Redigerer Aage W. Owe

{{infoboks biografi}} 
'''Aage W. Owe''' (født [[1894]], død [[10. januar]] [[1978]]) var en norsk kjemiker og industrileder. Owe tok eksamen som kjemiingeniør ved [[Norges tekniske høgskole]] i 1920, med [[innstilling|innstilling til Kongen]]. Owe har blitt omtalt som den moderne margarinens far.<ref>Nekrolog for Aage W. Owe, Jean Michelet 11. januar 1978</ref> Han er mest kjent som pådriver for opprettelsen av [[Årdal og Sunndal Verk]], hvor han også var generaldirektør fra 1947-1964

32 år gammel fikk Owe [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull for sin forskning på hermetikkemballasje. Fra 1923-1935 jobbet han ved O. [[Mustad margarinfabrikk]]. Fra 1935-1945 var han sjefskjemiker ved AS [[Margarincentralen]]. 1945-1946 var han teknisk direktør samme sted. Under og etter krigen arbeidet han også ved [[Statens Brenselsnevnd]] og [[Norsk Brenselimport]]. 

Owe var administrerande direktør og nestleiar i styret for A/S Årdal Verk frå starten i 1947 til 1952, då han vart generaldirektør i det utvida selskapet Årdal og Sunndal Verk (ÅSV). Owe var generaldirektør i ÅSV til 1964/1965.

Alt som student hadde Owe sentrale lederverv i studentorganisasjonar. Owe var formann i osloavdelingen til Den Norske Ingeniørforening (NIF) fra 1933-1935, og president i NIF i periodene 1937-1941 og 1945-1946.<ref>Bassøe, B.,1961. Ingeniørmatrikkelen: Norske Sivilingeniører 1901-55 Med Tillegg. Oslo:Teknisk ukeblad.</ref> I 1941 ble NIF satt under komissarisk styre, og Owe avsatt som president. Etter det var Owe sentral i å bygge opp en illegal ingeniørorganisasjon, som samarbeidet med motstandsmiljøene i Norge. 

Owe var kjent for en «sentralistisk» leiarstil med stor sans for detaljstyring. Owe satt fra 1935 i en rekke offentlege utvalg. Innen næringsliv og utdanning hadde han mange tillitsverv. Owe tilhørte et miljø av industriledere, som inkluderte Jens Bache-Wiig, Alf Ihlen og Rolv Østbye. Dette miljøet var sentrale aktører i utviklingen av norsk industri etter krigen. Blant annet var de sentrale aktører bak satsningen på teknisk-naturvitenskapelig forskning i Norge, gjennom opprettelsen av Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd, Sentralinstitutt for industriell forskning (SI), og NTHs samarbeidskomité. I tiden 1949-1952 var Owe dessuten leder for Studiplankomiteen for NTH.   

Owe var i en periode president i [[Norsk Kjemisk Selskap]], formann i [[Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd]], og medlem av [[Statens Energiråd]]. I 1958 fikk Owe Norsk Hydros pris for fremragende arbeid for industrien.<ref>Nekrolog, Morgenbladet 14. januar 1978</ref> Han var kommandør av St. Olav Orden. Owe har dessuten mottatt den svenske Nordstjerneordenen, Finlands Hvita Ros-orden, æresmedlemskap i [[Den Norske Ingeniørforening|NIF]]. 

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Owe, Aage}}
[[Kategori:Norske kjemiingeniører]]
[[Kategori:Alumni fra NTNU]]
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull]]
[[Kategori:Norske kjemikere]]