Redigerer Adam Smith

{{Infoboks filosof
| fsted = [[Kirkcaldy]] utenfor [[Edinburgh]]
| beskjeftigelse = Moralfilosof; økonom
| æra = Klassisk/moderne økonomi
| region = Vestlig filosofi
| skole = Klassisk økonomi
| hovedinteresser = [[Politisk filosofi]]
| filosofier = Frimarkedsfilosofi, arbeidsdeling, «[[den usynlige hånd]]»
| Påvirket av = [[Aristoteles]]{{·}} [[Thomas Hobbes|Hobbes]]{{·}} [[David Hume|Hume]]{{·}} [[John Locke|Locke]]{{·}} [[William Petty (britisk statsminister)|Petty]]{{·}} [[François Quesnay|Quesnay]]
| Påvirket hvem = [[Manuel Belgrano|Belgrano]]{{·}} [[Noam Chomsky|Chomsky]]{{·}} [[Auguste Comte|Comte]]{{·}} [[Charles Darwin|Darwin]]{{·}} [[Friedrich Engels|Engels]]{{·}} [[Milton Friedman|Friedman]]{{·}} [[Friedrich Hayek|Hayek]]{{·}} [[John Maynard Keynes|Keynes]]{{·}} [[Karl Marx|Marx]]{{·}} [[Thomas Malthus|Malthus]]{{·}} [[John Stuart Mill|Mill]]{{·}} [[Montesquieu]]{{·}} [[Ayn Rand|Rand]]{{·}} [[David Ricardo|Ricardo]]{{·}} [[Founding Fathers of the United States|US Founding Fathers]]
}}
'''Adam Smith''' (ukjent fødselsdato, døpt {{JULGREGDATO|16|6|1723|Lenke="sann"}} i [[Kirkcaldy]] utenfor [[Edinburgh]], død [[17. juli]] [[1790]]) var en [[Skottland|skotsk]] [[filosofi|filosof]] som levde på [[18. århundre|1700-tallet]]. Han ble allerede i løpet av sin levetid berømt som filosof, men er i dag mest kjent som [[Klassisk økonomi|det klassiske økonomifagets]] grunnlegger, og dermed en av grunnleggerne av moderne [[samfunnsøkonomi]].<ref name="Eriksen11" />

== Biografi ==
Smith var sønn av en tollfunksjonær. Faren døde mens han var spedbarn, 6 måneder før han ble døpt. Da han var rundt 4 år gammel, ble han kidnappet av sigøynere, men ble raskt reddet av onkelen, som bragte Smith tilbake til moren.

Som 14-åring begynte Smith å studere ved [[University of Glasgow|universitetet i Glasgow]],<ref name="Eriksen12" /> med Francis Hutcheson som lærer i moralfilosofi. Her utviklet Smith sitt engasjement for frihet, rasjonalitet og ytringsfrihet.

I 1740 begynte han ved universitetet i [[Oxford]], hvor han ble fram til 1746. Etter et opphold som foreleser i [[Edinburgh]], ble han i [[1751]] professor i [[logikk]] ved Glasgow University, og fikk året etter et [[professor]]at i [[etikk|moralfilosofi]] på samme sted.

Smith var sterkt inspirert av moralfilosofien til Hutcheson og [[David Hume]], som han traff i 1750.<ref name="donaldwinch">{{Kilde avhandling
  | forfatter= Winch, Donald
  | tittel= Adam Smith
  | type= [[Dictionary of National Biography]]
  | skole= [[Oxford University Press]]
  | utgivelsesdato= september 2004
  | kommentar=
 }}</ref> Hume ble etter hvert en personlig venn.<ref name="donaldwinch" />

Smith publiserte i [[1759]] sitt filosofiske hovedverk; ''Moralske følelser'' (The Theory of the Moral Sentiments). Dette verket ble raskt oversatt til flere språk, og gjorde at Smith etablerte seg internasjonalt som en av tidens mest kjente filosofer.

I perioden 1764-1766 var Smith privatlærer og reisefølge for stesønnen til Charles Townsend, som sammen med Smith foretok en såkalt [[Dannelsesreisen|dannelsesreise]] til Frankrike.<ref name="Eriksen12" /> Etter at han kom tilbake, fikk han en årlig pensjon på 300 pund fra Townsend.<ref name="Eriksen12" /> Det gjorde det mulig for Smith å konsentrere seg fullt og helt om skrivegjerningen de påfølgende årene.<ref name="Eriksen12" />

I [[1776]] publiserte Smith ''An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations'' (vanligvis bare kalt ''The Wealth of Nations'', undertiden ''Nasjonenes velstand'' på norsk), som ble hans andre hovedverk. Det har gjort ham berømt for ettertiden som grunnlegger av sosialøkonomien.<ref name="Eriksen12" />

Adam Smith døde i [[1790]]. Før sin død ba han en venn om å brenne hans upubliserte manuskripter<ref name="Eriksen11" />, som trolig omfattet rammen for et større verk om rettslære og politisk økonomi, som Smith hadde annonsert allerede ved utgivelsen av ''Moralske følelser''.

== Verker ==
[[File:Smith - Inquiry into the nature and causes of the wealth of nations, 1922 - 5231847.tif|thumb|''Inquiry into the nature and causes of the wealth of nations'', 1922]]

=== Moralske følelser ===

I ''Moralske følelser'' presenterer Smith sin teori om hva som ligger til grunn for menneskers opptreden mot hverandre, og hvordan dette innvirker på menneskelige samfunn. Boken er en [[psykologi|moralpsykologisk]] redegjørelse for årsaken til at vi i det store og hele handler etisk riktig. Ifølge Smith skyldes det at mennesket har en medfødt evne til å føle [[sympati]].

For Smith henger begrepet sympati nøye sammen med begrepet [[upartisk tilskuer]].<ref name="Eriksen19" /> Det er tilskueren som sympatiserer og sympatien kommer som en følge av tilskuerens erkjennelse av andres følelser eller sinnstilstand.<ref name="Eriksen18" /> Smith hevder at som medlem av et samfunn vil vi mennesker kontinuerlig vurdere og bedømme våre medmenneskers handlinger og sinnsbevegelser, og enten akseptere dem eller ta avstand fra dem.

Adam Smiths etikk representerer på mange måter et brudd med samtidens [[etikk|moralfilosofiske]] grunnlag når han foregriper [[Sigmund Freud|Freud]]s påstand om menneskets skjulte bevissthet eller underbevissthet – i Smiths terminologi definert i begrepsparet vårt indre menneske og vårt ytre menneske.<ref name="Eriksen19" /><ref name="Eriksen18" />

=== Nasjonenes velstand ===

I ''[[Nasjonenes velstand]]'' analyserer Smith hvordan ulike typer menneskelige samfunn fungerer. En sentral problemstilling er hvordan et land kan øke sin velstand. Ved siden av en fri [[markedsøkonomi]] legger han vekt på betydningen av spesialisering, arbeidsdeling og kapitaloppbygging i industrivirksomhet. Berømt er hans eksempel fra «a pin factory», der produktiviteten (produksjonen pr. ansatt) mangedobles når produksjonen inndeles i 18 ulike arbeidsoperasjoner, og hver arbeider får en av disse operasjonene til å spesialisere seg i. Det skal imidlertid føyes til at Smith heller ikke var blind for at en slik arbeidsdeling også hadde negative virkninger for arbeiderne.

I siste del av verket polemiserer Smith sterkt mot [[merkantilisme]]n,<ref name="Eriksen13" /> den dominerende økonomiske tankeretning på [[17. århundre|1600]]- og [[18. århundre|1700-tallet]], med dens vekt på statlige reguleringer av handel og oppsamling av gull.

Han gikk inn for å la markedskreftene fungere med minst mulig statlig inngripen i det økonomiske liv.<ref name="Eriksen18" /> Dette kalles ofte økonomisk- eller [[markedsliberalisme]]. Andre begreper som brukes om en stat som griper minimalt inn i det økonomiske liv er [[laissez-faire]]-politikk eller [[nattvekterstat]].

===Adam Smiths problem===
Adam Smiths problem eller Adam Smiths dilemma er spørsmålet om Smiths to verker, ''[[Moralske følelser]]'' (originaltittel: ''The Theory of the Moral Sentiments'') og ''[[Nasjonenes velstand]]'' (originaltittel: ''An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations''), danner én enkelt enhet, eller må sees separat. Spørsmålet omhandler det ansette problemet med å forsone Smiths fokus på [[moral|velvilje]] i hans verk ''Moralske følelser'', med hans fokus på [[egeninteresse]] i ''Nasjonenes velstand''.<ref>[http://cafehayek.com/2014/12/the-adam-smith-problem.html Cafehayek.com «The Adam Smith Problem»]</ref><ref>Christensen, Sverre A. «Egeninteressens problem»</ref>

== Debatt om hans betydning for økonomifaget ==
Til tross for at Adam Smith ofte har blitt sett på som [[økonomifaget]]s grunnlegger, har det gjennom historien reist seg noen kritiske stemmer. Den første kritikeren av Smith og hans antatte originale idéer var den [[Østerrike|østerrikske]] økonomen [[Joseph A. Schumpeter]], som mente at han hadde plagiert fra andre økonomer, og at hans bidrag til økonomifaget var oppskrytte og høyst neglisjerbare.<ref>[[#refSchumpeter1954|Schumpeter]]: 1954</ref> Den [[Amerikanere|amerikanske]] økonomen og [[Anarkokapitalisme|anarkokapitalisten]] [[Murray N. Rothbard]] gikk dog enda lengre, som mente at Smith ikke bare stjal andres idéer, men også bidro sterkt til [[marxismen]]s fremmarsj, ved å gi dem gode argumenter for å organisere seg i [[fagforeninger]].<ref name="Eriksen9" /> Rothbard mente også at Smith ikke var så vennlig innstilt til ''[[laissez-faire]]'' og [[frimarkedskapitalisme]] som mange hadde antatt.<ref name="Eriksen10" />

== Innflytelse ==

Adam Smiths tanker fikk særlig stor betydning på [[19. århundre|1800-tallet]] i [[Storbritannia]].<ref name="adamsmithsviewofman">[[Ronald Coase|Coase, Ronald]]: ''[http://www.chicagogsb.edu/research/selectedpapers/sp50a.pdf  Adam Smith’s View of Man] {{Wayback|url=http://www.chicagogsb.edu/research/selectedpapers/sp50a.pdf |date=20081221100146 }}'' ([[Portable Document Format|PDF]]), s. 18-9 {{Språkikon|en|engelsk}} .</ref> Smiths ideer har også svært stor innflytelse i våre dager. Det var særlig under [[Margaret Thatcher]] i [[England]] fra slutten av [[1970-årene]] og [[Ronald Reagan]] i [[USA]] i [[1980-årene]] at den økonomiske politikken igjen ble vridd over i mer markedsliberalistisk retning.<ref name="Eriksen8" />

== Kilder ==

* {{Kilde bok
  | ref= refSchumpeter1954
  | forfatter= [[Joseph Schumpeter|Schumpeter, Joseph A.]]
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 1954
  | artikkel=
  | tittel= History of Economic Analysis
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted= Harvard
  | forlag= [[Oxford University Press]]
  | side=
  | isbn= 978-0195105599
  | id=
  | språk= engelsk
  | kommentar=
  | url=
 }}

* {{Kilde artikkel
  | ref= refEriksen
  | forfatter= Eriksen, Jon Øyvind
  | tittel= Adam Smith og Nasjonenes velstand - Innledende essay til den [[#refnorskoversettelse2007|norske oversettelsen (2007)]] av Nasjonenes velstand
  | publikasjon= Sonstad
  | språk=
  | utgivelsesår= 2007
  | dato= 
  | bind=
  | nummer=
  | seksjon=
  | utgave=
  | side= 7-26
  | url=
  | doi=
  | pmid=
  | wsid=
  | isbn=
  | issn=
  | kommentar=
 }}

== Litteratur ==
{{Bibsys|Smith, Adam 1723-1790}}

; Adam Smith i norsk oversettelse

* Smith, Adam: ''Verker'' i fire bind. Oversatt av Åshild Sonstad. [[Sonstad|Sonstad Forlag]]. Trondheim, 2007-11.
* {{Kilde bok
  | ref= refnorskoversettelse2007
  | forfatter= Smith, Adam
  | redaktør= Åshild Sonstad, Jon Øyvind Eriksen
  | utgivelsesår= 2007
  | artikkel=
  | tittel= Nasjonenes velstand Bok I-II
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted= Trondheim
  | forlag= [[Sonstad|Sonstad Forlag]]
  | side=
  | isbn= 978-82-92813-04-1
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=
 }}
* {{Kilde bok
  | ref= refnorskoversettelse2011
  | forfatter= Smith, Adam
  | redaktør= Åshild Sonstad, Jon Øyvind Eriksen
  | utgivelsesår= 2011
  | artikkel=
  | tittel= Nasjonenes velstand Bok III-V
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted= Trondheim
  | forlag= [[Sonstad|Sonstad Forlag]]
  | side=
  | isbn= 978-82-92813-05-8
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=
 }}
* Smith, Adam: ''Undersøgelse on National-Velstands Natur og Aarsag'' (første del av ''An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations''). Oversatt av [[Frants Dræby]] (leder for Kommersekollegiets norske sekretariat i København). København, [[1779]]

; Adam Smith i engelsk originalutgave

* The Glasgow Edition of the Works and Correspondence of Adam Smith in 7 volumes. [[Oxford University Press]]. Oxford, 1976.
* The Theory of the Moral Sentiments (1759). 
* An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations (1776) 
* Essays on Philosophical Subjects (publisert posthumt 1795) 
* Lectures on Jurisprudence (publisert posthumt 1904 / 1976)

; Sekundærlitteratur om Adam Smith

* Peter Kurrild-Klitgaard ''Adam Smith økonom, filosof, samfunnstenker'' 2013 ISBN 978-82-321-0170-2
* Buchan, James: The Authentic Adam Smith: His Life and Ideas  Norton, 2006
* Haakonssen, Knud: Adam Smith. Ashgate Publishing, 1998.
* The Cambridge Companion to Adam Smith. [[Cambridge University Press]]. Cambridge, 2006

; Debattartikler om Smith i norske fagtidsskrift og riksaviser 
* [[Kalle Moene]] [https://web.archive.org/web/20110810204716/http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=%2F20071214%2FOBOKER%2F793333054 «Brødre i ånden»] ''Morgenbladet'' 14. desember 2007.
* [[Kalle Moene]] [http://folk.uio.no/karlom/fattiges_forkjemper.htm «De fattiges forkjemper»] ''Dagens Næringsliv'' 27. mars 2002.
* Bente Aasjord [http://folk.uio.no/karlom/bente_aasjord.htm «Den nødvendige armoden»] ''Dagens Næringsliv'' 10. april 2002.
* [[Tore Jørgen Hanisch]] [http://folk.uio.no/karlom/kjopmannen.htm «Kjøpmannen er helten»] ''Dagens Næringsliv'' 16. april 2002.
* Kalle Moene [http://folk.uio.no/karlom/adam_smith.htm «Adam Smith – en venn av revolusjonen»] ''Dagens Næringsliv'' 29. april 2002.
* [[Stein Østre]] [http://folk.uio.no/karlom/stein_ostre.htm «Adam Smith som sosialdemokrat»] ''Dagens Næringsliv'' 8. mai 2002.
* Tore Jørgen Hanisch [http://folk.uio.no/karlom/ingen_venn.htm «Ingen venn av revolusjonen»] ''Dagens Næringsliv'' 22. mai 2002.
* [[Agnar Sandmo]] «Adam Smith og konkurransen: Et kritisk blikk på den usynlige hånd», Kåre P. Hagen, Agnar Sandmo og Lars Sørgard (red.) ''Konkurranse i samfunnets interesse. Festskrift til Einar Hope'', [[Fagbokforlaget]], Bergen, 2004, 140-156.
* [[Preben Munthe]] «Adam Smiths vekstteori», ''[[Norsk Økonomisk Tidsskrift]]'', '''103''' (1989), 17–36.
* Sverre August Christensen – ''Egeninteressens problem'' (2013)

== Referanser ==
<references>
<!--<ref name="Eriksen7">[[#refEriksen|Eriksen]], s. 7</ref>-->
<ref name="Eriksen8">[[#refEriksen|Eriksen]], s. 8</ref>
<ref name="Eriksen9">[[#refEriksen|Eriksen]], s. 9</ref>
<ref name="Eriksen10">[[#refEriksen|Eriksen]], s. 10</ref>
<ref name="Eriksen11">[[#refEriksen|Eriksen]], s. 11</ref>
<ref name="Eriksen12">[[#refEriksen|Eriksen]], s. 12</ref>
<ref name="Eriksen13">[[#refEriksen|Eriksen]], s. 13</ref>
<!--<ref name="Eriksen14">[[#refEriksen|Eriksen]], s. 14</ref>
<ref name="Eriksen15">[[#refEriksen|Eriksen]], s. 15</ref>
<ref name="Eriksen16">[[#refEriksen|Eriksen]], s. 16</ref>
<ref name="Eriksen17">[[#refEriksen|Eriksen]], s. 17</ref>-->
<ref name="Eriksen18">[[#refEriksen|Eriksen]], s. 18</ref>
<ref name="Eriksen19">[[#refEriksen|Eriksen]], s. 19</ref>
<!--<ref name="Eriksen20">[[#refEriksen|Eriksen]], s. 20</ref>
<ref name="Eriksen21">[[#refEriksen|Eriksen]], s. 21</ref>
<ref name="Eriksen22">[[#refEriksen|Eriksen]], s. 22</ref>
<ref name="Eriksen23">[[#refEriksen|Eriksen]], s. 23</ref>
<ref name="Eriksen24">[[#refEriksen|Eriksen]], s. 24</ref>
<ref name="Eriksen25">[[#refEriksen|Eriksen]], s. 25</ref>
<ref name="Eriksen26">[[#refEriksen|Eriksen]], s. 26</ref>
<ref name="Eriksen27">[[#refEriksen|Eriksen]], s. 27</ref>
<ref name="Eriksen28">[[#refEriksen|Eriksen]], s. 28</ref>-->
</references>

== Eksterne lenker ==
* [http://metalibri.wikidot.com/title:an-inquiry-into-the-nature-and-causes-of-the-wealth-of-nations:smith-a '''The Wealth of Nations'''] at [http://metalibri.wikidot.com MetaLibri Digital Library]
* [http://metalibri.wikidot.com/title:theory-of-moral-sentiments:smith-a '''The Theory of Moral Sentiments'''] at [http://metalibri.wikidot.com MetaLibri Digital Library]
* [https://archive.today/20130112050929/http://www.adamsmith.no/ Adam Smith på norsk – www.adamsmith.no]
* [http://forskning.no/historie-vitenskapshistorie-store-vitenskapsfolk-okonomi-samfunnsokonomi/2008/02/wealth-nations The Wealth of Nations] - artikkel fra forskning.no 12.5.04
* [http://forskning.no/filosofiske-fag-historie-vitenskapshistorie-store-vitenskapsfolk-okonomi-samfunnsokonomi/2008/02 Smith og smuler fra økonomiens historie] - artikkel fra forskning.no 12.5.04

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Smith, Adam}}
[[Kategori:Liberalisme]]
[[Kategori:Opplysningstidens filosofer]]
[[Kategori:Skotske filosofer]]
[[Kategori:Britiske økonomer]]
[[Kategori:Personer fra Kirkcaldy]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]