Redigerer Ada Lovelace

{{Infoboks forsker}}
'''Augusta Ada Byron King''' (1815–1852), [[grevinne]] av '''Lovelace''', var en britisk grevinne og [[Datamaskin|datapionér]]. Mest kjent er hun for å ha laget en beskrivelse av [[Charles Babbage]]s mekaniske, generelle datamaskin, ''Den analytiske maskinen''. Hun blir ansett som verdens første [[Programmerer|dataprogrammerer]].<ref name="Annals of the History of Computing">{{Harvnb|Fuegi|Francis|2003|pp=16–26}}.</ref><ref>{{Cite journal|last=Phillips|first=Ana Lena|title=Crowdsourcing Gender Equity: Ada Lovelace Day, and its companion website, aims to raise the profile of women in science and technology|journal=American Scientist|date=november–desember 2011|volume=99|issue=6|page=463 |url=https://www.americanscientist.org/issues/pub/crowdsourcing-gender-equity}}</ref><ref name="Lovelace Google">{{Cite news|date=10. desember 2012|url=http://www.guardian.co.uk/technology/2012/dec/10/ada-lovelace-honoured-google-doodle|title=Ada Lovelace honoured by Google doodle|newspaper=The Guardian|accessdate=10. desember 2012}}</ref>

Lovelace forutså at den analytiske maskinen ville kunne brukes til både vitenskapelige og dagligdags formål, til å gjøre kalkulasjoner, fremstille musikk og grafikk. Lovelace fremholdt samtidig det som kalles «Lovelaces innsigelse» (''Lady Lovelace's objection''): «The Analytical Engine has no pretensions to originate anything. It can do whatever we know how to order it to perform.»<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=The Turing Test|url=https://plato.stanford.edu/archives/win2021/entriesuring-test/|utgiver=Metaphysics Research Lab, Stanford University|oppslagsverk=The Stanford Encyclopedia of Philosophy|dato=2021|besøksdato=2022-10-22|fornavn=Graham|etternavn=Oppy|redaktørfornavn=Edward N.|redaktøretternavn=Zalta|sitat=One of the most popular objections to the claim that there can be thinking machines is suggested by a remark made by Lady Lovelace in her memoir on Babbage’s Analytical Engine: The Analytical Engine has no pretensions to originate anything. It can do whatever we know how to order it to perform (cited by Hartree, p. 70) The key idea is that machines can only do what we know how to order them to do (or that machines can never do anything really new, or anything that would take us by surprise).|url-status=yes}}</ref> 

== Bakgrunn ==
Ada Byron Lovelace var datter av den britiske poeten [[Lord Byron]] og [[Anna Isabel Milbanke|Anna Isabel «Annabella» Milbanke]].<ref>[http://www.biography.com/people/ada-lovelace-20825323 Ada Lovelace Biography], biography.com</ref><ref name="ABCL" /> Faren var ganske velstående, og moren var velutdannet og en svært selvstendig kvinne.

Ada ble oppkalt etter Byrons halvsøster [[Augusta Leigh]], som var den som oppfordret ham til å gifte seg med Anna Isabel for å unngå skandale da hun ble gravid. I januar 1816 tok Annabella med seg den to måneder gamle Ada og forlot ektemannen. Tre måneder senere underskrev Lord Byron skilsmissepapirene og reiste noen dager senere fra England for aldri mer å vende tilbake. Adas bakgrunn ga henne muligheter til en god utdanning innen både [[matematikk]], [[astronomi]], [[musikk]] og [[latin]].

Ada Byron Lovelace giftet seg i 1835 med William King, den åttende [[baron]] av King, senere den første [[jarl]] av Lovelace.<ref>Becoming Lady King. {{Citation|url=http://www.thepeerage.com/p2744.htm#i27434|contribution=Ada Augusta Byron|title=The Peerage |date=31 Jan 2012 <!--citing Burke's Peerage, Baronetage & Knightage, 107th edition, vol 1, 2003 p630-->}}.</ref> De fikk tre barn sammen: Byron, født 12. mai 1836, Annabella ([[Lady Anne Blunt]]), født 22. september 1837, og Ralph Gordon, født 2. juli 1839.<ref>{{Cite web|title=Lovelace, Earl of|url=http://www.cracroftspeerage.co.uk/online/content/lovelace1838.htm|publisher=Cracroft's Peerage|date=2005|accessdate=2016-03-08|archiveurl=https://web.archive.org/web/20170910060802/http://www.cracroftspeerage.co.uk/online/content/lovelace1838.htm|url-status=dead}} {{Kilde www |url=http://www.cracroftspeerage.co.uk/online/content/lovelace1838.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-03-08 |arkiv-dato=2017-09-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170910060802/http://www.cracroftspeerage.co.uk/online/content/lovelace1838.htm |url-status=yes }}</ref>{{Sfn|Turney|1972|p=139}}

== Virke som matematiker ==
Ada Byron Lovelace var en svært begavet matematiker.{{Sfn|Toole|1998|pp=91–100}} Ada Byron var på samme alder som vitenskapskvinne [[Mary Somerville]]s døtre, og Mary Somerville ble også Adas private matematikklærer. Lady Byron synes matematikk var viktig og ønsket at Ada skulle få en god opplæring i det.<ref>{{kilde bok 
 | forfattere = Bettye Anne Case, Anne M. Leggett
 | utgivelsesår = 2005
 | tittel=Complexities: Women in Mathematics
 | utgivelsessted = Oxford
 | forlag = Princeton University Press
 | isbn = 9781400880164
 | sider = 75
}}</ref> Mary Somerville oppmuntret Ada til å satse videre innen fagfeltet, noe som ikke var enkelt ettersom universitetene var forbeholdt menn.{{Sfn|Woolley|1999|pp=138–40}} I [[1834]] begynte Ada Byron Lovelace likevel å følge forelesningene til matematikeren [[Charles Babbage]], som viste stor interesse for regnemaskiner. Babbage hadde planer om å bygge en regnemaskin som kunne foreta mange slags utregninger, i motsetning til de regnemaskinene som fantes, der man måtte konstruere en regnemaskin til hver oppgave som skulle løses. Denne nye regnemaskinen skulle hete ''[[Den analytiske maskinen]]''. Ada tok kontakt med Babbage for å inngå et samarbeid med ham,<ref name="ABCL">{{Citation|last=Toole|first=Betty Alexandra|title=Poetical Science|journal=The Byron Journal|volume=15|year=1987|pages=55–65|doi=10.3828/bj.1987.6}}.</ref> men Babbage var for opptatt med å samle inn penger til prosjektet til å sette av tid til henne. Ada Lovelace holdt god kontakt med familien Somerville gjennom hele livet.<ref>Elizabeth Chambers Patterson (1983). ''Mary Somerville and the Cultivation of Science, 1815–1840.'' Haag: Springer. ISBN 978-94-009-6841-7. s. 149</ref> Det var Mary Somerville som introduserte Ada for [[Charles Babbage]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.ub.uio.no/fag/naturvitenskap-teknologi/informatikk/formidling/utstillinger/adalovelace/plakatene/ada04.pdf |tittel=Ada Lovelace og kvinner i informatikken |utgiver=[[Universitetet i Oslo]] |besøksdato=2025-01-03}}</ref>

Babbage og Lovelace beskrev komponentene i den tenkte analytiske maskinen som: en enhet for input (instrukser) og for output (visning av resultat), en styreenhet for å holde orden på tallene, en lager (minne for å ta vare på mellomregning) og en prosessor for beregning. De så for seg [[hullkort]] til programmering. Dette er de grunnleggende delene i moderne datamaskiner og trolig var det ingen før Lovelace og Babbage som hadde tenkt ut noe slikt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.newscientist.com/people/ada-lovelace/|tittel=Ada Lovelace|besøksdato=2022-10-22|etternavn=#author.fullName}|språk=en-US|verk=New Scientist}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/technology/Analytical-Engine|tittel=Analytical Engine {{!}} Description & Facts {{!}} Britannica|besøksdato=2022-10-22|språk=en|verk=www.britannica.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.sciencefocus.com/future-technology/how-ada-lovelaces-notes-on-the-analytical-engine-created-the-first-computer-program/|tittel=How Ada Lovelace's notes on the Analytical Engine created the first computer program|besøksdato=2022-10-22|språk=en|verk=BBC Science Focus Magazine}}</ref> 

I [[1842]] skrev imidlertid en italiensk ingeniør en artikkel om Babbages maskin. Lovelace tilbød seg nå å oversette artikkelen til engelsk, noe Babbage straks gikk med på. I tillegg ba han henne også skrive noen kommentarer til artikkelen. Disse kommentarene ble tre ganger så omfattende som selve artikkelen. Hun hadde flere tanker om hvordan maskinen kunne mates med ulike instruksjoner for å foreta beregninger.<ref>{{Citation|editor-first1= Robin |editor-last1= Hammerman |editor-first2=Andrew L. |editor-last2= Russell| title=Ada's Legacy: Cultures of Computing from the Victorian to the Digital Age |publisher=Morgan & Claypool |year=2015|doi=10.1145/2809523}}</ref> Hun regnes dermed som historiens første [[programmering|dataprogrammerer]].<ref>{{Cite web
|last=Simonite|first=Tom|url=http://www.newscientist.com/blogs/shortsharpscience/2009/03/ada-lovelace-day.html|title=Short Sharp Science: Celebrating Ada Lovelace: the 'world's first programmer'| work= [[New Scientist]]|date=24. mars 2009|accessdate=14. april 2012}}</ref><ref>{{Cite book|last1=Parker|first1=Matt|title=Things to Make and Do in the Fourth Dimension|url=https://archive.org/details/thingstomakedoin0000park_r9y6|date=2014|publisher=Farrar, Straus & Giroux|isbn=0374275653|page=[https://archive.org/details/thingstomakedoin0000park_r9y6/page/261 261]}}</ref> 

Med støtte fra både Babbage og egen familie arbeidet hun videre langs disse tankebanene.{{Sfn|Toole|1998|pp=36–38}} Imidlertid ble Lovelace alvorlig syk, og den foreskrevne medisinen som inneholdt [[morfin]], [[opium]], [[Etanol|alkohol]] og [[blodigle|igler]], gjorde henne ikke friskere.{{Sfn|Baum|1986|pp=99–100}}

Ettertiden har gitt henne en viktig plass i datahistorien. I [[1979]] bestemte den amerikanske regjeringen at det skulle utvikles et nytt programmeringsspråk for datamaskiner. Det fikk navnet [[Ada]].<ref>{{Cite journal|url=http://www.bcs.org/server.php?show=nav.5822|title=Lovelace Lecture & Medal|publisher=BCS|accessdate=2. mars 2008}}</ref><ref>J. Fuegi and J. Francis, «Lovelace & Babbage and the creation of the 1843 'notes'.» Annals of the History of Computing 25 #4 (October–December 2003): 16-26. {{Doi|10.1109/MAHC.2003.1253887}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Citation| first = Catherine | last = Turney | title = Byron's Daughter: A Biography of Elizabeth Medora Leigh | year = 1972 | publisher = Scribner | url = https://books.google.com/books?id=eE1aAAAAMAAJ | isbn = 0684127539}}
* {{Citation| last = Baum | first = Joan | title = The Calculating Passion of Ada Byron | publisher = Archon | year = 1986 | isbn = 0-208-02119-1}}
* {{Cite journal| last1 = Kim | first1 = Eugene | last2 = Toole | first2 = Betty Alexandra | title = Ada and the First Computer | journal = Scientific American | volume = 280 | issue = 5 | pages = 76–81 | date=1999 | bibcode = 1999SciAm.280e..76E | doi = 10.1038/scientificamerican0599-76 |ref=harv}}
* {{Citation| first = Betty Alexandra | last = Toole | title = Ada, the Enchantress of Numbers: A Selection from the Letters of Ada Lovelace, and her Description of the First Computer | year = 1992 | publisher = Strawberry Press | url = http://books.google.com/books?id=wlZQAAAAMAAJ | isbn = 0912647094}}
* {{Citation| first = Betty Alexandra | last = Toole | title = Ada, the Enchantress of Numbers: A Selection from the Letters of Ada Lovelace, and her Description of the First Computer | year = 1992 | publisher = Strawberry Press | url = http://books.google.com/books?id=wlZQAAAAMAAJ | isbn = 0912647094}}
* {{Citation| last=Woolley | first=Benjamin |date=February 1999 | title= The Bride of Science: Romance, Reason, and Byron's Daughter | publisher = Pan Macmillan | place = AU | url= http://books.google.com/books?id=K8-sQgAACAAJ | accessdate= 7 April 20* {{Citation| last=Woolley | first=Benjamin |date=February 2002 | origyear=1999 | title= The Bride of Science: Romance, Reason, and Byron's Daughter | publisher = McGraw-Hill Ryerson | url= http://books.google.com/books?id=VGMFAAAACAAJ | accessdate= 7 April 2013 | isbn = 978-0-07138860-3}}13 | isbn = 0-333-72436-4}}

==Eksterne lenker==

* Stephen Wolfram, [https://blog.stephenwolfram.com/2015/12/untangling-the-tale-of-ada-lovelace/ ''Untangling the tale about Ada Lovelace'']

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Lovelace, Ada}}
[[Kategori:Engelskmenn]]
[[Kategori:Britiske matematikere]]
[[Kategori:Personer i databransjen]]
[[Kategori:Informatikkens historie]]
[[Kategori:Britiske jarler og grevinner]]
[[Kategori:Personer fra London]]