Redigerer Adeliepingvin

{{Taksoboks
| bilde=Adeliepinguin-01.jpg
| bildetekst=Adeliepingvin, Foto: Reinhard Jahn Mannheim
| norsknavn=adeliepingvin
| vitenskapsnavn=''Pygoscelis adeliae''
| autor=[[Jacques Bernard Hombron|Hombron]] & [[Honoré Jacquinot|Jacquinot]]
| autorår=[[Vitenskapsåret 1841|1841]]
| rødlistestatus={{Rødliste|NT|3.1}}
| rødlistereferanse=<ref name="IUCNRedlist">[http://www.iucnredlist.org/apps/redlist/details/106003851/0 BirdLife International 2012. ''Pygoscelis adeliae''. In: IUCN 2012. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2012.1.] Besøkt 2012-07-15</ref>
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Fugler]]
| ordo = [[Pingviner]]
| familia = [[Pingvinfamilien]]
| genus = ''[[Pygoscelis]]''
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=marin og terrestrisk
| kart=Pygoscelis adeliae Distribuzione.jpg
| karttekst=Den [[antarktis]]ke utbredelsen er [[sirkumpolar]] 77-54°S
}}
'''Adeliepingvin''' (''Pygoscelis adeliae'') er en mellomstor flygeudyktig dykkende [[sjøfugler|sjøfugl]] som hører til [[pingviner|pingvinene]]. Dens nærmeste slektninger er [[ringpingvin]] (''Pygoscelis antarcticus'') og [[bøylepingvin]] (''Pygoscelis papua''), som sammen med den utgjør [[slekt (biologi)|slekten]] ''[[Pygoscelis]]'' (børstehalepingviner).

Arten (og området der den ble oppdaget) er oppkalt etter den [[Frankrike|franske]] oppdageren [[Jules Dumont d’Urville]]s kone Adélie.

== Beskrivelse ==
[[Fil:Antarctic, adelie penguin (js) 57.jpg|thumb|left|Adeliepingvinen tilhører [[slekt (biologi)|slekten]] [[børstehalepingviner]], noe dette bildet klart demonstrerer.{{Byline|Jerzy Strzelecki}}]]
[[Fil:Colony of Adelie Penguin at Cape Royds.jpg|thumb|left|Hekkekoloni ved [[Cape Royds]], [[Rossøya]]{{Byline|Peter West, National Science Foundation}}]]
[[Fil:Adelie penguins in the South Shetland Islands.jpg|mini|venstre|Adeliepingviner på [[Sør-Sandwichøyene]]]]
[[Fil:Adelie Penguin2.jpg|thumb|left|Adeliepingviner{{Byline|Chadica}}]]
[[Fil:Antarctic adelie penguins (js) 21.jpg|thumb|left|Adeliepingvin med unge{{Byline|Jerzy Strzelecki}}]]
Som andre pingviner er også adeliepingvinen flygeudyktig. [[Ving]]ene er omdannet til [[luffe]]lignende, stive svømmeredskaper som fuglene bruker til å skape framdrift med under dykking. Et særtrekk for fugler i slekten ''Pygoscelis'' er en karakteristisk børstelignende [[stjert]].

Arten har sort [[fjær]]drakt med blåskjær i tuppene på oversiden og hodet, og er hvit på undersiden. Et sikkert kjennetegn er den hvite hudringen arten har rundt øynene. Ungfugler er blåere på oversiden og kinnene og strupen er mer hvit enn hos voksne individer. Føttene, som har svømmehud mellom tærne og er blekgule i fargen, bruker fuglen som padleårer på vannoverflaten og som ror når den dykker. Baklemmene sitter langt bak på kroppen og gir fuglen en oppreist stilling når den står og går på land.

Arten er mellomstor og blir omkring 71&nbsp;cm høy og veier typisk 4&ndash;6&nbsp;kg (4,4&nbsp;kg i snitt). Hannen er noe større enn hunnen.<ref name="Landcare">[http://www.landcareresearch.co.nz/research/ecosystems/penguins/index.asp Landcare Research - Manaaki Whenua. Adélie Penguin Research. New Zealand.] Besøkt 2012-08-01</ref>

Adeliepingvinen lever normalt til den blir cirka 14 år gammel.<ref name="Landcare" />

== Habitat og utbredelse ==
Adeliepingvinen tilhører de aller sørligste fugleartene og er utbredt i sonen 77-54°S. Det er en pelagisk dykkende pingvinart som trives i drivis og åpninger i pakkisen, langs hele kysten i [[Antarktis]], inkludert på selve [[Antarktika]] og [[Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene]] og øyene utenfor. Den hekker imidlertid langs den snø- og isfrie kyststripen, der den søker høyere opp på land enn bøylepingvinene (''P. papua''). Tidvis (utenom hekkesesongen) kan den også være en sjelden gjest i de sørligste områdene av [[Sør-Amerika]], [[Australia]] og [[New Zealand]].

Det finnes omkring 5 millioner adeliepingviner i Antarktis, hvorav cirka 38 prosent befinner seg i [[Rosshavet|Rosshavsregionen]].<ref name="Landcare" /> Disse er fordelt i 38 kolonier. Bestanden i Rosshavet og globalt sett er økende.<ref name="Landcare" /><ref name="IUCNRedlist" /><ref name="Ainley">Ainley, D.; Russell, J.; Jenouvrier, S.; Woehler, E.; Lyver, P. O’B.; Fraser, W. R.; Kooyman, G. L. 2010. Antarctic penguin response to habitat change as Earth’s troposphere reaches 2°C above preindustrial levels. Ecological Monographs 80: 49-66.</ref> På [[Antarktishalvøya]] har imidlertid bestanden en synkende tendens.<ref name="IUCNRedlist" />

[[IUCNs rødliste]]oppføring av arten er nylig oppdatert fra ''livskraftig'' til ''nær truet'', fordi det er forventet en mulig hurtig reduksjon i bestanden over de neste tre generasjonene<ref name="Ainley" />, på grunn av [[global oppvarming]]. Det knytter seg imidlertid stor usikkerhet til om, og eventuelt i hvilken grad, klimaendringene vil påvirke bestanden.<ref name="IUCNRedlist" />

== Atferd ==
=== Hekkeatferd ===
Adeliepingvinen hekker i enorme kolonier (på opp mot 250&nbsp;000 par<ref name="Landcare" />) på isfri steingrunn langs kysten, ofte på store, åpne flater som kan ligge langt fra åpent hav. Arten er en av kun to pingvinarter som hekker på selve [[Antarktika]]. Den andre er [[keiserpingvin]]en, som hekker der om vinteren. Adeliepingvinen hekker der i sommerhalvåret.

Adeliepingvinen besøker gjerne hekkeplassen, for første gang etter at de ble voksne, da de er omkring 2&ndash;4 år gamle.<ref name="Landcare" /> Dette besøket har bare til hensikt å legge krav på en hekkeplass, siden arten først hekker da den er 3&ndash;6 år gammel.<ref name="Landcare" /> Hunnene i snitt da er 5 år gamle, hannene 6 år gamle.<ref name="Landcare" />

Adeliepingvinen bygger et provisorisk reir av stein. Redet ligger alltid slik til at smeltevann fra snø og is ikke kommer til det, som regel på en forhøyning (av stein eller lignende) i en skråning. Hunnen legger to egg (som hvert veier cirka 100&ndash;125 [[gram]]), som begge foreldrene ruger på i 32&ndash;34 døgn. Foreldrene bytter på rugingen i skift av 1&ndash;3 dager. Når kyllingene klekker blir de voktet av foreldrene i cirka 22 dager. I denne perioden mates kyllingene daglig. Deretter danner de små ungfuglgrupper for beskyttelse, mens foreldrene mater dem med jevne mellomrom. [[Myting]]en skjer etter cirka 52&ndash;61 dager. Deretter drar ungene på sjøen og må klare seg selv. Det er kjent at omkring 10 prosent av kyllingene har en annen far en den hannen som bidrar.<ref name="Landcare" />

=== Trekkatferd ===
Forskere har nylig kartlagt artens migreringsmønster. Når hekkesesongen er over trekker arten nordover og med sola til vinterbeitene. Adeliepingvinenes trekk var aldri tidligere kartlagt. Undersøkelsen vist at adeliepingvinen trenger lys for å kunne navigere og jakte, selv om lysbehovet var lite.<ref name="The Antarctic Sun">[http://www.wikipedia.no Peter Rejcek. 2010. ''One the move. Researchers follow Adélie penguin winter migration for the first time.'' The Antarctic Sun.] Besøkt 2012-08-01</ref> Man antar at pingvinene følger drivisen og havstrømmene for å spare energi.<ref name="The Antarctic Sun" />

Trekk for to kolonier ble fulgt; den ene en liten koloni på cirka 2&nbsp;500 par fra Rossøya, den andre en større koloni på cirka 150&nbsp;000 par fra [[Cape Crozier]]. Trekket utgjorde i gjennomsnitt en distanse på 13&nbsp;000&nbsp;km. Trekk opp mot 17&nbsp;600&nbsp;km ble registrert for kolonien fra Rossøya. Dette var betydelig større distanser enn tidligere antatt.<ref name="The Antarctic Sun" />

Tidligere trodde man at fuglene fulgt iskanten, men det viste seg at de stoppet opp omkring 500&nbsp;km fra denne og åpent hav.<ref name="The Antarctic Sun" />

=== Ernæringsatferd ===
[[Fil:Porpoising penguins (Pygoscelis adeliae).jpg|thumb|Sprettende adeliepingviner{{Byline|Jason Auch}}]]
[[Fil: Manchot Adélie MHNT.jpg|thumb|'' Pygoscelis adeliae'']]
Arten jakter i hovedsak i flokk etter [[krill]] (mest ''[[Euphausia chrystallorophias]]'', men også ''[[Euphausia superba]]''), men den fanger også mindre [[fisk]] (spesielt ''[[Pleuragramma antarcticum]]'').<ref name="Landcare" /> Typiske [[dykking|dykk]] når til mindre enn 20 meter<ref>del Hoyo, J.; Elliot, A.; Sargatal, J. 1992. Handbook of the Birds of the World, vol. 1: Ostrich to Ducks. Lynx Edicions, Barcelona, Spain.</ref>, men arten kan i spesielle tilfeller dykke mye dypere. Dykk til 180 meter og som varer i mer enn 5 minutter har blitt registrert. Under dykking kan toppfarten nå 15 km/t.

Adeliepingvinen har som de fleste andre pingviner evnen til å sprette i vannflaten når den svømmer fort.

=== Predasjon ===
Arten er spesielt utsatt for [[predasjon]] fra [[sørjo]] (''Stercorarius maccormicki''), [[leopardsel]] (''Hydrurga leptonyx'') og [[spekkhogger]] (''Orcinus orca''), men også andre arter kan utgjøre en trussel.<ref name="Landcare" />

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Pingviner}}

{{Portal|Antarktis}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Pingviner]]
[[Kategori:Antarktis' fauna]]
[[Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet]]
[[Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1841]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Jacques Bernard Hombron]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Honoré Jacquinot]]
[[Kategori:Nær truede arter på IUCNs rødliste]]