Redigerer 8,4 cm feltkanon M/1887

{{Infoboks artilleriskyts
| navn=
| over=
| overklasse=
| bilde=8,4 cm kanon.JPG
| bildetekst=Svensk Krupp 8,4 cm feltkanon
| byline=
| type=[[Feltkanon]]
| opprinnelse={{flagg|Norge}} [[Norge]]
| utvikler=Det norske forsvaret
| produsent=[[Krupp]] ([[Tyskland]]) og [[Bofors]] ([[Sverige]])
| utviklet=
| produsert=1887-1896
| antall=129
| tjenestetid=1887-1940
| brukere=Norge
| vekt=460 kg
| løp=
| løpslengde=B
| kaliber=8,4 cm
| granat=6,5 kg
| granatvekt=
| lukkemekanisme=[[Skruemekanisme|De Bange skruemekanisme]]
| skuddtakt=
| munningshastighet=470 m/s
| rekkeviddemaks= 6&nbsp;000 meter
| rekkevidde=
| rekyl=
| understell=
| elevasjon=
| sideretting=
| combat=
| commons=
| endcomment=
}}
'''8,4&nbsp;cm feltkanon M/1887''' er det første bakladerskyts for den norske hæren. Det viste seg at feltkanonene fra 1860-årene, M/1864 og M/1869, med munningslading som ladesystem  ikke hadde tilstrekkelig rekkevidde i forhold til nyere artilleri fra utlandet. En norsk-svensk artillerikomite ble opprettet for vurdering av nytt ladesystem og kaliber for fremtidige skyts. Meningene var delte i komiteen omkring ladesystemene. Resultatet var at svenskene og nordmennene valgte hvert sitt ladesystem - den tyske kilemekanismen fra Krupp ble foretrukket i Sverige mens Norge gikk inn for skruemekanismen fra [[de Bange]] i [[Frankrike]].<ref name= Matfor124>Materiellforvaltning i hæren, s. 124</ref>

Den nye feltkanonen ble dermed ''8,4 cm feltkanon L/27,4, M1887'' etter kongelig resolusjon den 4. november 1887. Det var sluttresultatet på artillerikomiteens innsats som startet allerede i 1875. Fram til 1896 ble det levert 129 stykker fra Krupp og den svenske kanonprodusenten Bofors til den norske hæren. Alle forladeskytsene ble deretter erstattet.<ref name = Matfor124/>

Dette var bakladekanoner av første generasjon, uten rekylbrems. Det vil si at de hadde en teknologisk vinning i at ladingen gikk betydelig raskere enn ved de gamle forladekanonene. Men de hadde fortsatt ulempen med at rekylen fikk kanonene til å hoppe flere meter bakover ved avfyring, slik at betjeningen måtte bringe dem tilbake i stilling for hvert skudd. Kanonene ble raskt utdaterte da rekylbremsen ble introdusert bare ca. ti år senere.

[[Fil:8,4 cm Krupp.JPG|thumb|Plattform for 8,4 cm Krupp feltkanon for «Calmeyers rekylbremse», ved [[Høytorp fort]]]]
Etter at [[Ehrhardt 7,5 cm modell 1901|nyere feltkanoner]] med rekylbrems kom i tjeneste etter århundreskiftet, ble de eldre M/1887 kanonene satt bort i reserve, eller de ble overlatt Festningsartilleriet. Et par av kanonene på Kongsvinger festning ble brukt i kamp mot tyskerne våren 1940. Ved [[Fossumstrøkets festning]] fikk fortene åtte 8,4&nbsp;cm kanoner hver. Her ble også anlagt en innretning kalt «Calmeyers rekylbremse» etter oppfinneren. Kanonen ble satt på en sirkelrund betongplattform med en solid stålbolt i midten. Kanonen ble kroket fast i bolten med en kraftig stålfjær. Når skudd ble løsnet trakk fjæra kanonen tilbake i stilling.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Materiellforvaltning i hæren - en historisk oversikt, Johs Aarsand 1999 ISBN 82-995310-0-4
==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20140811120718/http://hem.fyristorg.com/robertm/norge/Weapons_reference.html Norwegians weapons in 1940]

{{Portal|tyskland}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Artilleri brukt av Norges forsvar]]
[[Kategori:Artilleri fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Svensk artilleri]]
[[Kategori:Tysk artilleri]]
[[Kategori:Kanoner]]