Redigerer 4G

'''4G''' er en teknologi for fjerde generasjons mobiltjenester (4G) i mobilnett, en etterfølger til [[3G]] og [[2G]]. Det er forventet å gi en sammenhengende og sikker [[Internet Protocol|IP]]-basert løsning som skal kunne tilby stemme-, data- og multimediatjenester til brukerne «overalt, uansett tid». At tjenesten er IP-basert gjør at den skal gi vesentlig høyere hastigheter hva angår dataoverføring enn det tidligere generasjoner har kunnet tilby. 4G er for eksempel ti ganger raskere enn dagens{{når}} [[HSDPA|«turbo-3G»]]. Et 4G kommunikasjonssystem kan tilgjengeliggjøres ved å oppgradere eksisterende kommunikasjonsnettverk. Dette må derfor ikke nødvendigvis bygges fra grunnen av. Pre-4G teknologier som mobil [[WiMax]] og første-utgivelse av 3G  [[LTE|Long Term Evolution (LTE)]] har vært tilgjengelig på markedet siden henholdsvis 2006 og 2009, og ofte blitt markedsført som 4G. Fra 6. desember 2010 ble WiMax og LTE ansett som 4G-teknologier selv om de var langt unna å nå 1 Gbit/s og andre 4G-krav som er satt av [[Den internasjonale telekommunikasjonsunion]] (ITU).<ref>{{Kilde www |url=http://www.itu.int/net/pressoffice/press_releases/2010/48.aspx#.Vx_XAbCzB5E |tittel=ITU World Radiocommunication Seminar highlights future communication technologies |besøksdato=2016-04-27 |arkiv-dato=2012-06-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120620090430/http://www.itu.int/net/pressoffice/press_releases/2010/48.aspx#.Vx_XAbCzB5E |url-status=yes }}</ref> LTE Advanced, som ble standardisert av [[3GPP]] i mars 2011, møter ITU-kravene til "ekte 4G" og markedsføres i Norge som ''4G+''.<ref>https://telia.no/dekning/4g-pluss</ref><ref>https://www.telenor.no/privat/dekning/4g-pluss.jsp</ref> 
 
[[File:LteMimoAntennen.jpg|thumb|Eksempel 4G LTE MiMo antenne]]

==Egenskaper==

4G ble standardisert i 2008 av ITU som [[IMT Advanced]], og ble utviklet for å kunne overføre høykapasitetstjenester som [[mobilt bredbånd]], [[MMS]], [[video chat]], [[mobil-TV]] med [[HDTV]]-kvalitet, IP-basert tale (voice) og data.

Arbeidsgruppen for 4G definerte følgende krav til 4G-standarden:

* Skal utelukkende være et nettverk som svitsjer IP-pakker ([[pakkesvitsjing]]), mens alle tidligere generasjoner mobilnett har vært basert på [[linjesvitsjing]].
* Effektiv frekvensbruk (i bits/s/Hz og bits/s/Hz/site)
* Høy nettverkskapasitet: Flere brukere pr antennepunkt
* Høye nominelle dataoverføringsrater: 100 Mbit/s når klienten beveger seg (nomade) og 1 Gbit/s når klienten er relativt stillestående.
* Universell tilgang: 100 Mbit/s overføringer mellom to punkter, uansett hvor i verden de er
* Sømløs nettverkstilgang og global [[roaming]] over flere nettverk
* Høykvalitetsservice for neste generasjon multimediatilbud (nevnt øverst i avsnittet)
* Samhandling med eksisterende trådløs-teknologier

I begynnelsen var japanske [[NTT DoCoMo]] ledende, og demonstrerte bruk av 4G alt i desember 2006.<ref>[https://www.nttdocomo.co.jp/english/info/media_center/pr/2007/001319.html NTT DoCoMo Achieves World's First 5Gbps Packet Transmission in 4G Field Experiment]</ref>

I 2007 startet et globalt samarbeid og i 2008 ble "3GPP, Release 8" den første europeiske 4G standarden. En konkurrerende 4G-teknologi fra Sør-Korea, [[WiMax]] (IEEE 802.16), ble standardisert alt i 2001, og for mobile enheter i 2005. WiMax er ikke bakoverkompatibel med 3G, og har pr. 2016 mye lavere dekning enn 4G basert på LTE<ref>http://www.worldtimezone.com/4g.html</ref>, men WiMax2 (og LTE-Advanced) regnes av ITU som "ekte 4G".

==I Norge==
[[Telia Norge|NetCom]] (fra 2016 Telia) begynte i 2009 å bygge ut [[LTE]]-nett i Norge på 2600&nbsp;MHz-båndet. Selskapet valgte i 2009 [[Huawei]] til å oppgradere og bygge ut det norske mobilnettet.<ref>[http://www.tu.no/it/article227859.ece tu.no] – Mobilnettet blir kinesisk</ref> Selskapet leverte utstyr til mobilnettet på tvers av teknologigenerasjonene 2G, 3G og [[LTE]], som i praksis betyr radioutstyr til flere frekvensbånd.

NetCom samarbeidet også med [[Samsung]], som utviklet LTE-modemer<ref>[https://netcom.no/omnetcom/pressesenter.html?view=side&katalog=pressemeldinger&filnavn=221009 NetCom Pressesenter]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} - Ti skritt nærmere 4G-lansering</ref><ref>[http://www.side3.no/2737753.html HER ER 4G-MODEMET], Janne Bjergli</ref>, og avduket 14. desember 2009 verdens første 4G-nettverk med LTE-teknologi i Oslo.<ref>[http://www.vg.no/teknologi/artikkel.php?artid=599124 VG.no] - Verdens første 4G-nett åpner i Oslo</ref> 1. februar 2011 lanserte NetCom 4G i Trondheim, Bergen og Stavanger. De har siden dette lansert dekning i flere byer/tettsteder og ferieområder.<ref>[https://netcom.no/omnetcom/pressesenter/arkiv.html NetCom.no Pressesenter]</ref>

Banzai har lansert [[WiMax]] for Fredrikstad og Sarpsborg.<ref>[http://www.Banzai.no banzai.no] {{Wayback|url=http://www.banzai.no/ |date=20170522022248 }} – 4G i Fredrikstad og Sarpsborg</ref>

LTE-nettet ble bygd ut på nasjonalt plan fra 2011 og bruker frekvensene som ble ledige da [[Analogt bakkenett|det gamle analoge bakkenettet]] for tv ble slukket<ref>[http://www.digi.no/855654/netcom-hele-folket-paa-mobilt-bredbaand digi.no] {{Wayback|url=http://www.digi.no/855654/netcom-hele-folket-paa-mobilt-bredbaand |date=20101112000929 }} - Netcom: Hele folket på mobilt bredbånd</ref><ref>[http://www.dagensit.no/article2022218.ece dn.no] {{Wayback|url=http://www.dagensit.no/article2022218.ece |date=20101118014336 }} - Knallhard kamp om norsk supernett</ref>. 

I Norge kaller netteierne LTE for 4G. Verken hastighet eller stabilitet ved LTE-teknologien oppfyller kravene til 4G satt av ITU,<ref>[http://www.digi.no/854625/tviholder-paa-at-en-skje-er-en-spade digi.no] {{Wayback|url=http://www.digi.no/854625/tviholder-paa-at-en-skje-er-en-spade |date=20101130122815 }} - Tviholder på at en skje er en spade</ref> og LTE er blitt kalt både «Pre-4G» og «3,9G».<ref>[http://www.excitingip.com/1677/a-short-note-on-3-9g4g-lte-long-term-evolution-mobile-broadband-networks/ A short note on 3.9G/4G LTE (Long Term Evolution) Mobile broadband networks]</ref> LTE ble likevel akseptert markedsført som 4G av ITU fra 6. desember 2010 fordi det gir en «substansiell nivåforbedring» over vanlig 3G.<ref>{{Kilde www |url=http://www.itu.int/net/pressoffice/press_releases/2010/48.aspx#.VymlPLCzB5F |tittel=Focus on international regulations for spectrum management and satellite orbits |besøksdato=2016-05-04 |arkiv-dato=2012-06-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120620090430/http://www.itu.int/net/pressoffice/press_releases/2010/48.aspx#.VymlPLCzB5F |url-status=yes }}</ref>

Både [[Telenor]] og [[Telia]] markedsfører (i 2016) sine [[LTE#LTE_Advanced|LTE-Advanced]]-nett som 4G+, selv om LTE-Advanced og WirelessMAN-Advanced (WiMax2) er de to første standardene som er akseptert som ekte 4G.<ref>{{Kilde www |url=http://www.itu.int/net/pressoffice/press_releases/2010/40.aspx#.Vymn27CzB5E |tittel=ITU-R IMT-Advanced 4G standards to usher new era of mobile broadband communications |besøksdato=2016-05-04 |arkiv-dato=2011-07-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110720004237/http://www.itu.int/net/pressoffice/press_releases/2010/40.aspx#.Vymn27CzB5E |url-status=yes }}</ref>

==Referanser==
<references/>

{{Trådløse systemer}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Mobiltelekommunikasjonsstandarder]]
[[Kategori:Nettverksarkitektur]]