Redigerer Aarø Automobilselskap

{{Se også|Norsk rutebilhistorie}}
[[Fil:MercedesBenz-VBK-3-hh.jpg|thumb|Scania. ''Aarø-Batnfjord-Kleive Auto.'' {{byline|Halvard Hatlen}}]]
'''Aarø Automobilselskap''', ofte omtalt som '''Aarø Auto''', er et tidligere busselskap med base ved [[Årø]] og gården ''Ytre Årø'', litt øst for [[Molde]]. Selskapet ble stiftet [[12. mai]] [[1908]] av [[Johan Olsen Aarø]] (1881–1913). Han var sønn av Ole Britannius Aarø (1854–1942) som allerede drev med hesteskyss på strekningen de fikk [[konsesjon]] på. De var de første i Norge som startet med ordinær [[rutebil]]kjøring i Norge. I dag er selskapet, via flere oppkjøp og fusjoner, en del av [[Nettbuss Møre]].

== Den første ordinære bussrute ==
Aarø Automobilselskap (opprinnelig Aarøe Automobilselskap) stod bak det som regnes som den første ordinære bilrute (buss) i Norge, og gikk [[12. mai 1908]], for første gang den 36 [[kilometer]] lange veien fra Molde over [[Fursetfjellet]] til [[Batnfjordsøra]]. Den ble kjørt med en nyinnkjøpt seks-seters ''[[UNIC]]'' 1907-modell. Den gang var Batnfjordsøra endestasjon med korrespondanse videre nordover med [[dampskip]] til [[Kristiansund]] og [[Trondheim]] som korresponderte med tog på [[Rørosbanen]] (Trondhjem – Kristiania). Dette var inntil [[Dovrebanen]] og [[Raumabanen]] ble fullført den mest komfortable og hurtigste forbindelsen mellom Møre og Romsdal og deler av Vestlandet, med hovedstaden.  Batnfjordsøra ligger midt mellom Molde og Kristiansund.  I dag er denne veistrekningen en etappe av [[E39]], Kyststamvegen Kristiansand S – Trondheim.

Det var Johan Olsen Aarø som fikk innvilget søknaden om transport av passasjerer. Dengang måtte en ha kjøretillatelse fra myndighetene (fylket) for å kjøre bil, noe Johan fikk den [[20. november]] [[1907]].<ref name="Haugen 1966">Haugen, Kr. Rasch; Skudal, Sverre; Ottesen, Helge (redaksjonskomité). 1966. Side 43.</ref>  Sammen med sin far drev de allerede med hesteskyss på strekningen. Også den yngre, 19 år gamle broren Andreas Olsen Aarø (1889-1942), var med fra begynnelsen. Myndighetsalderen var 21 år, og siden han ikke var myndig ble hans navn ikke nevnt i papirene.<ref name="Harnes 2008">Harnes, Oddbjørn. 2008.</ref>

Foranledningen var at de sommeren [[1907]] fikk se bilen til [[Sam Eyde]], som var på biltur i Romsdal og Nordmøre. De fikk da idéen om å bruke bil og ikke hest.<ref>Haugen, Kr. Rasch  Skudal, Sverre; Ottesen, Helge. 1966. Side 42-43.</ref><ref name="Losnegård 2008">Losnegård, Gaute. 2008. Side 41-42.</ref> En annen historie forteller at det var Johans bror Ivar Olsen Aarø (1876-1924) som først fikk idéen, han var bankansatt i Kristiania.<ref name="rfr1">Ebbestad, Alf Vidar. 2008b.</ref><ref>Gjendem, Per. ''Romuldslekta fra Kleive''. [http://home.no.net/pgjendem/artikler/pg_romuldslekta_kleive.htm Nettutgave] (søkedato: 7. mai 2008)</ref>

Den 12. mai 1908, gikk første turen, den 36 [[kilometer]] lange veien fra [[Molde]] til [[Batnfjordsøra]]. Turen tok 1 [[time (tidsenhet)|time]] og 15 [[minutt]]. Ruten gikk fra Molde ved 19-tiden med retur fra Batnfjordsøra kl 22. Dette korrespoderte med dampskip fra Trondheim som ankom Batnfjordsøra kl 21<ref>Haugen, Kr. Rasch  Skudal, Sverre; Ottesen, Helge. 1966. Side 43-44.</ref>

Det er i grunn litt underlig at den første norske bussrute ble opprettet nettopp på denne strekningen, og ikke der det var større befolkningstetthet. Grunnen var at veistrekningen var både en del av hovedveien og den raskeste måten å reise som nevnt over.

== Suksess ==
Allerede i 1909 fikk Selskapet en konkurrent på ruten, ''Vognmendenes Automobilselskap''. Men de klarte ikke å få driften til å lønne seg og måtte selge sin bil til Aarø Automobilselskap. De neste som forsøkte seg var av Aarøs egne sjåfører, Anders J. Naas og Hans Bergsbakk som etablerte [[Molde Automobilselskap]].

Aarø Automobilselskap sin bussrute ble snart populær og selskapet gikk til anskaffelse av ennå et kjøretøy. Mange av de reisende var turister som reiste med dampbåt langs kysten. De valgte reisen over land i stedet for reisen med dampbåt over [[Hustadvika]], som ofte kunne være ubehagelig, eller farlig. Skipene var også av og til forsinket.

Post mellom fogderiene i fylket, [[Sunnmøre]], [[Romsdal]] og [[Nordmøre]] ble sendt med bussruten, noe de fikk tillatelse til i 1913 og dette var hovedpostruten ut og inn av Møre og Romsdal.    
I [[1921]], da [[Raumabanen]] åpnet, tok den over som hovedpostrute.

I [[1918]] hadde selskapet en [[Ford]], to [[Red Simplex]] og tre [[Chalmers]]. Sammen med [[Grand Hotel (Molde)|Grand Hotel]] i Molde eide de også en andel i en [[Studebaker]]. Under den [[første verdenskrig]] fantes det bare [[petroleum]] å få tak i og ikke [[bensin]]. Noe som bare Forden kunne kjøre med. Selskapet opplevde stagnasjon.<ref>Abrahamsen, Olav Arild. 1992. Side 77.</ref>

== Helårsdrift ==
Vinteren med snø skapte problemer og hest og slede overtok for bilen. De som drev med bilkjøring hadde selv ansvar for å brøyte veien.

Hans og Anders Bergsbakk gjorde et forsøk vinteren [[1913]]–[[1914]], på å holde veien over [[Fursetfjellet]] åpen for biltrafikk. Selv om veien bare går opp til 250 meter høyde er det et lengre veistykke med mye snø. Meier var montert på forhjulene og en trommel med ca. 10 [[centimeter]] lange pigger, montert under bilen, skulle drive den framover. Det ble ikke helt vellykket og overingeniør Nils Hovdenakk nektet fortsatt bruk, da det ga stor slitasje på veinettet<ref name="Haugen 1966" />.

Helt fram til 1925 hadde ruten over Fursetfjellet blitt kjørt med hester om vinteren. Aarø Automobilselskap var også her pionerer. De klarte etter hvert å holde veien vinteråpen.<ref>Abrahamsen, Olav Arild. 1992. Side 78.</ref> De brukte flere ploger. Den første «forplogen» var liten og kastet snøen til siden. Bak kom enda en bil med «bakplogen», som var større og kunne kaste snøen opp og ut av veien. Bakplogen ble slept av en eller flere biler. En mann måtte stå å styre bakplogen, noe som var en svært kald jobb. Det var også vanskelig å styre på grunn av snøspruten. Noen ganger traff plogen [[stabbestein]]er og styrmannen fikk noen ganger et himmelsprett ut i dypsnøen.<ref>Haugen, Kr. Rasch Skudal, Sverre; Ottesen, Helge. 1966. Side 96.</ref>

== Salg og fusjoner ==
Johan O. Aarø [[død]]e i [[1913]] og selskapet ble da drevet av broren Andreas O. Aarø og faren Ole B. Aarø.  Andreas giftet seg med [[Hildur Alfrida Aarø|Hildur Alfrida Næss]]. Hun tok kjøreopplæring og fikk [[sertifikat]] [[13. mai]] [[1914]] og ble Norges første kvinnelige bussjåfør.<ref name="rfr1" />

Aarø Automobilselskap ble ofte omtalt ''Aarø Auto''. I 1917 ble firmaet solgt til ''R.J. Eldvik & Søn''. Ett år senere i [[1918]] ble det igjen salg, da til søskenbarnene Peder Haukebø og Ottar Rødseth. Disse etablerte i 1922 bilfirmaet [[Haukebø & Rødseth]] i Molde, i dag en av Norges eldste Ford-forhandlere eiet av samme familie. Aarø Auto fikk kontorer ved bussholdeplassen på Storkaia, men i 1934 ble første byggetrinn åpnet av selskapets nybygg i Romsdalsgata. Det ble etter hvert trange forhold for store busser og lastebiler ved det gamle anlegget og i 1972 fikk Aarø og Molde Auto bygd nytt anlegg med kontorer, verksted og parkeringsplass i Fulgsetveien ved dagens E-39 øst for sentrum. Anlegget er blitt utvidet og har i alle år vært hovedkvarter for selskapene som har drevet buss i Molde, [[Molde Bilruter]], [[HOB Møre]], [[Team Møre]] og [[Nettbuss Møre]]. Ved samme anlegg er det plass til Volvo ([[Wist Last og Buss]]) som delvis, så helt har overtatt verksteddriften.

Aarø Automobilselskap endret navn til '''Aarø og Molde Auto''' A/S 1. juli 1964. Det skjedde da selskapet overtok '''Molde Auto''', A. Bergsbak & Co. Dette selskapet, tidligere navn '''Molde Automobilselskap''', hadde fra 1914 hatt en andel av ruten Molde-Batnfjord sammen med Aarø Auto. Aarø Auto kjøpte i 1943 ''Hjelset Auto''. Begge selskapene ble drevet under samme ledelse, men de hadde hver sine ruter.<br />1. januar  1973 fusjonerte Aarø og Molde Auto med Hjelset Auto, ''Batnfjord Auto'', ''Kleive Auto'' og Kleive Transport, og nytt navn ble '''Aarø-Batnfjord-Kleive Auto''' A/S (AaBK). 1. januar 1979 skiftet navnet til [[Molde Bilruter]]. I [[1996]] ble selskapet overtatt av ''[[Norgesbuss]]'' og av ''[[HOB Møre AS]]'' i [[1998]]. Selskapet ble fusjonert inn i HOB Møre og Molde Bilruter forsvant dermed som firmanavn. Fra år [[2002]] er selskapet en del av ''[[Nettbuss Møre]]''.

== Utvidelser av rutenettet ==
I 1932 ble ruten Molde-Batnfjordsøra forlenget til [[Gjemnes]] ferjekai med ferjerute til Kristiansund. <br />
I 1952 stod veien over Frei åpen for trafikk og ferjestekningen ble forkortet til Gjemnes-Kvitnes. Bussene kunne dermed følge ferja og kjøre hele veien Molde-Kristiansund. <br />
I 1960 fikk Aarø Automobilselskap konsesjon på gjennomgangsrute Molde-Åndalsnes på deling med Molde Auto og Veøy Billag. Dette var person-, post- og godsruter i samtrafikk med Raumabanen over [[Åndalsnes]] stasjon.

[[Fil:UNIC-bus-in-Norway-1908.jpg|thumb|1907 ''UNIC'', fotografert i Kristiania (Oslo), før turen til Møre og Romsdal. {{byline|Eivind Enger, Kristiania, 1908.}}]]

== ''UNIC'' - den første bussen ==
Den første [[buss]]en, eller [[bil]]en, var en ''UNIC'' 1907-modell med seks sitteplasser. Den var åpen og hadde kalesje. Bilens understell og motor var produsert i [[Frankrike]]. ''UNIC'' var produsenter av lastbilunderstell. I Kristiania bygde firmaet [[Kolberg, Caspary & Co]] karosseriet i lokalene til ''Kløvstad & Søns Vognfabrik''. De konstruerte en ny type klappsete der passasjeren satt i kjøreretningen.

Johan O. Aarø var i Kristiania hvor han både fikk kjøpt bil og lærte seg å kjøre den. Motoren ga 18 [[hestekraft|Hk]] og farten var omtrent 60 [[kilometer i timen|km/t]]. Johan brukte 17 [[time (tidsenhet)|timer]] på den 480 [[kilometer]] lange reisen fra Kristiania til [[Åndalsnes]]. Derfra ble bilen fraktet med dampbåt til Molde<ref name="Losnegård 2008" />.

Bilen var i drift som rutebil bare i fire år før den fikk avløsning av andre (større) kjøretøy. Den er bevart på [[Romsdalsmuseet]] i Molde og hadde opprinnelig registreringsnummer Kristiania 92, senere T-? og T-1. Navnet ''UNIC'' kommer av at fabrikken kun hadde planer om å bygge bare én serie (? utgave), men senere kom det flere typer.

== 100-års markering ==
100-årsmarkeringen for rutebilkjøring med buss i Norge, ble markert i Molde og på Batnfjordsøra, helgen [[9. mai|9 -]] [[11. mai]] [[2008]].  ''Rutebilhistorisk bok'' ble lansert. Samtidig markerte [[Rutebilhistorisk forening]] i Norge sitt 25-årsjubileum.  En del av markeringen var å kjøre i [[kortesje]] fra Molde til Batnfjordsøra med 80 [[veteranbuss]]er og rundt 70 [[veteranbil]]er.  Først i kortesjen kjørte den 100 år gamle ''Unic-bussen''. På Batnfjordsøra ble det folkefest, i en ramme som minnet om slik det var for 100 år siden. Ved den gamle dampskipskaia lå en veteranbåt med passasjerer og dyr.

[[Posten Norge]] utga [[6. juni]] [[2008]] en serie på fire [[frimerke]] med motiv fra norsk kommunikasjonshistorie. ''Aarø Automobilselskaps'' første rutebil ''Unic'' er avbildet på ett av frimerkene.<ref name="Harnes 2008" /><ref>Ebbestad, Alf Vidar. 2008a.</ref>.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Abrahamsen, Olav Arild. 1992. ''Molde Bys Historie III''. [[Molde kommune]] og [[Dahl Libris]]. 408 sider. ISBN 82-992344-0-9
* Ebbestad, Alf Vidar. 2008a. ''Bussarven kjøres videre.'' [[Romsdals Budstikke]] 11. april 2008. side 18-19
* Ebbestad, Alf Vidar. 2008b. ''Mer Unic busshistorie (samtale med Brit Moen Kværnerud, oldebarn av Ole B. Aarø).'' [[Romsdals Budstikke]] 5. mai 2008. side 28
* Harnes, Oddbjørn. 2008. ''Unic på frimerke.'' [[Romsdals Budstikke]] 9. juni 2008. side 8
* Haugen, Kr. Rasch; Skudal, Sverre; Ottesen, Helge (redaksjonskomité). 1966. ''Over til  rutebil. Avdeling Møre og Romsdal 1930-1965.'' [[Norges rutebileieres forbund]], avdeling  Møre og Romsdal. Ålesund, 1966. 152 sider.
* [[Lasse Hjermann|Hjermann, Lasse]]. (redaksjonsnemnd: Hjermann, Lasse; Høsteng, Arne  Kristian; Vollstad, Knut) 2001. ''Rutebilnæring under omstilling 1965-2000.''Transportbedriftenes landsforening Møre og Romsdal. Molde, 2001. 137 sider. ISBN 82-7955-028-3
* Losnegård, Gaute. 2008. ''Norsk rutebilhistorie''. [[Skald forlag]]. 256 sider. ISBN 9788279591252

{{Autoritetsdata}}

 <!-- Aa -> Å -->

{{STANDARDSORTERING:Årø Automobilselskap}}
[[Kategori:Næringsliv i Molde]]
[[Kategori:Moldes historie]]
[[Kategori:Tidligere norske busselskaper]]
[[Kategori:Etableringer i 1908]]
[[Kategori:Møre og Romsdals samferdselshistorie]]