Redigerer Adam

{{About|det første menneske i de abrahamittiske religioner|fornavnet|Adam (fornavn)}}
{{Se også|Adam og Eva}}
[[Fil:Michelangelo, Creation of Adam 03.jpg|miniatyr|400px|Del av [[Michelangelo]]s ''[[Adams skapelse]]'', [[taket i det sixtinske kapell]]]]

'''Adam''' ([[hebraisk]]: {{hebraisk|<big>אָדָם</big>}}&nbsp;– ''&#702;Āḏām''; [[gresk]]: {{gresk|Ἀδάμ}} – ''Adám''; [[arabisk]]: <big>آدَم</big> – ''&#702;Ādam''; [[gammelsyrisk]]: ܐܕܡ) er en skikkelse i [[Første Mosebok]] som også nevnes i [[Det nye testamente]], de [[deuterokanoniske bøker]], [[Koranen]], [[Mormons bok]], og ''[[Kitáb-i-Íqán]]''. Ifølge de abrahamittiske religioners [[skapelsesberetning]]<ref name="womack">{{harvnb|Womack|2005|p=[https://books.google.com/books?id=MQi5x7_-eksC&pg=PA81 81]}}, "Creation myths are symbolic stories describing how the universe and its inhabitants came to be. Creation myths develop through oral traditions and therefore typically have multiple versions."</ref> var Adam det [[Liste over den første mann eller dame i mytologi og religioner|første menneske]].

I [[skapelsesberetningen i Bibelen]] ble han skapt av [[Gud i jødedommen|Gud]] fra støv. Kristne kirker varierer i hvordan de anser Adams videre oppførsel med ulydighet overfor Gud (ofte kalt [[Syndefallet]]), og disse handlingers konsekvens for resten av menneskeheten. Kristen og jødisk lære tilegner ofte ulik grad av skyld på Adam og [[Adam og Eva|Eva]] (den første kvinne) for syndefallet, mens [[islam]]sk lære holder begge like ansvarlig. I tillegg hevder islam at Adam til slutt ble tilgitt, mens kristendommen mener frelse først kom gjennom Jesu ofring. Bahai-troen, islam, og visse kristne kirkesamfunn anser Adam som den første [[profet]].

==Etymologi==
[[Adam (fornavn)|Adam]] ([[hebraisk]]: {{hebraisk|<big>אָדָם</big>}}) betyr «menneske»; med bestemt artikkel (''ha'') blir det «mennesket».{{sfn|Ryken|1998|p=9}}<ref name="snl">Barstad, Hans M. (2014, 10. mars). Adam: bibelsk skikkelse. I Store norske leksikon. Hentet 30. desember 2016 fra https://snl.no/Adam%2Fbibelsk_skikkelse.</ref> Roten er {{hebraisk|<big>אדם</big>}}&nbsp;(&#702;-d-m); ordet har blitt satt i sammenheng med ordene ''<nowiki>'</nowiki>adom'' («rød»),<ref name ="Gesenius, 1893">{{cite book|last=Gesenius|first=Wilhelm & Samuel Prideaux Tregelles|title=Genenius's Hebrew and Chaldee lexicon to the Old Testament Scriptures|year=1893|publisher=J. Wiley & Sons|page=xiii}}</ref> ''dam'' («blod»), og ''<nowiki>'</nowiki>adamah'' («jord»).<ref name="snl"/><ref>[[Brown Driver Briggs]], ''Hebrew and English Lexicon'', ISBN 1-56563-206-0, s. 9.</ref> Ingen av disse etymologiske forklaringene regnes imidlertid som tilfredsstillende.<ref name="snl"/>

Ordspillet at Gud lager mennesket ([[hebraisk]]: ''ha'adam'') fra jorden/støvet (hebraisk: ''<nowiki>'</nowiki>adamah'') er ikke tilknyttet ordets etymologi.<ref name="snl"/> ''<nowiki>'</nowiki>Adam'' brukes kun et fåtall ganger i Første Mosebok 4 og 5 som et egennavn, uten artikkel; som betegnelse for menneske forekommer ordet 554 ganger Det gamle testamente.<ref name="snl"/>

Som maskulint substantiv betyr ''<nowiki>'</nowiki>adam'' «menneske», «menneskehet», ofte i kollektiv kontekst som «menneskeheten».<ref name ="Gesenius, 1893"/><ref name="Eerdmans, 2000">{{harvnb|Eerdmans|2000|p=18}}</ref> I Første Mosebok gjengis ofte det hebraiske ordet ''׳āḏām'' som «menneskehet» i generell forstand, som er lik bruken i andre [[kanaanittiske språk]].<ref name="jewishency">[http://jewishencyclopedia.com/view.jsp?artid=758&letter=A&search=Adam%20and%20Eve#1868 Adam article] in the [[Jewish Encyclopedia]]</ref><ref>{{Cite book | last = Barker | first = Kenneth (Editor) | authorlink = Kenneth L. Barker | author2 = [[John H. Stek]] |author3=Mark L. Strauss |author4=[[Ronald F. Youngblood]] |title=The [[NIV Study Bible]] |publisher = Zondervan Publishing House | year = 2008 | pages = [https://archive.org/details/zondervannivstud00zond/page/7 7] | isbn = 978-0-310-93896-5}}</ref>

==I Første Mosebok==
[[Fil:William Blake 008.jpg|thumb|left|''Og Elohim skapte Adam'' av [[William Blake]]]]
I de fem første kapittel av 1. Mosebok brukes ordet ''אָדָם'' (''<nowiki>'</nowiki>adam'') i alle forstander: kollektivt («menneskeheten»),{{#tag:ref|[1,27]. Bibel 2011, [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJoYUm8d5Srf4PLJfHNExTO1J0g0yQ0UFMX4E0Eycl+smU hos Bibel.no]|group=nb}} individuelt (en «mann»),{{#tag:ref|[2,7]. Bibel 2011, [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJoVSwg4N0rRpnfJ5Ykqr3lJYeirp1zK7NJG7RGlh9m1UX hos Bibel.no]|group=nb}} kjønnsnøytralt, («mann og kvinne»){{#tag:ref|[5,1–2]. Bibel 2011, [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJocAK/6DJRWG7uqqAA0FK+vJkkG4viXNcswliH/sPUDPw hos Bibel.no]
|group=nb}} og hann.{{#tag:ref|[2,23–24]. Bibel 2011, [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJoVSwg4N0rRpnFfnonXL799+jx5GfegjjPtehq8i0J6GK hos Bibel.no]|group=nb}}<ref name="Hendel 18">Hendel. s. 18</ref> Ifølge [[Jewish Encyclopedia]] er bruken i 1. Mosebok 1 generisk, mens i 1. Mosebok 2 og 3 blandes bruken av generell og personlig form.<ref name="jewishency"/>

Et tilbakevendende [[litterært motiv]] i 1. Mosebok 1–8 er båndet mellom Adam og jorden (''adamah''). Adam skapes fra jorden (eller støvet), og fra denne ''adamah'' henter Adam sitt navn. Guds forbannelse av Adam fører også til jordens forbannelse, noe som gjør at han må arbeide for mat{{#tag:ref|[3,17]. Bibel 2011, [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJoRgo89+A24MHszO9KMh4810Jvth+XL2oCcsqzp8ehABN hos Bibel.no]|group=nb}}, og Adam skal vende tilbake til jorden (støvet) som han ble skapt av.{{#tag:ref|[3,19]. Bibel 2011, [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJoRgo89+A24MHszO9KMh4810Jvth+XL2oCcsqzp8ehABN hos Bibel.no]|group=nb}} Dette «jordiske» aspektet er en del av Adams identitet, og Adams forbannelse gjennom fremmedgjøring fra jorden virker å gjengi menneskehetens delte identitet som jordisk, men allikevel adskilt fra naturen.{{#tag:ref|[8,21]. Bibel 2011, [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJof2VPDnr0uCAyGgafSpFAZQV9o1mcUTx+d4hBL8Z+3S1 hos Bibel.no]|group=nb}}<ref name="Hendel, s. 19">Hendel, s. 19</ref>

===Skapelse===
[[Fil:Dublin Christ Church Cathedral North Aisle Window Cain and Abel Detail Adam Naming the Animals 2012 09 26.jpg|thumb|right|275px|Adam navngir dyrene. Glassmaleri i [[Christ Church Cathedral (Dublin)|katedralen i Dublin]].]]
{{Hoved|Skapelsesberetningen i Bibelen}}

Ifølge 1. Mosebok 1 skapte Gud ([[Elohim]]) mennesket. «Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, som mann og kvinne skapte han dem.»{{#tag:ref|[1,27]. Bibel 2011, [http://www.bibel.no/Nettbibelen.aspx?parse=1%20Mos%201,27-2,4 hos Bibel.no].|group=nb}} Her er Adam det generelle begrepet på «menneskeheten», og refererer til hele menneskeheten. Gud velsigner «dem» (menneskeheten) med «vær fruktbare og bli mange», og forordner at mennesket skal «råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over alle dyr som det kryr av på jorden.»{{#tag:ref|[1,26–27] Bibel 2011, [http://www.bibel.no/Nettbibelen.aspx?parse=1%20Mos%201,27-2,4 hos Bibel.no].|group=nb}}

I 1. Mosebok 2 skaper Gud mennesket (denne gangen i betydningen av ett enkelt menneske) av «støv fra jorden», og blåste videre «livspust i nesen på det» så han «ble en levende skapning».{{#tag:ref|[2,7]. Bibel 2011, [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJoVSwg4N0rRpnTQzCnlIqz3J+EGDkaxccW9H/E7xGy22W hos Bibel.no]|group=nb}} Gud plasserte deretter Adam i Edens hage, og gav ham budet: «Du må gjerne spise av alle trærne i hagen. Men av treet til kunnskap om godt og ondt må du ikke spise. For den dagen du spiser av det, skal du dø.»{{#tag:ref|[2,16–17]. Bibel 2011, [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJoVSwg4N0rRpnTQzCnlIqz3J+EGDkaxccW9H/E7xGy22W hos Bibel 2011]|group=nb}}

Gud merket deretter at «Det er ikke godt for mennesket å være alene.»{{#tag:ref|[2,18]. Bibel 2011, [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJoVSwg4N0rRpnTQzCnlIqz3J+EGDkaxccW9H/E7xGy22W hos Bibel 2011]
|group=nb}}. Han skapte deretter «alle dyr på marken og alle fugler under himmelen av jord» og førte dem til mennesket for å se hva mennesket ville kalle dem.{{#tag:ref|[2,19]. Bibel 2011, [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJoVSwg4N0rRpnFfnonXL7999eLQk8btAP4ID1cOVmgaDt hos Bibel.no]|group=nb}} Mennesket (Adam) fant derimot ikke en «hjelper av samme slag»{{#tag:ref|[2,20]. Bibel 2011, [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJoVSwg4N0rRpnFfnonXL7999eLQk8btAP4ID1cOVmgaDt hos Bibel.no]|group=nb}}; Gud lot derfor «en dyp søvn komme over mannen», og tok et av hans ribbein, hvorfra han skapte en kvinne.{{#tag:ref|[2,21-22]. Bibel 2011, [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJoVSwg4N0rRpnFfnonXL7999eLQk8btAP4ID1cOVmgaDt hos Bibel.no]|group=nb}} Kvinnen kom senere til å få navnet Eva. 

===Syndefallet===
[[Fil:God judging adam blake 1795.jpg|thumb|right|275px|[[William Blake]]s fargetrykk av ''God dømmer Adam'', opprinnelig utformet i 1795. Dette trykket eies i dag av [[Tate Collection]]<ref>{{cite web| url = http://www.blakearchive.org/exist/blake/archive/object.xq?objectid=but294.1.cprint.01&vg=cpd&vcontext=cpd&java=no | title = God Judging Adam, object 1 (Butlin 294) "God Judging Adam"|publisher = [[William Blake Archive]]| accessdate = 27. oktober 2013| editor = Morris Eaves |editor2=Robert N. Essick |editor3=Joseph Viscomi}}</ref>]]
{{Hoved|Adam og Eva}}
:''For de kristne doktriner, se [[syndefallet]] og [[arvesynd]].''
I 1. Mosebok 3 opptrer en mann ved navn Adam i beretningen om «utkastelsen fra Eden» som brukes som en [[Parabel (lignelse)|parabel]], eller «visdomsfortelling» i [[visdomstradisjonen]].<ref>{{cite book|last=Freedman|first=Meyers, Patrick|title=The Word of the Lord Shall Go Forth: Essays in Honor of [[David Noel Freedman]]|year=1983|publisher=[[Eisenbrauns]]|isbn=978-0-931464-19-5|pages=[https://archive.org/details/wordoflordshallg00unse/page/343 343]–344|editor=[[Carol L. Meyers]] |editor2=Michael Patrick O'Connor |editor3=[[David Noel Freedman]]}}</ref> [[Dokumenthypotesen]] for denne narrative delen tilskrives [[Jahvist|jahvistkilden (J)]], grunnet bruken av [[tetragrammet]] («YHWH»).<ref>{{cite journal |last=Reed |first=A. Y. |title=Source Criticism, the Documentary Hypothesis, and Genesis 1-3 |journal=RS 2DD3 – Five Books of Moses |date=20. september 2004 |pages=1, 2 |url=http://www.annettereed.com/RS-2DD3/3.pdf |accessdate=2016-12-30 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20041204193521/http://www.annettereed.com/rs-2dd3/3.pdf |url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://www.annettereed.com/RS-2DD3/3.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-12-30 |arkiv-dato=2004-12-04 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20041204193521/http://www.annettereed.com/rs-2dd3/3.pdf |url-status=yes }}</ref>

I beretningen om utkastelsen fra Eden lures «kvinnen» inn i dialog på «slangens» vilkår, som er stikk i strid med Jahves bud.<ref>{{harvnb|Mathews|1996|pp=226, 236}}</ref>{{#tag:ref|[3,1–5]. Bibel 2011, [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJoRgo89+A24MHszO9KMh4812UB7Z1XbXRy1v84i0ODyX3 hos Bibel.no]|group=nb}} Mannen og kvinnen synder.<ref>{{harvnb|Mathews|1996|p=237}}</ref>{{#tag:ref|[3,6-8]. Bibel 2011, [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJoRgo89+A24MHszO9KMh4812UB7Z1XbXRy1v84i0ODyX3 hos Bibel.no]|group=nb}} Gud utspør deretter Adam og kvinnen, som innleder en dialog.<ref name="Mathews, 226">{{harvnb|Mathews|1996|p=226}}</ref>{{#tag:ref|[3,9-13]. Bibel 2011, [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJoRgo89+A24MHszO9KMh4812UB7Z1XbXRy1v84i0ODyX3 hos Bibel.no]|group=nb}} Gud roper ut til Adam ved å bruke et retorisk spørsmål som skal få ham til å tenke på sine feilgrep. Adam forklarer at han gjemte seg utav frykt fordi han innså sin nakenhet.<ref>{{harvnb|Mathews|1996|p=240}}</ref> Dette etterfølges av to ytterligere retoriske spørsmål som er utformet for å vise trass mot Guds bud. Adam peker deretter på kvinnen som den virkelige lovbryter og gir samtidig Gud skyld for tragedien.<ref name="Mathews, 241">{{harvnb|Mathews|1996|p=241}}</ref>

Etter skyldgivning utdeler Gud straff på alle involverte.<ref name="Mathews, 226"/>{{#tag:ref|[3,14-19]. Bibel 2011, [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJoRgo89+A24MHszO9KMh4812UB7Z1XbXRy1v84i0ODyX3 hos Bibel.no]|group=nb}} Dom gis først til slangen,{{#tag:ref|[3,14–15]. Bibel 2011, [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJoRgo89+A24MHszO9KMh4812UB7Z1XbXRy1v84i0ODyX3 hos Bibel.no]|group=nb}} deretter kvinnen,{{#tag:ref|[3,16]. Bibel 2011, [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJoRgo89+A24MHszO9KMh4812UB7Z1XbXRy1v84i0ODyX3 hos Bibel.no]|group=nb}} og til slutt mannen (Adam).{{#tag:ref|[3,17–19]. Bibel 2011, [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJoRgo89+A24MHszO9KMh4812UB7Z1XbXRy1v84i0ODyX3 hos Bibel.no]|group=nb}} I Adams straff forbanner Gud jorden han kom fra, før han mottar en dødsstraff.<ref>{{harvnb|Mathews|1996|p=252}}</ref>

[[Kiasme]]strukturen til dødsstraffen gitt Adam i 3,19 er en kobling mellom menneskets skapelse av «støv» (2,7) til tilbakevendingen til hans opphav.<ref>{{harvnb|Mathews|1996|p=253}}</ref>
:'''A''' du vender 
:::'''B''' tilbake til jorden,
::::'''C''' for (''kî'') av den er du tatt.
::::'''C'''' [for] (''kî'') Støv er du,
:::'''B'''' og til støv
:'''A'''' skal du vende tilbake

Adams reaksjon, Evas navngivning og Guds utforming av skinnplagg beskrives konsist.{{#tag:ref|[3,20–21]. Bibel 2011, [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJoRgo89+A24MHszO9KMh4812UB7Z1XbXRy1v84i0ODyX3 hos Bibel.no]
|group=nb}} Hageberetningen ender med en guddommelig monolog som fastsetter Adam og kvinnens fordrivelse, og utføringen av den bestemmelsen.{{#tag:ref|[3,22-24]. Bibel 2011, [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJoRgo89+A24MHszO9KMh4812UB7Z1XbXRy1v84i0ODyX3 hos Bibel.no]
|group=nb}}<ref name="Mathews, 226"/>

===Etter utkastelsen===
Etter fordrivelsen fra Eden ble Adam tvunget til å arbeide hardt for føden. Ifølge 1. Mosebok fikk han flere sønner og døtre med Eva, hvorav tre er navngitt: [[Kain]], [[Abel (Bibelen)|Abel]] og [[Set (bibelsk person)|Set]]. Ifølge 1. Moseboks slektslister døde Adam i en alder av 930, noe som gjør ham til den fjerde mest lengstlevende personen i Bibelen etter [[Metusjalah]], [[Jared]] og [[Noah]]. Med slike tall vil utregninger, som de utført av erkebiskop [[James Ussher]], tyde på at Adam døde kun 127 år før Noahs fødsel, ni generasjonsledd etter Adam. Med andre ord vil Adams livstid overlappe faren til Noahs livstid ([[Lamek]]) med minst femti år. Ussher og en gruppe teologer og lærde utførte i 1630 utregninger og utførte en studie som konkluderte med at Adam ble skapt 23. oktober 4004 f.Kr.At han levde til 3074 f.Kr.{{tr}}

==I andre verker==
* ''[[Adam og Evas liv]]'', og dens greske versjon ''[[Moses' apokalypse]]'', er en gruppe jødiske [[pseudepigrafi]]ske skrifter som beretter om Adam og Evas liv etter fordrivelsen fra Edens hage fram til deres død.
* ''[[Josvas bok]]'' nevner en [[Adam (bibelsk sted)|by ved navn Adam]] på samme tid som [[israelitt]]ene krysset [[Jordanelven]] på vei inn i [[Kanaan]], men foreslår ingen sammenheng mellom denne byen og 1. Moseboks Adam.
* ''[[Boken om Jubelårene]]'', en tekst fra det andre århundre f.Kr., som ikke anses som kanonisk av de fleste abrahamittiske trosretninger, hevder at Adam fikk to døtre: Azûrâ og Awân, som ble født etter Set, Kain, Abel, og ni andre sønner. Kain gifter seg senere med Awân, og Set gifter seg med Azûrâ, som dermed tar hensyn til deres etterkommere.
* I Koranen skaper [[Gud i islam|Gud]] Adam av leire<ref>Koranen 3,59</ref> og beordrer [[Engler i islam|englene]] til å bøye seg for dette mennesket. Etter [[Djevelen i islam|Iblis]] (Djevelen) nekter,<ref>Koranen 15,26–32</ref> lokker han Adam og Eva til å være ulydige mot Gud. Som straff sendes Adam of Eva ut til resten av Jorden<ref>Koranen 7,19–24</ref><ref>Koranen 20,115–123</ref> hvor de unnfanger [[Kain og Abel i islam|Kain og Abel]].<ref>Koranen, [http://www.islam.no/page171610.aspx 5,26–31] {{Wayback|url=http://www.islam.no/page171610.aspx |date=20170119183751 }}.</ref><ref>Knappert, ''Islamic Legends'', 39-40.</ref>

== Se også ==
* [[Adapa]]
* [[Adam Kadmon]]
* [[Adam kasia]]
* [[Adam pagria]]
* ''[[Det tapte paradis]]''
*[[Y-kromosomale Adam]]

==Fotnoter==
<references group="nb" />

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Cite book
 | last = Barker
 | first = Kenneth (Editor)
 | authorlink = Kenneth L. Barker
 | author2 = [[John H. Stek]] |author3=Mark L. Strauss |author4=[[Ronald F. Youngblood]]
 | title = The NIV Study Bible
 | publisher = [[Zondervan]] Publishing House
 | year = 2008
 | location = Genesus
 | pages = [https://archive.org/details/zondervannivstud00zond/page/7 7]
 | url =https://archive.org/details/zondervannivstud00zond
 | doi =
 | id =
 | isbn = 978-0-310-93896-5|ref=harv}}
* {{Cite book|last=Hendel|first=Ronald S|chapter=Adam|url=https://books.google.com/books?id=qRtUqxkB7wkC&printsec=frontcover&dq=eerdmans+dictionary+of+the+bible&hl=en&ei=Hu28TuaZA87nmAX22Z3MBA&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=2&ved=0CDkQ6AEwAQ#v=onepage&q=Adam&f=false|editor=David Noel Freedman|title=Eerdmans Dictionary of the Bible|publisher=Eerdmans|year=2000|ref=harv}}
* {{cite book|last=Mathews|first=K. A.|title=Genesis 1-11:26|year=1996|publisher=[[B&H Publishing Group]]|isbn=978-0-8054-0101-1|ref=harv}}
* {{cite book|last=Oxford annotated NRSV|first=editors, Michael D. Coogan, editor ; Marc Z. Brettler, Carol A. Newsom, Pheme Perkins, associate|title=The new Oxford annotated Bible with the Apocryphal/Deuterocanonical books : New Revised Standard Version|year=2007|publisher=[[Oxford University Press]]|location=New York|isbn=978-0-19-528880-3|edition=Augm. 3rd|ref=harv}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bibelske personer]]
[[Kategori:Personer i Tanakh]]
[[Kategori:Kristne helgener fra Det gamle testamente]]
[[Kategori:Første Mosebok]]
[[Kategori:Islams profeter]]