Redigerer Admiralitet

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
'''Admiralitetet''' er betegnelsen på overkommandoen i flere lands [[marine]]r. Det har samme funksjon som en [[generalstab]], og setter politiske mål ut i livet gjennom militær planlegning og handling.

==Admiralitet i Nederlandene==
I tiden rundt [[De forente Nederlandene|Republikken de syv forente Nederlandene]] var det fem admiraliteter i landet. [[Zeeland]]s i [[Middelburg]], [[Friesland (Nederland)|Friesland]]s i [[Harlingen]] (inntil [[1645]] i [[Dokkum]]), den vest-frisiske eller nordkvarterets i [[Hoorn (Noord-Holland)|Hoorn]] og [[Enkhuizen]], [[Amsterdam]]s og [[Rotterdam]]s (den siste kaltes også ''Admiraliteit van de Maze''). Admiralitetene hadde ansvar for å utstyre og bemanne skip.

[[Stattholder]]ne var både flåtenes øverstkommanderende (admiral-general) og formann for provinsenes styrer. I periodene der en provins ikke hadde en stattholder, hadde Admiralitetet stor frihet i å utnevne offiserer. Utnevnelse av løytnant-admiral og viseadmiral ble foretatt av Admiralitetet selv. Først i 1795 lyktes det å sentralisere Admiralitetene ved at de ble byttet ut mot en sentral komité. Alle tidligere forsøk på det samme var mislykket.

I begynnelsen ble skip leid inn eller fordret fra [[rederi]]ene. Senere, i det [[17. århundre]], ble stadig oftere skip bygget for permanent tjeneste. [[Johan de Witt]] var en av drivkreftene bak dette.

De fleste av flåtens kommandører kom fra Holland, da denne provinsen hadde mer å si innen republikken enn de øvrige. Da [[Michiel Adriaenszoon de Ruyter|Michiel de Ruyter]] i august [[1665]] ble forfremmet fra viseadmiral i Amsterdams Admiralitet til kommandør av flåten, fant dette ikke sted uten diskusjoner. [[Johan de Witt]] stod bak forfremmelsen av offiseren fra Zeeland. Dette førte også senere til flere diskusjoner blant kommandantene, blant annet [[Cornelis Tromp]]. [[Johan Evertsen]] fra Zeeland  ble passert i [[1654]], noe som også antas å ha sin årsak i at han var meget [[Oranien-Nassau|pro-oranje]].

==Admiralitet i Storbritannia ==

:''Hovedartikkel: [[Admiralitetet (Storbritannia)]]

Embetet ''Admiral of England'', senere ''Lord Admiral'' og ''Lord High Admiral'' ble opprettet omkring 1400. I [[1546]] opprettet [[Henrik VIII av England|Henrik VIII]] et ''Council of the Marine'', senere ''Navy Board'', for å føre tilsyn med flåten, men Lord High Admiral beholdt operativ kommando. Han var en av de ni ''[[Great Officers of State]]''.

I [[1628]] gjorde [[Karl I av England|Karl I]] om embetet, slik at kontrollen gikk over til en komité, ''Board of the Admiralty''. Embetet Lord High Admiral bestod, men var oftest ikke besatt. Frem til [[1709]] ble det flere ganger utnevnt en Lord High Admiral for kortere perioder, men etter det året har det bare vært ytterst få tilfeller, og den siste var den fremtidige [[Vilhelm IV av Storbritannia|Vilhelm IV]] på begynnelsen av det [[19. århundre]].

Medlemmer av komitéen ble kjent som ''Lords Commissioners of Admiralty'', og var en blanding av militære, kalt ''Naval Lords'' eller ''Sea Lords'' og sivile, gjerne politikere. Lederen fikk tittelen ''First Lord of the Admiralty'', og var medlem av regjeringen. 

Siden [[1806]] har First Lord of the Admiralty alltid vært sivil, mens øverstkommanderende for marinen fikk den nye tittelen ''[[First Sea Lord]]''. I [[1831]] ble Navy Board avskaffet, og dets oppgaver ble underlagt Admiralitetet. 

Admiralitetet ble i [[1964]] innlemmet i [[Ministry of Defence (Storbritannia)|Ministry of Defence]] sammen med [[War Office]] og [[Air Ministry]]. Innenfor departementet er disse delt i tre komitéer, Admiralty Board, Army Board og Air Force Board, som alle ledes av ''[[Secretary of State for Defence|forsvarsministeren]].

== Admiralitet i Tyskland ==

I Tyskland ble det første gang i [[1853]] opprettet et admiralitet for den prøyssiske marine. Den første sjefen for Admiralitetet var den daværende statsministeren [[Otto Theodor von Manteuffel|Manteuffel]]. I [[1859]] ble Admiralitetet oppløst, og delt i ''Marineforvaltningen'' og ''Marineoverkommandoen''.

Etter rikssamlingen ble det i [[1872]] opprettet et nytt keiserlig admiralitet for [[Deutsche Marine|Den keiserlige marine]]. Admiralitetet hadde sammen med Marineministeriet ansvaret for å lede marinen. Etter at [[Vilhelm II av Tyskland|Vilhelm II]] tiltrådte som keiser i [[1888]] ble Admiralitetet igjen oppløst, og delt i Marineoverkommandoen og Riksmarinekontoret. Mellom [[1914]] og [[1918]] ble så Admiralitetet gjenopprettet, som erstatning for det oppløste Riksmarineministeriet.

I dag er admiralitetsoppgavene lagt til Flåtekommandoen.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Mariner]]

[[en:Admiralty (disambiguation)]]
[[ja:海軍本部 (イギリス)]]
[[pl:Admiralicja]]
[[ru:Адмиралтейство]]