Redigerer 8. mars i Norge

[[File:8._mars_2014_panorama_080314_(13029481145).jpg|thumb|8. mars-markering på [[Youngstorget]] i Oslo i 2014]]
'''8. mars i Norge''' er arrangementer i forbindelse med [[Den internasjonale kvinnedagen]] 8. mars i [[Norge]]. Det avholdes flere arrangementer og markeringer i forbindelse med 8. mars i ulike deler av landet. 8. marskomitéen i flere norske byer holder tradisjonen med demonstrasjonstog i hevd og markerer årlig dagen.

==Historie==
[[Fil:Kvinnedagen 100 år, markering i Oslo i 2011.jpg|miniatyr|Markering av kvinnedagen 100 år i [[Oslo]] 2011.]]
I Norge ble den internasjonale kvinnedagen markert første gang i 1915. Kvinneforbundet i [[Arbeiderpartiet]] avholdt et folkemøte for fred denne dagen.<ref>{{Kilde artikkel|url=https://www.nrk.no/urix/kvinnedagen-gjennom-historien-1.6512362|tittel=Festdag for verdens kvinner|verk=NRK Urix|forfattere=Lena-Christin Kalle; Eva Stabell|dato=2014-03-08|besøksdato=2020-12-11}}</ref> Det ble ikke en regelmessig markering før etter annen verdenskrig.<ref name="kampdagerhist">{{Kilde www|url=https://www.kvinnehistorie.no/tema/t-6308|tittel=8. mars|besøksdato=2021-09-27|språk=no|verk=Kvinnehistorie.no}}</ref> Da ble dagen markert av Norges Demokratiske Kvinneforbund (stiftet 1948) og etterfølgeren [[Norsk Kvinneforbund]], begge med tilknytning til [[Norges Kommunistiske Parti]] (NKP). Markeringene den gangen var små og hadde en klar tilknytning til NKP. NKP-tilknytningen og [[den kalde krigen]] gjorde at den etablerte kvinnebevegelsen tok sterk avstand fra arrangementet.

Den nye kvinnebevegelsen som oppstod i 1970-årene begynte å markere dagen fra 1972, og dagen fikk en annen profil enn tidligere, samtidig som NKPerne ble marginalisert i markeringen. Da tok en gruppe fra [[Kvinnefronten]] i Oslo initiativ til en felles markering med flere andre kvinneorganisasjoner. Siden ble dagen en viktig markeringsdag – landet over gikk små og store demonstrasjonstog, noen med en håndfull deltakere, andre med flere tusen. Dagen hadde sin storhetstid i 1970-årene, og spesielt i 1978 da over {{Formatnum:20000}} kvinner og menn gikk i tog over hele landet. I Oslo gikk det to konkurrerende tog, som følge av at de andre kvinneorganisasjonene etterhvert ikke ønsket å samarbeide med Kvinnefronten på grunn av organisasjonens tilknytning til [[Arbeidernes kommunistparti]].<ref name="kampdagerhist"/>

I 1980-, 1990- og 2000-årene sank oppslutningen. Men i 2014 ble det rekordstor oppslutning på bakgrunn av abortloven.<ref name="abc"/><ref name="dagbladet"/> Hovedparolen var «Forsvar abortloven – nei til reservasjonsretten». Bakgrunnen for oppslutningen var i hovedsak motstanden mot [[Erna Solbergs regjering|regjeringens]] planer om å innføre reservasjonsrett for leger i [[abort]]spørsmål.<ref name="abc"/><ref name="dagbladet">{{Kilde avis|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/rekord-oppslutning-landet-rundt/61466253|tittel=Rekord-oppslutning landet rundt|avis=Dagbladet|forfatter=Anne Marte Blindheim|dato=2014-03-08|besøksdato=2020-12-11}}</ref><ref>{{Kilde avis|url=https://www.aftenposten.no/oslo/i/V5KW/tilpasset-8-mars-ruten-etter-rekord-oppmoete|tittel=Tilpasset 8. mars-ruten etter rekord-oppmøte|avis=Aftenposten|forfatter=Lars Molteberg Glomnes|dato=2014-03-08|besøksdato=2020-12-11}}</ref> På selve [[Youngstorget (Oslo)|Youngstorget]] var det samlet {{Formatnum:10000}} mennesker og i nærliggende gater rundt {{Formatnum:5000}}.<ref name="dagbladet"/> Også i Trondheim, Bergen og flere andre byer deltok rekordmange.<ref name="dagbladet"/> I Bergen samlet {{Formatnum:4000}} mennesker seg på [[Torgallmenningen]], nesten dobbelt så mange som rekorden fra 1970-årene,<ref name="abc">{{Kilde avis|url=https://www.abcnyheter.no/nyheter/2014/03/08/195102/oslo-massemonstret-til-forsvar-for-kvinnerettigheter|tittel=Oslo massemønstret til forsvar for kvinnerettigheter|avis=ABC Nyheter|byrå=NTB|dato=2014-03-08|besøksdato=2020-12-11}}</ref> og i Trondheim samlet {{Formatnum:3500}} seg, noe som ble beskrevet som det meste siden 1970-årene.<ref>{{Kilde avis|url=http://www.adressa.no/nyheter/article9283117.ece|tittel=–&nbsp;Kvinner må ha råderett over egen kropp|avis=Adresseavisen|forfatter=Ann Iren Bævre|dato=2014-03-08|besøksdato=2020-12-11}}</ref>

==Inkludering av transpersoner==
Fra 2020 har markeringene i noen byer vært preget av konflikt i den [[radikalfeminisme|radikale kvinnebevegelsen]] om inkludering av [[transkvinne]]r og [[ikke-binære]], som har ført til anklager om [[transfobi]]. Dette gjelder særlig i [[Oslo]], der [[TERF|transekskluderende radikalfeministiske]] organisasjoner som [[Women’s Declaration International]] (WDI) og [[TERF#Norge|Kvinneaktivistene]] har markert seg med flere transfiendtlige paroler og utspill. I 2021 var WDIs paroler f.eks. «nei til vranglære i grunnskolen, jenter og kvinner har ikke penis» og «kun kvinner er kvinner», som ble kritisert for å være hatefulle.<ref>{{cite news|title=Slår tilbake mot anklagene om å være hatefull mot transkvinner|url=https://klassekampen.no/utgave/2021-02-12/tviholder-pa-kvinnen|work=Klassekampen|date=12. februar 2021}}</ref> WDI/Kvinneaktivistene gikk i 2022 med parolen «transkvinner er menn» i toget. I 2022 fikk [[Kvinnegruppa Ottar]] og [[Kvinnefronten]] kritikk for å ha lagt frem et forslag som innebar at [[ikke-binære]] ble fratatt stemmeretten på parolemøtene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/oppror-for-kvinnedagen_-berre-kvinner-far-stemme-pa-parolemota-1.15840669|tittel=–&nbsp;Opprør før kvinnedagen: Berre kvinner får stemme|besøksdato=2022-10-05|utgiver=[[NRK]]}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://vartoslo.no/8-mars-anna-dasnes-feminisme/er-det-virkelig-hit-vi-har-kommet-i-oslos-kvinnebevegelse/351715|tittel=–&nbsp;Er det virkelig hit vi har kommet i Oslos kvinnebevegelse?|besøksdato=2022-10-05|verk=Vårt Oslo}}</ref> Som følge av dette har det fra 2022 igjen vært to 8. marstog i Oslo.<ref>{{Kilde www|url=https://vartoslo.no/8-mars-bydel-sentrum-inger-johanne-falk-vanvik/strid-i-kvinnebevegelsen-to-8-mars-tog-i-oslo/360866|tittel=Strid i kvinnebevegelsen – to 8. mars-tog i Oslo: En splittelse i kvinnebevegelsen i Oslo resulterer i to 8. mars-tog i Oslo|besøksdato=2022-07-10|verk=Vårt Oslo}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/nyheter/strid-i-kvinnebevegelsen-to-8-mars-tog-i-oslo/s/12-95-3424253644|tittel=Strid i kvinnebevegelsen – to 8. mars-tog i Oslo|besøksdato=2022-07-10|verk=Nettavisen}}</ref> Kvinneaktivistene, som beskriver seg som «en radikalfeministisk aktivistorganisasjon for kvinner» og som i § 1 i vedtektene sine uttaler at «med kvinner mener vi kvinner»,<ref>{{Kilde www|url=https://www.kvinneaktivisteneoslo.no/vedtekter|tittel=Kvinneaktivistene Oslo|besøksdato=2022-10-01|arkivurl=https://web.archive.org/web/20220908084401/https://www.kvinneaktivisteneoslo.no/vedtekter|arkivdato=2022-09-08}}</ref> har foreslått å fjerne stemmeretten for [[transkvinne]]r.<ref name=8marskomiteen>{{Kilde www|url=https://docs.google.com/document/d/15forlRARDjB_KHf7RP4FYx6KHwdXNXy9/edit|tittel=Innkalling til møte i 8.marskomitéen|besøksdato=2022-11-13|utgiver=8. marskomitéen i Oslo|arkivurl=https://web.archive.org/web/20221113010349/https://docs.google.com/document/d/15forlRARDjB_KHf7RP4FYx6KHwdXNXy9/edit|arkivdato=2022-11-13}}</ref> Samtidig innstilte Kvinnefrontens representant på at Kvinneaktivistene skulle få plass i arbeidsutvalget.<ref name=8marskomiteen/>

Flere organisasjoner har fordømt transfobiske paroler i forbindelse med 8. mars, og som reaksjon på WDIs paroleforslag uttalte leder i [[Rød Ungdom]] [[Alberte Bekkhus]] at [[TERF]]er «allierer seg med høyreekstreme grupperinger» og har «ingenting i kvinnebevegelsen å gjøre», og at «man kan ikke kalle seg feminist dersom man er transekskluderende».<ref name=Bekkhus>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/WO7P0G|tittel=Transfobi hindrer kvinnekampen|besøksdato=2021-03-12|språk=nb|verk=VG|forfatter=Alberte Bekkhus}}</ref> Etter [[masseskytingen i Oslo 2022]] uttalte [[AUF]]-leder [[Astrid Hoem]] at venstresiden «har et særlig ansvar når vi ser hatet blusse opp i de som føler en tilhørighet til oss. Transpersoner opplever hat fra alle hold. Høyreekstreme, konservative religiøse, men også stemmer på venstresida, som høylytt kommer med ytterliggående utsagn mot transpersoner».<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/2022/08/04/auf-lederen-ber-om-oppgjor-med-transhat/|tittel=AUF-lederen ber om oppgjør med transhat|besøksdato=2022-09-04|dato=2022-08-04|verk=Dagsavisen}}</ref> Leder for [[Ekstremismekommisjonen]] [[Cathrine Thorleifsson]] pekte på økt hets mot skeive i Norge<ref name="na">{{cite news|title=Ekspert roper varsku: –&nbsp;Dessverre har det blitt mer vanlig at hets mot skeive blir bejublet|url=https://www.nettavisen.no/pride/skeive/utenriks/ekspert-roper-varsku-dessverre-har-det-blitt-mer-vanlig-at-hets-mot-skeive-blir-bejublet/s/5-95-550659|access-date=2022-06-30|work=Nettavisen|publication-date=2022-06-27|quote=Cathrine Thorleifsson forsker på høyreekstremisme, ekstrem islamisme, hatkriminalitet og politisk vold. Hun sier den hatske retorikken rettet mot LHBTQ-miljøer og Pride-bevegelsen har blitt intensivert de siste årene, både på lukkede ekstremistiske nettforum og på åpne sosiale medier.}}</ref> og sa at «vi har sett en tilspisset diskusjon om for eksempel transpersoner i ulike subkulturer på nettet. Det er en økt [[moralsk panikk]] [...] Og vi vet at før volden, kommer avhumaniseringen».<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/k65Xwk/cathrine-thorleifsson-hatet-er-midt-iblant-oss-vi-kan-ikke-dytte-det-til-utkanten|tittel=Cathrine Thorleifsson: –&nbsp;Hatet er midt iblant oss|besøksdato=2022-11-21|verk=Aftenposten}}</ref>

I andre byer som [[Bergen]] og [[Tromsø]] har alle feminister stemmerett uansett kjønn, og det har ikke vært den samme konflikten om inkludering av transpersoner.

==Referanser==
<references />

[[Kategori:Arrangementer]]
[[Kategori:Feminisme i Norge]]