Redigerer Abraham Pihl

{{Infoboks biografi
| bilde = 
| bildetekst = Pihl med dannebrogsordenen på brystet, maleri i Vang kirke, utført av [[Johannes Flintoe|Flintoe]]
| beskjeftigelse = Prest, vitenskapsmann og arkitekt
}}
'''Abraham Pihl''' (født [[3. oktober]] [[1756]] i [[Gausdal]], død [[20. mai]] [[1821]] på Arnkvern i [[Furnes]] i Hedmark) var en [[Norge|norsk]] [[teologi|teolog]], [[astronom]], arkitekt og [[urmaker]]. I [[1789]] ble han [[sogneprest]] i [[Vang kirke (Ridabu)|Vang kirke]], hvor han fjorten år senere ble [[prost]]. Han var blant de fremste norske vitenskapsmenn fra dansketiden, og er en av det norske [[urmaker]]fagets grunnleggere. Han blir omtalt som en av tidens vidsynte prester og forsvarte blant annet [[Hans Nielsen Hauge]].<ref name="Smith" /> Han var en av tidens kjente [[potetprest|potetprester]].<ref name="Brandt" />

Han var medlem av Det Kongelige Danske Videnskabers Selskap og [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]], og han var ridder av [[Dannebrogsordenen]]. Biskop [[Claus Pavels]] beskrev ham som «[[Polyhistor]] og Tusindkunstner»:<ref name="Pavels" />
{{Sitat|Han var Geometer, Mechaniker, Optiker, Astronom til temmelig Grad af Fuldkommenhed. Han dreiede, malte, gjorde Smede- og Snedkerarbeide, var Uhrmager, Glaspuster, Medikus, Desillateur, kort alt hvad nævnes kan – undtagen Philosoph og Theolog.|[[Claus Pavels]]<ref name="Pavels" />}}
Den tyske geologen [[Leopold von Buch]] besøkte Vang før 1810 og var svært imponert over Pihls utstyr, og Pihls vitenskapelig og tekniske innsikt. Buch omtalte Pihl som en av de merkeligste menn i Norge.<ref name="Imerslund" /> Ifølge Buch var Pihls kikkerter berømte også utenfor Norge.<ref name="Keilhau" /> [[Christen Pram]] uttalte: «En aldeles siælden, og synderlig fortræggelig mand.»<ref name="Diesen" /> 

[[Paul Winsnes]] var kapellan hos Pihl om lag ett år og Pihl var fadder for Paul og [[Hanna Winsnes]]' datter Barbra.<ref name="Imerslund" /> Den teoretisk anlagte «grundtvigianer» Paul Winsnes kom dårlig overens med den praktiske rasjonalist Pihl.<ref name="Diesen" /> [[Edvard Storm Munch]] var huslærer en tid hos Pihl før han fullførte teologistudiet.<ref>{{Kilde bok|tittel=National-forskeren P.A. Munch|etternavn=Brinchmann|fornavn=Chr.|utgiver=Cappelen|år=1910|isbn=|utgivelsessted=Kristiania|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> 

== Liv ==
[[Fil:Vang prestegård I.jpg|thumb|Hovedbygningen på Vang prestegård er fredet {{Foto|Jan-Tore Egge}}]]
[[Image:Vang-kirke1.jpg|thumb|upright=1.2|[[Vang kirke (Ridabu)|Vang kirke]] ble tegnet av Pihl. Der ble han også gravlagt. Tårnhetten ble satt opp i [[1877]] etter hans død.{{Byline|Torstein Frogner}}]]
Foreldrene var Andreas Pihl (1726-1781) og Marthe Christine Flinthoug (1732-1769). Faren hadde studert teologi og filosofi København og ble sogneprest i Gausdal. Også Joachim Pihl, Abrahams bestefar, var prest i Gausdal og dessuten prost for Gudbrandsdalen. Abraham Pihl tok teologisk eksamen i 1783, i København skal også ha studert matematikk, mekanikk og astronomi. Han giftet seg med Anna Cathrine Neumann (1764-1850) i 1784, hun var datter av jernverkseier [[Jakob Hansen Neumann]] på [[Hassel Jernværk|Hassel]] i Modum.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Brandt, Nils (1900-1975) | utgivelsesår = 1973 | tittel = Potetprester | isbn = 8252900593 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Landbruksforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012041208142 | side = }} </ref><ref name="Imerslund" /> Anna Cathrines yngre søster var gift med [[Hans Hein Nysom]], prest og eidsvollsmann.<ref>{{Kilde www|url=https://nbl.snl.no/Jakob_Hansen_Neumann|tittel=Jakob Hansen Neumann – Norsk biografisk leksikon|besøksdato=2016-04-19|verk=Store norske leksikon}}</ref> Anna Cathrine var gjennom sin halvbror dessuten onkel til [[Jacob Neumann]], biskop i Bergen.<ref>{{Kilde www|url=https://nbl.snl.no/Jacob_Neumann|tittel=Jacob Neumann – Norsk biografisk leksikon|besøksdato=2016-04-19|verk=Store norske leksikon}}</ref> Broren [[Ole Pihl]] var prest, professor og forretningsmann.<ref>{{Kilde www|url=https://snl.no/Pihl|tittel=Pihl – Store norske leksikon|besøksdato=2016-09-16}}</ref><ref name="Keilhau" />

Han var farfar til [[Oluf Pihl|Oluf]] og [[Carl Abraham Pihl]]. Sønnen Jacob var også astronom.<ref name=":2" /> Datteren Magdalene Cathrine (1787-1843) var gift med [[Claus Bendeke]], eidsvollsmann og embetsmann.

Han er gravlagt ved Vang kirke på [[Ridabu]]. Et portrett utført av [[Johannes Flintoe]] henger i kirken.<ref name="Imerslund" /> Slektsboken for Neumann oppgir bare at bildet er malt av «Flinthoug», Pihls mor hadde pikenavnet «Flinthoug»<ref>{{Kilde bok| ref= | forfatter= Neumann, H.H. | redaktør= | utgivelsesår= 1903 | artikkel= | tittel= Familien Neumann | bind= | utgave= | utgivelsessted=Kristiania | forlag=Aschehoug | side= | isbn= | id= | språk= | kommentar= | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012100907059}}</ref> mens Flintoes far var Abraham Flinthoug fra Hurum.<ref>{{Kilde www|url=https://nbl.snl.no/Johannes_Flintoe|tittel=Johannes Flintoe – Norsk biografisk leksikon|besøksdato=2016-04-20|verk=Store norske leksikon}}</ref> Ifølge Alsvik er bildet malt av Johannes Flintoe og Alsvik tror at bildet kan ha blitt malt i 1816 da Flintoe var på Romerike.<ref>{{Kilde bok| ref=  | forfatter= Alsvik, Henning | redaktør=  | utgivelsesår= 1940 | artikkel=  | tittel= Johannes Flintoe  | bind= | utgave= | utgivelsessted=Oslo | forlag=Gyldendal | side= | isbn= | id= | språk= | kommentar= | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012071105148}}</ref> Ifølge [[Norsk biografisk leksikon|NBL]] var Pihl fetter av Johannes Flintoes far Abraham Flinthoug (født 1755), de hadde samme bestefar, Abraham Flinthoug (født 1681<ref>{{Kilde bok|tittel=Han far|etternavn=Lund|fornavn=Kjell|utgiver=Valdres historielag|år=1997|isbn=82-994510-0-0|utgivelsessted=Vang i Valdres|sider=|kapittel=|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011080908000}}</ref>).<ref name=":0" />

== Virke ==
Etter studiene ble Pihl i 1793 sogneprest i Lund og Flekkefjord.<ref name=":1">{{Kilde artikkel|forfatter=Stang, Cæcilie|tittel=Tusenkunstneren Abraham Pihl|publikasjon=Fortidsvern|url=|dato=1992|nummer=3}}</ref> Han ble sogneprest i Vang 1789 og ble der til sin død i 1821, fra 1803 var han også prost.<ref name="Imerslund" />

Da Pihl ble sogneprest i Vang i 1789 åpnet han klokkemakerverksted, og en langvarig klokkemakertradisjon ble innledet på Hedmarken. Urmakeri hadde han lært seg i studietiden i København hos Jürgen Jürgensen.<ref>{{Kilde bok|tittel=Bestefarsklokker : om gulvurets historie, stil og funksjon|etternavn=Gjerkaas|fornavn=Eigil|utgiver=Huitfeldt|år=1990|isbn=|utgivelsessted=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Han skal ha vært en av de første som laget pendelur i Norge.<ref name="Smith">{{Kilde bok| ref= | forfatter=Smith, Magna | redaktør= | utgivelsesår= 1952 | artikkel= | tittel= Vang kirke og Vang prestegård | bind= | utgave= | utgivelsessted= | forlag=Vang bondekvinnelag | side= | isbn= | id= | språk= | kommentar= | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011112508029}}</ref> Mange av hans læresvenner ble senere mestere i norsk urmakerfag. Han laget blant annet store ur som ble plassert i tårnet på store bygninger. Gårdsklokken på [[Vang prestegård (Hedmark)|Vang prestegård]] (må på museum), på Torshov og på Hovinsholm på Helgøya ble laget av Pihl.<ref name=":1" /> Det er mulig men usikkert om Pihl også laget lommeur. Et av urene etter Pihl står i Bolstadbygningen på Hedmarksmuseet.<ref name="Imerslund" /> En av Pihls hobbyer var glassblåsing og ved auksjonen etter ham var det store mengder glass. Auskjonslisten nevner også fem fioliner, bass, [[lutt]], [[Siter|zither]] og [[klaver]].<ref name=":2" />

I [[1793]] sendte 60 bønder fra [[Vang i Hedmark|Vang]] og [[Furnes]] klage på Pihl til Cancelliet i København og ville ha ham forflyttet. De mente prosten blandet seg opp i bøndenes jordbruk. Klagen ble avvist av Cancelliet og returnert til amtmannen. Det ble avholdt høring i klokkergården om saken ledet av prosten og to «assesorer», striden ble deretter bilagt.<ref name=":2">{{Kilde bok|tittel=Hedemarkens geistlige antikviteter : om prest, kirke og allmue i gammel tid|etternavn=Krohn|fornavn=Randi|utgiver=Lokalhistorisk forlag|år=1989|isbn=82-7404-302-5|utgivelsessted=Espa|sider=|kapittel=|sitat=|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014082908019}}</ref>

{{Sitat|Til det danske Canselli. Halvor og Jens Kluge med flere af Wangs Almue i Hedemarken Amt have anholdt, at Sognepræsten sammesteds, Hr. Pihl enten maa blive forflyttet til et andet Sognekald, eller i fald dette ikke bevilges, at da Provsteræt maa blive beskikket til at paakiende, hvorvidt han som præst har opfyldt sin Pligter.|Fra almuen i Vang<ref name=":2" />}}

Ifølge samtidige beretninger laget også Pihl orgler, blant annet stueorgel.<ref name="Imerslund" /> Han lagde også sitt eget termometer som han brukte til værobservasjoner. Pihl fungerte også som veimester og postmester.<ref name=":2" />

{{Sitat|Prost Pihl har hos seg en mengde forskjellige håndverkere som han underviser. Men han klaget over at etter endt læretid reiste de til byene alle sammen og slo seg ned, - uten tanke på å utbre lysten for håndverk rundt om i bygdene.|Studenten Sven Nilsson (besøkte Vang i 1816)<ref name=":2" />}}

=== Astronom ===
Fra [[1785]] ble han ansatt som [[Danmark-Norge]]s [[astronomi]]ske observatør i Norge. Han foretok en rekke astronomiske bestemmelser, og laget til dels instrumentene sine selv. Pihl slipet selv linser og bygget teleskoper og annet optisk utstyr. Et pendelur han laget befinner seg nå på Astrofysisk institutt ved [[Universitetet i Oslo]]. Han hadde et Herschel teleskop, en Troughton [[sekstant]] og to [[kronometer]]. Kronometrene var spesielte presise ur som kunne tas med på reise og ble blant annet brukt i forbindelse med astronomiske observasjoner og fastlegging av lengdegrad. Pihl fikk 100 riksdaler i året for denne stillingen som han behold til 1811 da [[Universitetet i Oslo]] ble opprettet. Han hadde også barometer og hygrometer til værobservasjoner med ambisjoner om å spå været, dette gav han etter hvert opp. Pihl tok i bruk de mest moderne metoder for å fastslå et steds lengde (i forhold til Paris). Han hadde to kronometre (særlig nøyaktige klokker) som han brukte til å fastslå Vangs [[lengdegrad]] (relativt til København), og på oppdrag med oppmåling av kystområdene i Agder. I 1806 fikk han i spesielt oppdrag å bestemme breddegradene for ulike steder på Vestlandskysten. På denne tiden var bare Christiania og Stavern så nøyaktig oppmålt at man kunne stille klokker etter det.<ref name="Imerslund" />

=== Jordbruk ===
Pihl konstruerte en [[treskemaskin]], det er usikkert om dette var den første treskemaskinen på Hedmarken, men den hadde stor betydning for utvikling av jordbruket på Hedmarken. Han konstruert også andre maskiner til bruk på gården og han innførte moderne [[plog|ploger]] fra Sverige til erstatning for den gamle [[ard|arden]]. Han fikk også i oppdrag av [[Norges Vel]] å konstruere eller forbedre en maskin til å utvinne olje fra valmuefrø. Pihl eksperimenterte med [[hvete|vinterhvete]] og skal slik ha økt kornavlingen vesentlig. Pihl utnyttet også stein fra åkrene til bygningsmaterialer, bygging av fjøs i stein var en viktig nyvinning på slutten av 1700-tallet. Samtidige beretninger var imponert over Pihls hage med praktvekster fra varmere strøk, blant annet [[scilla]] og ulik løkblomster. I hagen var det også epletrær, pære, kirsebær og plantet [[hassel]].<ref name="Imerslund" />

=== Arkitekt og byggmester ===
[[Fil:Torshov - fjøs-stall.jpg|thumb|upright=1.2|Den gamle låven på [[Torshov gård]] i Vang tegnet av Pihl.{{Byline|Jan-Tore Egge}}]]
Han fungerte også som [[arkitekt]]. Da [[Vang kirke (Ridabu)|Vang kirke]] brant i 1804 etter lynnedslag, var det han som tegnet den nye kirken, som senere ble et forbilde for mange kirker på vestsiden av [[Mjøsa]].<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://nbl.snl.no/Abraham_Pihl |tittel=Abraham Pihl: utdypning. I Norsk biografisk leksikon |forfatter=Wiig, Jan |besøksdato=25. november 2013}}</ref> Byggmester [[Svend Aspaas]] fra [[Røros]] overtok byggeledelsen i 1806 da Pihl var opptatt med å skjøtte sin oppgave som astronomisk observatør. (Kolsrud omtaler Aspaas som Pihls «husman»<ref>{{Kilde bok|url=
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014022808224#15|tittel=Tapte kulturværdier : Christianssunds kyrkja ; Frei-Kyrkja ved Christianssund ; Hunns-Kyrkja i Vardal|etternavn=Kolsrud|fornavn=Oluf|utgiver=|år=1915|isbn=|utgivelsessted=Oslo?|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>.) Ifølge Imerslund er det ingen tvil om at Pihl sto for den arkitektoniske utformingen, mens Aspaas kan ha tatt viktige beslutninger om praktiske løsninger mens Pihl var på reise. Ifølge Imerslund må det ha vært en prestasjon å få til den store takkonstruksjonen på 21 x 25 meter, som i tillegg til å være over 500 m<sup>2</sup> uten støtte er så solid at det trolig kan bære det mangedobbelte av tyngden.<ref name="Imerslund" /> Pihl tegnet også det store stenfjøset på Torshov (1808) og andre næringsbygg. Han tegnet også hovedbygningen på Kjonerud gård i Ottestad, svigersønnen Claus Bendekes gård, bygget gikk tapt i brann i 1909.<ref name="Imerslund" /> Etter initiativ av Pihl fikk [[Furnes kirke]] i Ringsaker nytt, høyt tårn (57 alen) med fire småtårn omkring på en kvadratisk tårnfot.<ref name="Bugge" /> Kurud mølle ved Svartelva skal også ha blitt oppført av Pihl, trolig i krigsårene 1807-1814.<ref>{{Kilde bok|tittel=Det norske næringsliv. 11 : Hedmark fylkesleksikon|etternavn=Sætherskar|fornavn=Johs.|utgiver=Det norske næringsliv forlag|år=1952|isbn=|utgivelsessted=Bergen|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> På sin egen gård [[Arnkvern]] i Furnes satte Pihl opp en treetasjers hovedbygning med grunnmur av stein.<ref>{{Kilde bok|tittel=Norsk kunstnerleksikon : bildende kunstnere, arkitekter, kunsthåndverkere.|etternavn=Østby|fornavn=Leif|utgiver=Universitetsforlaget|år=1986|isbn=|utgivelsessted=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

== Teologi og politisk syn ==
Imerslund mener han blant annet gjennom utdanningstiden i København var preget av opplysningstidens fornuftsorientering og fremskrittsoptimisme, og peker på den danske presten [[Christian Bastholm]] som en viktig inspirasjonskilde. Pihl samarbeidet med haugianere i distriktet og haugianerne var i likhet med Pihl opptatt av det praktiske og av materiell velferd.<ref name="Imerslund" /> [[Hans Nielsen Hauge]] besøkte Pihl flere ganger og Pihl beskrev Hauge i rosende vendinger med unntak av hans [[Proselytt|proselyttmakeri]] som "dog ikke paa nogen Maade er bleven dette Sogn til skade".<ref name=":2" /> Ifølge Svendsen brydde ikke Pihl seg noe særlig om haugianernes virksomhet og lot dem stort sett være i fred. Etter at Hauge i februar 1799 talte til menigheten på kirkebakken i Vang etter gudstjenesten, ble Hauge anmeldt av Pihls kapellan (Pihl selv foretok seg ikke noe) og Hauge ble da ettersøkt i hele distriktet. Senere holdt Kari Nielsdatter Hauge private prekener i Vang og ble da anmeldt av Pihl selv, trolig fordi det dreide seg om en kvinnelig lekpredikant. Kari Hauge ble da dømt til å reise hjem til Thune i Østfold.<ref>{{Kilde bok|tittel=Tre haugianere og deres samvær med Hans Nielsen Hauge|etternavn=Svendsen|fornavn=Sigrid|utgiver=Lutherstiftelsen|år=1936|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Kildene fra den tiden, særlig hans egen korrespondanse, gir få holdepunkter for å si noe om hans teologiske standpunkt og blant annet brevene handler mest om praktiske saker. Imerslund mener Pihls politisk ståsted  var individualistisk og liberalistisk, Pihl argumenterte mot forbudet mot brenning fordi det innskrenket bondens eiendomsrett. Pihl bruker også «frihet» som honnørord i økonomisk og sosialpolitisk sammenheng. Han argumenterte (mot brenneforbudet) med at brenning var lovlig i byene, mens bonden må selge kornet og kjøpe det dyrt tilbake foredlet som brennevin. Pihl mente også at bonden kunne utnytte poteten, denne nye veksten i jordbruket, til brennevinsproduksjon (Pihl behersket selv kunsten å lage brennevin ved å destillere alkohol<ref name="Diesen" />). Pihl ga forsiktig uttrykk for tidens gryende tanker om frie tanker og fritt næringsliv.<ref name="Imerslund" /> En av Pihls store ideer var å skape en by ved Mjøsa der [[Brumunda]] løper ut, dette mente Pihl var «hjertet av Norge». Han ville også legge universitetet til Hedemarken heller enn til Christiania der tenkesettet ennå  «er dansk», i hjertet av riket ville det være mer grobunn for mer «patriotisk tenkesett».<ref name=":2" />
{{Sitat|...Brændevinet er aldeles umistelegt for både for Lækelse og Vederqvegelse, ja, når sant skal sies er det ikke for mye å påstå at riktig Brug derav ingensteds er forenet med mere sann Nytte og Nødvendighed enn hos den Norske Bonde.|Abraham Pihl<ref>Alm, Jens: ''Den norske dram''. Oslo: Schibsted, 1985, s. 49.</ref>}}

== Minner ==
[[File:Abraham Pihl portrait2.JPG|thumb|upright=2|Detalj av portrett i Vang kirke]]
[[Fil:Abraham Pihl på Vang kirkegård.jpg|thumb|Pihl er gravlagt på Vang kirkegård.]]
I Bolstadbyningen på Hedmarksmuseet står Pihls skrivebord med Norges Grunnlov innrammet over skrivebordet.<ref name="Imerslund" /> Det finnes en Abraham Pihls veg på Ridabu. I Hamar fantes tidligere (på [[Disen (Hamar)|Disen]]) en Abraham Pihls gate, men denne regnes nå som en del av Steenbergs gate.<ref>Jf. kart over Hamar, utgitt av Hamar kommune 1984.</ref>

== Referanser ==
<references>
<ref name="Brandt">{{Kilde bok|tittel=Potetprester|etternavn=Brandt|fornavn=Nils|utgiver=Landbruksforlaget|år=1973|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> 
<ref name="Bugge">Bugge, Anders: ''Kirkene på Hedmark''. Hamar, 1957.</ref>
<ref name="Diesen">{{Kilde bok|tittel=Hanna Winsnes - dagsverk og nattetanker|etternavn=Diesen|fornavn=Hilde|utgiver=Aschehoug|år=2000|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>
<ref name="Imerslund">Imerslund, Knut: ''To essays om Abraham Pihl.'' Rapport nr 4/2005. Høgskolen i Hedmark.</ref>
<ref name="Keilhau">{{Kilde bok|tittel=Tidsrummet 1814 til omkring 1840|etternavn=Keilhau|fornavn=Wilhelm|utgiver=Aschehoug|år=1929|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> 
<ref name="Pavels">{{Kilde bok| ref= | forfatter= Pavels, Claus | redaktør= | utgivelsesår= 1866 | artikkel= | tittel= Biskop Claus Pavels's Autobiographi | bind= | utgave= | utgivelsessted=Christiania | forlag=Cappelen | side= | isbn= | id= | språk= | kommentar= | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006112101039}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Wikiquote}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Pihl, Abraham}}
[[Kategori:Norske lutherske teologer]]
[[Kategori:Norske astronomer]]
[[Kategori:Norske lutherske prester]]
[[Kategori:Alumni fra Københavns Universitet]]
[[Kategori:Personer fra Gausdal kommune]]
[[Kategori:Artikler i astronomiprosjektet]]
[[Kategori:Abraham Pihl| ]]