Redigerer Adelsrepublikken Genova

[[Fil:Flag of Genoa.svg|thumb|Adelsrepublikken Genovas flagg]]
[[Fil:Italy 1796 AD-sv.png|thumb|Kart over Italia i 1796]]

'''Adelsrepublikken Genova''' ([[italiensk]]: ''Serenissima Repubblica di Genova''; [[engelsk]]: ''Most Serene Republic of Genoa'') var en uavhengig [[de italienske bystatene|italiensk bystat]] i [[Liguria]] ved [[Italia]]s nordvestkyst, som eksisterte fra [[1000-tallet]] og fram til [[1797]] da den ble invadert av revolusjonære, franske styrker under ledelse av [[Napoléon Bonaparte]]. Den ble etterfulgt av [[den liguriske republikken]] som eksisterte fram til [[1805]] da den ble annektert av Frankrike. Den liguriske republikken ble proklamert på nytt etter Napoléons nederlag i [[1814]], men ble kort etter annektert av [[kongeriket Sardinia]], som senere ble til [[kongedømmet Italia]].

Adelsrepublikken Genova var i mange århundrer, i likhet med [[republikken Venezia]], en rik handelsnasjon og en betydelig sjømakt. Den ble styrt av ''[[doge]]''.

==Grunnleggelse==
Republikken oppsto på begynnelsen av [[1000-tallet]] da byen [[Genova]] var en selvstyrt kommune i det gamle ''[[Regnum Italicum]]''. I sine første århundrer var Genova den viktigste handelsbyen i Italia etter [[Venezia]], og Genova begynte å utvide områdene sine under [[korstogene]]. Den genovesiske flåten transporterte mange tropper og genoveserne erobret flere byer i [[Midtøsten]]. Dette ga betydelige handelsfordeler. På [[1200-tallet]] var republikken Genova alliert med det [[Østromerriket|østromerske]] [[keiserriket Nikea]], og genoveserne bisto Nikea i gjenerobringen av [[Konstantinopel]] i [[1261]]. Alliansen ga republikken nye handelsveier og muligheten til å underlegge seg mange greske øyer og bosetninger i [[Egeerhavet]]. Den viktigste av disse var [[Khíos]], som først gikk tapt i [[1566]]. Samtidig erobret republikken viktige handelssteder ved [[Svartehavet]], og Genova kontrollerte mange bosetninger på [[Krim]]halvøya.

I det vestlige [[Middelhavet]] var [[Pisa]] Genovas viktigste rival. Pisa ble slått under [[sjøslaget ved Meloria]] i [[1284]], og Genova overtok da [[Korsika]], og tok senere kontroll over nordvestlige deler av [[Sardinia]]. I striden mellom [[Angevin]] og [[kongeriket Aragón]] om kontroll over [[Sicilia]] etter [[Den sicilianske vesper]] (et vellykket opprør på øya mot de franske herrene) i [[1283]], valgte genoveserne å støtte Aragón, som gikk seirende ut av striden. Genova satset sterkt på handel med Sicilia, lånte penger til de herskende klassene, organiserte og kontrollerte produksjonen av [[sukker]] og [[silke]]. De fikk også [[monopol]] på eksport av korn fra Sicilia, noe Genova var avhengig av, ettersom republikken ikke selv hadde områder som egnet seg for korndyrking. [[Maghreb]] var imidlertid også avhengig av dette kornet, og i bytte fikk Genova afrikansk gull.

==Nedgangstider, 1300- til 1500-tallet==
Som følge av økonomiske nedgangstider i Europa på slutten av [[1300-tallet]], og ikke minst en lang [[den venetiansk-genovesiske krig|krig]] med Venezia som endte med [[slaget ved Chioggia|tap i Chioggia]] i [[1380]], mistet Genova innflytelse. [[Det osmanske rike]] erobret genovesiske områder i Egeerhavet og handelen med Svartehavet stanset.

[[Fil:Eastern Mediterranean 1450 .svg|thumb|left|Adelsrepublikken Genovas besittelser i det østlige Middelhavet, 1450.]]
Genova var etterhvert vekselvis okkupert av [[Frankrike]] og [[hertugdømmet Milano]] i lange perioder. Fra [[1499]] til [[1528]] var republikken nesten kontinuerlig okkupert av Frankrike. [[Spania|Spanjolene]] erobret byen Genova den [[30. mai]] [[1522]] og plyndret den nådeløst.

Da den store admiralen [[Andrea Doria]] allierte seg med [[Karl V av det tysk-romerske rike|keiser Karl V]] av [[det tysk-romerske rike]] for å drive bort franskmennene og gjenopprette Genovas selvstendighet, åpnet det seg nye muligheter, og i [[1528]] ga genovesiske banker de første lånene til keiseren.

==En ny storhetstid==
Etter dette opplevde Genova en ny storhetstid som alliert med [[det spanske imperiet]]. Genovesiske banker finansierte mange av den spanske kronens prosjekter i fremmede land fra sine kontorer i [[Sevilla]]. Historikeren [[Fernand Braudel]] kalte til og med perioden fra 1557 til 1627 for «den genovesiske tidsalderen» og med «et styre som var så taktfullt og sofistikert at historikere i lang tid ikke la merke til det».<ref> Braudel, Fernand (1982): [https://books.google.no/books?id=xMZI2QEer9QC&pg=PA157&lpg=PA157&dq=%22of+a+rule+that+was+so+discreet+and+sophisticated+that+historians+for+a+long+time+failed+to+notice+it%22&source=bl&ots=is2Z99QR70&sig=mzZATIB3VMjadZaR02cOavQQEWo&hl=no&sa=X&ei=wZHvVOOKIM6qabGkgNgE&ved=0CBkQ6AEwAQ#v=onepage&q=%22of%20a%20rule%20that%20was%20so%20discreet%20and%20sophisticated%20that%20historians%20for%20a%20long%20time%20failed%20to%20notice%20it%22&f=false ''Civilization and Capitalism, 15th-18th Century: The perspective of the world''], University of California Press, s. 157.</ref>

En viktig rolle for de genovesiske bankenes blomstringstid spilte statsbankerotten til [[Filip II av Spania]] i [[1557]], som førte til kaos i det tyske bankvesenet og innebar slutten på [[Fugger]]slektens tid som spanske finansmenn. De genovesiske bankene gav det svære Habsburgriket flytende kapital og en fast inntekt. Til gjengjeld ble amerikansk sølv sendt fra Sevilla til Genova, som gav kapital til videre investeringer. Den genovesiske bankmannen [[Ambrosio Spinola]] opprettet eksempelvis en hær som han selv ledet i [[åtteårskrigen]] i [[Nederlandene]] på begynnelsen av [[1600-tallet]].

Spanies svekkede innflytelse utover på 1600-tallet innebar imidlertid også ny nedgangstid for Genova, og den spanske kronens stadige [[konkurs]]er ruinerte flere genovesiske handelshus.

==Slutten==
Genova fortsatte å miste betydning på [[1700-tallet]], og i [[1768]] måtte Genova selge Korsika til Frankrike etter et lokalt opprør på øya. Likevel var Genova langt mer velstående enn Venezia på denne tiden, og fremdeles et stort handelssenter.

I [[1797]] ble republikken okkupert av franske, revolusjonære styrker under ledelse av [[Napoléon Bonaparte]]. Han omorganiserte republikken til [[den liguriske republikken]] og erstattet de gamle elitene med nye. 

Etter at Napoléon grep makten i Frankrike, ble republikken Liguria annektert av Frankrike og omdannet til det franske [[Frankrikes departementer|departementene]] ''[[Apennins]], [[Gênes]] og [[Montenotte]]''. Etter Napoléons nederlag våren [[1814]] erklærte den gamle eliten, oppmuntret av den [[Storbritannia|britiske]] representanten [[William Bentinck]], at republikken Genova var gjenopprettet. Men under [[Wienerkongressen]] ble det avgjort at [[kongeriket Sardinia]] skulle få Genova. Britiske tropper slo ned all motstand i republikken i desember 1814, og [[3. januar]] [[1815]] ble den gamle republikken annektert av Kongeriket Sardinia.

== Se også ==
* [[Den franske revolusjon]]
* [[Den liguriske republikk]]

== Referanser ==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Italias historie]]
[[Kategori:Historiske stater på Den appenniniske halvøy|Genova, republikken]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1005]]
[[Kategori:Stater og territorier opphørt i 1815]]
[[Kategori:Opphør i 1797]]