Redigerer Aasmund Saamundsen Nordgaard

{{Infoboks biografi|bilde =Aasmund Norgaard.JPG|bildetekst = Aasmund Saamundsen Nordgaard malt av [[Mikkel Mandt]]}}
'''Aasmund Saamundsen Nordgaard''', også kjent som '''Aasmund Saamundson Norgaard''', (født [[14. oktober]] [[1776]] på Gjersund i [[Morgedal]], død [[27. november]] [[1864]] på [[Dalen]]) var en norsk byggmester, oppfinner og [[Liste over stortingsrepresentanter 1814|stortingsrepresentant i 1814]] til [[Stortinget i 1814|det første overordentlige Storting]]. Han representerte [[Bratsberg Amt]].
Han var med i deputasjon til [[Christian Frederik]] og senere med i delegasjonen på seks som reiste til [[Stockholm]] for å overlevere [[Grunnloven]] til [[Kong Carl 13.]].  

== Personen ==
Aasmund Nordgaard ble oppfattet som en «ganske interessant personlighed»; Begavet byggmester, mekaniker, metallarbeider, urmaker, idéskaper, oppfinner og politiker. Presten Simon Olaus Wollf kaller han «Prosjektmaker». Han var halvbror til maleren, Jacob Steinarson Lofthus,  født i Eidsborg i 1862, men som døde 21 år gammel av akutt blindtarmbetennelse mens han var student ved kunstakademiet i München i 1883. Nei! Han var farfar til Aasmund Jacobson Nordgaard, født ca 1852 på Dalen i Telemark, og denne siste Aasmund J Nordgaard var halvbror til maleren. <br />
Hans far, Saamund Gjersund<!-- Saamund Nordgarden -->, hadde bygget [[Brunkeberg kirke]], og Aasmund laget [[døpefont]]. I døpefonten fant en senere et brev der han forteller om seg selv: <blockquote>''
«Ung reiste jeg til Kjøbenhavn for at lære noget og blant andet var der en Englænder, der var Manikus og lærte paa Akademiet at tegne, hvorved vandt jeg nogen Færdighed i Smidning og Dreining og Gjørtlerarbeide og Grundene i Bygnings og Maskinvæsenet. Efter min hjemkomst blev jeg 1801 antaget af Jacob Aall, eier af Næs Jernværk som Værksmester, mod at saavel denne som hans Broder Niels Aall skulde bekoste Reiser i Udlandet for enmere at perfektionere mig, som skeede ved Reiser mest i Sverige. 1806 blev jeg færdig med Opførelsen af Ulefos Saugbrug og som jeg ikke kunde tiene toe 
Herrer, blev det besluttet, at jeg fremdeles skulde blive hos Hr. Niels Aall.»''<ref>Håndskrevet brev funnet i døpefonten i Brunkeberg kirke</ref></blockquote>
== Entreprenøren ==
Nordgaard kom i ung alder til [[Jacob Aall]] på [[Næs Jernværk|Nes jernverk]], der han bygde en [[masovn]]. 
Jacob Aall bekostet Nordgaards utdannelse ved reiser og studier i Danmark og Sverige sammen med sin bror [[Niels Aall]] på [[Ulefoss|Ulefos]]. Her ble han ansatt som byggmester og fagmann på tømmer. Han bodde på [[Ulefoss]] fra 1804 til han i 1806 hadde han fullført oppføringen av [[Ulefoss sagbruk]] (Ulefos Saugbrug). <br />

Han ledet senere byggingen av hovedbygningen på Søndre Brekke etter at Aall hadde kjøpt stedet i 1810. 
[[Telemark Museum]] «Fører» af 1927 forteller at « Niels Aall under sin ombygning ikke brugte anden arkitekt end byggelederen Aasmund Norgaard». Dette er det senere sådd tvil om, men,
<blockquote>''«Hvorom alting er, saa er det sikkert nok, at Norgaard var byggeleder paa Brekke, idet regnskaberne viser, at han 1/4 1812 udbetales rd. 1500.0.0 «For Tilsyn med Bygningen i et Aar» og 16/10 1813 en «Gratification» for 1812 og et halvt aar af 1813.»''<ref>Et bidrag til Brekke gaards historie av Cato Aall, 1895</ref></blockquote>

Nordgaard hadde studert kanalbygging i Sverige ([[Trollhätte kanal]]) og ble den første som lanserte planene om kanalisering av vassdraget oppover Telemark. Han foreslo også [[Løveid sluser|sluseverket ved Løveid]].<br />
Hans slektning, skipsreder Simon Nordgaard, skrev: <blockquote>''
«At han var den første som fremkastet ideene til sluseverket ved Løveid vil vel ingen bestride. Jeg  har selv sett modellerne dertil, de var fullstendige og detaljerte utførdte og oppstillede på sagbekken på Dalen. Jeg tror han også var i [[Kristiania]] med modellerne, men han var forann sin tid, og ingen annen heftede sig med dem. Foruten modellerne til sluseverket gjorde han også vogner som gikk på jernbaneskinner og skulle være til at trække gods over [[Geiteryggen (Skien)|Geiteryggen]], de var indrettet således at når den ene vogn gikk opp gikk den andre ned. Også denne modell erindrer jeg at have seet».</blockquote>

Nordgaard  var en drivende kraft i byggingen av [[Norsjø–Skienkanalen]] og ble seinere valgt til sekretær for [[Vrangfoss sluser|Vrangfoss-kommisjonen]].<br />
Aasmund Nordgaard etterlater seg to legat for Telemark:
* Aasmund Nordgaards legat for arbeidere.

* Aasmund Nordgaards legat av Vannverket

== Referanser ==
<references />
== Litteratur ==
* Bakken,Olav: Kviteseid Bygdesoge b.2 Gardssoga, 1956.
* Bakken,Olav: Lårdalsoga, 1978. 
* Digitalarkivet: [https://web.archive.org/web/20070212191427/http://digitalarkivet.uib.no/dok/digitalpensjonatet/ajohan/pram/pram.htm Justisråd Prams beretning om Vrangfoss i Holla i 1805; (2007) online]
* [http://www.slekt.org/books/aars/1940brekke.htm Aall, Cato: Et bidrag til Brekke gaards historie] (2007) [online]
* [https://web.archive.org/web/20070928192422/http://www2.vest-telemark.no/_privat/skjema.asp?id=6502 Kviteseid Folkebibliotek : Ættesoga ] (2007) [online]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}
* {{språkikon|no}} [[Tallak Lindstøl]]: samt tillæg. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø samt tillæg [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120501104#128 digital utgave side 646-647]


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Nordgård, Åsmund Såmundsen}}
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1814]]
[[Kategori:Norske entreprenører]]
[[Kategori:Norske oppfinnere]]
[[Kategori:Telemarks historie]]
[[Kategori:Personer fra Kviteseid kommune]]