the gas chambers and crematoria.jpg|miniatyr|Jøder på vei til gasskammeret, 27. mai 1944. Foto fra [[Auschwitzalbumet]]. Det var massedrapet på de ungarske jødene som gjorde [[Auschwitz]] til det største drapssenteret i det okkuperte Polen og symbolet på holocaust. Eichmann organiserte deportasjonene fra Ungarn og [[Karpato-Ruthenia]] samt okkuperte områder av [[Romania]] og [[Slovakia]]. Det var den raskeste og mest systematiske deportasjonen under holocaust.<ref name="Cole1995" /><ref name="Kovacs2016" />{{byline|Foto: Trolig SS fotografene E. Hoffmann & B. Walter|27. mai 1944}}]] Kaltenbrunner forlot Budapest 26. mars etter at han hadde sørget for å utnevne de to radikale antisemittene [[László Baky]], tidligere general i [[gendarmeri]]et, og embetsmannen [[László Endre]] som statssekretærer med ansvar for jødesaker i innenriksdepartementet.<ref>Bartrop, P. R., & Grimm, E. E. (2019).'' Perpetrating the Holocaust: Leaders, Enablers, and Collaborators''. ABC-CLIO, s. 297–299.</ref> I samarbeid med Baky, Endre og oberstløytnant László Ferenczy, sjef for det ungarske [[gendarmerie]]t, delte Eichmann inn Ungarn i seks deportasjonssoner. Den avgjørende beslutningen ble tatt 23. april i et møte med Endre, Eichmann, Otto Hunsche (Eichmanns juridiske rådgiver), Winkelmann, innenriksminister [[Andor Jaross]] og Baky til stede. Tyske og ungarske representanter ble der enige om deportasjon av absolutt alle jøder i Ungarn, offisielt som «arbeidere».{{sfn|Braham|2004|p=178}} Tidlig i mai 1944 var kommandant for konsentrasjonsleiren [[Auschwitz|Auschwitz-Birkenau]], [[Rudolf Höss]], i Budapest for å diskutere fremdriftsplanen for deportasjonene med Eichmann og [[Magyar Államvasutak|de ungarske statsbanene]] (MÁV). Höss ønsket å holde et lavere tempo enn Eichmann og Endre, fordi spesielt krematoriene ikke hadde kapasitet stor nok til den planlagte deportasjonen. Eichmann brydde seg lite om Höss' innvendinger og henviste til ordre fra Himmler. Drapet på de jødiske ungarerne var det mest intensive i løpet av Auschwitz' eksistens og ble kalt «Operasjon Höss» etter lederen.{{sfn|Vagi|2013|p=X}}<ref name="Braham1999">Braham, R. L. (1999). An assault on historical memory: Hungarian nationalists and the Holocaust. ''East European Quarterly'', 33(4), 411-426.</ref> Deportasjonene ble påbegynt i det nordøstre hjørnet av Ungarn, som lå nærmest Østfronten. Det forberedende arbeidet og de første interneringene ble 24. april inspisert av Eichmann, Wisliceny og Endre.{{sfn|Braham|2000|p=122}} Fra 15. mai til 8. juli ble {{formatnum:434351}} jødiske ungarere deportert til Auschwitz. Horthy, Ungarns riksforstander, besluttet 7. juli å stanse deportasjonene. Eichmann var frustrert over Horthys inngrep, og forsøkte i smug å deportere 1500 personer fra Budapest 12. juli. Horthy ble tipset om deportasjonen, og fikk kalt tilbake toget som var på vei nordover. Eichmann var rasende over den ungarske innblandingen og lyktes en uke senere å få sendt en toglast til Auschwitz. Med hjelp fra ungarske kollaboratører utmanøvrerte SS ungarske tjenestemenn, og deporterte 1500 personer fra Sárvár interneringsleir 24. juli. Etter dette fortsatte tautrekkingen om deportasjonene skulle gjenopptas.{{sfn|Braham|2000|p=165-166}} Journalist og advokat [[Rudolf Kastner]] (også kjent som Rezső Kasztner) var en av de få jødene Eichmann møtte personlig, og som overlevde. I 1944 drev Kastner forhandlinger med Eichmann der det var snakk om å bytte jødiske liv mot amerikanske varer og materiell.<ref name="Poliakov" /> Eichmann informerte 14. juni 1944 Kastner om at han var villig til å holde igjen {{formatnum:30000}} ungarske jøder i Østerrike som bevis for sin godvilje, i forbindelse med tilbudet om «jøder mot lastebiler». Som motytelse krevde Eichmann 5 millioner [[Sveitsisk franc|sveitsiske franc]] utbetalt straks. Omkring {{formatnum:20000}} jøder ble 25.–28. juni sendt til Strasshof an der Nordbahn rett utenfor [[Wien]], de fikk der relativt god behandling og de fleste overlevde krigen.{{sfn|Braham|2004|p=192–193}}{{sfn|Braham|2000|p=146}} Kastner fikk fra april 1944 fremforhandlet evakuering av et tog med jøder fra Budapest til det nøytrale Sveits.{{Sfn|Breitman|1992|p=193}} Toget forlot Budapest 30. juni og ble omdirigert til konsentrasjonsleiren [[Bergen-Belsen]] der 1684 passasjerer ble internert og sendt videre til Sveits i august og desember. Omdirigeringen til Bergen-Belsen var trolig et ledd i Eichmanns plan om å bruke de 1684 som gisler.<ref name="Braham2004" />{{sfn|Braham|2004|p=190}} I Budapest deltok Eichmann åpent i internering av landets jøder. Han kom der i direkte kontakt med den svenske diplomaten [[Raoul Wallenberg]] som forsøkte å redde de gjenværende jødene i landet.<ref name="Hagtvet2000" /> Omveltningene i Romania i august 1944 førte til at Horthy var mer bestemt på å verne om jødene i landet: Den ungarske regjeringen informerte 24. august Eichmann og Veesenmayer om at det ikke lenger var aktuelt med deportasjoner. Etter Tysklands store tilbakeslag på slagmarken ble det særlig viktig å opprettholde samarbeidet med det ungarske regimet. Himmler ga da straks ordre om stans i deportasjonene og kalte Eichmann hjem.{{sfn|Braham|2004|p=180}}{{Sfn|Breitman|1992|p=197}} ==== Regimeskifte i Ungarn ==== [[Fil:Birkenau Jewish mothers and their children walking to the gas chambers.jpg|miniatyr|Kvinner og barn fra Ungarn på vei til gasskammeret i [[Auschwitz]] den 27. mai 1944. {{byline|Foto: SS fotografene E. Hoffmann & B. Walter|27. mai 1944}}]] En regjering med utspring i den nazistiske [[Pilkors-partiet|pilkorsbevegelsen]], ledet av [[Ferenc Szálasi]], grep makten 15. oktober 1944,<ref>{{Kilde www|url=https://www.yadvashem.org/yv/en/exhibitions/communities/munkacs/laszlo_ferenczy.asp|tittel=A Jewish Community in the Carpathian Mountains- The Story of Munkács|besøksdato=2020-02-07|verk=www.yadvashem.org}}</ref> dermed ble Horthy avsatt som statsoverhode. Eichmann kom tilbake fra Berlin fast bestemt på å deportere resten av jødene fra Ungarn. Kastner noterte i dagboken sin: «Han så i det øyeblikket ut til å være verdens lykkeligste mann.»{{efn|«Dr. Käsztner made the following entry in his notebooks under October 17, 1944; it gives us a close-up of Eichmann in his “professional” attitude. Regent Horthy had just been deposed after the failure of his attempt at a separate peace, and the Arrow Cross had taken power; Eichmann had just returned from Berlin by plane. “So you see I’m back. You thought it was going to be like in Rumania or in Bulgaria, didn’t you? You’ve forgotten that Hungary is in the shadow of the Reich’s ruins. And our arm is still long enough to reach the Hungarian Jews. Now listen to what I say: this government is taking orders from us. The Budapest Jews are going to be deported and they’re going to be deported on foot. We need our transportation for other things. Or if you prefer, you can get us some trucks. . . . You’re scared, eh? I’ve had enough of your American fairytales. Now we’re going to get to work. And I expect to see things hum, get me?” … “At that moment he seemed to be the happiest man on earth,” Dr. Käsztner observed.»<ref name="Poliakov" />{{rp|445}}}} Szálasi etterkom ikke Eichmanns krav om at Budapests jøder skulle deporteres til Tyskland, ettersom han heller ville utnytte dem som tvangsarbeidskraft i Ungarn.<ref>{{Harvnb|Carlberg|2012|p=347}}</ref> Eichmann var en trofast familiefar og ektemann, men i 1944 begynte han å forsømme familien, blant annet ved sidesprang. Han ble kjederøyker og begynte å drikke mye. Eichmann begynte å oppføre seg [[paranoid]]: han var i konstant frykt for attentat, han sluttet å bruke fly, han hadde alltid to ladde maskinpistoler i bilen og hans innkvartering var konstant bevoktet. Han unngikk fotografering.<ref name="Poliakov" /> Høsten 1944 beordret Himmler stans i jødeutryddelsene og forsøkte å ødelegge bevis for virksomheten. Eichmann trosset Himmler, og fortsatte arbeidet i Ungarn. Han ble da beskyttet av sin nærmeste overordnede Kaltenbrunner og gestapo-sjef [[Heinrich Müller]].<ref name="Hagtvet2000" /> Han fryktet også å bli kalt ut til tjeneste ved fronten ettersom han året før ble innrullert i [[Waffen-SS]]' reservestyrke. === Flukten fra Ungarn i 1945 === Da [[Sovjetunionen|sovjetiske]] styrker gikk inn i Ungarn, flyktet Eichmann. Julaften 1944 kom ordren fra Kaltenbrunner om å forlate Budapest, og Eichmanns terrengbil klarte så vidt å ta seg frem gjennom restene av de tyske styrkene.{{tr}} == Flukt og arrestasjon== Tilbake i Berlin, ble Eichmann av Himmler plassert i det betydningsløse kontoret for «kamp mot kirkene».<ref name="Arendt"/> Mot slutten av krigen forsøkte han å gå i dekning i Østerrike og Bayern. Han ble arrestert av amerikanske styrker uten at identiteten hans ble avslørt. Eichmann rømte fra alliert varetekt samtidig som Nürnbergprosessen pågikk. Han holdt seg i dekning nord i Tyskland inntil han i 1950 rømte til Argentina via Italia og medhjelpere der. Familien kom til Argentina etter et par år. De levde der i relativt beskjedne kår inntil han ble funnet og sikkert identifisert utenfor Buenos Aires av den israelske etterretningstjenesten Mossad i 1960. Mossad tok Eichmann til fange og førte ham i hemmelighet ut av landet og til Israel. ===Flukt til Østerrike === [[Fil:Bundesarchiv Bild 192-133, KZ Mauthausen, Himmlervisite (cropped).jpg|thumb|[[Ernst Kaltenbrunner]] (den høye mannen foran) sammen med [[Heinrich Himmler]] ved besøk i [[Mauthausen-Gusen konsentrasjonsleir |Mauthausen]] april 1941 (mulig propagandafoto). Kaltenbrunner avviste Eichmann etter andre verdenskrig. Himmler ble arrestert av britene i mai 1945 og tok sitt eget liv. Kaltenbrunner ble dømt i [[Nürnbergprosessen]] og hengt.{{byline| Bundesarchiv, Bild 192-133 / CC-BY-SA 3.0}}]] I slutten av april 1945 flyktet Adolf Eichmann til den østlige [[alpene|alperegionen]], hvor han nådde [[Ebensee]] i [[Oberösterreich]] den 1. mai 1945. På feriestedet [[Altaussee]] hadde Kaltenbrunner anlagt sitt siste hovedkvarter. Eichmann kom til Altaussee med mesteparten av sine nærmeste medarbeidere og regnet med at Kaltenbrunner ville fortsette kampen. Kaltenbrunner nektet å ta i mot ham, og ba ham forlate Altaussee. Eichmann opplyste da at familien hadde fått falske dokumenter, selv ville han gå i dekning i fjellene sammen med sine menn. Wisliceny fortalte etter krigen at Eichmann i september 1944 vurderte muligheten for tysk nederlag, i så fall ville han og hans menn skjule seg i fjellene i [[Niederösterreich]]. Der skulle de danne en partisangruppe, for dermed å dukke opp når den endelige krigen mellom øst og vest tok til. Eichmann hadde tilbragt barndommen i dette området, og hadde i 1939 kjøpte en liten eiendom der.<ref name="Poliakov" /> Eichmanns nærvær i Altaussee gjorde de andre nervøse noe som trolig var bakgrunnen for at han reiste nordover.<ref name="SpiegelTrail">{{Kilde www|url=https://www.spiegel.de/international/germany/a-triumph-of-justice-on-the-trail-of-holocaust-organizer-adolf-eichmann-a-754133.html|tittel=A Triumph of Justice: On the Trail of Holocaust Organizer Adolf Eichmann|besøksdato=2021-09-19|dato=31. mars 2011|fornavn=Klaus|etternavn=Wiegrefe|språk=en|verk=Der Spiegel}}</ref> === Flukt i Tyskland === Sammen med sin adjutant Rudolf Jaenisch flyktet Eichmann fra Østerrike til Bayern. Eichmann kalte seg da «korporal Adolf Karl Barth», og gikk kledd i en uniform tilhørende [[Luftwaffe (Wehrmacht)|Luftwaffe]].<ref name="Cwik"/> Den 7. mai 1945 ble begge tatt til fange av soldater fra general [[George S. Patton]]s tredje armé i nærheten av byen [[Ulm]] i [[Württemberg]]. De ble overført som krigsfanger til en interneringsleir i [[Berndorf]]. Eicmann hevdet da å ha mistet dokumentene som identifiserte ham som «Adolf Karl Barth». Amerikanske militære tjenestemenn trodde på ham, og fikk Eichmann satt i arbeid som [[lastebil]]sjåfør etter å ha overført ham til en leir i [[Rosenheim]]. Som sjåfør klarte han snart å flykte fra fangenskapet, og dro dermed til [[München]].<ref name="Cwik">Christian Cwik: [https://www.academia.edu/11994956/The_other_immigration_to_Argentina_The_case_of_Adolf_Eichmann The other immigration to Argentina: The case of Adolf Eichmann], Revista Clío América</ref> I august 1945 ble han arrestert på nytt av amerikanske styrker. Da hadde han endret navnet til «[[Untersturmführer]] Otto Eckmann» fra 22. kavaleridivisjon; i tilfelle han forsnakket seg var Eckmann og Eichmann nokså likelydende. Amerikanerne oppdaget SS-nummeret tatovert i armhulen på venstre side som oppga hans [[blodtype]]. Eichmann hadde forgjeves prøvd å fjerne denne med en [[sigarett]]glo. Eichmann ble trodd da han hevdet å tilhøre [[Waffen-SS]], og ikke den politiske grenen av SS. Han ble overført til fangeleiren for SS i [[Weiden]], senere ble han flyttet til en leir i [[Oberdachstetten]] i [[Landkreis Ansbach]] i [[Mittelfranken]] i [[Bayern]]. De amerikanske forhørerne konkluderte med at han var harmløs og de amerikanske styrkene ante ingenting om hans sentrale rolle i holocaust.<ref name="Hagtvet2000" /> [[Fil:Altensalzkoth Ortsanfang.jpg|thumb|Den nordlige inngangen til landsbyen [[Altensalzkoth]] i [[Niedersachsen]], hvor Eichmann flyktet under dekknavnet ''skogsarbeideren Otto Henninger''.{{byline|Foto: Hajotthu|15. juli 2016}}]] Amerikanske etterforskere avhørte [[Wilhelm Höttl]], en venn av Eichmann, som fortalte at Eichmann i en samtale i Budapest i 1944 hadde anslått fire millioner drepte i utryddelsesleirene og to millioner drepte jøder på andre måter. Höttls utsagn ble lest høyt i retten i Nürnberg og dette første anslaget over omfanget av jødeutryddelsene ble gjengitt på forsiden av ''New York Times''.<ref name="SpiegelTrail" /> Dieter Wisliceny fortalte 3. januar 1946 i Nürnberg at Eichmann hadde spilt en sentral rolle i planlegging og gjennomføring av holocaust.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Pearlman, Moshe | utgivelsesår = 1961 | tittel = Boken om Eichmann | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007030801092 | side = }}</ref><ref name="Wistrich" /><ref>{{Kilde www|url=https://collections.ushmm.org/search/catalog/irn1002352|tittel=Wisliceny testifies at Nuremberg Trial re.his role with Eichmann's work in Hungary, deportation of Greek Jews. Kaestner mentioned - Collections Search - United States Holocaust Memorial Museum|besøksdato=2021-06-06|verk=collections.ushmm.org}}</ref> Wisliceny var på dette tidspunktet sikker på at Eichmann var i live, og holdt seg skjult i Østerrike.<ref name="Arendt" /> Da Eichmann fikk rede på at amerikanerne var på jakt etter ham i krigsfangeleieren ba han om hjelp fra den høyeste SS-offiseren i leiren.<ref name="SpiegelTrail" /> Den 4. eller 5. februar 1946 flyktet Eichmann fra leiren i Bayern under dekknavnet «skogsarbeider Otto Henninger» med falske papirer og hverdagsklær. Flukten ble organisert av et nettverk av høytstående krigsfanger. Eichmann arbeidet med veiarbeid, da han klarte å snike seg bort fra anleggsområdet sammen med en annen krigsfange og flyktet via [[Prien am Chiemsee]] i [[Oberbayern]].{{Sfn|Reynolds|1961}}<ref name="Cwik"/> De falske dokumentene ble skaffet gjennom et nettverk av nazister i Østerrik og Sør-Tyskland inkludert Josef Urban som var Ungarn-ekspert i RSHA. Urban arbeidet etter krigen for [[Counterintelligence Corps]] og deretter for [[Organisation Gehlen]].<ref name="SpiegelTrail" /> Deretter gikk han i dekning på ulike steder i Nord-Tyskland. Krigsforbrytere var generelt kjent av mange. Fordi det østerrikske politiet var i alarmberedskap, hadde Eichmann god grunn til å oppholde seg så langt unna Østerrike som mulig.<ref>Bettina Stagneth: [https://books.google.no/books?id=QR1mAwAAQBAJ&pg=PT79&lpg=PT79&dq=altensalzkoth+eichmann&source=bl&ots=-nvitw3Jc1&sig=ACfU3U3-u81yGUKaoawb7R8Vp5qQewP3BA&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjh2d2IrvnwAhVxkosKHbqBAbQQ6AEwD3oECBAQAw#v=onepage&q=altensalzkoth%20eichmann&f=false Eichmann Before Jerusalem: The Unexamined Life of a Mass Murderer], ISBN 978-0-307-95967-6, 2014, An Orderly Escape</ref> Han fikk hjelp av kontakter i SS til å komme seg nordover.<ref name="SpiegelTrail" /> Han slo seg ned i [[Altensalzkoth]] nær [[Celle (by)|Celle]] i [[Niedersachsen]], i den sørlige delen av [[Lüneburger Heide]]. Dette ble gjort mulig av en krigsforbryter som i et anbefalingsbrev fra sin bror, som arbeidet som skogvokter nær landsbyen [[Eversen (Bergen)|Eversen]], gikk godt for Eichmann. Den 12. mars 1946 registrerte Eichmann seg som innbygger i Eversen.<ref name="Browning2015" /><ref name="Cwik"/> I to år arbeidet han blant annet som skogsarbeider der under navnet «Otto Henninger».{{Sfn|Reynolds|1961|p=18}} Han forpaktet også en liten gård der han holdt [[høns]] og solgte [[egg]] og fjærfø til slakt. Han brant vekk SS-tatoveringen under armen, noe som etterlot et tydelig arr.<ref name="Browning2015" /> I 1950 hadde han spart opp en del penger til videre flukt.<ref name="Hagtvet2000" /> Eichmann var svært omstendelig og forsiktig da han skjulte seg i Tyskland. Han besøkte ikke familien en eneste gang før flukten til Argentina i 1950.<ref name="Browning2015" /> Ifølge ''Der Spiegel'' var Eichmann på denne tiden nesten uten penger. Det ble for en stor del glemt Eichmann ble nevnt i Nürnberg.<ref name="SpiegelTrail" /> === Den første jakten === Eichmann var under andre verdenskrig nokså ukjent utenfor Tyskland. Haganah avhørte flyktninger som kom til Palestina fra Tyskland, Ungarn og Polen, og hadde i 1943 dannet seg et klart bilde av at Eichmann var en sentral person i gjennomføringen av holocaust. Blant de omkring 500 nazistene Haganah førte på en liste over forbrytere var Eichmann høyt oppe.{{Sfn|Reynolds|1961|p=30-35}} Eichmann unngikk fotografering og sørget for å ødelegge negativene da Gestapo tok offisielle foto. I 1946 oppsporet Haganah et foto av ham i Østerrike. Hans kone Veronika (Vera) var svært lojal mot ektemannen. Etter andre verdenskrig bodde hun i Bad Aussee, [[Steiermark]], sammen med sønnene. Kaltenbrunners kone bodde like ved. Vera ble avhørt av amerikansk etterretning flere ganger og holdt hele tiden fast ved at mannen var død.{{Sfn|Reynolds|1961|p=18, 39}} Den 12. mai 1945 arresterte amerikanske styrker SS-offiseren ([[Hauptsturmführer]]) [[Dieter Wisliceny]] i nærheten av [[Altausseer See]] i Steiermark. Wisliceny ga detaljerte opplysninger om Eichmann og skisserte selv en plan for oppsporing.<ref name="Stangneth" /> Wisliceny ble hengt i Bratislava den 4. mai 1948, og skrev i et brev før henrettelsen: «Jeg er overbevist om at Eichmann er i live og holder seg skjult i Østerrike.»{{Sfn|Reynolds|1961|p=40-41}} Haganah plasserte en agent som hushjelp hos Vera som stadig holdt fast ved at mannen var død, og avslørte ingenting mens hushjelpen hørte på.{{Sfn|Reynolds|1961|p=47}} [[Simon Wiesenthal]], som da var ung arkitekt, slo seg ned i Linz for å holde øye med Eichmanns far.{{Sfn|Reynolds|1961|p=48}} Jakten på Eichmann ble deretter avbrutt da [[Palestinamandatet]] ble avsluttet og [[Israel]] ble besluttet opprettet i 1948. Med [[den arabisk-israelske krig i 1948]] ble jakten på Eichmann nesten glemt.{{Sfn|Reynolds|1961|p=51-54}} === Argentina under Perón=== [[Fil:Juan Peron con banda de presidente.jpg|thumb|upright|President [[Juan Domingo Perón]] ønsket å skape et [[Argentina]] basert på «[[den kaukasoide rase|den hvite rase]]». Etter [[andre verdenskrig]] flyktet mange av nazismens krigsforbrytere dit, deriblant Adolf Eichmann.{{byline|Foto: Ukjent|1946}}]] Fra 1800-tallet var det utvandring fra den tysktalende delen av Europa både til USA og til det sørlige Sør-Amerika, inkludert [[Argentina]]. I de sørlige landene ble fra midten av 1800-tallet innvandring av europeere, sett på som en måte å holde området hvitt. Mange tysktalende argentinere ble etter første verdenskrig involvert i en politisk debatt om ''Heimat'' (hjemland) og ''Deutschtum'' («tyskhet»).<ref name="Cwik"/> [[ODESSA]] var et undergrunnsnettverk av SS-offiserer. Jo flere naziforbrytere som flyktet, desto mer presset dette nettverket myndighetene i [[Argentina]] til å gjøre noe og det ble gode kontakter mellom Argentina og Tyskland i 1944.<ref name="Cwik"/> Argentinas sterke økonomi fikk president [[Juan Domingo Perón]] til å arbeide for politisk uavhengigheten og motstanden mot USAs dominans, kalt «den tredje søylen» i [[peronisme]]n. Landet investerte i våpenindustri og startet oppkjøp av militært utstyr fra [[Storbritannia]] og [[Canada]]. Perón prøvde også å tilnærme seg den spanske statslederen og fascisten [[Francisco Franco]] som en fremtidig alliert.<ref name="Cwik"/> Peróns fremmet innvandring med mål om såkalte «rasemessige forbedringer» ved å blande befolkningen med europeiske innvandrere.<ref name="Cwik"/> Dette er en del av bakgrunnen for at Argentina ble tilfluktssted for Eichmann og andre nazister. Flere hundre tyske og østerrikske nazister flyktet til Argentina fra krigens slutt til 1955.<ref name="Cwik"/><ref>Klich, I. (2019). Four Decades after the Capture in Buenos Aires of an Austrian from Linz: The Eichmann Affair in Memoirs, Argentinian Testimonies and Journalism (pp. 259-309). Oliver Rathkolb (red.): ''Revisiting the National Socialist Legacy''. Routledge.</ref> Trolig søkte flere tusen kroatiske, ungarske og belgiske nazister også tilflukt i Argentina.<ref name="SpiegelArgentina" /> Perón mente at landet trengte ingeniører og offiserer og det er uklart om han tok i mot nazistiske forbrytere med vilje eller om han aksepterte dem av rent praktiske grunner.<ref name="SpiegelTrail" /><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bangsund, Per| utgivelsesår = 1984 | tittel = Arvtakerne: nazisme i Norge etter krigen | isbn = 8253013620 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Pax | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071804053 | side = }}</ref> Peron håpet å tiltrekke seg flere hundre tusen tyskere etter krigen. I 2003 ble det meldt at Argentina fortsatt holdt hemmelig dokumenter angående 50 nazister. Etter Perons død ble Argentina mindre gjestfrie overfor gamle nazister.<ref name="Schwanitz">{{Kilde artikkel|tittel=Nazis on the Run|publikasjon=Jewish Political Studies Review|url=https://www.jstor.org/stable/25834887|dato=2010|fornavn=Wolfgang G.|etternavn=Schwanitz|redaktør-fornavn=Gerald|redaktør-etternavn=Steinacher|serie=1/2|bind=22|sider=116–122|issn=0792-335X|besøksdato=2021-09-11}}</ref> === Flukt til Argentina === Ved å bruke falsk navn og utgi seg som en demobilisert soldat fra [[Wehrmacht]], flyktet Eichmann i begynnelsen av 1950 fra Tyskland til Italia, langs det som historikere har kalt «kloster-ruten». Blant SS-folk ble flukt via Skandinavia eller de tyske havnebyene ansett som risikabelt. Den tidligere SS-offiseren Aloiz Schnitlholzer kjørte Eichmann til grensen til Østerrike ved [[Kufstein]]. Via [[Innsbruck]] reiste han til Gries ved [[Brennerpasset]] der han gikk til fots langs stier over grensen til Italia. I [[Sterzing]] skjulte han seg i et kloster. På denne tiden ga Eichmann seg ut for å være katolikken Riccardo Klement fra Bolzano. Den 17. juni 1950 ankom Eichmann [[Genova]], der han fikk hjelp av den bayerske [[Fransiskanerordenen|fransiskanermunk]]en Anton Weber som tilhørte ''St. Raphael Society''. Weber hadde nazisympatier og nære forbindelser til [[titulærbiskop]] [[Alois Hudal]]. Ifølge ''Der Spiegel'' kom han til Genova 1. juni der han fikk pass.<ref name="Hagtvet2000" /><ref name="SpiegelTrail" /> Hudal var en østerriksk biskop fra [[Graz]] og rektor ved den studiekonviktet ''Santa Maria dell’ Anima''. Han administrerte ''Reptilienfond'' (ulovlig fond), som hovedsakelig ble finansiert fra USA. En annen medsammensvoren var den kroatiske fascisten og presten Krunoslav Draganovic, som var medlem av den kroatiske fascistorganisasjonen [[Ustasja]]. Sammen etablerte de et kontaktpunkt og flere fluktsteder for nazistiske krigsforbrytere. De ble gjemt i flere italienske klostre og ble gitt nye identiteter og nødvendige dokumenter. De medsammensvorne utnyttet også sine gode forbindelser med det italienske [[Røde kors]] og den katolske nødhjelpsorganisasjonen [[Caritas]]. De hadde også en verdifull kontakt med pave [[Pius XII]].<ref name="Cwik"/> [[Fil:WP Eichmann Passport.jpg|miniatyr|Røde kors-passet som Eichmann benyttet i 1950 for å flykte til Argentina under falsk navn.{{byline|Foto: Fundacion Memoria del Holocausto|14. juli 1950}}]] Eichmann ble på denne måte tildelt et humanitært pass fra [[den internasjonale Røde Kors-komiteen]] i [[Genève]] og et argentinsk visum. Begge dokumentene ble utstedet til «Riccardo Klement, tekniker». Fransiskanermunken visste hvem Eichmann var, men det er lite trolig at personer i Vatikanet kjente til «Riccardo Klements» identitet. Den argentinske nazisten Carlos Fuldner hjalp Eichmann med visum fra Argentinas konsulat i Genova. Tidlig i mai 2007 ble hans falske pass oppdaget i rettsarkivene i Buenos Aires av en student som gransket bortføringen av Eichmann i 1960.<ref name="SpiegelTrail" /><ref name="Hagtvet2000" /><ref>{{Språkikon|en|Engelsk}} {{Kilde www |url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/americas/6700861.stm |tittel= Argentina uncovers Eichmann pass. A student has found the passport used by Nazi war criminal Adolf Eichmann to enter Argentina in 1950|utgiver= [[BBC]]|dato= 29. mai 2007|besøksdato=13. mai 2009}}</ref><ref>{{Språkikon|no|Norsk}} {{Kilde www |url= http://www.nrk.no/nyheter/utenriks/1.2561899 |tittel=Fant passet til nazitopp |utgiver= NRK Nyheter |byrå= NTB |dato= 29. mai 2007 |sitat= |besøksdato=13. mai 2009 }}</ref> Passet ble deretter overlevert Argentinas holocaust-museum i Buenos Aires.<ref>{{Språkikon|po|Portugisisk}} {{Kilde www|url=http://www.fmh.org.ar/prensa/gacetillas/revista29.html|tittel=Nueva edición de la revista del Museo del Holocausto, Información de prensa — Buenos Aires, enero de 2008 (Se agradece su difusión)|utgiver=Holocaust-museet i Buenos Aires (Museo del Holocausto)|forfatter=|dato=|sitat=|besøksdato=13. mai 2009|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20080920154220/http://www.fmh.org.ar/prensa/gacetillas/revista29.html|arkivdato=2008-09-20}}</ref> Eichmann reiste med skipet «Giovanna C.» fra Genova den 14. juli 1950, og ankom [[Buenos Aires]] i Argentina en måned etterpå. Ved ankomsten innkvarterte han seg på det tyske pensjonatet Juhrman i [[forstad]]en [[Vicente López (Buenos Aires)|Vicente Lopez]]. På samme måte som pensjonatene ''Arnold'' og ''Don José'' samt ''Hotel Meier'' i [[Barrio Belgrano]], var dette pensjonatet spesielt reservert nazistiske immigranter. Hotellet tilbød gratis kost og losji i syv dager for innvandrere uten penger.<ref name="Cwik"/> Disse «spesielle immigranter» ble etterhvert håndtert av «Sonderkommission Peralta» (grunnlagt 1946) under ledelse av Santiago Peralta, og logistikken ble ordnet av [[Juan Perón]]s førstesekretær Rudi Freude. De to industriherrene Guillermo Staudt og [[Horst Carlos Fuldner]] var også støttespillere. Begge var av tysk opprinnelse, og Fuldner var tidligere Hauptsturmführer i SS. Fuldner hadde vokst opp i Argentina, tjenestegjorde i Tyskland hos Himmler og returnerte til hjemlandet etter krigen. Fuldner var fra 1945 ansvarlig for rekrutteringen av tyske flyingeniører, blant dem professor [[Kurt Tank]] hos flyprodusenten [[Focke-Wulf]].<ref name="Cwik"/><ref name="SpiegelTrail" /> I løpet av noen få dager fikk «Ricardo Klement» jobb som [[mekaniker]] i et selskap som drev med metallarbeid i Buenos Aires. Bare to måneder senere sa han opp stillingen. Hans rastløshet fikk ham til å endre yrke flere ganger.<ref name="Cwik"/> ==== Forholdet til ODESSA ==== Det har vært uklarhet rundt hans forhold til [[ODESSA]], nettverket av tidligere SS-medlemmer som hjalp til med å flykte til Sør-Amerika. Leksikonet ''[[Encyclopædia Britannica]]'' oppgir at han fikk hjelp av ODESSA med flukten til Sør-Amerika.<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/topic/Odessa-German-organization|tittel=Odessa {{!}} German organization|besøksdato=2021-04-02|språk=en|verk=Encyclopedia Britannica}}</ref> Ifølge Moshe Pearlman tok Eichmann kontakt med ODESSA tidlig i 1950 og fikk hjelp til å reise fra Tyskland til Italia.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Pearlman, Moshe | utgivelsesår = 1961 | tittel = Boken om Eichmann | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007030801092 | side = 117}}</ref><ref>Mulisch, H. (2005). ''Criminal case 40/61, the trial of Adolf Eichmann: an eyewitness account.'' University of Pennsylvania Press.</ref> === Tiden i Argentina === Eichmann arbeidet et par år som «junior vannverksingeniør» i provinsen [[Tucumán]] i utkanten av Rio Potrero, der han var til sommeren 1953. Der hadde han ansvaret for målingen av vannkvaliteten, vannstrømmer og geologiske analyser, frem til sommeren 1953.<ref name="Laqueur" /><ref name="Hagtvet2000" /><ref name="Cwik"/> Eichmann kunne ikke spansk før han flyktet, men lærte seg dette raskt. På kontoret var han kjent som en ubetydelig, men respektert og pliktoppfyllende person. Eichmann fikk jobben gjennom ''Compañía Argentina para Proyectos y Realizaciones Industriales - Fuldner y Cía'' (CAPRI) som var blitt grunnlagt av Fuldner i begynnelsen av 1950 under beskyttelse av den nasjonale vann- og energikorporasjonen ''Agua y Energía Eléctrica''. Prosjektet ble støttet av August Siebrecht og av Perón selv. CAPRI var en del av den første femårsplanen til regjeringen Perón og var en del av studiet av inngående vann i provinsene Tucumán og Santiago del Estero. Mange gamle nazister ble ansatt i CAPRI. Etterhvert ble det kjent blant kollegaene at Klements egentlige navn var Eichmann.<ref name="Cwik"/><ref name="SpiegelArgentina" /> Eichmann mistet i 1953 jobben og flyttet med familien til [[Olivos, Buenos Aires|Olivos]] i nærheten av Buenos Aires. Sammenlignet med andre tyske innvandrere gjorde ikke Eichmann særlig god karriere. Fra 1953 til 1960 arbeidet han i Buenos Aires-distriktet på en fabrikk som produserte fruktjuice, som ansatt i et vaskeri, han eide og drev en harefarm, han arbeidet kort tid hos en mekaniker, deretter som fabrikkformann og som ansatt i et varehus som tilhørte selskapet ORBIS. Dette var akkurat nok til at han forsørget seg selv og familien. I Buenos Aires møtte han [[Josef Mengele]].<ref name="Cwik"/><ref name="Laqueur" /><ref name="Hagtvet2000" /><ref name="SpiegelArgentina" /> Hans kone Veronika og sønnene Klaus, Horst og Dieter kom til Argentina i 1952. Barna husket ikke faren og for dem var han til å begynne med «onkel Riccardo». I 1955 registrerte Veronika Eichmann seg under pikenavnet Liebl, men begynte noe senere et nytt liv som Catalina Klement. Paret fikk en fjerde sønn som fikk navnet Ricardo Francisco og flyttet da til et lite leid hus i utkanten av Olivos i Chacabuco 4261. Eichmann og familien levde i beskjedne kår i Argentina. I 1959 kjøpte Eichmann et landområde i Calle Garibaldi i forstedet Bancalari nær [[San Fernando de la Buena Vista]]. Dette var et lite utviklet forsted til hovedstaden, og der Eichmann bygget hus som familien flyttet inn i tidlig i 1960. Dette kostbare byggeprosjektet tvang Eichmann til å se etter bedre betalt arbeid. Han fant en ny stilling hos [[Mercedes Benz]], hvor han begynte som kontorist og arbeidet seg opp til en lederstilling.<ref name="Laqueur" /><ref name="Hagtvet2000" /><ref name="Cwik"/><ref name="SpiegelArgentina" /> Han holdt kontakt med nazister på flukt og nazisympatisører, og hans identitet var kjent av disse. Han hadde blant annet kontakt med Dürer Verlag og leste deres magasin ''Der Weg''. Mange av disse gamle nazistene og sympatisørene dyrket forestillingen om at holocaust var en bløff iscenesatt av jødene, dermed fortjente de også massedøden som de løgnaktig hadde tillagt andre. Eichmann og andre nazister i Argentina forestilte seg at nazismen ville bli rehabilitert slik at de kunne reise hjem.<ref name="Evans" /><ref name="Browning2015" /> I fritiden lyttet han på musikk og leste bøker, hovedsakelig tyske. Hans eksemplar av boken ''Die letzten Tage der Reichskanzlei'' (''de siste ti dager i Rikskansleriet'') av offiseren [[Gerhard Boldt]], er markert med mange kritiske merknader og notater, noe som tyder på en teoretisk diskusjon om det tredje rike på en eller annen måte.<ref name="Cwik"/> Presise opplysninger om hvor Eichmann befant seg var tilgjengelig fra 1952. I Tyskland var det få (bortsett fra [[Fritz Bauer (jurist)|Fritz Bauer]] som ledet påtalemakten i Frankfurt) som brydde seg om å oppspore Eichmann. Blant annet oppga Vera Eichmann fullt og korrekt navn da hun fornyet passene for sønnene ved den tyske ambassaden i Argentina.<ref name="Browning2015" /> === Willem Sassen === {{Utdypende|Willem Sassen}} Blant nazistene i eksil i Argentina var det et ønske om å frita Hitler for ansvaret for holocaust, og samtidig bagatellisere folkemordet. Dette var bakgrunnen for Eichmanns samtaler med [[Willem Sassen]] om Eichmanns fortid. Samtalene strakk seg over 5-6 måneder i 1957, og ble tatt opp på 67 lydbånd. Hjemme hos Sassen skuffet Eichmann tilhørerne ved å nekte å bagatellisere holocaust, og ved å ikke frita Hitler for ansvar. I stedet fremstilte Eichmann holocaust som Tysklands legitime selvforsvar mot en dødelig jødisk trussel.<ref name="Browning2015" /><ref name="NYT2014" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.ft.com/content/3b402898-d497-11e7-8c9a-d9c0a5c8d5c9|tittel=A literary manhunt for Josef Mengele|besøksdato=2021-06-05|dato=30. november 2017|verk=Financial Times|sitat=[Josef] Mengele instinctively snubbed his uncultivated fellow-travellers. Some of them denied the Holocaust — his proudest achievement — while that idiot loser Eichmann couldn’t stop blabbing about his role in it. Still, the German captains of Argentine industry provided a useful network.}}</ref> Prosjektet mislyktes fordi Sassen prøvde å redusere antallet døde, mens Eichmann skrøt uhemmet.<ref>David Cesarani, 2007.</ref> Sassen sendte en forkortet versjon til bladene ''[[Life (magasin)|Life]]'' og ''[[Stern]]'' som begge publiserte utdrag i 1960. Quentin Reynolds brukte dette som utgangspunkt for sin bok om Eichmann.<ref name="NYT2014" /><ref name="Browning2015" /> Nehemiah Robinson, [[Jacob Robinson|Jacob Robinsons]] bror, kritiserte i desember 1960 offentlig salget av Eichmanns memorarer til ''[[Life (magasin)|Life]]''.<ref name="Bush">Bush, J. A. (2016). [https://digitalcommons.lmu.edu/ilr/vol39/iss1/12/ Nuremberg and Beyond: Jacob Robinson, International Lawyer]. ''Loyola of Los Angeles International and Comparative Law Review'', 39, 259.</ref> Deler av materialet havnet hos statsadvokat Fritz Bauer i Frankfurt og nazist-jegeren Wiesenthal hadde fått tak i en annen versjon som han overlot til påtalemakten i Israel.<ref name="NYT2014" /><ref name="Browning2015" /> Den sterkt høyreorienterte advokaten Rudolf Aschenauer fikk tak i noe materiale og ga dem ut som ''Ich Adolf Eichmann'' (forlaget Druffel). Ved hjelp av omfattende utelatelser og kommentarer forsøkte Aschenauer med lite hell å bagatellisere holocaust og renvaske Hitler.<ref name="Browning2015" /><ref>Lee, M. A. (2013). ''The Beast Reawakens: Fascism's Resurgence from Hitler's Spymasters to Today's Neo-Nazi Groups and Right-Wing Extremists.'' Taylor & Francis/Routledge, s.83, 147.</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Putative Threat to National Security as a Nuremberg Defense for Genocide|publikasjon=The Annals of the American Academy of Political and Social Science|url=https://www.jstor.org/stable/1042558|dato=1980|fornavn=Robert|etternavn=Wolfe|bind=450|sider=46–67|issn=0002-7162|besøksdato=2021-05-18}}</ref> [[Holocaustfornekter]]en [[David Irving]] fikk i 1991 tak i en omfattende del av materialet fra en person i Buenos Aires. Disse forskjellige versjonene i ''Bundesarchiv'' (Forbundsrepublikken Tysklands nasjonale arkiv) i Koblenz på slutten av 1990-årene.<ref name="Browning2015" /> === Oppsporet av nazijegere === [[Fil:Isser Harel.jpg|thumb|upright|[[Isser Harel]] (1912</br>–2003), leder av [[Mossad]], ledet bortføringen av Adolf Eichmann i mai 1960.{{byline|Foto: Israelsk GPO-fotograf/D128-065|30. november 1969}}]] Vera Eichmann var ikke mulig å oppspore i 1950-årene, men israelske agenter visste at passet hennes var utløpt slik at hun måtte til Wien for å få det fornyet. Østerrikske myndigheter tipset de israelske agentene da hun dukket opp på passkontoret i Wien. Fra da av ble hun skygget kontinuerlig.{{Sfn|Reynolds|1961|p=55}} I 1959 var Vera tilbake i Østerrike for å fornye passet og Haganah kom da på sporet av Eichmann.{{Sfn|Reynolds|1961|p=18, 39}} De israelske agentene var sikre på at hun fornyet passet kun for å reise til mannen.{{Sfn|Reynolds|1961|p=58}} I 1956, da hele familien var kommet over til Argentina, ble Eichmanns sønn Klaus kjæreste med den 16 år gamle Sylvia Hermann. Hun var datter av den tyske immigranten Lothar Hermann av jødisk bakgrunn. På besøk hos familien Hermann fortalte Klaus at faren var nasjonalsosialist og offiser i den tyske hæren. Klaus fortalte at det etter farens mening «ville ha vært bedre hvis tyskerne hadde fullført utryddelsesarbeidet».<ref name="Laqueur" /> Kommentaren sjokkerte Lothar Hermann og ble han sikker på at faren til Klaus var Adolf Eichmann. Et år senere leste Hermann om Eichmann i en avisreportasje fra Einsatzkommando-rettssaken i Ulm og forsto forbindelsen.{{tr}} Hermann forsynte Fritz Bauer, påtalemyndighetens leder i [[Vest-Tyskland]]s delstat [[Hessen]], med detaljerte opplysninger om Eichmann. Hermann kontaktet også israelske tjenestemenn som samarbeidet med Hermann for å planlegge en arrestasjon.<ref name="Laqueur" /> === Arrestasjon === [[Fil:Adolf Eichman in Ramle Prison1961.jpg|miniatyr|upright|Eichmann i fengselet i [[Ramla]] i 1961.{{byline|Foto: Milli John|1. april 1961}}]] Eichmann ble på tidspunktet for arrestasjonen regnet som en av de fremste nazilederne på frifot.{{Sfn|Mixon|2019|s=1}} Da den israelske statsministeren [[David Ben-Gurion]] fikk vite at Eichmann var i Argentina, gav han etterretningstjenesten [[Mossad]] i oppdrag å finne ham. Mossads leder [[Isser Harel]] satte sammen en gruppe som i hemmelighet skulle ta Eichmann til fange og føre ham til Israel.{{Sfn|Reynolds|1961}} Operasjonen var topphemmelig: Israels ambassade i Buenos Aires visste ikke noe og oppdraget var en overtredelse av [[FN]]-konvensjoner. Mossad-agentene reiste til Buenos Aires tidlig i 1960 og overvåket Eichmann intensivt.{{Sfn|Reynolds|1961}} Agentene tok Eichmann til fange på åpen gate 11. mai 1960 og overførte ham til Israel 22. mai. Mens han ble holdt fanget i en dekkleilighet i Buenos Aires skrev han en erklæring om at han frivillig ble med til Israel.<ref name="Hagtvet2000" />{{Sfn|Lippman|1982|s=6}} Under agentenes avhør erkjente han sin identitet.<ref name="Johansen2006" /> {{Sfn|Mixon|2019|s=2}} Ben Gurion kunngjorde 23. mai 1960 i [[Knesset]] at Eichmann hadde blitt fanget med regjeringens velsignelse og beskrev Eichmann som tidenes største forbryter. Han lovet at massemorderen snart skulle stilles for retten.<ref name="Birn" /><ref name="Johansen2006" /> === Diplomatisk konflikt === Bortføring av Eichmann fra Argentina ledet til diplomatisk konflikt og Argentina meldte saken inn for [[FNs sikkerhetsråd]]. Sikkerhetsrådet vedtok 23. juni 1960 enstemmig en resolusjon som påla Israel å kompensere Argentina for overtredelsen. Israels ambassadør ble utvist, senere på sommeren utvekslet landene nye ambassadører og ble enige om at saken var avsluttet.{{Sfn|Lippman|1982|s=7-11}} == Rettssak i Jerusalem == [[Fil:Eichman Trial1961.jpg|upright|thumb|Eichmann i det skuddsikre glassburet i rettslokalet i Jerusalem 5. april 1961. Forsvarer [[Robert Servatius]] (sittende) og aktor [[Gideon Hausner]] (stående).]] {{utdypende|Rettssaken mot Adolf Eichmann|Rettsoppgjør etter Holocaust}} Rettssaken mot Eichmann ble avholdt 2. april til 14. august 1961. Saken fikk bred pressedekning over store deler av verden og var en internasjonal begivenhet.<ref name="SpiegelArgentina">{{Kilde www|url=https://www.spiegel.de/international/germany/the-long-road-to-eichmann-s-arrest-a-nazi-war-criminal-s-life-in-argentina-a-754486.html|tittel=The Long Road to Eichmann's Arrest: A Nazi War Criminal's Life in Argentina|besøksdato=2021-09-22|dato=1. april 2011|fornavn=|etternavn=|språk=en|verk=Der Spiegel}}</ref><ref name="Birn" /><ref name="Hagtvet2000" /> Det juridiske grunnlaget var hovedsakelig en egen israelsk straffelov («loven om nazister og nazikollaboratøre») vedtatt i 1950, med blant annet bestemmelser som var nokså lik [[folkemordkonvensjonen]].<ref>{{Kilde www|url=https://time.com/5710303/nazi-collaborator-trials/|tittel=How Israel’s Justice System Dealt With Alleged Jewish Collaborators in Concentration Camps—And Why That Still Matters Today|besøksdato=2020-08-06|forfattere=|dato=25. oktober 2019|verk=Time|forlag=|sitat=It was only after the establishment of the State of Israel and after a repeated demand from a high-ranking police officer that the Ministry of Justice drafted a bill setting up a system for trying functionaries in criminal court, where they would face their accusers. The Nazis and Nazi Collaborators Punishment Law, passed by the Knesset in 1950, inaugurated what became known as the kapo trials, which would go on for the next 22 years.}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Punishing International Crimes Committed by the PersecutedThe Kapo Trials in Israel (1950s–1960s)|publikasjon=Journal of International Criminal Justice|doi=10.1093/jicj/mqi022|url=https://academic.oup.com/jicj/article/4/1/128/821931|dato=2006-03-01|fornavn=Orna|etternavn=Ben-Naftali|etternavn2=Tuval|fornavn2=Yogev|serie=1|språk=en|bind=4|sider=128–178|issn=1478-1387|besøksdato=2020-08-06}}</ref> Loven ga mulighet for dødsstraff.{{Sfn|Lippman|1982|s=13-14}} Eichmann var anklaget for [[folkemord]] på det jødiske folket, [[forbrytelser mot menneskeheten]], [[krigsforbrytelser]] og medlemskap i kriminelle nazistiske organisasjoner. Eichmann erklærte seg straks «uskyldig, etter tiltalen» for hvert av de 15 konkrete punktene aktoratet la frem. Eichmann hevdet han var uskyldig fordi han personlig ikke var grusom, hadde et vennlig forhold til jøder og fordi han selv ikke deltok i drap ved gassing. Han ble åtte måneder etter åpning av rettssaken kjent skyldig på alle punkter i første rettsinstans og dømt til døden.<ref name="Hagtvet2000" /><ref name="Draper" />{{Sfn|Lippman|1982|s=15–17}} Sakens sentrale fakta, at Eichmann organiserte transport og deportasjon av jøder, var ikke omstridt.<ref name="Withfield" /> Eichmann benektet ikke omfanget av holocaust og nazistenes ansvar. Han erkjente sitt ansvar for transportene og at han kjente til massedrapene.{{Sfn|Hagtvet|2000|s=lxix}} Eichmann var en av de hovedansvarlige for logistikken under holocaust, særlig transport til utryddelsesleirene.{{Sfn|Mixon|2019}} På denne måten medvirket han til drap på godt over 1 million mennesker til sammen.<ref name="Poliakov" />{{Sfn|Lippman|1982|s=4}} Under rettssaken brukte Eichmann et organisasjonskart for å bevise at han bare utførte ordre, og derfor var uskyldig. Blant historikere er det bred enighet om at Eichmann ikke bare var en lydig iverksetter av ordrer ovenfra, han var ivrig, foretaksom og konkurranseinnstilt, blant annet ved gjennomføring av deportasjoner fra Ungarn, Bulgaria og Italia.{{Sfn|Mixon|2019|s=5}} <ref>{{Kilde www|url=http://www.bbc.co.uk/history/worldwars/genocide/eichmann_01.shtml|tittel=BBC - History - World Wars: Adolf Eichmann: The Mind of a War Criminal|besøksdato=2021-04-01|forfattere=Cesarani, David|dato=17. februar 2011|språk=en-GB|verk=www.bbc.co.uk}}</ref><ref name="Hagtvet2000" /> Senere forskning har vist at Eichmann var en ivrig antisemitt som godt visste at han begikk forbrytelser.{{Sfn|Hagtvet|2000|s=lxvi}}<ref name="Lozowick" />{{Sfn|Lippman|1982|s=15}} Høyesterett bekreftet 29. mai 1962 dommen fra første instans<ref name="Draper" />{{Sfn|Lippman|1982|s=21–30}}<ref name="Schabas" /> og Eichmann ble [[hengning|hengt]] i [[Ajalon-fengselet|Ramla-fengselet]] noen minutter over midnatt 1. juni 1962. Dette er den eneste henrettelse under sivil straffelov utført i Israel.<ref>{{Kilde www|url=https://www.spiegel.de/politik/absolute-gerechtigkeit-a-fe5d2817-0002-0001-0000-000013517583|tittel=Absolute Gerechtigkeit|besøksdato=2021-05-26|dato=9. mars 1986|fornavn=DER|etternavn=SPIEGEL|språk=de|verk=www.spiegel.de}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/eichmann-trial|tittel=Eichmann Trial|besøksdato=2020-08-14|forfattere=|dato=|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org|forlag=|sitat=On June 1, 1962, Eichmann was executed by hanging. His body was cremated and the ashes were spread at sea, beyond Israel's territorial waters. The execution of Adolf Eichmann remains the only time that Israel has enacted a death sentence.}}</ref> Eichmann var den første som ble dømt for folkemord basert på [[Folkemordkonvensjonen]] og den israelske domstolen var den første som skjelnet mellom folkemord og [[forbrytelser mot menneskeheten]].<ref name="Schabas">{{Kilde artikkel|tittel=The Contribution of the Eichmann Trial to International Law|publikasjon=Leiden Journal of International Law|doi=10.1017/S0922156513000290|url=https://www.cambridge.org/core/journals/leiden-journal-of-international-law/article/abs/contribution-of-the-eichmann-trial-to-international-law/2802B8A99BCF0E2D70C8333550BD0CD0|dato=2013|fornavn=William|etternavn=Schabas|serie=3|språk=en|bind=26|sider=667–699|issn=0922-1565|besøksdato=2021-06-02|sitat=Eichmann is the first reported judgment based upon the provisions of the 1948 Convention for the Prevention and Punishment of the Crime of Genocide.}}</ref> De fleste internasjonale observatører mente at Eichmann fikk en rettferdig rettssak.{{Sfn|Lippman|1982|s=28}} I ettertid har det juridiske grunnlaget for rettssak og dom vært bredt diskutert blant jurister.<ref name="Hagtvet2000" />{{Sfn|Lippman|1982}}<ref name="Schabas" /> Den tyskfødte amerikanske statsviteren [[Hannah Arendt]] rapporterte fra rettssaken for ''[[The New Yorker]]'', og disse reportasjene ble i 1963 utgitt i boken ''[[Eichmann i Jerusalem]]''.{{Sfn|Hagtvet|2000|s=lx}} Arendt formulerte på grunnlag av sine observasjoner den berømte tesen om «ondskapens banalitet» (engelsk: ''banality of evil''). For Arendt var han skremmende normal og hun ble slått av hvor grunn, likegyldig og lite reflektert han var. For Arendt var Eichmanns ondskap banal fordi den var tankeløs.<ref name="Withfield" /> Hun karakteriserte med dette ikke handlingene som banale, men deres motiver.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Hannah Arendt|url=http://snl.no/Hannah_Arendt|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-10-14|besøksdato=2021-05-26|språk=nb|fornavn=Vilde Lid|etternavn=Aavitsland}}</ref> Arendt mente han var skyldig: Hun støttet dødsstraffen og unnskyldte ikke Eichmanns medvirkning til folkemord.<ref name="Withfield" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Banal No More: An Essay on the Film Hannah Arendt, with Special Reference to Eichmann and the Nazi Killing Groups|publikasjon=The Psychoanalytic Review|doi=10.1521/prev.2015.102.2.265 |url=https://guilfordjournals.com/doi/10.1521/prev.2015.102.2.265 |dato=2015-04-01 |fornavn=Bennett |etternavn=Roth |serie=2 |bind=102 |sider=265–289|issn=0033-2836|besøksdato=2021-04-01}}</ref>{{Sfn|Hagtvet|2000|s=lvii, lxviii-lxix}} == Ettertiden == [[Fil:Eichmannreferat BusStop2 2009.jpg|miniatyr|Bussholdeplass på Kurfürstenstraße i Berlin, der Eichmanns avdeling for jødesaker i [[Gestapo]] (''Referat IV B4'') hadde sine lokaler.<ref>{{Kilde www|url=https://www.berliner-zeitung.de/in-der-kurfuerstenstrasse-weisen-plakate-auf-das-amt-hin-in-dem-adolf-eichmann-den-massenmord-organisierte-eine-bushaltestelle-erinnert-an-das-beruechtigte-judenreferat-li.33972|tittel=In der Kurfürstenstraße weisen Plakate auf das Amt hin, in dem Adolf Eichmann den Massenmord organisierte: Eine Bushaltestelle erinnert an das berüchtigte "Judenreferat"|besøksdato=2020-04-13|forfattere=|dato=12. desember 1998|fornavn=|etternavn=|språk=de-DE|verk=Berliner Zeitung|forlag=|sitat=Kurfürstenstraße 115/116: In einer Buswartehaltestelle vor dem Hotel "Sylter Hof" erinnern seit Freitag Tafeln daran, daß während des NS-Regimes das "Judenreferat" des Reichssicherheitshauptamtes auf diesem Grundstück seinen Sitz hatte.}}</ref>]] Debatten etter rettssaken, særlig på grunn av [[Hannah Arendt]]s bok, har blant annet dreid seg om det ondes natur og definisjon, om den enkeltes skyld og moralske ansvar innenfor et organisatorisk hierarki, om årsakene til holocaust og om Israels rett til å dømme.<ref name="Hagtvet2000" /> Den britiske historikeren [[David Cesarani]] kom i 2005 med en viktig biografi om Eichmann.<ref name="Gewen">{{Kilde avis|tittel='Becoming Eichmann' by David Cesarani - The New York Times Book Review|url=https://www.nytimes.com/2006/05/14/books/review/14gewen.html|besøksdato=2018-08-26|etternavn=Gewen|fornavn=Barry|sitat=there may never be need for another biography of the man|språk=en}}</ref> Dette var til da den eneste fullstendige biograifen om Eichmann.<ref name="Stangneth2017" /> Den tyske filosofen Bettina Stangneth fokuserer i biografien fra 2011 på årene fra krigen til rettssaken i Jerusalem.<ref name="Berkowitz" /> Ifølge Stangneht inneholder Cesaranis biografi flere feil når det gjelder tidfesting.<ref name="Stangneth2017" /> Rettssaken mot Eichmann bidro til juridisk grunnlag for rettsoppgjør etter [[folkemordet i Rwanda]] og etter [[jugoslaviakrigene]].<ref name="Schabas" /> Dekningen av rettssaken og utfyllende historisk stoff i forbindelse med rettssaken gjorde informasjon om holocaust bredt tilgjengelig, særlig i USA. Betegnelsen «holocaust» om folkemordet på det europeiske jødene ble etablert i USA som følge saken mot Eichmann.<ref name="Novick">Novick, Peter (2000). ''The holocaust in American life.'' Houghton Mifflin Harcourt.</ref> Før rettssaken var ikke Eichmann offentlig kjent.<ref name=":5" /> Etter krigen fremstilte faren Eichmann som familiens sorte får og sa at han hadde brent alle bildene av ham i skuffelse.<ref name="Stangneth2017" /> Heydrich overlot ofte til Eichmann å skrive brev for seg hvorpå Heydrich selv bare godkjente og eventuelt signerte. Eichmann var en tjenestemann på middels nivå. Ved å vinne tilliten hos ledere som Heydrich kunne han i skjul ha innflytelse på et mye høyere nivå ved å dem til å godta forslag og signere dokumenter. På denne måten ble grensen mellom å utforme tiltak og utføre tiltak uklar og flytende. Görings brev til Heydrich datert 31. juli 1941 (med ordre om å forberede «den endelige løsning på jødespørsmålet») og Heydrich la brevet frem for Göring til signering; initiativet kom nedenfra og ikke fra Göring selv. Trolig var det Eichmann som utformet brevet datert 31. juli 1941. Brevet ga Heydrich myndighet til å kreve samarbeid fra deler av statsapparatet i jødesaker. Under [[Ernst Kaltenbrunner]] (Heydrichs etterfølger) skrev Eichmann periodiske rapporter adressert til Himmler og signert Kaltenbrunner. Denne måten å kamuflere dokumenteres opphavsperson var vanlig i Eichmanns avdeling.<ref>Lozowick, Y. (2005). ''Hitler's bureaucrats: The Nazi security police and the banality of evil''. A&C Black/Bloomsbury.</ref> [[Robert Kempner]] ga i 1961 ut boken ''Eichmann und Komplizen'' (Eichmann og hans medsammensvorne) før [[rettssaken mot Adolf Eichmann]]. Boken gjør rede for Eichmanns bakgrunn og flukt, og drøfter bevisgrunnlaget om holocaust og knytter dette til Eichmanns virke med transport og deportasjon.<ref>Harris, W. (1963). Eichmann und Komplizen. By Robert M. W. Kempner. (Zurich: Europa Verlag, 1961. pp.452. Index.). ''American Journal of International Law'', 57(2), 474-474. doi:10.2307/2196023</ref> Eichmann la stor vekt på å fylle togene og utnytte kapasiteten. Selv om jødene ble fraktet som gods i kuvogner, tok [[Deutsche Reichsbahn]] betalt som om de reiste på tredjeklasse med enveisbillett (barn under fem år reiste gratis). For vaktene måtte Eichmann betale billett på andre klasse. Eichmann sørget for at reisekostnadene ble dekket av jødene selv ved eiendelene de etterlot seg.<ref name="Laqueur" /> === Lydighet og ondskap === Eichmann har siden ofte blitt karakterisert som en «pliktoppfyllende [[folkemord]]er», og har vært et eksempel i diskusjoner om ondskap, lydighet, samvittighet, moral og allmennmenneskelig psykologi.{{Sfn|Hagtvet|2000}} Et sentralt spørsmål for ettertiden var om Eichmann bare var en ubetydelig, lydig byråkrat som utførte handlinger med onde konsekvenser, eller om han selv var ond.<ref name="Lozowick" /><ref name="Draper" /><ref name="Zavala" /><ref name="Withfield" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Hannah Arendt – en tenker for mørke tider|publikasjon=Nytt Norsk Tidsskrift|url=https://www.idunn.no/nnt/2007/03/hannah_arendt_-_en_tenkerfor_morke_tider | dato=2007 | fornavn=Linda | etternavn=Sangolt|serie=03|språk=no-NO|bind=24|sider=243–252|issn=1504-3053|besøksdato=2021-04-04}}</ref> Rettssaken foranlediget forskning om personlighet og situasjonsbetingelser (blant annet [[Milgram-eksperimentet]]) som forklaring på medvirkning til nazistenes forbrytelser, dessuten debatt om lydighet og ansvar generelt.<ref name="Begue" /><ref name="Benjamin" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Folkemord, psykologi og ondskap|publikasjon=Kirke og Kultur|url=https://www.idunn.no/kok/2007/05/folkemord_psykologi_og_ondskap|dato=2007|fornavn=Nils Johan|etternavn=Lavik|serie=05|språk=no-NO|bind=112|sider=447–454|issn=1504-3002|besøksdato=2021-04-04|sitat=Diskusjonen om hvorvidt overgriperne i et folkemord er psykisk avvikende personer, skjøt fart i forbindelse med prosessen mot Adolf Eichmann. Det skyldtes ikke minst filosofen Hannah Arendts utsagn om det ondes banalitet. Det var basert på den forskjell hun opplevde mellom de ugjerninger som Adolf Eichmann hadde utført i virkeligheten, og det inntrykk han ga i rettssalen i Jerusalem. Der så hun en blek, fantasiløs byråkrat som hevdet at han bare hadde utført sine plikter samvittighetsfullt. Hun mente ikke å bagatellisere ondskapens grusomhet, men å sette på spissen at de som utfører onde handlinger ikke nødvendigvis fremtrer som psykologiske monstre, men at de derimot så ut som helt alminnelige mennesker.}}</ref> En vanlig argumentasjon i ettertiden har vært at Eichmann bare var et tannhjul i nazistenes maskineri – om ikke Eichmann hadde gjort arbeidet ville noen andre ha gjort det. En annen argumentasjon er at Eichmann var ond fordi han visste konsekvensen av innsatsen han gjorde.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Political Psychology of Evil|publikasjon=Political Psychology | doi=10.1111/0162-895X.00042 |url=https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/0162-895X.00042|dato=1997|fornavn=C. Fred|etternavn=Alford|serie=1|språk=en|bind=18|sider=1–17|issn=1467-9221|besøksdato=2021-04-08}}</ref> {{Sitat|En fullstendig beskrivelse av Adolf Eichmann<br /> Øyne: Middels<br /> Hår: Middels<br /> Vekt: Middels<br /> Særlige kjennetegn: Ingen<br /> Antall fingre: Ti<br /> Antall tær: Ti<br /> Hva hadde du ventet?<br /> Klør? Rovtenner? Grønt spytt? Galskap?|[[Leonard Cohen]]<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1970 | tittel = Bemann barrikadene, fienden har sluppet løs sin pyjamas: en antologi over engelsk og amerikansk pop-poesi | utgivelsessted = Oslo | forlag = Den norske bokklubben | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008102404039 | side = }} </ref>|align=right}} === Cesaranis biografi === {{utdypende|David Cesarani}} [[David Cesarani]] skrev biografien ''Eichmann: His Life and Crimes'' (2005). Han avviste der blant annet at Eichmann var en banal, ikke-ideologisk byråkrat, slik Arendts kjente bok ''[[Eichmann i Jerusalem]]'' har blitt tolket.<ref>{{Kilde avis|tittel=Nothing banal about his evil|url=https://www.telegraph.co.uk/culture/books/3621218/Nothing-banal-about-his-evil.html|besøksdato=2018-08-26|etternavn=Kershaw|fornavn=Ian|dato=2004-07-24|språk=en-GB|issn=0307-1235|avis=The Telegraph|side=|sitat=}}</ref> Cesaranis fremstilling av Eichmann er ikke så ulik Arendts: Arendt beskrev Eichmanns administrative ferdigheter og byråkratiske talent, og hun hevdet ikke at han bare var et tannhjul i maskineriet. Det var hans mangel på intellekt, kritisk tenkning og refleksjonsevne som forskrekket henne.<ref name="Laqueur" /> Eichmann var ikke spesielt antisemittisk da han gikk inn i nazipartiet. Radikalisering kan ha vært en konsekvens av arbeid for partiet noe som er kjent fra psykologisk forskning.<ref name=":4" /> Eichmanns karriere viser at han en stolt nazist, som var ivrig, praktisk og kreativ med stadig nye måter å gjennomføre deportasjonsprosjektene. Da [[Heinrich Himmler]] sommeren 1944 ville stanse deportasjonene fra Ungarn ble Eichmann oppbragt og motsatte seg åpent toppsjefen. Ifølge Cesarani var det Eichmanns strategi under rettssaken å fremstå som en ydmyk og ubetydelig kontorist.<ref name="Zavala" /> Det er uklart hvorfor Eichmann var så besatt av å fullføre deportasjonen av jødene fra Ungarn mens [[den røde arme]] nærmet seg østfra. Cesarani antok at Eichmann på dette tidspunktet var «fordervet».<ref name="Laqueur" /> Eichmann støttet ikke til [[pogrom]]er som [[Krystallnatten]] (1938) fordi det forstyrret hans arbeid med ordnet utvandring av jøder. Han skal ha blitt oppriktig forbauset da han fikk vite at «den endelige løsningen» innebar utryddelse og ikke utvandring til Madagaskar eller andre destinasjoner. Eichmann skal ha blitt sjokkert da han fikk demonstrert avliving med gass, uten at dette hindret ham i å arbeide ivrig med organisering av transport til utryddelsesleirene.<ref name="Laqueur" /> Under rettssaken hevdet Eichmann at han ikke hadde lest Hitlers ''[[Mein Kampf]]'' da han gikk inn i det østerrikske nazipartiet. Cesarani konkluderte med at Eichmann, slik han selv fremstilte det i retten, ikke var entusiastisk over utviklingen sommeren 1941 og vinteren 1942 da utvandring ble erstattet av utryddelse, som nazistenes «løsning» for jødene.<ref name="Laqueur" /> Eichmann besøkte [[Auschwitz]] tidlig i 1942, var til stede under gassing i [[Kulmhof]] og var vitne til at Einsatzgrupper drepte tusenvis utenfor [[Minsk]]. Eichmann brydde seg ikke om hva som skjedde med jødene etter at han hadde fått dem deportert fra områdene han hadde ansvaret for. Han visste ikke eksakt hvilke leirer det enkelte deportasjonstog ble sendt til, bortsett fra [[Theresienstadt]] som han bestyrte selv.<ref name="Laqueur" /> Eichmann var oppbragt over at franske og italienske myndigheter ikke ville deportere sine jødiske innbyggere, og han presset på for å få dem til å samarbeide.<ref name="Laqueur" /> === Stangneths biografi === Den tyske filosofen Bettina Stangneth analyserer i sin bok ''Eichmann vor Jerusalem: Das unbehelligte Leben eines Massenmörders'' (2011; engelsk utgave ''Eichmann Before Jerusalem. The Unexamined Life of a Mass Murderer'', 2014) arkivmateriale (notater, lydopptak og utskrift av intervjuer samt tyske etterretningsrapporter) særlig fra Eichmanns samtaler med Sassen samt avisreportasjer og annet publisert materiale. Noe av arkivmaterialet var nylig oppdaget og ikke tidligere studert.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theatlantic.com/international/archive/2014/10/the-lies-adolf-eichmann-told/381222/|tittel=The Lies of Adolf Eichmann|besøksdato=2021-09-15|dato=2014-10-08|fornavn=David|etternavn=Frum|språk=en|verk=The Atlantic}}</ref> Stangneths bok omtales som den grundigste om Eichmanns liv,<ref name="Berkowitz" /> og med særlig fokus på årene 1945–1960. Stangneth sammenstilte og undersøkte mesteparten av det fragmenterte materialet fra samtalene med Sassen. Ifølge Stangneth avsløres Eichmanns tankemåte, og hans forsøk på å forvrenge historien til egen fordel.<ref name="Browning2015" /> ''The Guardians'' anmelder skriver at dette er en dypt urovekkende bok og mye er knapt til å tro.<ref name="Evans" /> Stangneths bok viser at Eichmann ikke angret på utryddelsen av jødene. Han anså utryddelsen som en historisk nødvendighet og som noen han var stolt av å ha utført for Tyskland. ''The Guardians'' anmelder skriver at Eichmanns kynisme, manglende medfølelse og moralske selvbedrag er forbløffende. I årene i eksil forble Eichmann en lidenskapelig og overbevist nazist. Ti år etter andre verdenskrig var Eichmann ikke realitetsorientert, og trodde stadig at han kunne reise tilbake til Tyskland når nazismen var rehabilitert og hadde gjenvunnet makten i landet. Han planla et offentlig forsvar for nazismens prestasjoner.<ref name="Evans" /> I årene etter krigen fremstilte han ikke seg selv som en kjedelig funksjonær, i stedet skrøt han av sin kreativitet i arbeidet. Deportasjonen av jødene fra Ungarn beskrev han som sitt innovative mesterstykke: – en prestasjon uten sidestykke. Eichmann kladdet i 1956 et brev til Adenauer med forslag om å komme tilbake for å bli stilt for retten: Eichmann var tilsynelatende overbevist om sin uskyld og regnet med at han bare ville få en mild dom slik at han deretter kunne gå tilbake til et vanlig liv som mange andre nazister hadde gjort.<ref name="Evans" /> Stangneth fremholder at Eichmann fremstilte seg som en forsiktig byråkrat bare i rettssaken i Jerusalem. Hun konkluderte i stedet med at Eichmann var en ideologisk overbevist nazist og antisemitt som med iver, energi og kreativitet gjennomførte holocaust. I samtale med Sassen uttalte Eichmann blant annet at dersom de hadde drept de 10,3 millioner jøder som sjefsstatistiker Richard Korherr oppga i Europa, da ville han ha vært fornøyd med å ha hadde knust en fiende. I denne forbindelse beklaget Eichmann at han ikke klarte å fullføre oppgaven med å utrydde alle jødene. <ref name="Evans">{{Kilde avis|tittel=Eichmann Before Jerusalem: The Unexamined Life of a Mass Murderer – review|url=https://www.theguardian.com/books/2014/oct/17/eichmann-before-jerusalem-bettina-stangneth-review|avis=The Guardian|dato=2014-10-17|besøksdato=2020-04-12|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Richard J.|etternavn=Evans|side=|sitat=In the conversations he had with Sassen and others, Eichmann was completely unrepentant about the extermination of the Jews, which he saw as historically necessary, a policy he was proud to have carried out in the interests of Germany. The cynicism, inhumanity, lack of pity and moral self‑deception of the conversations are breathtaking. This is a very disturbing book, and every now and then, as you read it, you have to pause in disbelief. Ten years and more after the war's end, Eichmann's lack of realism, typical for a political exile, even persuaded him that he could make a comeback, or that nazism could be rehabilitated, and he planned to launch a public defence of what he saw as its achievements.}}</ref><ref name="NYT2014" /><ref name="Eley" /><ref name="Berkowitz" /> Professor i politikk og menneskerettigheter Roger Berkowitz skrev i en kommentar til Stangneths bok at den langt på vei støtter Arendts fremstilling av Eichmann: Begge fremhever Eichmanns stolthet, fantasi om egen storhet og betydning, og at han var en vaneløgner. Mye av den informasjonen Stangneth bygger på var kjent for Arendt blant annet gjennom en reportasje i ''[[Life (magasin)|Life]]'' i 1960.<ref name="Berkowitz" /> ===Populærkulturelle fremstillinger=== [[File:Werner Klemperer in 1965 Hogan's Heroes.jpg|thumb|Werner Klemperer fremstilte Eichmann i ''Operation Eichmann'', foto fra situasjonskomedien ''Hogan's Heroes'' (1965)]] * ''[[Operation Eichmann]]'' er en amerikansk fiksjonsfilm (1961) basert på Eichmanns liv. *I filmen ''The Man Who Captured Eichmann'' (1996) fremstilles Eichmann av [[Robert Duvall]]. * ''[[Conspiracy (film)|Conspiracy]]'' er en amerikansk/britisk fjernsynsfilm (2001) som dramatiserer [[Wannsee-konferansen]] med [[Stanley Tucci]] som Eichmann og [[Kenneth Branagh]] som Heydrich.<ref>{{Kilde www|url=https://www.jpost.com/opinion/article-692124|tittel=Only solution to evil is its annihilation - opinion|besøksdato=2022-01-16|språk=en-US|verk=The Jerusalem Post {{!}} JPost.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.newyorker.com/recommends/watch/conspiracy-a-withering-study-of-nazis-in-a-room|tittel=The New Yorker Recommends: “Conspiracy,” a Withering Study of the Bureaucracy of the Holocaust|besøksdato=2022-01-16|dato=22. august 2018|språk=en|verk=The New Yorker}}</ref> * ''Eichmann'' er en amerikansk film (2007) som fokuserer avhørene av Eichmann i Israel med den tyske skuespilleren [[Thomas Kretschmann]] som Eichmann og [[Troy Garity]] som politimannen Avner Less.<ref>{{Kilde avis|tittel=The Logistician of the Holocaust|url=https://www.nytimes.com/2010/11/12/movies/12eichmann.html|avis=The New York Times|dato=2010-11-12|besøksdato=2022-01-16|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Mike|etternavn=Hale}}</ref> * Filmen ''[[Operation Finale]]'' fra 2018 omhandler jakten på Eichmann som fremstilles av [[Ben Kingsley]].<ref>{{Kilde www|url=https://variety.com/2018/film/reviews/operation-finale-review-oscar-isaac-ben-kingsley-1202912817/|tittel=Film Review: ‘Operation Finale’|besøksdato=2022-01-16|dato=2018-08-22|fornavn=Owen|etternavn=Gleiberman|fornavn2=Owen|etternavn2=Gleiberman|språk=en-US|verk=Variety}}</ref> * Dramafilmen ''The Man in the Glass Booth'' (USA, 1975) regissert av [[Arthur Hiller]] er basert på [[Robert Shaw (skuespiller)|Robert Shaws]] roman og teaterstykke.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Raul Hilberg (1926–2007) In Memoriam|publikasjon=The Jewish Quarterly Review|url=https://www.jstor.org/stable/25781010|dato=2010|fornavn=JONATHAN A.|etternavn=BUSH|serie=4|bind=100|sider=661–688|issn=0021-6682|besøksdato=2023-01-01|ref={{SfnRef|Bush2010}}}}</ref> {{sitat|Rather than saying to the man that I portrayed, ‘I am doing this for you,’ because I certainly wasn’t, I used to say to Elie Wiesel, ‘I’m doing this for you,’ because I know that Elie and other survivors said quite rightly that if we forget the six million, we are murdering them all over again.|[[Ben Kingsley]] om å fremstille Eichmann<ref>https://www.timesofisrael.com/ben-kingsley-i-wanted-to-nail-eichmann-to-the-gates-of-auschwitz/</ref>}} == Noter == {{nummerering|lower-alpha}} <references group='lower-alpha'/> {{-}} == Referanser == <references> <ref name=":4">{{Kilde www|url=https://www.psychologytoday.com/blog/the-mysteries-love/201903/origin-evil|tittel=Origin of Evil|besøksdato=2021-04-02|forfattere=Brogaard, Berit|dato=31. mars 2019|språk=en-GB|verk=Psychology Today}}</ref> <ref name="Arendt">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008120800040|tittel=Eichmann i Jerusalem: en rapport om ondskapens banalitet|forfatter=Arendt, Hannah|forlag=Bokklubben dagens bøker|isbn=8252537367|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=2000}}. Tidligere norske utgaver 1963 og 1998 (ISBN 82-530-2013-9) </ref> <ref name="Begue">{{Kilde artikkel|tittel=Personality Predicts Obedience in a Milgram Paradigm|publikasjon=Journal of Personality|doi=10.1111/jopy.12104|url=https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/jopy.12104|dato=2015|fornavn=Laurent|etternavn=Bègue|etternavn2=Beauvois|fornavn2=Jean-Léon|etternavn3=Courbet|fornavn3=Didier|etternavn4=Oberlé|fornavn4=Dominique|etternavn5=Lepage|fornavn5=Johan|etternavn6=Duke|fornavn6=Aaron A.|serie=3|språk=en|bind=83|sider=299–306|issn=1467-6494|besøksdato=2021-04-01}}</ref> <ref name="Berkowitz">{{Kilde artikkel|tittel=Did Eichmann Think?|publikasjon=The Good Society|doi=10.5325/goodsociety.23.2.0193|url=https://www.jstor.org/stable/10.5325/goodsociety.23.2.0193|dato=2014|fornavn=Roger|etternavn=Berkowitz|redaktør-fornavn=Bettina|redaktør-etternavn=Stangneth|serie=2|bind=23|sider=193–205|issn=1089-0017|besøksdato=2021-04-08}}</ref> <ref name="Benjamin">Benjamin, L. T., Jr., & Simpson, J. A. (2009). The power of the situation: The impact of Milgram's obedience studies on personality and social psychology. ''American Psychologist'', 64(1), 12–19. https://doi.org/10.1037/a0014077</ref> <ref name="Birn">Birn, R. B. (2011). Fifty Years after: A Critical Look at the Eichmann Trial. ''Case Western Reserve Journal of International Law'', 44(1), 443.</ref> <ref name="Boyd">Boyd, K. (Ed.). (1999). ''Encyclopedia of historians and historical writing'' (Vol. 1). Taylor & Francis.</ref> <ref name="Braham2004">Braham, R. L. (2004). Rescue operations in Hungary: Myths and realities. ''East European Quarterly'', 38(2), 173.</ref> <ref name="Browning2015">Browning, C. R. (2015). Eichmann before Jerusalem: The Unexamined Life of a Mass Murderer by Bettina Stangneth. ''Genocide Studies International'', 9(2), 271-274.</ref> <ref name="Cole1995">{{Kilde artikkel|tittel=Ghettoization and the Holocaust: Budapest 1944|publikasjon=Journal of Historical Geography|doi=10.1006/jhge.1995.0021|url=http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0305748885700217|dato=1995-07-01|fornavn=Tim|etternavn=Cole|etternavn2=Smith|fornavn2=Graham|serie=3|bind=21|sider=300–316|issn=0305-7488|besøksdato=2019-09-04}}</ref> <ref name="Draper">{{Kilde artikkel|tittel=The Eichmann Trial: A Judicial Precedent|publikasjon=International Affairs|doi=10.2307/2609572|url=https://doi.org/10.2307/2609572|dato=1962-10-01|fornavn=G. I. A. D.|etternavn=Draper|serie=4|bind=38|sider=485–493|issn=0020-5850|besøksdato=2021-04-03}}</ref> <ref name="Eley">Eley, G. (2015). Eichmann before Jerusalem: The Unexamined Life of a Mass Murderer by Bettina Stangneth. ''Shofar: An Interdisciplinary Journal of Jewish Studies,'' 33(4), 197-199.</ref> <ref name="Hagtvet2000">{{Kilde bok | forfatter = Arendt, Hannah og Bent Hagtvet| utgivelsesår = 2000 | tittel = Eichmann i Jerusalem: en rapport om ondskapens banalitet | isbn = 8252537367 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Bokklubben dagens bøker | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008120800040 | sitat= Fra Hagtvets introduksjon til 2000-utgaven.}} </ref> <ref name="Laqueur">{{Kilde avis|tittel=Four pfennige per track km|url=https://www.lrb.co.uk/the-paper/v26/n21/thomas-laqueur/four-pfennige-per-track-km|avis=London Review of Books|dato=2004-11-04|besøksdato=2021-04-02|issn=0260-9592|bind=26|serie=21|språk=en|fornavn=Thomas|etternavn=Laqueur}}</ref> <ref name="Longerich2010">{{Kilde bok|tittel=Holocaust: The Nazi Persecution and Murder of the Jew|etternavn=Longerich|fornavn=Peter|utgiver=Oxford University Press|år=2010|isbn=|utgivelsessted=Oxford|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> <ref name="Johansen2006">{{Kilde artikkel|tittel=«Et slikt folk kan ingen Eichmann utrydde» – haldninga til jødane og staten Israel i norsk presse 1945–1967|publikasjon=Historisk tidsskrift |url=https://www.idunn.no/ht/2006/01/et_slikt_folk_kan_ingen_eichmann_utrydde_-_haldninga_til_jodane_og_staten_i|dato=2006|fornavn=Karl Egil|etternavn=Johansen|serie=01|språk=no-NO|bind=85|sider=25–56|issn=1504-2944|besøksdato=2021-04-04}}</ref> <ref name="Kovacs2016">{{Kilde artikkel|tittel=Hungary and the Distortion of Holocaust History: The Hungarian Holocaust Memorial Year 2014|publikasjon=Politics in Central Europe|url=https://doi.org/10.1515/pce-2015-0010|dato=17. november 2016|forfattere=Kovács, H. og U.K. Mindler-Steiner|via=|bind=11|hefte=2|sider=49-72|sitat=}}</ref> <ref name="Lozowick">Lozowick, Y. (2005). ''Hitler's bureaucrats: The Nazi security police and the banality of evil.'' Bloomsbury/A&C Black.</ref> <ref name="Mixon">{{Kilde bok|tittel=A Terrible Efficiency|doi=10.1007/978-3-030-25767-5|url=https://doi.org/10.1007/978-3-030-25767-5|dato=2019|fornavn=Franklin G.|etternavn=Mixon,|språk=en-gb|besøksdato=2021-01-03|utgiver=Palgrave Macmillan}}</ref> <ref name="NYT2014">{{Kilde avis|tittel=SS-Obersturmbannführer (Retired)|url=https://www.nytimes.com/2014/09/07/books/review/eichmann-before-jerusalem-by-bettina-stangneth.html|avis=The New York Times|dato=2014-09-04|besøksdato=2020-04-12|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Steven|etternavn=Aschheim|side=|sitat=Throughout his post-1945 exile he remained a passionate, ideologically convinced National Socialist. He proudly signed photos with the title “Adolf Eichmann — SS-Obersturmbannführer (retired)” and, quite unlike a plodding functionary, boasted of his “creative” work. At one point he described the mass deportation of more than 400,000 Hungarian Jews as his innovative masterpiece: “It was actually an achievement that was never matched before or since.”}}</ref> <ref name="Overy">Overy, R. (2014). [https://spssi.onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1111/josi.12075 “Ordinary men,” extraordinary circumstances: Historians, social psychology, and the Holocaust] {{Wayback|url=https://spssi.onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1111/josi.12075 |date=20200226171200 }}. ''Journal of Social Issues,'' 70(3), 515-530.</ref> <ref name="Poliakov">Poliakov, L. (1949): [https://www.commentarymagazine.com/articles/eichmann-administrator-of-exterminationthe-definitive-solution-of-the-jewish-problem/ Eichmann. Administrator of Extermination]. ''Commentary'' 8 (1949): 439.</ref> <ref name="Schleunes">Schleunes, K. A. (1970). ''The twisted road to Auschwitz: Nazi policy toward German Jews, 1933-1939.'' University of Illinois Press.</ref> <ref name="Stangneth">Stangneth, B. (2014). ''Eichmann before Jerusalem: The unexamined life of a mass murderer''. Vintage/Random house.</ref> <ref name="Stangneth2017">{{Kilde artikkel|url=https://doi.org/10.2307/j.ctvw0498r.8|verk=The Participants: The Men of the Wannsee Conference|forfattere=Stangneth, Bettina|dato=2017|utgiver=Berghahn Books|isbn=978-1-78533-671-3|utgave=1|tittel= Otto Adolf Eichmann. Reich Main Security Office. The RSHA's "Jewish expert"|sider=41-56|redaktør1-fornavn=Hans-Christian |redaktør1-etternavn= Jasch |redaktør2-etternavn= Christoph |redaktør2-fornavn = Kreuttzmüller|doi=10.2307/j.ctvw0498r.8}}</ref> <ref name="Wistrich">{{Kilde bok|tittel=Who's Who in Nazi German|etternavn=Wistrich|fornavn=Robert S.|utgiver=Routledge|år=2013|isbn=|utgivelsessted=|side=279}}</ref> <ref name="Withfield">{{Kilde artikkel|tittel=Hannah Arendt and the Banality of Evil|publikasjon=The History Teacher|doi=10.2307/493684|url=https://www.jstor.org/stable/493684|dato=1981|fornavn=Stephen J.|etternavn=Whitfield|serie=4|bind=14|sider=469–477|issn=0018-2745|besøksdato=2021-04-03}}</ref> <ref name="Zavala">Zavala, A. G., & Cichocka, A. (eds.). (2012). ''Social psychology of social problems: The '' intergroup context.'' Macmillan International Higher Education.''</ref> <ref name="Zukier">{{Kilde artikkel|tittel=Diversity and Design: The “Twisted Road” and the Regional Turn in Holocaust History|publikasjon=Holocaust and Genocide Studies|doi=10.1093/hgs/dct057|url=https://academic.oup.com/hgs/article/27/3/387/766672|dato=2013-12-01|fornavn=Henri|etternavn=Zukier|serie=3|språk=en|bind=27|sider=387–410|issn=8756-6583|besøksdato=2019-11-18|sitat=}}</ref> </references> == Litteratur == *{{ Kilde bok | forfatter = Arendt, Hannah | utgivelsesår = 2000 | tittel = Eichmann i Jerusalem: en rapport om ondskapens banalitet | isbn = 8252537367 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Bokklubben dagens bøker | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008120800040 | ref= {{SfnRef|Hagtvet2000}} }} Innledning ved [[Bernt Hagtvet]] til 2000-utgaven. *{{Kilde bok|tittel=The Politics of Genocide: The Holocaust in Hungary|etternavn=Braham|fornavn=Randolph L.|utgiver=Wayne State University Press|år=2000|isbn=0814326919|utgivelsessted=Detroit|side=|sider=|kapittel=|ref={{SfnRef|Braham2000}}}} *{{Kilde bok|tittel=The Nazis' last victims: the Holocaust in Hungary.|forfatter=———————|utgiver=Wayne State University Press.|år=2002|isbn=|utgivelsessted=|ref= {{SfnRef|Braham2002}} }} *{{Kilde artikkel|tittel=Rescue operations in Hungary: Myth and reality|publikasjon=East European Quarterly|url=|dato=2004|forfatter=———————|via=|bind=XXXVIII|hefte=2|sider=173-203|ref={{SfnRef|Braham2004}}}} *{{Kilde artikkel|tittel=The End of the “Final Solution”?: Nazi Plans to Ransom Jews in 1944|publikasjon=Central European History|doi=10.1017/S0008938900020318|url=https://www.cambridge.org/core/journals/central-european-history/article/end-of-the-final-solution-nazi-plans-to-ransom-jews-in-1944/58E187D3D0C8A16BAA1B4EDA241FB76F|dato=1992|forfattere=|fornavn=Richard|etternavn=Breitman|etternavn2=Aroson|fornavn2=Shlomo|via=|serie=2|språk=en|bind=25|hefte=|sider=177–203|issn=1569-1616|besøksdato=2019-09-28|ref={{SfnRef|Breitman1992}} }} * Browning, Christoper R.: ''The Origins of the Final Solution: The Evolution of Nazi Jewish Policy, September 1939–March 1942'', University of Nebraska Press, 1. april 2004, ISBN 0803213271, ISBN 978-0803213272 * {{Kilde bok|etternavn=Carlberg |fornavn=Ingrid |tittel="Det står ett rum här och väntar på dig...": berättelsen om Raoul Wallenberg |år=2012 |forlag=Norstedts |utgivelsessted =Stockholm |isbn=978-91-1-302880-4|ref=harv}} * Cesarani, David: ''Eichmann: His Life and Crimes'', Vintage Books, 2. utgave 31. oktober 2005, ISBN 0-09-944844-0, ISBN 978-0099448440. ** Norsk utgave: ''Eichmann : byråkrat og massemorder'', forlaget Spartacus, Oslo, 2007, ISBN 978-82-430-0412-2 * ———————: ''Becoming Eichmann'', Da Capo Press, 2. utgave, 10. april 2006, ISBN 0-306-81476-5 * ———————: ''[http://www.bbc.co.uk/history/worldwars/genocide/eichmann_01.shtml Adolf Eichmann: The Mind of a War Criminal]'', BBC history, 17. februar 2011. * {{Kilde bok|forfatter=——————— |tittel=Adolf Eichmann: byråkrat och massmördare |år=2005 |forlag=Wahlström & Widstrand |utgivelsessted =Stockholm |isbn=91-46-20118-1|ref =harv}} * {{Kilde bok|etternavn=Fleming|fornavn=Gerald|tittel=Hitler and the final solution |år=1984 |forlag=University of California Press|utgivelsessted =Berkely|språk=engelsk |ref={{SfnRef|Fleming1984}} }} * Harel, Isser (1997): ''The House on Garibaldi Street'', Routledge, 2. utgave, ISBN 0-7146-4754-3, ISBN 978-0714647548 *{{Kilde artikkel|forfatter= Lippman, Matthew|dato=1982|tittel= The trial of Adolf Eichmann and the protection of universal human rights under international law.|publikasjon= Houston Journal of International Law|bind=5|hefte=1|ref={{SfnRef|Lippman1982}}|url=https://heinonline.org/HOL/LandingPage?handle=hein.journals/hujil5&div=6&id=&page= }} * Malkin, Peter Z. og Harry Stein (1990): ''Eichmann in My Hands'', Warner Books, ISBN 0-446-51418-7, ISBN 978-0446514187 *{{Kilde bok|tittel=A Terrible Efficiency|doi=10.1007/978-3-030-25767-5|url=https://doi.org/10.1007/978-3-030-25767-5|dato=2019|fornavn=Franklin G.|etternavn=Mixon,|språk=en-gb|besøksdato=2021-01-03|utgiver=Palgrave Macmillan|ref={{SfnRef|Mixon2019}}}} *{{Kilde bok | forfatter = Pearlman, Moshe | utgivelsesår = 1961 | tittel = Boken om Eichmann | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007030801092 | side = }} * {{ Kilde bok | forfatter = Reynolds, Quentin | utgivelsesår = 1961 | tittel = Adolf Eichmann | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014100208110 | ref={{SfnRef|Reynolds1961}} }} *{{Kilde bok|tittel=Encyclopedia of the Holocaust|etternavn=Rozett|fornavn=Robert|etternavn2=Spector|fornavn2=Shmuel|utgiver=Routledge|år=2013|isbn=1-57958-307-5|utgivelsessted=New York|ref=Encyclopedia|kommentar=with [[David Cesarani]]}} *{{Kilde bok|tittel=The Holocaust in Hungary: Evolution of a Genocide|etternavn=Vági|fornavn=Zoltán|utgiver=Bowman & Littlefield|år=2013|isbn=9780759121980|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|ref={{SfnRef|Vagi2013}}}} == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} * {{SNL}} * {{Filmperson}} * {{Språkikon|en}} [http://www.gwu.edu/~nsarchiv/NSAEBB/NSAEBB150/index.htm CIA-mappen om Adolf Eichmann] – Fra det amerikanske ''[[National Security Archive]]'' * {{Språkikon|en}} [https://www.nizkor.org/eichmann-adolf/ Fullstendig nedtegnelse av rettsforhandlingene under rettssaken mot Eichmann i Israel – Fra ''The Nizkor Project''] {{Holocaust}} {{Autoritetsdata}} {{Portal|Andre verdenskrig}} {{Utmerket}} {{STANDARDSORTERING:Eichmann, Otto Adolf}} [[Kategori:SS-offiserer]] [[Kategori:Gestapo-personell]] [[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]] [[Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike]] [[Kategori:Personer som deltok på Wannsee-konferansen]] [[Kategori:Medvirkende til Holocaust]] [[Kategori:Personell ved tyske konsentrasjonsleire]] [[Kategori:Mottakere av Jernkorset (1939)]] [[Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1925–1932)]] [[Kategori:Personer dømt in absentia]] [[Kategori:Nazister i Sør-Amerika]] [[Kategori:Tyske krigsfanger under andre verdenskrig]] [[Kategori:Tyskere dømt for forbrytelser begått under andre verdenskrig]] [[Kategori:Tyskere dømt for forbrytelser mot menneskeheten]] [[Kategori:Tyskere dømt for krigsforbrytelser]] [[Kategori:Henrettede tyskere]] [[Kategori:Personer henrettet ved hengning]] [[Kategori:Personer fra Solingen]] [[Kategori:Personer fra Linz]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Adolf Eichmann
(
rediger
)
Mal:-
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Br separated entries
(
rediger
)
Mal:Byline
(
rediger
)
Mal:Category handler
(
rediger
)
Mal:Clear
(
rediger
)
Mal:Commonscat fra Wikidata
(
rediger
)
Mal:Efn
(
rediger
)
Mal:Filmperson
(
rediger
)
Mal:Fix
(
rediger
)
Mal:Fix/category
(
rediger
)
Mal:Genitiv
(
rediger
)
Mal:Harvnb
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:Holocaust
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Ifsubst
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks 4rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks biografi
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks kriminell
(
rediger
)
Mal:Infoboks overskrift
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:KategoriKjønn
(
rediger
)
Mal:Kilde artikkel
(
rediger
)
Mal:Kilde avis
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde oppslagsverk
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Main other
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Nummerering
(
rediger
)
Mal:Nummerering/style.css
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:PAGENAMEBASE
(
rediger
)
Mal:Portal
(
rediger
)
Mal:Rp
(
rediger
)
Mal:SNL
(
rediger
)
Mal:Se også
(
rediger
)
Mal:Sfn
(
rediger
)
Mal:SfnRef
(
rediger
)
Mal:Sitat
(
rediger
)
Mal:Språkikon
(
rediger
)
Mal:Store norske leksikon
(
rediger
)
Mal:Str number/trim
(
rediger
)
Mal:Tekstboks
(
rediger
)
Mal:Tekstboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Toppikon
(
rediger
)
Mal:Tr
(
rediger
)
Mal:Trenger referanse
(
rediger
)
Mal:Utdypende
(
rediger
)
Mal:Utdypende artikkel
(
rediger
)
Mal:Utmerket
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Mal:Wikidata-norsk
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Category handler
(
rediger
)
Modul:Category handler/blacklist
(
rediger
)
Modul:Category handler/config
(
rediger
)
Modul:Category handler/data
(
rediger
)
Modul:Category handler/shared
(
rediger
)
Modul:Check for unknown parameters
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:Date
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Filmperson
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Footnotes
(
rediger
)
Modul:Footnotes/anchor id list
(
rediger
)
Modul:Footnotes/anchor id list/data
(
rediger
)
Modul:Footnotes/whitelist
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:GetParameters
(
rediger
)
Modul:I18n
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:KategoriKjønn
(
rediger
)
Modul:Mapframe
(
rediger
)
Modul:Math
(
rediger
)
Modul:Namespace detect/config
(
rediger
)
Modul:Namespace detect/data
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:Reference score
(
rediger
)
Modul:Reference score/conf
(
rediger
)
Modul:Reference score/i18n
(
rediger
)
Modul:String
(
rediger
)
Modul:String2
(
rediger
)
Modul:Unsubst
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Modul:Wd
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk/i18n
(
rediger
)
Modul:Wd/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataAlder
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataCommonscat
(
rediger
)
Modul:WikidataDato
(
rediger
)
Modul:WikidataIB
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/nolinks
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/titleformats
(
rediger
)
Modul:WikidataListe
(
rediger
)
Modul:WikidataListe/conf
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 6 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med filmpersonlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon