Redigerer 26. juli-bevegelsen

{{Infoboks parti}}
'''26. juli-bevegelsen''' (''Movimiento 26 de Julio'' – eller – ''M-26-7'') var en [[Revolusjon|revolusjonær]] [[organisasjon]] ledet av [[Fidel Castro]], og som i 1959 styrtet regimet til [[diktator]]en [[Fulgencio Batista]] på [[Cuba]].<ref name=":0">{{Cite web|url=https://www.britannica.com/topic/26th-of-July-Movement|title=26th of July Movement {{!}} Cuban history|website=Encyclopedia Britannica|language=en|access-date=2019-12-01}}</ref>

Organisasjonens navn stammer fra angrepet som [[Fidel Castro]] ledet mot militærbasen Moncada i [[Santiago de Cuba (by)|Santiago]] den 26. juli 1953.<ref name=":0" /> Angrepet ble slått ned og de overlevende impliserte ble dømt til lange [[fengsel]]sstraffer. Etter press ga imidlertid Batista dem [[amnesti]] i mai 1955.<ref>{{Cite news|url=https://www.britannica.com/place/Cuba/The-Republic-of-Cuba#ref515701|title=Cuba – The Republic of Cuba {{!}} history – geography|newspaper=Encyclopædia Britannica|access-date=22 November 2016}}</ref> 

Før en rekke av de løslatte dro i [[eksil]] til [[Mexico]], deltok de 12. juni 1955 i stiftelsen av 26. juli-bevegelsen. Organisasjonens mål var å styrte Batista gjennom væpnet kamp og oppbygging av revolusjonære celler rundt om på Cuba. [[Frank Pais]] ble valgt til nasjonal leder for den gruppen av 26. juli-bevegelsen som skulle drive med [[sabotasje]]r og nøre opp under motstanden mot Batista. Andre sentrale ledere i denne gruppen var [[Raúl Pujol]], [[Celia Sánchez]], [[Haydée Santamaría]], [[Aldo Santamaría]] og [[Vilma Espín]].

Fidel Castro og andre fra Moncada-opprøret dro deretter i eksil til Mexico. Hensikten var å bygge opp 26. juli-bevegelsens [[gerilja]]gruppe.<ref>{{Cite book|last=Cederlöf|first=Gustav|title=The Low-Carbon Contradiction: Energy Transition, Geopolitics, and the Infrastructural State in Cuba|date=2023|publisher=[[University of California Press]]|isbn=978-0-520-39313-4|series=Critical environments: nature, science, and politics|location=Oakland, California}}</ref> [[Argentina|Argentineren]] [[Che Guevara|Ernesto 'Che' Guevara]] sluttet seg i 1955 til 26. juli-bevegelsen og dens geriljagruppe i Mexico.

Den 2. desember 1956, gikk 82 mann i land på Cuba, etter å ha seilt med båten [[Granma]] fra Mexico, klare til å organisere og lede en revolusjon for å bli kvitt Batista-regimet. I begynnelsen gikk det ikke så bra for bevegelsens geriljagruppe. De hadde gått i land midt på lyse dagen, og var blitt oppdaget av det kubanske luftforsvaret. Området der de gikk i land – ''Las Coloradas'' – var en [[sump]] og de fikk bare i land en del av våpnene og utstyret. I tillegg gikk de 5. desember i et bakhold ved ''Alegria del Pio'' og i dagene som fulgte ble mange av dem drept. Guevara ble lettere skadd under kamphandlingene.<ref>{{citeweb|url=https://www.cmkc.cu/2022/12/alegria-de-pio-un-grito/|title=Alegría de Pío, un grito que se escucha hace 66 años|work=Radio Revolución|accessdate=2024-07-26}}</ref><ref name="Prensa">{{citeweb|url=https://www.prensa-latina.cu/2023/01/17/combate-de-la-plata-hito-de-la-revolucion-en-cuba#:~:text=El%20combate%20de%20La%20Plata%20fue%20una%20peque%C3%B1a%20acci%C3%B3n%20armada,aseguraba%20la%20propaganda%20gubernamental%20y|title=17 de enero de 1957: combate de La Plata, primera victoria del Ejército Rebelde|work=Prensa Latina|accessdate=2023-05-17}}</ref><ref>{{citeweb|url=https://www.radiotrinidad.icrt.cu/2023/01/17/17-de-enero-de-1957-combate-de-la-plata-primera-victoria-del-ejercito-rebelde/|title=17 de enero de 1957:Combate de la Plata|work=Radio Trinidad|accessdate=2023-05-18}}</ref>

Da de samlet seg igjen i fjellene [[Sierra Maestra]] var det kun 22 igjen av de 82 som hadde vært om bord på [[Granma]].<ref>{{cite book|last1=Lee Anderson|first=Jon|title=Che Guevara: A Revolutionary Life|url=https://archive.org/details/cheguevara00jonl|publisher=Grove Press|year=1997|isbn=978-0802144119|pages=[https://archive.org/details/cheguevara00jonl/page/n302 269]–270}}</ref> Dette var innledningen til [[den cubanske revolusjon]], som skulle holde frem de neste to årene. Det endte i januar 1959, etter at Batista flyktet fra Cuba på nyttårsaften. Styrkene til bevegelsen marsjerte inn i Havanna, hvor de ble hyllet av innbyggerne som på oppfordring fra [[Fidel Castro]] hadde satt i gang en generalstreik.<ref>Cushion 2016, p. 152-160.</ref> 

Etter den vellykkede revolusjonen slo ''26. juli-bevegelsen'' seg sammen med andre organisasjoner for å danne partiet som etter hvert skulle bli til Det Cubanske kommunistpartiet (''[[Partido Comunista de Cuba]]'').<ref name="Faria">{{cite web|last1=Faria, Jr.|first1=Miguel A.|author-link1=Miguel A. Faria, Jr.|title=Fidel Castro and the 26th of July Movement|url=http://haciendapublishing.com/articles/fidel-castro-and-26th-july-movement|publisher=Newsmax Media|access-date=14. august 2015|date=27. juli 2004|archive-url=https://web.archive.org/web/20150822211554/http://haciendapublishing.com/articles/fidel-castro-and-26th-july-movement|archive-date=22. august 2015|url-status=live|df=dmy-all}}</ref><ref>[https://www.npr.org/templates/story/story.php?storyId=98937598 "Cuba Marks 50 Years Since 'Triumphant Revolution'"] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20180527023421/https://www.npr.org/templates/story/story.php?storyId=98937598|date=27 May 2018}}. Jason Beaubien. NPR. 1 January 2009. Retrieved 9 July 2013.</ref>

== Referanser ==
<references />

==Se også==
*[[Granma]]
*[[Camilo Cienfuegos]] 
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Cubas historie]]