Redigerer AG-3

{{Infoboks moderne skytevåpen
| navn = AG-3
| bilde = Kongsberg_AG3.png
| land = {{Flagg|Norge|lenke}}
| type = [[Automatgevær]]
| produsent = [[Kongsberg Våpenfabrikk]]
| innført = [[1960]]
| brukere = [[Norge]], [[Island]]
| kaliber = [[7,62 x 51 mm NATO|7,62 × 51 mm NATO]]
| mekanisme = [[Rekyldrevet]], [[Masseretardert sluttstykke#Rulleforsinket sluttstykke|rulleforsinket]]
| skuddtakt = 600
| Utgangshastighet = 820 m/s
| vekt = 4,1
| laddvekt = 4,7
| lengde = 1 026
| løpslengde = 450
| magasinkapasitet = 20 patroner
| siktemidler = [[Hullsikte]]
}}

'''Automatgevær 3''' ('''AG-3''') er den lisensproduserte, [[Norge|norske]] varianten av [[Heckler & Koch]]s [[automatgevær]] [[Heckler & Koch G3|G3]]. [[Kaliber]]et er [[7,62 x 51 mm NATO|7,62 × 51 mm NATO]], et standard-kaliber innen [[NATO]]. Med innskyvbar [[Geværkolbe|kolbe]] kalles våpenet AG-3 F1, og en versjon oppgradert i 2007 kalles AG-3 F2. 

G3 ble utviklet da [[Vest-Tyskland]] trengte et nytt enhetsvåpen tidlig på [[1950-årene|1950-tallet]], og våpenet ble tatt i bruk fra [[1959]].  AG-3 ble innført i det norske Forsvaret sent på 1960-tallet, og var en noe modifisert G3 produsert av [[Kongsberg Våpenfabrikk]].  Prisen det norske forsvaret betalte pr. våpen er oppgitt til 6&nbsp;340,- 1996-kroner.<ref>[http://odin.dep.no/fd/html/fakta1999/forsvaretitall.html Forsvaret i tall] {{Wayback|url=http://odin.dep.no/fd/html/fakta1999/forsvaretitall.html |date=20060521013020 }}</ref> Bruken av AG-3 ble senere gradvis faset ut til fordel for [[Heckler & Koch HK416]]. I 2008 bestilte [[Forsvarsmateriell]] nye HK416 for å fase AG-3 helt ut av Forsvaret, etter 53 års bruk.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/etter-over-50-ar-skal-ag3-endelig-dimitteres/455472|tittel=Etter over 50 år skal AG3 endelig dimitteres|besøksdato=2021-02-08|dato=2019-01-17|fornavn=Per Erlien|etternavn=Dalløkken|språk=no|verk=Tu.no}}</ref>

== Historie ==
I [[1949]] ansatte den [[Spania|spanske]], statseide institusjonen [[CETME]] (''Centro de Estudios Técnicos de Materiales Especiales'') den [[Tyskland|tyske]] ingeniøren Ludwig Vorgrimler, som hadde jobbet for det berømte tyske [[Mauserwerke]] før og under [[andre verdenskrig]]. Vorgrimler hadde jobbet med det eksperimentelle automatgeværet [[Sturmgewehr 45]] (StG.45(M). Dette våpenet tjente som utgangspunkt for forskjellige våpen hos CETME og senere hos Heckler & Koch.<ref name="gunsru_cetme">[http://world.guns.ru/assault/as60-e.htm Modern Firearms: CETME A, B, modelo 58, C Assault Rifles] (lest 30. januar 19:00)</ref>

Da Vest-Tyskland trengte et nytt enhetsvåpen tidlig på 1950-tallet valgte de opprinnelig belgiske [[FN FAL]], approbert som G1. De ønsket å produsere geværet selv på lisens, men fikk ikke til en avtale med belgierne. En lisens for [[CETME-rifle]]n var derimot mulig å få kjøpt, og den tyske staten kjøpte produksjonslisens og overførte den til Heckler & Koch. I [[1959]] ble G3 innført i det vesttyske forsvaret.<ref name="gunsru_g3">[http://world.guns.ru/assault/as12-e.htm Modern Firearms: Heckler & Koch G3 Assault Rifle] {{Wayback|url=http://world.guns.ru/assault/as12-e.htm |date=20070713155743 }} (lest 30. januar 19:00)</ref>

=== Norske forhold ===
I [[1960]] startet utprøvingen av kandidater for ny enhetsrifle til [[Forsvaret]]. Våpnene som skulle erstattes av det nye enhetsvåpnenet var blant annet selvladekarabin M1 (SLK M1) ([[M1 Karabin]])), selvladegevær M1 (SLG M1) ([[M1 Garand]])) og [[MP40]]. Våpnene som ble testet i den første runden var [[AR-10]], [[Beretta BM-59]], [[FN FAL]] og [[SIG 510]]. [[M1 Garand]] ble brukt som referansevåpen under testene. Beretta-geværene ble fremskaffet ved at Forsvaret sendte et antall Garand-geværer til Beretta for ombygging. Etter de innledende rundene satt Forsvaret igjen med to kandidater – FN FAL og G3, men det var klart at begge geværene måtte modifiseres for at de kunne tas i bruk under norske forhold. Det var av økonomiske og politiske årsaker at G3 tilslutt ble approbert i [[1966]], da under navnet AG-3. FN FAL var dyr og produksjonsprosessen komplisert, samtidig som det var tvilsomt om våpenet kunne produseres på lisens i Norge. I tillegg hadde KV allerede startet forberedelse for produksjon av deler til 100&nbsp;000 G3-rifler for den vesttyske hæren, Bundeswehr, som en del av en gjenkjøpsavtale. Hanevik<ref name="hanevik">Karl Egil Hanevik: ''Norske militærgeværer etter 1867'', ISBN 82-993143-1-3</ref> mener at det allerede var blitt tatt for gitt at Norge skulle velge G3 da denne avtalen ble undertegnet.

=== Norsk produksjon ===
Ifølge en avtale med [[Heckler & Koch]] produserte daværende Kongsberg Våpenfabrikk (nå [[Kongsberg Defence Systems]]) våpnene på lisens. Totalt 253&nbsp;497<ref>https://forsvaretsforum.no/heimevernet-soldater/her-brukes-ag3-for-siste-gang/211669</ref> våpen ble levert Forsvaret fra februar [[1967]] til november [[1974]].<ref>https://www.tu.no/artikler/etter-over-50-ar-skal-ag3-endelig-dimitteres/455472</ref>

Den vanligste norske versjonen er med fast kolbe, basert på den tyske G3A3. En versjon med innskyvbar kolbe ble produsert i 11&nbsp;000 eksemplarer, basert på den tyske G3A4. På begge versjonene kan det monteres 40&nbsp;mm [[Heckler & Koch HK79]] [[granatrør]] under løpet ved å erstatte forskjeftet. Inntil ca. 1980 ble det skutt med geværgranater fra AG-3. Rekylen var hard og belastende for våpenet, og på slutten av [[1980-årene|1980-tallet]] ble HK79 innkjøpt som substitutt.

Den norske versjonen av G3 har noen forskjeller fra den tyske originalen: Kolben er 2&nbsp;cm lenger, [[sluttstykke]]bæreren har frest ut et serratert tommelfingergrep for å forenkle fremføring av sluttstykkebæreren ved ufullstendig ladegrep og ladearmen og bajonettfestet har litt annerledes utførelse. Man kan se at det er et norskprodusert våpen på at Kongsberg-symbolet (en ''K'' med krone) slått inn forskjellige steder. Riksvåpenet er slått inn på [[glidekasse]]n sammen med produksjonsmåned/-år, samt serienummer.

<gallery>
Fil:Automatic rifle AG-3 KV stamp.jpg|Produksjonsmerking
Fil:Automatic rifle AG-3 ejection port.jpg|Tommelgrep på sluttstykkebæreren
Fil:Automatic rifle AG-3 charging handle.jpg|Ladearm
Fil:Automatic rifle AG-3 bayonet mount.jpg|Bajonettfeste
</gallery>

=== Utskiftningen ===
{{Utdypende artikkel|Utskiftingen av AG-3}}
[[Fil:Norwegian soldiers w respirators and radio.jpg|thumb|Norske soldater med AG-3 på en øvelse i 1983.{{Byline|SSGT Ernest Sealing|1983}}]]

På grunn av vekt, alder, ammunisjonstype og små tilpasningsmuligheter jobbet Forsvaret fra midten av [[1990-årene|1990-tallet]] med å bytte ut AG-3 med et mer moderne [[våpen]]. Kandidatene inkluderte Heckler & Kochs [[G36|G-36]], da allerede i bruk av [[Kystjegerkommandoen]]<ref>[http://www.mil.no/sjo/keskdr/kyststrid/kjk/start/omkjk/kjksporsmaal/ Forsvarsnett: Spørsmål og svar om Kystjegerkommandoen] {{Wayback|url=http://www.mil.no/sjo/keskdr/kyststrid/kjk/start/omkjk/kjksporsmaal/ |date=20070930181452 }}</ref>,
og Colt Canada C8 (tidligere [[Diemaco]]) (som blir brukt av [[Forsvarets spesialstyrker]]. 

[[13. oktober]] [[2005]] meldte Forsvarsnett at Forsvaret i tillegg hadde valgt å oppgradere AG-3, samtidig som nye våpen skulle bli kjøpt inn, men dette avstedkom protester innad i Forsvaret og ble avlyst. Oppgraderingen skulle gå på nye [[sikte]]midler og ny type innskyvbar kolbe. I april 2007 undertegnet Forsvaret kontrakt med Heckler & Koch om leveranse av [[Heckler & Koch HK416|HK416]], et våpen som hadde kommet inn sent i prosessen. 

I tillegg tegnet Forsvaret en avtale med Svenske Aimpoint om siktemidler til en verdi av ca. 50 millioner kroner<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1733557.ece Aftenposten: Arvtageren til AG-3]   {{Wayback|url=http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1733557.ece |date=20090212064123 }}</ref>
[[Hæren]], [[Sjøforsvaret]], [[Luftforsvaret]] og innsatsstyrkene til [[Heimevernet]] ville få HK416, mens reservestyrkene til Heimevernet vil fortsette å bruke AG-3 i lengre tid fremover.<ref>[http://www.mil.no/felles/fms/start/fagomrader/marked/epost/article.jhtml?articleID=140160 Månedens gadget]  {{Wayback|url=http://www.mil.no/felles/fms/start/fagomrader/marked/epost/article.jhtml?articleID=140160 |date=20070930223021 }}</ref>

Utskiftingen skal være gjennomført innen utgangen av [[2021]]<ref>https://www.facebook.com/107649027388700/posts/380524493434484/</ref>.<ref>[http://www.mil.no/start/aktuelt/article.jhtml?articleID=166327 Forsvarsnett: Nye angrepsrifler i Afghanistan]  {{Wayback|url=http://www.mil.no/start/aktuelt/article.jhtml?articleID=166327 |date=20090713031644 }}</ref>

De fleste [[NATO]]-land hadde gått over til å bruke [[5,56 x 45 mm NATO|5,56×45&nbsp;mm]] NATO-ammunisjon til sine enhetsvåpen da utskiftningen ble bestemt. Norge var blant de få landene som fortsatt hadde enhetsvåpen [[kammer (våpen)|kamret]] i 7,62×51&nbsp;mm NATO. Bortsett fra kostnader var noen av grunnene til at Norge valgte å beholde AG-3 at det hadde større presisjon og gjennomslagskraft. Grunnet blandete erfaringer med bruk av 5,56&nbsp;mm i blant annet Afghanistan har [[USA]] testet våpen i kaliber 6,5mm Grendel og 6,8mm SPC. En eventuell approbering av et nytt kaliber i NATO ligger langt frem i tid.<ref>[http://www.fofo.no/forsvaretsforum.no/Kaliberkrigen.-mwZbW2A.ips Forsvarets Forum: Kaliberkrigen] {{Wayback|url=http://www.fofo.no/forsvaretsforum.no/Kaliberkrigen.-mwZbW2A.ips |date=20070518174542 }}</ref>

Samtlige geværer som Forsvaret testet ut under utskiftingsprosessen var kamret i 5.56x45mm NATO.

== Tekniske detaljer ==
[[Fil:Ag3f1adskilt.png|thumb|AG-3 F1, adskilt]]

Geværet består av 114 deler, og tas fra hverandre i tolv deler under rutinemessig pussing:

Kolbe m/rekylfjærstang, glidekasse (kammer, [[Pipe (våpen)|pipe]] og magasinbrønn), [[forskjefte]], [[sluttstykke]] ([[tennstempel]], tennstempelfjær, styrestykket, sluttstykkehodet og sluttstykkebærer), magasin og [[underbeslag]] med avtrekkermekanisme.

Et standard magasin rommer 20 skudd, og på flerskudd er våpenet i stand til å tømme dette i løpet av cirka 2 sekunder.

En viktig detalj ved våpenet er at sluttstykket er unikt for hvert gevær, slik at det ikke er mulig å for eksempel bytte sluttstykke med nabosoldaten, som eksempelvis på skytebanen eller lignende. De tre siste sifrene på våpennummeret, som er sekssifret, står preget inn på sluttstykkehodet. Har geværet nummer 111213, skal det stå 213 på nevnte sluttstykkehode. 

== Varianter ==
;AG-3: Basisversjonen.
;AG-3F1: Innskyvbar kolbe.
;AG-3F2: Oppgradert versjon i 2007: Nytt forskjefte med [[Picatinnyskinne]], som muliggjør feste av for eksempel [[rødpunktsikte]], vertikalgrep og lys. Samtlige har også innskyvbar kolbe.  2500 gamle AG-3 ble oppgradert på [[Bjerkvik tekniske verksted]]  til F2-standard. 5000 rifler ble oppgradert.
;AG-3HVU: [[Heimevernsungdommen]] sine AG-3 er utstyrt med en rødfarget omstiller som ikke muliggjør helautomatisk ild. AG-3HVU er ellers identisk med standard AG-3, med fast kolbe og forskjefte i plast.<ref>{{Kilde bok|tittel=Skytevåpen benyttet av Forsvaret etter 1859|etternavn=|fornavn=|utgiver=Forsvarsmuseet|år=2014|isbn=978-82-91218-63-2|utgivelsessted=|side=304|sider=|kapittel=Kapittel 4: geværer og karabiner|sitat=}}</ref>
;treG-3 / hAG(e)-3 / lagdA-3: Navn brukt av personell om [[attrapp|attrappvåpen]] laget av treverk.{{fact}}

== Referanser ==
<references />
== Litteratur ==
* Askild Antonsen; ''AG3 - trofast tjener i Forsvaret gjennom femti år'' Haakon Arnesen A/S 2017 ISBN 978-82-993143-4-3
* Leroy Thompson; ''The G3 Battle Rifle'' Osprey Publishing 2019 ISBN 978-1-4728-2862-0

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.bimbel.de/artikel/artikel-12.html Das Gewehr G3] {{Språkikon|de|Tysk}}
* [https://web.archive.org/web/20070930201430/http://www.mil.no/haren/tradok/start/article.jhtml?articleID=113648 Forsvarsnett: Nytt og gammelt – i hær og HV]
* [https://web.archive.org/web/20051228064035/http://www.mil.no/haren/start/article.jhtml?articleID=109105 Forsvarsnett: Forsvaret fornyer sine håndvåpen]
* [https://web.archive.org/web/20070930223021/http://www.mil.no/felles/fms/start/fagomrader/marked/epost/article.jhtml?articleID=140160 Forsvartnett: Månedens gadget]

{{H&K våpen}}
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|Tyskland}}

[[Kategori:Automatgeværer]]
[[Kategori:Heckler & Koch]]
[[Kategori:Kongsberg Våpenfabrikk]]
[[Kategori:Skytevåpen i kaliber 7,62 mm]]
[[Kategori:Norske skytevåpen]]

[[en:Heckler & Koch G3#Variants]]