Redigerer 243 Ida

{{Planetinfo}}
'''243 Ida''' er en [[asteroide]] i [[Koronis-familien]] i [[asteroidebeltet]] som ble oppdaget 29. september 1884 av den [[østerrike|østerrikske]] [[astronom]]en [[Johann Palisa]]. Den er oppkalt etter [[Nymfe (mytologi)|nymfe]]n Ida i [[gresk mytologi]], som sammen med [[Adrasteia]] oppdro guden [[Zevs]] på [[Psilorítis|fjellet Ida]] på [[Kreta]].{{Sfn|NASA|2005}}. Senere teleskopobservasjoner kategoriserte Ida som en [[S-type-asteroide]], den mest tallrike typen i det indre asteroidebeltet. Den 28. august 1993 ble Ida besøkt av [[Galileo (romsonde)|Galileo]], en amerikansk [[romsonde]] på vei mot [[Jupiter]]. Dette var da den andre asteroiden som ble undersøkt av en romsonde, og den første kjente asteroiden med en [[Asteroidemåne|satellitt]].

Som hos alle hovedbelteasteroider, ligger [[bane]]n mellom [[planet]]ene [[Mars (planet)|Mars]] og Jupiter. [[Omløpstid]]en er 4,84&nbsp;år og [[rotasjonsperiode]]n er 4,63&nbsp;timer. Gjennomsnittlig diameter er 31,4&nbsp;km. Formen er irregulær og langstrukket, tilsynelatende sammensatt av to objekter som er koblet sammen i en form som ligner på en [[croissant]]. Overflaten er en av de mest kraterbelagte i [[solsystemet]] med kratre i mange størrelser og fra ulike tidsepoker.

Månen [[#Måne|Daktyl]] ble oppdaget av Ann Harch på bilder tatt av ''Galileo''. Den ble oppkalt etter [[Daktyl (mytologi)|daktylene]], dverger som holdt til en hule i fjellet Ida i gresk mytologi. Daktyl er 1,4&nbsp;km i diameter, ca. en tjuedel av størrelsen til Ida. Banen rundt Ida ble ikke fastslått nøyaktig, men begrensninger i mulige baner gjorde det mulig å grovt fastslå Idas tetthet. Dette avslørte at den er tømt for metalliske [[mineral]]er. Daktyl og Ida deler mange egenskaper, og det antyder samme opphav.

Bilder tatt av Galileo-sonden, og etterfølgende målinger av Idas [[masse]], ga ny innsikt i geologien og mineralsammensetningen til S-type-asteroider.

== Oppdagelse og observasjoner ==
Ida ble oppdaget 29. september 1884 av den østerrikske astronomen [[Johann Palisa]], ved [[Universitätssternwarte Wien]].{{Sfn|Ridpath|1897|s=206}} Dette var hans 45. asteroideoppdagelse.{{Sfn|Raab|2002}} Ida ble [[Liste over nummererte småplaneter#Nummerering og navnekonvensjoner|navngitt]] av [[Moriz von Kuffner]], en brygger og [[amatørastronomi|amatørastronom]] fra [[Wien]].{{Sfn|Schmadel|2003|s=36}}{{Sfn|Berger|2003|s=241}} I [[gresk mytologi]] var Ida en [[Psilorítis|nymfe]] fra [[Kreta]] som oppdro guden [[Zevs]].{{Sfn|NASA|2005}} Ida ble gjenkjent som et medlem av [[Koronis-familien]] av [[Kiyotsugu Hirayama]], som i 1918 foreslo at gruppen bestod av rester etter et ødelagt himmellegeme.{{Sfn|Chapman|1996|s=700}}

Astronomene [[David J. Tholen]] og Edward F. Tedesco målte Idas [[Astronomisk spektroskopi|refleksjonsspektrum]] 16. september 1980, som en del av ''eight-color asteroid survey'' (ECAS).{{Sfn|Zellner|Tholen|Tedesco|1985|s=357, 373}} Spektrumet stemte med de asteroidene som var klassifisert som S-type-asteroider.{{Efn
 |name="sitat1"
 |Sitat: «Eos- og Koronis-familiene&nbsp;… består utelukkende av type S, som er sjeldne med sine heliosentriske avstander …»&nbsp;{{Harv|Zellner|Tholen|Tedesco|1985|s=404}}
}}{{Sfn|Zellner|Tholen|Tedesco|1985|s=404}}{{Sfn|Zellner|Tholen|Tedesco|1985|s=410}} Observasjoner av Ida tidlig i 1993 ved [[United States Naval Observatory Flagstaff Station]] og [[Oak Ridge Observatory]] forbedret målingene av banen rundt [[solen]], og reduserte usikkerheten om posisjonen under ''Galileo''s nærpassering fra 78 til 60&nbsp;km.{{Sfn|Owen|Yeomans|1994|s=2295}}

== Utforskning ==
[[Fil:Galileo trajectory Ida.svg|thumb|Banen til ''Galileo'' fra oppskytning til den gikk inn i bane rundt Jupiter.]]

=== ''Galileos'' nærpassering ===
Asteroidene [[951 Gaspra]] og 243 Ida ble besøkt i 1993 av romsonden ''[[Galileo (romsonde)|Galileo]]'' på sin ferd mot [[Jupiter]]. De ble valgt ut etter nye retningslinjer som pålegger NASA at romsonder som krysser asteroidebeltet skal vurdere nærpasseringer av asteroider.{{Sfn|D'Amario|Bright|Wolf|1992|s=26}} Ingen tidligere sonder hadde foretatt en slik nærpassering.{{Sfn|Chapman|1996|s=699}} ''Galileo'' ble skutt opp i bane av [[Atlantis (romferge)|romfergen Atlantis]] under romferden [[STS-34]] den 18. oktober 1989.{{Sfn|D'Amario|Bright|Wolf|1992|s=24}} For å endre banen slik at ''Galileo'' kunne nå Ida, krevdes det {{Konverter|34|kg|lb|abbr=on}} med [[drivstoff]].{{Sfn|D'Amario|Bright|Wolf|1992|s=72}} Planleggerne utsatte avgjørelsen til de var sikre på at det var nok drivstoff til å fullføre primæroppdraget til Jupiter.{{Sfn|D'Amario|Bright|Wolf|1992|s=36}}

[[Fil:Ida-approach.gif|thumb|left|Fotoserien fra ''[[Galileo (romsonde)|Galileos]]'' nærpassering startet 5,4&nbsp;timer før nærmeste passering og viser Idas rotasjon.{{Byline|''Galileo''}}]]

''Galileo'' passerte asteroidebeltet to ganger. Under den andre kryssingen fløy sonden forbi Ida 28. august 1993 med en hastighet på {{Konverter|12400|m/s|abbr=on|sigfig=4}} i forhold til asteroiden.{{Sfn|D'Amario|Bright|Wolf|1992|s=36}} Omtrent 95 % av overflaten ble observert{{Sfn|Thomas|Belton|Carcich|Chapman|1996|s=20–32}} i avstander på mellom {{Formatnum:240350}}&nbsp;km og {{Formatnum:2390}}&nbsp;km.{{Sfn|NASA|2005}}{{Sfn|Sullivan|Greeley|Pappalardo|Asphaug|1996|s=120}} Ida var da den andre asteroiden, etter Gaspra, som ble avbildet av en romsonde.{{Efn
 |name="sitat2"
 |Sitat: «Nesten en måned etter en vellykket fotoseanse, fullførte ''Gallileo'' sist uke radiooverføringen av et høyoppløst portrett til jorden av den andre asteroiden gjennom tidene til å bli avbildet fra rommet. Asteroiden, kjent som 243&nbsp;Ida, ble avbildet fra en gjennomsnittsavstand på bare {{Formatnum:3400}}&nbsp;km omtrent 3,5&nbsp;minutter før ''Galileo''s nærmeste passering 28. august.»&nbsp;{{Harv|Cowen|1993|s=215}}
}}{{Sfn|Cowen|1993|s=215}}

En skade på en av antennene forsinket overføringen av mange bilder.{{Sfn|Chapman|1994|s=358}} De første fem bildene ble mottatt i september 1993,{{Sfn|Chapman|1996|s=707}} og utgjorde en høytoppløst mosaikk på 31–38&nbsp;m/[[piksel]].{{Sfn|Chapman|Belton|Veverka|Neukum|1994|s=237}}{{Sfn|Greeley|Sullivan|Pappalardo|Veverka|1994|s=469}} De gjenværende bildene ble sendt i februar 1994,{{Sfn|Holm|Jones|1994}} da romsondens nærhet til jorden gjorde det mulig å overføre data raskere.{{Sfn|Chapman|1996|s=707}}{{Sfn|Monet|Stone|Monet|Dahn|1994|s=2293}}

=== Oppdagelser ===
''Galileo''s nærpasseringer av 951 Gaspra og 243 Ida, og senere ''[[NEAR Shoemaker]]s'' nærpassering av [[(433) Eros]], muliggjorde de første studier av asteroiders [[geologi]].{{Sfn|Geissler|Petit|Greenberg|1996|s=57}} Idas relativt store overflate fremviste også en rekke ulike geologiske egenskaper.{{Sfn|Chapman|Belton|Veverka|Neukum|1994|s=238}} Oppdagelsen av Idas måne [[#Måne|Daktyl]], den første bekreftede satellitten til en asteroide, ga ytterligere innsikt i Idas sammensetning.{{Sfn|Chapman|1996|s=709}}

Ida klassifiseres som en [[S-type-asteroide]] basert på bakkebaserte [[spektroskopi]]ske målinger.{{Sfn|Byrnes|D'Amario|1994}} Før ''Galileos'' nærpassering var det antatt at S-typene bestod enten av [[ordinær kondritt]] (OC, engelsk ''ordinary chondrite'') eller [[Meteoritt#Meteorittyper|stein-jern]], to mineraler som er funnet i meteoritter på jorden.{{Sfn|Wilson|Keil|Love|1999|s=479}} Den langvarige stabiliteten til Daktyls bane viser at Idas tetthet er mindre enn 3,2&nbsp;g/cm³.{{Sfn|Byrnes|D'Amario|1994}} Dette betyr at hvis Ida består av 5&nbsp;g/cm³ jern- og nikkelholdig materialer, må den ha over 40 % tomrom.{{Sfn|Chapman|1996|s=709}}

''Galileo'' avdekket [[romvær]] på Ida, som gjør at eldre regioner ble rødere i farge over tid.{{Sfn|Chapman|1996|s=700}}{{Sfn|Chapman|1996|s=710}} Den samme prosessen påvirker Daktyl, men endringene er mindre synlige.{{Sfn|Chapman|1995|s=496}} Romværet avslørte også en annen detalj: Refleksjonsspektrum av nylig blottlagte deler av overflaten lignet på OC-meteoritter, som er den vanligste typen meteoritter som er funnet på jordens overflate.{{Sfn|Chapman|1996|s=699}} Eldre områder passet spekteret til S-type-asteroider,{{Sfn|Chapman|1996|s=699}} som er de mest tallrike i den indre delen av [[asteroidebeltet]].{{Sfn|Chapman|1996|s=699}}

[[File:NWA869Meteorite.jpg|thumb|Polert del av en [[Ordinær kondritt|OC]]-meteoritt.]]

Begge oppdagelsene – effekten av romværet og den lave tettheten – ga en ny forståelse av forholdet mellom S-type-asteroider og OC-meteoritter. Refleksjonsspekteret som ble målt ved fjernobservasjoner av S-type-asteroider, passet imidlertid ikke til spekteret til OC-meteoritter. ''Galileos'' nærpassering viste at noen S-typer, spesielt [[Koronis-familien]], kan være kilden til disse meteorittene.{{Sfn|Chapman|1995|s=496}}

== Fysiske egenskaper ==
[[Fil:Asteroid size comparison.jpg|thumb|left|Sammenligning mellom størrelsene til Ida, asteroidene [[(433) Eros]], [[951 Gaspra]] og [[4 Vesta]], [[dvergplanet]]en [[Ceres (dvergplanet)|Ceres]] og [[Mars (planet)|Mars]].]]

Massen ligger i området 3,65–4,99&nbsp;×&nbsp;10<sup>16</sup>&nbsp;kg.{{Sfn|Petit|Durda|Greenberg|Hurford|1997|s=179–180}} [[Gravitasjonsfelt]]et gir en akselerasjon på ca. 0,3–1,1&nbsp;cm/s² over overflaten.{{Sfn|Thomas|Belton|Carcich|Chapman|1996|s=20–32}} Dette feltet er så svakt, at en [[Romfarer|astronaut]] på overflaten kan hoppe fra den ene enden til den andre, og et objekt som beveger seg over 20&nbsp;m/s kan [[Unnslipningshastighet|unnslippe]] asteroiden helt.{{Sfn|Geissler|Petit|Durda|Greenberg|1996|s=142}}{{Sfn|Lee|Veverka|Thomas|Helfenstein|1996|s=99}}

[[Fil:243 Ida rotation.jpg|thumb|Bildeserie av en roterende Ida]]

Ida er en utpreget langstrakt asteroide,{{Sfn|Geissler|Petit|Greenberg|1996|s=58}} med en irregulær overflate,{{Sfn|Chapman|1994|s=363}}{{Sfn|Bottke|Cellino|Paolicchi|Binzel|2002|s=10}} og ligner litt på en [[croissant]].{{Sfn|Chapman|1996|s=707}} Lengden er 2,35&nbsp;ganger større enn bredden,{{Sfn|Geissler|Petit|Greenberg|1996|s=58}} og en «midje» deler den inn i to geologisk ulike halvdeler.{{Sfn|Chapman|1996|s=707}} Denne formen antyder at Ida består av to store, faste komponenter, med løse rester som fyller opp gapet mellom dem. Slike rester ble imidlertid ikke oppdaget på bildene tatt av ''Galileo''.{{Sfn|Bottke|Cellino|Paolicchi|Binzel|2002|s=10}}

Noen bratte bakker overstiger 50°, men generelt overstiger de ikke 35°.{{Sfn|Thomas|Belton|Carcich|Chapman|1996|s=20–32}} Den irregulære formen gir også et svært ujevnt gravitasjonsfelt.{{Sfn|Cowen|1995|s=207}} Akselerasjonen ved overflaten er lavest ved de høyeste punktene på grunn av den raske rotasjonshastigheten. Den er også lav nær «midjen» fordi massen er konsentrert i de to halvdelene.{{Sfn|Thomas|Belton|Carcich|Chapman|1996|s=20–32}}

== Overflateformasjoner ==
[[Fil:243 Ida large.jpg|thumb|left|Mosaikkbilder tatt av ''Galileo'' 3.5&nbsp;minutter før den nærmeste passeringen.{{Byline|''Galileo''}}]]
Overflaten er svært [[nedslagskrater|kraterbelagt]] og stort sett grå, selv om mindre fargevariasjoner markerer nylig dannede eller avdekkede områder.{{Sfn|NASA|2005}} Foruten kratre, er også andre formasjoner synlige, slik som riller, rygger og fremspring. Et tykt lag av [[regolitt]] og løse rester skjuler grunnfjellet under. De største fragmentene, på størrelse med kampestein, kalles ''utkastningsblokker'', og flere av disse har blitt observert på overflaten.

=== Regolitt ===
Overflaten er dekket av et teppe av pulverisert stein, kalt ''[[regolitt]]'', omtrent 50–100&nbsp;m tykt.{{Sfn|Chapman|1996|s=707}} Materialet produseres ved [[kosmisk nedslag|kosmiske nedslag]] og fordeles over overflaten gjennom geologiske prosesser.{{Sfn|Lee|Veverka|Thomas|Helfenstein|1996|s=96}} ''Galileo'' observerte bevis for nylig [[Massebevegelse|bevegende regloitt]].{{Sfn|Greeley|Sullivan|Pappalardo|Veverka|1994|s=470}}

Regolitten er sammensatt av de [[silikat]]e mineralene [[olivin]] og [[pyroksen]].{{Sfn|Holm|Jones|1994}}{{Sfn|Chapman|1996|s=701}} Overflaten endrer utseende gjennom [[romvær]],{{Sfn|Chapman|1995|s=496}} og derfor fremstår eldre regolitt rødere i fargen enn nyere avdekkede materialer.{{Sfn|Chapman|1996|s=710}}

[[Fil:Ejecta block on 243 Ida.svg|thumb|En 150&nbsp;m blokk, beliggende på 24,8°S.2,8°E{{Sfn|Lee|Veverka|Thomas|Helfenstein|1996|s=90}}{{Byline|''Galileo''}}]]

Ca. 20 store blokker, 40–150&nbsp;m i diameter,{{Sfn|Chapman|1996|s=707}}{{Sfn|Geissler|Petit|Durda|Greenberg|1996|s=141}} utgjør de største delene av regolitten.{{Sfn|Sullivan|Greeley|Pappalardo|Asphaug|1996|s=132}} Slike blokker forventes å raskt brytes ned på grunn av nye nedslag, og må enten ha blitt dannet nylig eller ha blitt avdekket etter et nedslag.{{Sfn|Cowen|1995|s=207}}{{Sfn|Lee|Veverka|Thomas|Helfenstein|1996|s=97}} De fleste ligger innenfor kratrene Lascaux og Mammoth, men kan ikke ha blitt dannet der.{{Sfn|Lee|Veverka|Thomas|Helfenstein|1996|s=97}} Dette området tiltrekker seg rester på grunn av Idas irregulære gravitasjonsfelt.{{Sfn|Cowen|1995|s=207}} Noen blokker kan ha blitt slynget ut fra det yngre kratrene Azzurra på andre siden av asteroiden.{{Sfn|Stooke|1997|s=1385}}

=== Strukturer ===
To halvdeler – ''region&nbsp;1'' og ''region&nbsp;2'' – som er to faste komponenter, er forbundet med en «midje».{{Sfn|Chapman|1996|s=707}} Det ble antatt at denne «midjen» er fylt av løse rester, men slike rester er ikke oppdaget. Det er også blitt foreslått at restene kan ha blitt blåst bort fra asteroiden av nedslag.{{Sfn|Chapman|1996|s=707}}{{Sfn|Stooke|1997|s=1385}}

''Region 1'' inneholder to store strukturer. Den ene er en 40&nbsp;km lang rygg, kalt ''Townsend Dorsum'', som strekker seg 150&nbsp;grader rundt overflaten.{{Sfn|Sárneczky|Kereszturi|2002}} Den andre er en stor fordypning kalt ''Vienna Regio''.{{Sfn|Chapman|1996|s=707}}

''Region 2'' inneholder flere sett med spor, de fleste av dem 100&nbsp;m brede eller mindre, og opp mot 4&nbsp;km lange.{{Sfn|Chapman|1996|s=707}}{{Sfn|Sullivan|Greeley|Pappalardo|Asphaug|1996|s=131}} De ligger nær, men er ikke forbundet med kratrene Mammoth, Lascaux og Kartchner.{{Sfn|Sullivan|Greeley|Pappalardo|Asphaug|1996|s=132}} Noen av sporene forbindes med større nedslag, for eksempel et sett på andre siden av ''Vienna Regio''.{{Sfn|Thomas|Prockter|2004}}

=== Kratre ===
Ida er et av de mest kraterbelagte legemene i solsystemet, i forhold til størrelsen,{{Sfn|Chapman|Belton|Veverka|Neukum|1994|s=237}}{{Sfn|Chapman|1994|s=363}} og nedslag har vært hovedprosessen bak formingen av overflaten.{{Sfn|Geissler|Petit|Greenberg|1996|s=57–58}} Dannelsen av krater har kommet til et metningspunkt; eventuelle nye nedslag vil slette noen av de gamle og bevare det totale antallet kratre.{{Sfn|Chapman|1996|s=707–708}} Overflaten er dekket av kratre i alle størrelser og faser av nedbrytning,{{Sfn|Chapman|1994|s=363}} og alderen varierer fra helt nye til gamle omtrent på samme alder som Ida selv.{{Sfn|Chapman|1996|s=707}} De eldste kan ha blitt dannet under oppdelingen av [[Koronis-familien]]s moderlegeme.{{Sfn|Chapman|1995|s=496}} Det største krateret, Lascaux, er nesten 12&nbsp;km i diameter.{{Sfn|Bottke|Cellino|Paolicchi|Binzel|2002|s=10}}{{Sfn|USGS}} ''Region 2'' inneholder nesten alle kratrene som er større enn 6&nbsp;km i diameter, mens ''region 1'' ikke inneholder noen store kratre i det hele.{{Sfn|Chapman|1996|s=707}} Noen kratre ligger også som en kjede.{{Sfn|Greeley|Sullivan|Pappalardo|Veverka|1994|s=469}}

[[Fil:Fingal on 243 Ida.jpg|thumb|left|Fingal-krateret på 1,5&nbsp;km i diameter beliggende på 13,2°S, 39,9°E{{Sfn|USGS}}]]

Idas store kratre er oppkalt etter grotter og [[lavatunnel]]er på jorden. Krateret Azzurra, for eksempel, er oppkalt etter en neddykket hule på øya [[Capri]], også kjent som ''[[Den blå grotte]]''.{{Sfn|Greeley|Batson|2001|s=393}} Azzurra er tilsynelatende det nyeste større nedslaget på Ida.{{Sfn|Geissler|Petit|Durda|Greenberg|1996|s=141}} Det oppvirvlede materialet etter kollisjonen er ujevnt fordelt utover Ida{{Sfn|Chapman|1996|s=710}} og er ansvarlig for de store farge- og [[albedo]]variasjonene over overflaten.{{Sfn|Bottke|Cellino|Paolicchi|Binzel|2002|s=9}} Et unntak i kratermorfologien er det nye, asymmetriske Fingal som har en skarp grense mellom gulvet og veggen på den ene siden.{{Sfn|Sullivan|Greeley|Pappalardo|Asphaug|1996|s=124}} Et annet tydelig krater er Afon, som markerer Idas [[Nullmeridianen|nullmeridian]].{{Sfn|Seidelmann|Archinal|A'hearn|Conrad|2007|s=171}}

Kratrene er enkle i struktur, bolleformet uten flat bunn og noen sentrale topper.{{Sfn|Sullivan|Greeley|Pappalardo|Asphaug|1996|s=124}} De er jevnt fordelt, med unntak av en utvekst nord for krateret Choukoutien som er glattere og mindre kraterbelagt.{{Sfn|Sullivan|Greeley|Pappalardo|Asphaug|1996|s=128}} Materialet fra et nedslag avsettes forskjellig på Ida enn på planeter på grunn av den raske rotasjonen, den lave gravitasjonen og den irregulære formen.{{Sfn|Geissler|Petit|Greenberg|1996|s=58}} Tepper av oppvirvlet materiale avleires asymmetrisk rundt kratrene, men det materialet som beveger seg så raskt at det slipper unna asteroiden, forsvinner ut i rommet.{{Sfn|Geissler|Petit|Durda|Greenberg|1996|s=155}}

== Sammensetning ==
Ida ble klassifisert som en [[S-type-asteroide]] basert på likheten mellom refleksjonspekteret med lignende asteroider.{{Sfn|Wilson|Keil|Love|1999|s=479}} S-typene kan ha samme sammensetning som stein-jern-meteoritter eller [[ordinær kondritt]]-meteoritter (OC).{{Sfn|Wilson|Keil|Love|1999|s=479}} Sammensetningen av det indre har ikke blitt analysert direkte, men basert på endringer i overflatefargen og tettheten på 2,27–3,10&nbsp;g/cm³, antas den å være lignende OC-materiale.{{Sfn|Wilson|Keil|Love|1999|s=480}}{{Sfn|Chapman|1995|s=496}} OC-meteoritter inneholder varierte mengder av silikatene [[olivin]] og [[pyroksen]], [[jern]] og [[feltspat]].{{Efn
 |name="sitat3"
 |Sitat: «Kondritten faller naturlig inn i fem klasser av sammensetning, hvorav tre har svært likt mineralinnhold, men ulike andeler av metall og silikater. Alle tre inneholder rikelig med jern i tre ulike former (jernholdig jernoksid i silikater, metallisk jern og jernsulfid), vanligvis med nok forekomster av alle tre til å bli klassifisert som mulig malm. Alle tre inneholder feltspat (et silikat av kalsium, natrium og kalium), pyroksen (silikater med et silisiumatom for hvert atom av magnesium, jern eller kalsium), olivin (silikater med to jern- eller magnesiumatomer hvor hvert silisiumatom), metallisk jern og jernsulfid (mineralet troilitt). Disse tre klassene, samlet kalt ordinær kondritt, inneholder helt forskjellige mengder metall.»&nbsp;{{Harv|Lewis|1996|s=89}}
}}{{Sfn|Lewis|1996|s=89}} ''Galileo'' oppdaget olivin og pyroksen,{{Sfn|Holm|Jones|1994}} og mineralinnholdet synes å være homogent gjennom i hele sitt omfang. ''Galileo'' fant minimale variasjoner på overflaten, og asteroidens spinn indikerer en jevn tetthet.{{Sfn|Thomas|Prockter|2004|s=21}}{{Sfn|Sullivan|Greeley|Pappalardo|Asphaug|1996|s=135}} Antatt at sammensetningen er lik OC-meteoritter, som har en tetthet på 3,48–3,68&nbsp;g/cm³, vil [[porøsitet]]en være på 11–42 %.{{Sfn|Wilson|Keil|Love|1999|s=480}}

Det er sannsynlig at et lag av bruddstein etter nedslag, kalt ''megaregolitt'', strekker seg mellom et par hundre meter og noen få kilometer under overflaten. Noe stein i kjernen kan også ha blitt oppsprukket under de store kratrene Mammoth, Lascaux og Undara.{{Sfn|Sullivan|Greeley|Pappalardo|Asphaug|1996|s=135}}

== Omløp og rotasjon ==
[[Fil:Ida orbit.svg|thumb|Banen og posisjonen til Ida og fem planeter per 9. mars 2009.]]
Ida tilhører [[Koronis-familien]] i [[asteroidebeltet]].{{Sfn|Chapman|1996|s=700}} Ida går i bane rundt [[solen]] med en gjennomsnittlig avstand på {{Konverter|2.862|AU|km|abbr=on}}, mellom banene til [[Mars (planet)|Mars]] og [[Jupiter]].{{Sfn|Holm|Jones|1994}}{{Sfn|JPL|2008}} På én runde rundt solen bruker Ida ca. 4,84&nbsp;år.{{Sfn|JPL|2008}}

[[Rotasjonsperiode]]n er 4,63&nbsp;timer,{{Sfn|Vokrouhlicky|Nesvorny|Bottke|2003|s=147}}{{Sfn|Geissler|Petit|Greenberg|1996|s=58}} og Ida er en av de raskest roterende asteroidene som er blitt oppdaget.{{Sfn|Greenberg|Bottke|Nolan|Geissler|1996|s=107}} Det kalkulerte maksimale [[treghetsmoment]]et til et objekt med jevn tetthet med samme form som Ida sammenfaller med spinnaksen til asteroiden. Dette antyder små variasjoner i tettheten.{{Sfn|Thomas|Prockter|2004}} Rotasjonsaksen [[Presesjon#Astronomi|preserer]] med perioder på {{Formatnum:77000}}&nbsp;år fordi solens gravitasjon virker på den ikke-sfæriske formen.{{Sfn|Slivan|1995|s=134}}

== Opphav ==
Ida stammer fra oppdelingen et større legeme i Koronis-familien som antas å ha vært omtrent 120&nbsp;km i diameter.{{Sfn|Vokrouhlicky|Nesvorny|Bottke|2003|s=147}} Det opprinnelige legemet hadde blitt delvis [[Differensiering (planetologi)|differensiert]] og tyngre metaller hadde forflyttet seg innover mot kjernen.{{Sfn|Greenberg|Bottke|Nolan|Geissler|1996|s=117}} En betydelig mengde av dette kjernematerialet forsvant sammen med Ida.{{Sfn|Greenberg|Bottke|Nolan|Geissler|1996|s=117}} Det er uvisst hvor lenge det er siden oppdelingen. En analyse av Idas prosess med kraterdannelser, tyder på at overflaten er over én milliard år gammel.{{Sfn|Greenberg|Bottke|Nolan|Geissler|1996|s=117}} Dette stemmer dog ikke overens med den estimerte alderen til Ida-Daktyl-systemet på mindre enn 100&nbsp;millioner år;{{Sfn|Hurford|Greenberg|2000|s=1595}} på grunn av den lille størrelsen, er det usannsynlig at Daktyl kan ha unnsluppet ved å bli ødelagt i en stor kollisjon for lengre tid siden. Forskjellen i de estimerte aldrene kan forklares med en økt forekomst av kratre på grunn av restene etter at det opprinnelige Kornis-legemet ble ødelagt.{{Sfn|Carroll|Ostlie|1996|s=878}}

== Måne ==
[[Fil:Dactyl-HiRes.jpg|thumb|Det best oppløste bildet av Daktyl, tatt mens ''Galileo'' var ca. {{Formatnum:3900}}&nbsp;km unna månen.]]
Den lille [[Asteroidemåne|satellitten]] Daktyl går i bane rundt Ida. Daktyl er full av kratre, liksom Ida, og består også av lignende materialer. Opphavet er uvisst, men resultater fra forbiflyvningen antyder at den opprinnelig var et fragment av det opprinnelige Koronis-legemet.

=== Oppdagelse ===
Daktyl ble oppdaget 17. februar 1994 av Ann Harch, et medlem av ''Galielo''-teamet, mens hun undersøkte forsinkede bilder fra romsondens nærpassering.{{Sfn|Holm|Jones|1994}} ''Galileo'' tok 47&nbsp;bilder av Daktyl over en periode på 5,5&nbsp;timer den 28. august 1993.{{Sfn|Petit|Durda|Greenberg|Hurford|1997|s=177}} Bildene ga den første direkte bekreftelsen på en asteroidemåne.{{Sfn|Chapman|1996|s=709}} På dette tidspunktet var Daktyl 90&nbsp;km fra Ida, og beveget seg i en [[Retrograd bevegelse|prograd bane]]. Romsonden var {{Formatnum:10760}}&nbsp;km fra Ida og {{Formatnum:10870}}&nbsp;km fra Daktyl da det første bildet av månen ble tatt, 14&nbsp;minutter før ''Galileos'' nærmeste passering.{{Sfn|Belton|Carlson|1994}}{{Sfn|Mason|1994|s=108}}

Daktyl ble opprinnelig [[Astronomiske navnekonvensjoner|betegnet]] ''1993&nbsp;(243)&nbsp;1''.{{Sfn|Belton|Carlson|1994}}{{Sfn|Green|1994}} Det offisielle navnet er ''(243) Ida I Dactyl''. Den ble navngitt av [[Den internasjonale astronomiske union]] i september 1994,{{Sfn|Green|1994}} etter de mytologiske [[Daktyl (mytologi)|daktylene]] som holdt til i [[Psilorítis|fjellet Ida]] på [[Kreta]].{{Sfn|Schmadel|2003|s=37}}{{Efn
 |name="sitat4"
 |Sitat: «Da Zevs ble født, betrodde Rhea formynderskap for hennes sønn til daktylene på Ida, som er de samme som de såkalte kuretene. De kom fra det kretiske Ida&nbsp;– Herakles, Paeonaeus, Epimedes, Iasius og Idas.»&nbsp;{{Harv|Pausanias|5.7.6}}
}}{{Sfn|Pausanias|5.7.6}}

=== Fysiske egenskaper ===
Daktyl er et «eggformet»,{{Sfn|Chapman|1996|s=709}} men «bemerkelsesverdig sfærisk»{{Sfn|Schmadel|2003|s=37}} objekt som måler 1,6×1,4×1,2&nbsp;km.{{Sfn|Chapman|1996|s=709}} Den lå med den lengste aksen pekende mot Ida.{{Sfn|Chapman|1996|s=709}} Akkurat som Ida, er også Daktyls overflate dekket av kratre.{{Sfn|Chapman|1996|s=709}} Over et dusin kratre med en diameter over 80&nbsp;m vises på overflaten, og det indikerer at månen har blitt truffet av andre himmellegemer mange ganger opp gjennom historien.{{Sfn|NASA|2005}} Minst seks av disse kratrene danner en lineær kjede, og det antyder at de ble forårsaket av lokale rester, muligens rester fra Ida.{{Sfn|Chapman|1996|s=709}} Daktyls kratre kan inneholde sentrale topper i motsetning til de som finnes på Ida.{{Sfn|Asphaug|Ryan|Zuber|2003|s=463}} Disse formasjonene, og Daktyls [[Rotasjonsellipsoide|sfæriske]] form, impliserer at månen er gravitasjonelt kontrollert til tross for den lille størrelsen.{{Sfn|Asphaug|Ryan|Zuber|2003|s=463}} Gjennomsnittstemperaturen på satellitten er omtrent {{Konverter|200|K|C|abbr=on}}, det samme som på Ida.{{Sfn|Holm|Jones|1994}}

Daktyl har mange fellestrekk med Ida. [[Albedo]]ene og refleksjonsspektrene er svært like.{{Sfn|Chapman|Klaasen|Belton|Veverka|1994|s=455}} De små forskjellene indikerer at romværet er mindre aktivt på Daktyl.{{Sfn|Chapman|1995|s=496}} Den lille størrelsen gjør at dannelsen av betydelige mengder [[regolitt]] er umulig.{{Sfn|Chapman|1995|s=496}}{{Sfn|Belton|Carlson|1994}} Dette i motsetning til Ida, som er dekket av et dypt lag med regolitt.

=== Bane ===
[[Fil:Dactyl potential orbits.svg|thumb|Skisse som viser Daktyls potensielle bane rundt Ida.]]
Banen rundt Ida er ikke nøyaktig kjent. ''Galileo'' var i [[baneplan]]et da de fleste av bildene av månen ble tatt, noe som gjorde fastslåing av den nøyaktige banen vanskelig.{{Sfn|Byrnes|D'Amario|1994}} Banen antas å være [[Retrograd bevegelse|prograd]]{{Sfn|Petit|Durda|Greenberg|Hurford|1997|s=179}} og er inklinert ca. 8° mot Idas ekvator.{{Sfn|Petit|Durda|Greenberg|Hurford|1997|s=179}} Basert på datasimuleringer må [[Apsis (astronomi)|perisenteret]] være mer enn ca. 65&nbsp;km fra Ida for at den skal kunne forbli i en stabil bane.{{Sfn|Petit|Durda|Greenberg|Hurford|1997|s=195}} Utvalget av baner generert ved simuleringer ble snevret ned ved nødvendigheten av at banen måtte passere gjennom det punktet hvor ''Galileo'' observerte Daktyl kl. 16:52:05&nbsp;UT den 28. august 1993, ca. 90&nbsp;km fra Ida ved lengdegrad 85.{{Sfn|Petit|Durda|Greenberg|Hurford|1997|s=188}}{{Sfn|Petit|Durda|Greenberg|Hurford|1997|s=193}} 26. april 1994 observerte [[Hubble-teleskopet]] Ida i åtte timer, men oppdaget ikke Daktyl. Det ville ha vært i stand til det hvis månen var mer enn 700&nbsp;km fra Ida.{{Sfn|Byrnes|D'Amario|1994}}

Omløpsperioden er ca. 20 timer, antatt at den er i en sirkulær bane rundt Ida.{{Sfn|Chapman|Klaasen|Belton|Veverka|1994|s=455}} Omløpshastigheten er omtrent {{Konverter|10|m/s|km/t|abbr=on}}, «omtrent hastigheten til en sprintløper eller en løst kastet baseball».{{Sfn|Byrnes|D'Amario|1994}}

=== Alder og opphav ===
Daktyl kan ha oppstått på samme tid som Ida,{{Sfn|Greenberg|Bottke|Nolan|Geissler|1996|s=116}} fra oppdelingen av et Koronis-legeme.{{Sfn|Lee|Veverka|Thomas|Helfenstein|1996|s=97}} Den kan også ha blitt dannet senere, fra utkastet materiale etter et nedslag på Ida.{{Sfn|Petit|Durda|Greenberg|Hurford|1997|s=182}} At satellitten har blitt innfanget av Ida, er svært usannsynlig.{{Sfn|Mason|1994|s=108}} Daktyl kan ha opplevd et større nedslag for ca. 100&nbsp;millioner år siden, hvor størrelsen ble redusert.{{Sfn|Greenberg|Bottke|Nolan|Geissler|1996|s=117}}

== Noter ==
<references group='lower-alpha' />

== Referanser ==
<references>

</references>

== Litteratur ==
=== Artikler ===
* {{Kilde artikkel|forfatter=Asphaug, Erik; Ryan, Eileen V.; Zuber, Maria T.|tittel=Asteroid Interiors|publikasjon=Asteroids III|url=http://www-geodyn.mit.edu/asphaug.interiors.pdf|bibcode=2002aste.conf..463A|utgivelsesår=2003|språk=engelsk|ref={{SfnRef|AsphaugRyanZuber2003}}|besøksdato=2013-05-14|arkiv-dato=2016-06-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160612115253/http://www-geodyn.mit.edu/asphaug.interiors.pdf|url-status=død}}

* {{Kilde artikkel|forfatter=Belton, Michael J.S.; Carlson, R.|tittel=1993 (243) 1|publikasjon=IAU Circular|url=http://www.cbat.eps.harvard.edu/iauc/05900/05948.html|bibcode=1994IAUC.5948....2B|nummer=5948|dato=12. mars 1994|språk=engelsk|ref={{SfnRef|BeltonCarlson1994}}}}

* {{Kilde artikkel|forfatter=Bottke, William F., Jr.; Cellino, A.; Paolicchi, P.; Binzel, R. P.|tittel=An Overview of the Asteroids: The Asteroids III Perspective|publikasjon=Asteroids III|url=http://www.boulder.swri.edu/~bottke/Reprints/Bottke-etal_2002_AstIII_Introduction.pdf|bibcode=2002aste.conf....3B|utgivelsesår=2002|språk=engelsk|ref={{SfnRef|BottkeCellinoPaolicchiBinzel2002}}}}

* {{Kilde artikkel|forfatter=Britt, D.T.; Yeomans, D.K.; Housen, K.; Consolmagno, G.|tittel=Asteroid Density, Porosity, and Structure|publikasjon=Asteroids III|url=http://www.lpi.usra.edu/books/AsteroidsIII/pdf/3022.pdf|bibcode=2002aste.conf..485B|utgivelsesår=2002|språk=engelsk|ref={{SfnRef|BrittYeomansHousenConsolmagno2002}}}}

* {{Kilde artikkel|forfatter=Byrnes, Dennis V.; D'Amario, Louis A.; Galileo Navigation Team|tittel=Solving for Dactyl's Orbit and Ida's Density|publikasjon=The Galileo Messenger|url=http://www2.jpl.nasa.gov/galileo/mess35/DACTYL.html|nummer=35|utgivelsesår=1994|språk=engelsk|ref={{SfnRef|ByrnesD.27Amario1994}}|besøksdato=2013-05-14|arkiv-dato=2010-06-24|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100624184744/http://www2.jpl.nasa.gov/galileo/mess35/DACTYL.html|url-status=død}}

* {{Kilde artikkel|forfatter=Chapman, Clark R.|tittel=The Galileo Encounters with Gaspra and Ida|publikasjon=Asteroids, Comets, Meteors|bibcode=1994IAUS..160..357C|utgivelsesår=1994|språk=engelsk|ref={{SfnRef|Chapman1994}}}}

* {{Kilde artikkel|forfatter=Chapman, Clark R.; Belton, Michael J. S.; Veverka, Joseph; Neukum, G.; Head, J.; Greeley, Ronald; Klaasen, K.; Morrison, D.|tittel=First Galileo image of asteroid 243 Ida|publikasjon=Abstracts of the 25th Lunar and Planetary Science Conference|bibcode=1994LPI....25..237C|utgivelsesår=1994|språk=engelsk|ref={{SfnRef|ChapmanBeltonVeverkaNeukum1994}}}}

* {{Kilde artikkel|forfatter=Chapman, Clark R.; Klaasen, K.; Belton, Michael J.S.; Veverka, Joseph|tittel=Asteroid 243 IDA and its satellite|publikasjon=Meteoritics|bibcode=1994Metic..29..455C|bind=29|utgivelsesår=1994|språk=engelsk|ref={{SfnRef|ChapmanKlaasenBeltonVeverka1994}}}}

* {{Kilde artikkel|forfatter=Chapman, Clark R.|tittel=Galileo Observations of Gaspra, Ida, and Dactyl: Implications for Meteoritics|publikasjon=Meteoritics|bibcode=1995Metic..30R.496C|bind=30|nummer=5|utgivelsesår=1995|språk=engelsk|ref={{SfnRef|Chapman1995}}}}

* {{Kilde artikkel|forfatter=Chapman, Clark R.|tittel=S-Type Asteroids, Ordinary Chondrites, and Space Weathering: The Evidence from Galileo's Fly-bys of Gaspra and Ida|publikasjon=Meteoritics|bibcode=1996M&PS...31..699C|bind=31|utgivelsesår=1996|doi=10.1111/j.1945-5100.1996.tb02107.x|språk=engelsk|ref={{SfnRef|Chapman1996}}}}

* {{Kilde artikkel|forfatter=Cowen, Ron|tittel=Close-up of an asteroid: Galileo eyes Ida|publikasjon=Science News|bind=144|nummer=14|dato=2. oktober 1993|issn=0036-8423|språk=engelsk|ref={{SfnRef|Cowen1993}}}}

* {{Kilde artikkel|forfatter=D'Amario, Louis A.; Bright, Larry E.; Wolf, Aron A.|tittel=Galileo trajectory design|publikasjon=Space Science Reviews|bibcode=1992SSRv...60...23D|bind=60|nummer=1-4|utgivelsesår=1992|doi=10.1007/BF00216849|språk=engelsk|ref={{SfnRef|D'AmarioBrightWolf1992}}}}

* {{Kilde artikkel|forfatter=Geissler, Paul E.; Petit, Jean-Marc; Durda, Daniel D.; Greenberg, Richard; Bottke, William F.; Nolan, Michael; Moore, Jeffrey|tittel=Erosion and Ejecta Reaccretion on 243 Ida and Its Moon|publikasjon=Icarus|url=http://www.boulder.swri.edu/~bottke/Reprints/Geissler_Icarus_1996_120_140_Erosion_Ejecta_Ida.pdf|bibcode=1996Icar..120..140G|bind=120|nummer=1|utgivelsesår=1996|doi=10.1006/icar.1996.0042|språk=engelsk|ref={{SfnRef|GeisslerPetitDurdaGreenberg1996}}}}

* {{Kilde artikkel|forfatter=Geissler, Paul E.; Petit, Jean-Marc; Greenberg, Richard|tittel=Ejecta Reaccretion on Rapidly Rotating Asteroids: Implications for 243 Ida and 433 Eros|publikasjon=Completing the Inventory of the Solar System|bibcode=1996ASPC..107...57G|bind=107|utgivelsesår=1996|språk=engelsk|ref={{SfnRef|GeisslerPetitGreenberg1996}}}}

* {{Kilde artikkel|forfatter=Greenberg, Richard; Bottke, William F.; Nolan, Michael; Geissler, Paul E.; Petit, Jean-Marc; Durda, Daniel D.; Asphaug, Erik; Head, James|tittel=Collisional and Dynamical History of Ida|publikasjon=Icarus|url=http://www.boulder.swri.edu/~bottke/Reprints/Greenberg_1996_Icarus_120_106_Coll_Hist_Ida.pdf|bibcode=1996Icar..120..106G|bind=120|nummer=1|utgivelsesår=1996|doi=10.1006/icar.1996.0040|språk=engelsk|ref={{SfnRef|GreenbergBottkeNolanGeissler1996}}}}

* {{Kilde artikkel|forfatter=Greeley, Ronald; Sullivan, Robert J.; Pappalardo, R.; Head, J.; Veverka, Joseph; Thomas, Peter C.; Lee, P.; Belton, M.; Chapman, Clark R.|tittel=Morphology and Geology of Asteroid Ida: Preliminary Galileo Imaging Observations|publikasjon=Abstracts of the 25th Lunar and Planetary Science Conference|bibcode=1994LPI....25..469G|utgivelsesår=1994|språk=engelsk|ref={{SfnRef|GreeleySullivanPappalardoVeverka1994}}}}

* {{Kilde artikkel|forfatter=Holm, Jeanne; Jones, Jan|tittel=Discovery of Ida's Moon Indicates Possible "Families" of Asteroids|publikasjon=The Galileo Messenger|url=http://www2.jpl.nasa.gov/galileo/mess34/Moon2.html|nummer=34|utgivelsesår=1994|språk=engelsk|ref={{SfnRef|HolmJones1994}}|besøksdato=2013-05-14|arkiv-dato=2010-06-24|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100624204322/http://www2.jpl.nasa.gov/galileo/mess34/Moon2.html|url-status=død}}

* {{Kilde artikkel|forfatter=Hurford, Terry A.; Greenberg, Richard |tittel=Tidal Evolution by Elongated Primaries: Implications for the Ida/Dactyl System |publikasjon=Geophysical Research Letters |url=http://www.lpl.arizona.edu/~hurfordt/research/papers/grl00.pdf |bibcode=2000GeoRL..27.1595H |bind=27 |nummer=11 |utgivelsesår=2000 |doi=10.1029/1999GL010956 |språk=engelsk |ref={{SfnRef|HurfordGreenberg2000}} |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090304170519/http://www.lpl.arizona.edu/~hurfordt/research/papers/grl00.pdf |arkivdato=2009-03-04 }}

* {{Kilde artikkel|forfatter=Lee, Pascal; Veverka, Joseph; Thomas, Peter C.; Helfenstein, Paul; Belton, Michael J.S.; Chapman, Clark R.; Greeley, Ronald; Pappalardo, Robert T.; Sullivan, Robert J.; Head, James W., III|tittel=Ejecta Blocks on 243 Ida and on Other Asteroids|publikasjon=Icarus|url=http://www.planetary.brown.edu/pdfs/1684.pdf|bibcode=1996Icar..120...87L|bind=120|nummer=1|utgivelsesår=1996|doi=10.1006/icar.1996.0039|språk=engelsk|ref={{SfnRef|LeeVeverkaThomasHelfenstein1996}}|besøksdato=2013-05-14|arkiv-dato=2016-06-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160612115306/http://www.planetary.brown.edu/pdfs/1684.pdf|url-status=død}}

* {{Kilde artikkel|forfatter=Mason, John W.|tittel=Ida's new moon|publikasjon=Journal of the British Astronomical Association|bibcode=1994JBAA..104..108M|bind=104|nummer=3|utgivelsesår=1994|språk=engelsk|ref={{SfnRef|Mason1994}}}}

* {{Kilde artikkel|forfatter=Monet, A.K.B.; Stone, R.C.; Monet, D.G.; Dahn, C.C.; Harris, H.C.; Leggett, S.K.; Pier, J.R.; Vrba, F.J.; Walker, R.L.|tittel=Astrometry for the Galileo mission. 1: Asteroid encounters|publikasjon=The Astronomical Journal|bibcode=1994AJ....107.2290M|bind=107|nummer=6|utgivelsesår=1994|doi=10.1086/117036|språk=engelsk|ref={{SfnRef|MonetStoneMonetDahn1994}}}}

* {{Kilde artikkel|forfatter=Owen, W.M., Jr.; Yeomans, D.K.|tittel=The overlapping plates method applied to CCD observations of 243 Ida|publikasjon=The Astronomical Journal|bibcode=1994AJ....107.2295O|bind=107|nummer=6|utgivelsesår=1994|doi=10.1086/117037|språk=engelsk|ref={{SfnRef|OwenYeomans1994}}}}

* {{Kilde artikkel|forfatter=Petit, Jean-Marc; Durda, Daniel D.; Greenberg, Richard; Hurford, Terry A.; Geissler, Paul E.|tittel=The Long-Term Dynamics of Dactyl's Orbit|publikasjon=Icarus|url=http://www.lpl.arizona.edu/~hurfordt/research/papers/Icarus130.pdf|bibcode=1997Icar..130..177P|bind=130|nummer=1|utgivelsesår=1997|doi=10.1006/icar.1997.5788|språk=engelsk|ref={{SfnRef|PetitDurdaGreenbergHurford1997}}|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20090304170518/http://www.lpl.arizona.edu/~hurfordt/research/papers/Icarus130.pdf|arkivdato=2009-03-04}}

* {{Kilde artikkel|forfatter=Raab, Herbert|tittel=Johann Palisa, the most successful visual discoverer of asteroids|publikasjon=Meeting on Asteroids and Comets in Europe|url=http://www.astrometrica.at/Papers/Palisa.pdf|utgivelsesår=2002|språk=engelsk|ref={{SfnRef|Raab2002}}|besøksdato=2019-02-01|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070928170558/http://www.astrometrica.at/Papers/Palisa.pdf|arkivdato=2007-09-28|url-status=død}}

* {{Kilde artikkel|forfatter=Sárneczky, K.; Kereszturi, Á.|tittel='Global' Tectonism on Asteroids?|publikasjon=33rd Annual Lunar and Planetary Science Conference|url=http://www.lpi.usra.edu/meetings/lpsc2002/pdf/1381.pdf|bibcode=2002LPI....33.1381S|utgivelsesår=2002|språk=engelsk|ref={{SfnRef|SárneczkyKereszturi2002}}}}

* {{Kilde artikkel|forfatter=Seidelmann, P. Kenneth; Archinal, B.A.; A'hearn, M.F.; Conrad, A.; Consolmagno, G.J.; Hestroffer, D.; Hilton, J.L.; Krasinsky, G.A.; Neumann, G.|tittel=Report of the IAU/IAG Working Group on cartographic coordinates and rotational elements: 2006|publikasjon=Celestial Mechanics and Dynamical Astronomy|bibcode=2007CeMDA..98..155S|bind=98|nummer=3|utgivelsesår=2007|doi=10.1007/s10569-007-9072-y|språk=engelsk|ref={{SfnRef|SeidelmannArchinalA.27hearnConrad2007}}}}

* {{Kilde artikkel|forfatter=Stooke, P.J.|tittel=Reflections on the Geology of 243 Ida|publikasjon=Lunar and Planetary Science XXVIII|url=http://www.lpi.usra.edu/meetings/lpsc97/pdf/1045.PDF|utgivelsesår=1997|språk=engelsk|ref={{SfnRef|Stooke1997}}}}

* {{Kilde artikkel|forfatter=Sullivan, Robert J.; Greeley, Ronald; Pappalardo, R.; Asphaug, E.; Moore, J.M.; Morrison, D.; Belton, Michael J.S.; Carr, M.; Chapman, Clark R.; Geissler, Paul E.; Greenberg, Richard; Granahan, James; Head, J.W., III; Kirk, R.; McEwen, A.; Lee, P.; Thomas, Peter C.; Veverka, Joseph|tittel=Geology of 243 Ida|publikasjon=Icarus|url=http://www.planetary.brown.edu/pdfs/1685.pdf|bibcode=1996Icar..120..119S|bind=120|nummer=1|utgivelsesår=1996|doi=10.1006/icar.1996.0041|språk=engelsk|ref={{SfnRef|SullivanGreeleyPappalardoAsphaug1996}}|besøksdato=2013-05-14|arkiv-dato=2016-06-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160612115312/http://www.planetary.brown.edu/pdfs/1685.pdf|url-status=død}}

* {{Kilde artikkel|forfatter=Thomas, Peter C.; Belton, Michael J.S.; Carcich, B.; Chapman, Clark R.; Davies, M.E.; Sullivan, Robert J.; Veverka, Joseph|tittel=The shape of Ida|publikasjon=Icarus|bibcode=1996Icar..120...20T|bind=120|nummer=1|utgivelsesår=1996|doi=10.1006/icar.1996.0033|språk=engelsk|ref={{SfnRef|ThomasBeltonCarcichChapman1996}}}}

* {{Kilde artikkel|forfatter=Vokrouhlicky, David; Nesvorny, David; Bottke, William F.|tittel=The vector alignments of asteroid spins by thermal torques|publikasjon=Nature|url=http://www.boulder.swri.edu/~bottke/Reprints/Vokrouhlicky-Nesvorny-Bottke-Nature-spins-2003.pdf|bibcode=2003Natur.425..147V|pmid=12968171|bind=425|nummer=6954|dato=11. september 2003|doi=10.1038/nature01948|språk=engelsk|ref={{SfnRef|VokrouhlickyNesvornyBottke2003}}}}

* {{Kilde artikkel|forfatter=Wilson, Lionel; Keil, Klaus; Love, Stanley J.|tittel=The internal structures and densities of asteroids|publikasjon=Meteoritics & Planetary Science|bibcode=1999M&PS...34..479W|bind=34|nummer=3|utgivelsesår=1999|doi=10.1111/j.1945-5100.1999.tb01355.x|språk=engelsk|ref={{SfnRef|WilsonKeilLove1999}}}}

* {{Kilde artikkel|forfatter=Zellner, Ben; Tholen, David J.; Tedesco, Edward F.|tittel=The eight-color asteroid survey: Results for 589 minor planets|publikasjon=Icarus|bibcode=1985Icar...61..355Z|bind=61|nummer=3|utgivelsesår=1985|doi=10.1016/0019-1035(85)90133-2|språk=engelsk|ref={{SfnRef|ZellnerTholenTedesco1985}}}}

=== Bøker ===
* {{Kilde bok|forfatter=Berger, Peter|år=2003|utgivelsessted=Cambridge, Storbritannia|tittel=Business and Politics in Europe, 1900–1970|forlag=Cambridge University Press|redaktør=Gourvish, Terry|isbn=0-521-82344-7|url=http://books.google.com/?id=uK99Gg2zBRQC|kapittel=The Gildemeester Organisation for Assistance to Emigrants and the expulsion of Jews from Vienna, 1938–1942||språk=engelsk|ref={{SfnRef|Berger2003}}}}

* {{Kilde bok|forfatter=Carroll, Bradley W.; Ostlie, Dale A.|år=1996|tittel=An Introduction to Modern Astrophysics|forlag=Addison-Wesley Publishing Company|isbn=0-201-54730-9||språk=engelsk|ref={{SfnRef|CarrollOstlie1996}}}}

* {{Kilde bok|forfatter=Greeley, Ronald; Batson, Raymond M.|år=2001|utgivelsessted=Cambridge, UK|tittel=The Compact NASA Atlas of the Solar System|forlag=Cambridge University Press|isbn=0-521-80633-X||språk=engelsk|ref={{SfnRef|GreeleyBatson2001}}}}

* {{Kilde bok|forfatter=Lewis, John S.|år=1996|utgivelsessted=Reading, MA|tittel=Mining the Sky: Untold Riches from the Asteroids, Comets, and Planets|forlag=Addison-Wesley|isbn=0-201-47959-1||språk=engelsk|ref={{SfnRef|Lewis1996}}}}

* {{Kilde bok|år=1916|tittel=Description of Greece|forlag=Loeb Classical Library|isbn=0-674-99104-4|url=http://www.theoi.com/Text/Pausanias1A.html||språk=engelsk|ref={{SfnRef|Pausanias5.7.6}}}}

* {{Kilde bok|forfatter=Ridpath, John Clark|år=1897|tittel=The Standard American Encyclopedia of Arts, Sciences, History, Biography, Geography, Statistics, and General Knowledge|forlag=Encyclopedia Publishing|url=http://books.google.com/?id=1GMMAAAAYAAJ||språk=engelsk|ref={{SfnRef|Ridpath1897}}}}

* {{Kilde bok|forfatter=Schmadel, Lutz D.|år=2003|tittel=Dictionary of minor planet names|forlag=Springer|isbn=978-3-540-00238-3|kapittel=Catalogue of Minor Planet Names and Discovery Circumstances||språk=engelsk|ref={{SfnRef|Schmadel2003}}}}

* {{Kilde bok|forfatter=Slivan, Stephen Michael|år=1995|tittel=Spin-Axis Alignment of Koronis Family Asteroids|forlag=Massachusetts Institute of Technology|id=hdl: [http://hdl.handle.net/1721.1/11867 1721.1/11867]|oclc=32907677||språk=engelsk|ref={{SfnRef|Slivan1995}}}}

* {{Kilde bok|forfatter=Thomas, Peter C.; Prockter, Louise M.|år=2004|tittel=Planetary Tectonics|forlag=Cambridge University Press|isbn=978-0-521-76573-2|kapittel=Tectonics of Small Bodies||språk=engelsk|ref={{SfnRef|ThomasProckter2004}}}}

=== Andre ===
* {{Kilde www|url=http://www.sciencenews.org/pages/pdfs/data/1995/147-13/14713-14.pdf|tittel=Idiosyncrasies of Ida—asteroid 243 Ida's irregular gravitational field|utgivelsesdato=1. april 1995|utgiver=Science News|format=PDF|besøksdato=2013-05-11|språk=engelsk|ref={{SfnRef|Cowen1995}}|forfatter=Cowen, Ron|arkiv-dato=2012-03-27|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120327181135/http://www.sciencenews.org/pages/pdfs/data/1995/147-13/14713-14.pdf|url-status=død}}

* {{Kilde www |url=http://ssd.jpl.nasa.gov/sbdb.cgi?sstr=Ida |tittel=JPL Small-Body Database Browser: 243 Ida |utgivelsesdato=2008-08-25 |utgiver=Jet Propulsion Laboratory |arkiv_url=https://www.webcitation.org/61209A2lT?url=http://ssd.jpl.nasa.gov/sbdb.cgi?sstr=Ida |arkivdato=2011-08-18 |språk=engelsk |ref={{SfnRef|JPL2008}} |url-status=død }}

* {{Kilde www|url=http://neo.jpl.nasa.gov/images/ida.html |tittel=Images of Asteroids Ida & Dactyl |utgivelsesdato=23. august 2005 |utgiver=[[NASA|National Aeronautics and Space Administration]] |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20081021211759/http://neo.jpl.nasa.gov/images/ida.html |arkivdato=2008-10-21 |besøksdato=2013-05-08 |språk=engelsk |ref={{SfnRef|NASA2005}} |url-status=død }}

* {{Kilde www |url=http://planetarynames.wr.usgs.gov/jsp/FeatureTypes2.jsp?system=Asteroid%20Belt&body=Ida&systemID=12&bodyID=51&sort=AName&show=Fname&show=Lat&show=Long&show=Diam&show=Stat&show=Orig |tittel=Gazetteer of Planetary Nomenclature: Ida |utgiver=[[Amerikas forente staters geologiske undersøkelse|United States Geological Survey]] Astrogeology Research Program |arkiv_url=https://www.webcitation.org/61208jXJz?url=http://planetarynames.wr.usgs.gov/jsp/FeatureTypes2.jsp?system=Asteroid%20Belt |arkivdato=2011-08-18 |besøksdato=2013-05-12 |språk=engelsk |ref={{SfnRef|USGS}} |url-status=død }}

=== Øvrig litteratur ===
* {{Kilde artikkel|forfatter=Britt, D.T.; Yeomans, D.K.; Housen, K.; Consolmagno, G.|tittel=Asteroid Density, Porosity, and Structure|publikasjon=Asteroids III|url=http://www.lpi.usra.edu/books/AsteroidsIII/pdf/3022.pdf|bibcode=2002aste.conf..485B|utgivelsesår=2002|språk=engelsk|ref={{SfnRef|BrittYeomansHousenConsolmagno2002}}}}

* {{Kilde artikkel|forfatter=Chapman, Clark R.; Ryan, Eileen V.; Merline, William J.; Neukum, Gerhard; Wagner, Roland; Thomas, Peter C.; Veverka, Joseph; Sullivan, Robert J.|tittel=Cratering on Ida|publikasjon=Icarus|url=http://www.boulder.swri.edu/clark/idacra.ps|bibcode=1996Icar..120...77C|bind=120|nummer=1|utgivelsesår=1996|doi=10.1006/icar.1996.0038|språk=engelsk|ref={{SfnRef|ChapmanRyanMerlineNeukum1996}}}}

* {{Kilde artikkel|forfatter=Green, Daniel W.E.|tittel=1993 (243) 1 = (243) Ida I (Dactyl)|publikasjon=IAU Circular|url=http://www.cbat.eps.harvard.edu/iauc/06000/06082.html|bibcode=1994IAUC.6082....2G|nummer=6082|dato=26. september 1994|språk=engelsk|ref={{SfnRef|Green1994}}}}

* {{Kilde artikkel|forfatter=Thomas, Peter C.; Belton, Michael J.S.; Carcich, B.; Chapman, Clark R.; Davies, M.E.; Sullivan, Robert J.; Veverka, Joseph|tittel=The shape of Ida|publikasjon=Icarus|bibcode=1996Icar..120...20T|bind=120|nummer=1|utgivelsesår=1996|doi=10.1006/icar.1996.0033|språk=engelsk|ref={{SfnRef|ThomasBeltonCarcichChapman1996}}}}

* {{Kilde artikkel|forfatter=Vokrouhlicky, David; xNesvorny, David; Bottke, William F.|tittel=The vector alignments of asteroid spins by thermal torques|publikasjon=Nature|url=http://www.boulder.swri.edu/~bottke/Reprints/Vokrouhlicky-Nesvorny-Bottke-Nature-spins-2003.pdf|bibcode=2003Natur.425..147V|pmid=12968171|bind=425|nummer=6954|dato=11. september 2003|doi=10.1038/nature01948|språk=engelsk|ref={{SfnRef|VokrouhlickyNesvornyBottke2003}}}}

* {{Kilde artikkel|forfatter=Wilson, Lionel; Keil, Klaus; Love, Stanley J.|tittel=The internal structures and densities of asteroids|publikasjon=Meteoritics & Planetary Science|bibcode=1999M&PS...34..479W|bind=34|nummer=3|utgivelsesår=1999|doi=10.1111/j.1945-5100.1999.tb01355.x|språk=engelsk|ref={{SfnRef|WilsonKeilLove1999}}}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Portal3|Astronomi}}
* {{Astronomilenker}}
* {{Språkikon|engelsk|engelsk}} [http://ssd.jpl.nasa.gov/sbdb.cgi?sstr=Ida;orb=1 Banesimulering] fra JPL (Java) / [http://ssd.jpl.nasa.gov/horizons.cgi?find_body=1&body_group=sb&sstr=Ida Ephemeris]
* {{Språkikon|engelsk|engelsk}} [http://ssd.jpl.nasa.gov/sbdb.cgi?sstr=Ida Banediagram] hos [[Jet Propulsion Laboratory]]

{{Småplanetnavigatør|242 Kriemhild|244 Sita}}
{{Smålegemer i solsystemet}}
{{Autoritetsdata}}

{{Utmerket}}
{{STANDARDSORTERING:Ida, 243}}
[[Kategori:Asteroider gitt navn fra gresk mytologi]]
[[Kategori:Koronis-asteroider]]
[[Kategori:S-type-asteroider]]
[[Kategori:Binærasteroider]]
[[Kategori:Artikler i astronomiprosjektet]]
[[Kategori:Asteroider besøkt av romsonder]]
[[Kategori:Himmellegemer oppdaget i 1884]]
[[Kategori:Romutforskning i 1993]]
[[Kategori:Astronomiske oppdagelser av Johann Palisa]]