Redigerer Adam Egede-Nissen

{{Infoboks biografi }}
'''Adam Hjalmar Egede-Nissen''' (født [[29. juni]] [[1868]] i [[Frol]] i [[Nord-Trøndelag]], død [[4. april]] [[1953]] i [[Bærum]] i [[Akershus]]) var en norsk politiker som i løpet av sin politiske karriere representerte [[Venstre]], [[Arbeiderpartiet]] og [[Norges Kommunistiske Parti]] på Stortinget. Han var også formann for NKP mellom [[1934]] og [[1946]]. Som stortingsrepresentant var han innvalgt for valgkretsen [[Hammerfest, Vardø og Vadsø]].

== Liv og karriere ==
Egede-Nissen var født på gården Øvre Rinnan i Frol ved [[Levanger]] og begynte å studere filologi samtidig som han jobbet i postvesenet. I [[1897]] ble han postmester i [[Vardø]], og i [[1900]] ble han valgt inn på [[Stortinget]] for Venstre, der var en talsperson for venstrefløyen i partiet. Som bosatt i Vardø hadde han også en del kontakt med [[Russland]], og han var en av de første nordmennene som kom i kontakt med den fremvoksende russiske [[kommunisme|kommunistiske]] bevegelsen.

===«Vardøsaken»===
Fra [[1902]] trykking og smugling av revolusjonær litteratur over grensa. I 1906 gjennomførte politiet en razzia i Vardø på oppfordring fra [[Justisdepartementet]]. Mengder russiske skrifter ble beslaglagt i trykkeriet til avisa [[Finnmarken]] og virksomheten med å trykke politiske skrifter som angrep keiserstyret i Russland ble forbudt. Saken ble kjent som «Vardøsaken», og ble debattert både på Stortinget og avisene. Egede Nissen saksøkte staten for brudd på loven om åndsfrihet og vant til slutt.<ref>{{Kilde avis
|url= 
|besøksdato=2019-03-12
|tittel= Vardøs rolle i den russiske revolusjonen
|dato=2017-10-18
|etternavn1=Rønning Balsvik
|fornavn=Randi
|byrå=Nordlys
}}</ref>

I [[1906]] sto han også i spissen for grunnleggelsen av den radikale gruvearbeiderforeningen [[Nordens Klippe]].<ref>{{Kilde avis
|url= 
|besøksdato=2019-03-12
|tittel= 100 år siden revolusjonens røst
|dato=2018-02-12
|etternavn1=Pahr-Iversen
|fornavn=Engwall
|byrå=Stavanger Aftenblad
}}</ref>

===Politiker===
[[File:Labour parliamentary group 1906.jpg|thumb|250px|left| Egede-Nissen i Arbeiderpartiets stortingsguppe 1906. Sittende fra venstre: [[Isak Saba]], [[Christian Holtermann Knudsen]], [[Alfred Eriksen]], [[Anders Buen]], Adam Egede-Nissen. Stående fra venstre: [[John Lind Johansen]], [[Magnus Nilssen]], [[Torgeir Vraa]], [[Meyer Foshaug]] og [[Lars Sæbø]].]]
Etter at Arbeiderpartiet ved valget i [[1903]] fikk sine første valgte representanter forlot han Venstre og sluttet seg i [[1905]] til Arbeiderpartiets gruppe, der han skulle bli værende til han takket nei til gjenvalg i [[1912]], da han året før hadde fått stillingen som postmester i [[Stavanger]].<ref>{{Kilde avis
|url= https://www.aftenbladet.no/magasin/i/qnowbe/Postens-store-nedtur
|besøksdato=2019-03-12
|tittel= Postens store nedtur
|dato=2019-02-23
|etternavn1=Gran
|fornavn=Gunnar
|byrå=Stavanger Aftenblad
}}</ref>  Egede-Nissen markerte seg blant annet med radikale forslag om nøytralitet og fullstendig avvæpning av forsvaret, under debatten om Hærordningen av 1910 i stortinget i august [[1909]].<ref>Baalsrud, Terje: ''Politikken mot forsvaret – frem mot 1940'', Institutt for forsvarsopplysning, Oslo 1985, side 19.</ref>

I [[1913]] ble Egede-Nissen innvalgt i bystyret i Stavanger, og i [[1916]] ble han valgt til ordfører,<ref>{{Kilde avis
|url= https://www.aftenbladet.no/magasin/i/bKbyvk/Sann-va-den-galna-tia-i-Stavanger
|besøksdato=2019-03-12
|tittel= Sånn va den galna tiå i Stavanger
|dato=2018-07-01
|etternavn1=Omdal
|fornavn=Sven Egil
|byrå=Stavanger Aftenblad
}}</ref>  et verv han beholdt til [[1919]]. Ordførerperioden var imidlertid ikke problemfri, blant annet ble han bøtelagt for sin ledende rolle i generalstreiken som ble avholdt til støtte for [[den russiske revolusjon]] i 1919. En periode var han også formann for [[Stavanger Orkesterforening]]. I [[1918]] ble han valgt inn i Arbeiderpartiets ledelse, og i [[1921]] ble han på nytt valgt inn på Stortinget. I 1918 dro han også til Russland, der han møtte [[Lenin]] og også deltok på et møte for å legge grunnen for opprettelsen av [[Komintern]]. Ved partisplittelsen i [[1923]] fulgte Egede-Nissen mindretallet og ble medlem av NKP.<ref>{{Kilde avis
|url= 
|besøksdato=2019-03-12
|tittel= Den røde postmester - 150 år siden Adam Egede-Nissen (1868–1953) ble født
|dato=2018-06-22
|etternavn1=
|fornavn=
|byrå=Klassekampen
}}</ref>  Motstanden mot [[Peder Furubotn]] og hans venstre-linje – Egede-Nissen var for eksempel en av to som stemte mot hans kandidatur som partisekretær på stiftelseslandsmøtet – bidro imidlertid at han ble skjøvet ut i periferien i partiet. Han skulle for øvrig i [[1945]] bli den eneste i partiledelsen som gikk mot Furubotns kandidatur som partisekretær.

I [[1933]] flyttet han til [[Bærum]], og i [[1934]] ble han på en landskonferanse valgt til formann i NKP. Bakgrunnen for dette var delvis skuffelse over valgresultatet ved stortingsvalget i 1933 og delvis behovet for en leder med stor autoritet i et parti som var preget av spenninger mellom to fløyer. I 1935 reiste han på Kominterns 7. kongress, og i [[1937]] ble han æresmedlem av [[Sovjetunionens Venner]]. NKP var imidlertid på denne tiden et svært svekket parti, og ble stadig svakere under Egede-Nissens ledelse. I motsetning til hva som hadde vært tilfellet med [[Christopher Hornsruds regjering]] i [[1928]], valgte NKP å støtte [[Johan Nygaardsvolds regjering]] da den tiltrådte i [[1935]], og ved valget i [[1936]] stilte partiet bare lister i [[Bergen]], uten å bli valgt.

Han var formann for [[Sovjetunionens Venner]] 1933-1935.

På NKPs landsmøte i [[1946]] ble Egede-Nissen erstattet av [[Emil Løvlien]], samtidig som han ble gjort til æresmedlem av partiet. I forbindelse med striden mot Furubotn i [[1949]] sto han på Løvliens side, dog uten at han spilte noen spesielt stor rolle lenger.

===Familie===

Adam Egede-Nissen var gift med [[Goggi Egede-Nissen|Georga «Goggi» Wilhelma]], født Ellertsen, og hadde 11 barn. Flere av barna ble kjente skuespillere; søstrene [[Ada Kramm]], [[Gerd Grieg]], [[Aud Richter]], [[Lill Egede-Nissen]] og [[Gøril Havrevold]] og brødrene [[Oscar Egede-Nissen]] og [[Stig Egede-Nissen]]. Adam Egede Nissen døde i 1953, 84 år gammel.

== Bibliografi ==
* ''Hos Lenin for tyve år siden. Brever fra Petrograd januar 1918'', Internasjonalt Arbeiderforlag, Oslo 1937.
* ''Et liv i strid''  (1945). J.W.Cappelens forlag.
== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Politiker}}
* {{NBL}}

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=Første formann|Hva=Formann i [[Sovjetunionens venner]]|Startår=[[1933]]|Sluttår=[[1935]]|Etterfølger=[[Nordahl Grieg]]}}
{{Sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Egede-Nissen, Adam}}
[[Kategori:NKPs ledere]]
[[Kategori:Ap-ordførere i Rogaland]]
[[Kategori:Ordførere i Stavanger]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter fra Ap]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter fra Venstre]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter fra NKP]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1901–1903]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1904–1906]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1907–1909]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1910–1912]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1922–1924]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for kjøpstedene i Vest-Agder og Rogaland fylker]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for kjøpstedene i Nordland, Troms og Finnmark fylker]]
[[Kategori:Postfolk]]
[[Kategori:Alumni fra Trondheim katedralskole]]
[[Kategori:Personer fra Levanger kommune]]