Redigerer 1 (album)

{{Kursiv tittel}}
{{Infoboks musikk
| navn = ''1''
| bilde = 
| format = [[Samlealbum]]
| artist = [[The Beatles]]
| utgitt = [[13. november]] [[2000]]
| innspilt = [[11. september]] [[1962]]–[[1. april]] [[1970]], for det meste i [[Abbey Road Studios]]
| sjanger = [[Rock]]<br />[[Rock and roll]]<br />[[popmusikk|Pop]]
| timer = 
| minutter = 79
| sekunder = 08
| plateselskap = [[Apple Records]]/[[Parlophone]]/[[Capitol Records]]
| produsent = [[George Martin]]<br />[[Phil Spector]]
| anmeldelse = *[[Allmusic]] {{rating|5|5}} [http://www.allmusic.com/album/1-r504898 lenke]
*''Blender'' {{Rating|5|5}} [http://www.blender.com/guide/reviews.aspx?id=2953 lenke]
*Yahoo Music {{Rating|8|10}} [http://uk.launch.yahoo.com/l_reviews_a/16360.html lenke]
| utgivelsesår = 2000
| forrige = ''[[Yellow Submarine Songtrack]]''<br />(1999)
| neste = ''[[Let It Be... Naked]]''<br />(2003)
| singler = 
| comcat = 
}}
'''''1''''' er et [[samlealbum]] av [[The Beatles]], utgitt [[13. november]] [[2000]]. Albumet inneholder samtlige av bandets nummer 1-hitsingler på de amerikanske og britiske listene. Sangene på albumet ble originalt gitt ut mellom [[1962]] og [[1970]]. Albumet ble gitt ut tretti år etter bandets brudd, og var deres første samlealbum som var tilgjengelig på en enkel [[CD]]. Tidligere samlealbum som ''[[Past Masters]]'', ''[[1962-1966 (album)|1962-1966]]'' og ''[[1967-1970 (album)|1967-1970]]'' har kun vært tilgjengelig som dobbeltalbum. ''1'' var en suksess hos både kritikere og publikum, og ble årets bestselgende album. 

==Bakgrunn==
Albumet er satt sammen av plateprodusent [[George Martin]] sammen med [[Paul McCartney]], [[George Harrison]] og [[Ringo Starr]]. ''1'' inneholder 27 sanger som ble nummer 1 i [[Storbritannia]] på musikklistene og/eller de [[USA|amerikanske]] listene. Det er vel å merke at sangen «[[For You Blue]]» av [[Billboard]] ble registrert som nr. 1, som dobbel A-side-singel sammen med «[[The Long and Winding Road]]». [[Capitol Records]] anså «For You Blue» som B-siden og promoterte den ikke som en A-side. «[[Day Tripper]]» ble inkludert på ''1'', siden den lå som nummer 1 i Storbritannia som dobbel A-side sammen med «[[We Can Work It Out]]», mens det i [[USA]] kun var «We Can Work It Out» som ble registrert som nummer 1. De eneste singlene gitt ut i både Storbritannia og USA som ikke nådde nummer 1 i noen av landene (og var derfor ikke «kvalifisert» for albumet), var «[[Please Please Me (sang)|Please Please Me]]» og «[[Strawberry Fields Forever]]» – begge nådde nummer 2 på de britiske listene. «Please Please Me» er regnes for å være The Beatles' første britiske nummer 1-singel; det er fordi den nådde topplassering i musikkmagasinene ''[[New Musical Express]]'' og ''[[Melody Maker]]''. Den toppet derimot ikke den offisielle britiske hitlisten publisert av [[Record Retailer]]. «Strawberry Fields Forever» var en del av en dobbel A-side-singel sammen med «[[Penny Lane]]», og britiske salgsmyndigheter talte derfor salgene med et halvt salg per sang for hver solgte enhet. Dette halverte tallene for det reelle salget, og singelen nådde «kun» 2.-plass på listene, rett bak [[Engelbert Humperdinck (sanger)|Engelbert Humperdincks]] debutsingle «[[Release Me (sang)|Release Me]]».

Dette albumet var en kombinasjon av både amerikanske og britiske versjoner av det tidligere albumet ''[[20 Greatest Hits]]'', med «[[Something]]» lagt til. «Something» ble utelatt fra ''20 Greatest Hits'' på grunn av tidsbegrensninger. På ''1'' ble «[[Hey Jude]]» gitt ut i sin originale full-lengde versjon på litt over syv minutter; på den amerikanske versjonen av ''[[20 Greatest Hits]]'' ble den gitt ut i en forkortet versjon.

===Restaurering===
Før ''1'' var alle 27 sangene tilgjengelig i to restaurerte CD-versjoner. Den første var på de originale Beatles-albumene, som alle ble gjenutgitt i [[1987]] og på ''[[Past Masters|Past Masters, Volume One]]'' og ''[[Past Masters|Past Masters, Volume Two]]'', begge fra [[1988]]. Den andre restaureringen ble gjort tilgjengelig da CD-versjonene av ''[[The Beatles 1962-1966]]'' og ''[[The Beatles 1967-1970]]'' (gitt ut i [[1993]]). Forbedringen av lydkvaliteten var mindre åpenbar i sammenligning med ''1''.

De originale [[Analog informasjon|analoge]] [[mastertape]]ne ble [[remaster]]et digitalt med 24 bits oppløsning, fikk Sonic Solutions NoNoise-prosess og overført til 16 bit ved hjelp av Prism SNS Noise Shaping. Peter Mew foretok remaster-prosessen i [[Abbey Road Studios]]. Mange fans mente at sangene mistet noe av sin originale dynamikk og sitt opprinnelige lydbilde. For eksempel var den to minutters lange «fade-outen» på «Hey Jude» redusert, og trommeintroen til «Something» er mye høyere enn på den originale LP-versjonen. 

På den andre siden er kvaliteten og klarheten på sporene forbedret, noe som frembringer en rikere og klarere lyd. Dette høres best på de eldste sporene, spesielt «Love Me Do». Redigeringen av sporene ble også forbedret, særlig på slutten av «Penny Lane» hvor bakgrunnsstøy ble fjernet og etter gitarsoloen på «Come Together», hvor [[hvit støy]] ble fjernet.

===Albumcoveret===
Albumets cover er ment å være enkelt og ambisiøst på samme tid. Coveret er designet av Rick Ward, og besto av ett gult 1-tall på en rød bakgrunn. Denne fremstillingen av tallet ''1'' ble senere brukt på mange andre samlealbum med nummer-1 hits av forskjellige artister, som for eksempel ''[[Elv1s|ELV1S: 30 #1 Hits]]'' med [[Elvis Presley]] og ''[[Number Ones (Bee Gees-album)|Number Ones]]'' med the [[Bee Gees]]. På baksiden finner man de berømte bildene av The Beatles tatt av [[Richard Avedon]], opphavsrettslig beskyttet den [[17. august]] [[1967]]. Hele prosjektet bruker forskjellige typer av [[Helvetica]]-[[Skrifttype|fonter]].

''1'' ble gitt ut hovedsakelig i tre format - CD (Apple 7243 5 29970 2), vinyl (Apple 529 3251) og kassett (529 9704). CD-en inneholder et 32-siders hefte med en farget side med internasjonale bildecover (totalt 163 cover finnes i hele heftet) og detaljer om innspillingsdato, sted, utgivelsesdato, antall uker som nummer 1 på listene for hver av singlene. Det inneholder også på sine to første sider; en collage med 27 1-tall i forskjellige farger (alle sammen har samme stil som på coveret) med setningen «27 #1 singles = ''1''», en frase som ble brukt i reklamer og annen promotering for albumet og et følgende forord fra [[George Martin]].

Den doble vinylversjonen ble ikke gitt ut i USA, men den britiske utgaven ble importert. Vinylversjonen inneholder en stor utbrettsplakat som viser 126 bilder fra singlene (37 færre enn på CD-utgaven), og reproduksjoner av de fire Richard Avedon-bildene. Avedon-portrettene dukker også opp på innsiden av coveret. Platene har det samme designet som frontcoveret. Deluxepakningen av vinylalbumet, med fire portretter og plakat, minner om vedlegget til ''[[The Beatles (White Album)|The White Album]]''. Kassetten inneholder et 20-siders hefte, inkludert collaget, George Martins forord og Avelons portretter<ref>{{Kilde www |url=http://6tfwxa.bay.livefilestore.com/y1pibLBS1KgwhQ_Bni34mEG8u2m7ICYR8aZhIk4X7GKJRZXefgnK9WecQgXtlHh1i5aL3njEjU6Mi8/2000One_inlay.jpg |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-02-07 |arkiv-dato=2013-11-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131113142718/http://6tfwxa.bay.livefilestore.com/y1pibLBS1KgwhQ_Bni34mEG8u2m7ICYR8aZhIk4X7GKJRZXefgnK9WecQgXtlHh1i5aL3njEjU6Mi8/2000One_inlay.jpg |url-status=yes }}</ref> og informasjon om sporene samt 36 covere på heftets bakside<ref>{{Kilde www |url=http://6tfwxa.bay.livefilestore.com/y1pqK_HeZRDQ8d-H-bpU_JT1LR0auFGQTEjCBfo8Ikvnfy1DfFS8e0gZeQW0NWqX-uNqOjOMRUN2Wc/2000One_inlayrev.jpg |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-02-07 |arkiv-dato=2013-11-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131113142730/http://6tfwxa.bay.livefilestore.com/y1pqK_HeZRDQ8d-H-bpU_JT1LR0auFGQTEjCBfo8Ikvnfy1DfFS8e0gZeQW0NWqX-uNqOjOMRUN2Wc/2000One_inlayrev.jpg |url-status=yes }}</ref>

==Salg, kritikk og mottagelse==
Mottagelsen av ''1'' overgikk alle kritiske og kommersielle forventninger, med høye salgstall og listerekorder. Albumet solgte 3,6 millioner kopier den første uken, og mer enn 12 millioner kopier på tre uker i hele verden. Albumet nådde nummer 1 i over 35 land, inkludert [[USA]] og [[Storbritannia]]. Det ble tidenes raskest selgende album, og det mestselgende albumet i [[2000]] og i tiåret så langt. Denne prestasjonen gjorde at The Beatles ble det første og eneste bandet/artisten til å ha det best-selgende albumet i to forskjellige tiår (de hadde også det bestselgende albumet fra 1960-tallet med ''[[Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band]]''). Det ble også det nest mest solgte samlealbumet i historien, der førsteplassen innehas av [[The Eagles]]' ''[[Their Greatest Hits 1971-1975]]''.

I [[Storbritannia]] ble ''1'' The Beatles' syttende nummer 1-album, med et salg på 319&nbsp;126 kopier på en uke i [[2000]]. [[18. desember]] [[2000]] rapporterte [[Ananova]].com at albumet hadde blitt 2000-tallets bestselgende album – på bare fem uker. Albumet ''1'' tok igjen [[Moby]]s ''[[Play]]'' i løpet av helgen ved å selge over 1,3 millioner kopier. Det var nummer 1 på de britiske listene i fem uker. Det var også det første albumet som holdt topplasseringen i ni uker på nesten ti år (det forrige var [[Eurythmics]]' ''Greatest Hits''). Etter den ellevte uken hadde ''1'' solgt to millioner kopier i Storbritannia. Albumet var inne på top 75-listen i 46 uker totalt. Den [[11. juli]] [[2003]] ble albumet sertifisert til 8 x platina av [[British Phonographic Industry|BPI]], med over 2,4 millioner kopier solgt i Storbritannia. Det er det tjuefjerde bestselgende albumet i Storbritannia, og det nest bestselgende Beatles-albumet – bare slått av ''Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band'' – som er tidenes nest bestselgende album i Storbritannia.

I [[USA]] var responsen ganske lik. Det debuterte som nummer 1  med et salg på over 595&nbsp;000 kopier. I løpet av den andre uken økte salget til 662&nbsp;000, men rykket ned på listene til fordel for [[Backstreet Boys]]' ''[[Black & Blue]]''. Men albumet kom tilbake til førsteplassen  den påfølgende uken, og forble på denne plassen i åtte uker med et salg på over 1&nbsp;258&nbsp;667 kopier i løpet av juleuken, som var albumets bestselgende uke. Med disse tallene satte The Beatles en ny rekord: det var det syvende høyeste førsteukes salget i [[Soundscan]]-historien, og det høyeste for et album som ikke var i sin første uke (denne rekorden ble senere slått av [[Eminem]], som solgte 1&nbsp;320&nbsp;000 kopier av ''[[The Eminem Show]]'' i løpet av den andre uken, [[15. juni]] [[2002]]. Albumet lå 104 uker på [[Billboard 200]], og ble det sjette bestselgende album i [[USA]] i [[2000]]. Ved slutten av [[2007]] ble albumet det niende bestselgende albumet i Soundscans historie (fra 1991 og utover) med 11,1 millioner kopier solgt.<ref>[http://www.reuters.com/article/pressRelease/idUS209824+03-Jan-2008+BW20080103 Reuters: 2007 U.S. Music Purchases Exceed 1.4 Billion] {{Wayback|url=http://www.reuters.com/article/pressRelease/idUS209824+03-Jan-2008+BW20080103 |date=20090208175158 }}</ref> [[15. april]] [[2005]] ble ''1'' sertifisert til diamant i USA, med totalt 10&nbsp;164&nbsp;000 solgte kopier. ''1'' er tidenes 84. bestselgende album i [[USA]].

I et presseskriv fastlo Beatles-selskapet [[Apple Corps]] at ''1'' hadde solgt over 27 millioner kopier globalt, hvorav 10 millioner i [[USA]].

==Sporliste==
Alle sanger er skrevet av [[Lennon/McCartney]], unntatt hvor annet er notert.

Alle sanger er i [[stereofoni|stereo]]; unntatt spor 1-3 som er i [[Monofoni (lydteknikk)|mono]].

===CD===

# «[[Love Me Do]]» – 2:20
#*Gitt ut i [[Storbritannia]] [[5. oktober]] [[1962]], og i USA [[27. april]] [[1964]], hvor den nådde nummer 1 i sin 1. uke [[30. mai]]. Dette er versjonen som ble gitt ut i USA, med [[Andy White]] på trommer og [[Ringo Starr]] på tamburin.
# «[[From Me to You]]» – 1:56
#*Gitt ut [[11. april]] [[1963]] i [[Storbritannia]] og nådde nummer 1 [[2. mai]], hvor den ble i 7 uker.
# «[[She Loves You]]» – 2:21
#*Gitt ut i [[Storbritannia]] [[23. august]] [[1963]], hvor den forble nummer 1 i 6 uker, og igjen  [[28. november]]. Gitt ut i [[USA]] [[16. september]] [[1963]], og var nummer 1 i 2 uker fra [[21. mars]] [[1964]].
# «[[I Want to Hold Your Hand]]» – 2:24
#*Gitt ut i [[USA]] [[26. desember]] [[1963]], der den var nummer 1 i 7 uker fra [[1. februar]] frem til [[20. mars]] [[1964]]. Den ble gitt i [[Storbritannia]] [[29. november]] [[1963]] og var nummer 1 i 5 uker.
# «[[Can't Buy Me Love]]» – 2:11
#*Gitt ut [[20. mars]] [[1964]] i [[Storbritannia]], hvor den var nummer 1 i 3 uker fra [[2. april]] [[1964]]. Den ble gitt ut [[16. mars]] [[1964]] i [[USA]], hvor den var nummer 1 i 5 uker fra [[4. april]] [[1964]].
# «[[A Hard Day's Night (sang)|A Hard Day's Night]]» – 2:33
#*Gitt ut [[10. juli]] [[1964]] i [[Storbritannia]], der den var nummer 1 i 3 uker fra [[23. juli]] [[1964]]. Den ble gitt ut [[13. juli]] [[1964]] i [[USA]] og var nummer 1 i 2 uker fra [[1. august]] [[1964]].
# «[[I Feel Fine]]» – 2:18
#*Gitt ut [[27. november]] [[1964]] i [[Storbritannia]], der den var nummer 1 i 5 uker fra [[10. desember]] [[1964]]. Den ble gitt ut [[23. november]] [[1964]] i [[USA]] og var nummer 1 i 3 uker fra [[26. desember]] [[1964]].
# «[[Eight Days a Week]]» – 2:44
#*Gitt ut [[15. februar]] [[1965]] i [[USA]], hvor den var nummer 1 i 2 uker fra [[13. mars]] [[1965]].
# «[[Ticket to Ride]]» – 3:10
#*Gitt ut [[9. april]] [[1965]] i [[Storbritannia]], hvor den var nummer 1 i 3 uker fra [[22. april]] [[1965]]. Gitt ut i [[USA]] [[19. april]] [[1965]], hvor den nådde nummer 1 i 1 uke [[22. mai]] [[1965]].
# «[[Help! (sang)|Help!]]» – 2:18
#*Gitt ut [[23. juli]] [[1965]] i [[Storbritannia]], der den var nummer 1 i 3 uker fra [[5. august]] [[1965]]. I [[USA]] ble den gitt ut [[19. juli]] [[1965]], hvor den var nummer 1 i 3 uker fra [[4. september]] [[1965]].
# «[[Yesterday]]» – 2:05
#*Gitt ut [[13. september]] [[1965]] i [[USA]], hvor den var nummer 1 i 4 uker fra [[9. oktober]] [[1965]].
# «[[Day Tripper]]» – 2:48
#*Gitt ut [[3. desember]] i [[Storbritannia]], der den var nummer 1 i 5 uker fra [[16. desember]] [[1965]].
# «[[We Can Work It Out]]» – 2:15
#*Gitt ut i [[Storbritannia]] [[3. desember]] [[1965]] og var nummer 1 i 5 uker fra [[16. desember]] [[1965]]. Gitt ut [[6. desember]] [[1965]] i USA, og var nummer 1 i 3 uker fra [[8. januar]] [[1966]].
# «[[Paperback Writer]]» – 2:18
#*Gitt ut [[10. juni]] [[1966]] i [[Storbritannia]] og [[30. mai]] [[1966]] i [[USA]]. Var nummer 1 i 2 uker i [[Storbritannia]] fra [[23. juni]], og 2 uker i [[USA]] fra [[25. juni]] [[1966]].
# «[[Yellow Submarine (sang)|Yellow Submarine]]» – 2:38
#*Gitt ut [[5. august]] [[1966]] i [[Storbritannia]], hvor den var nummer 1 i 4 uker fra [[18. august]].
# «[[Eleanor Rigby]]» – 2:06
#*Gitt ut [[5. august]] [[1966]] i [[Storbritannia]], der den var nummer 1 i 4 uker fra [[18. august]].
# «[[Penny Lane]]» – 2:59
#*Gitt ut [[17. februar]] [[1967]] i [[Storbritannia]], og [[13. februar]] [[1967]] i [[USA]]. Var nummer 1 i USA i 1 uke fra [[18. mars]].
# «[[All You Need Is Love]]» – 3:47
#*Gitt ut [[7. juli]] [[1967]] i [[Storbritannia]], hvor den var nummer 1 i 3 uker fra [[19. juli]]. I USA var den nummer 1 i 1 uke fra [[19. august]] [[1967]].
# «[[Hello, Goodbye]]» – 3:27
#*Gitt ut [[24. november]] i [[Storbritannia]], der den var nummer 1 i 7 uker fra [[6. desember]] [[1967]]. I [[USA]] ble den gitt ut [[27. november]] [[1967]], og var nummer 1 i 3 uker fra [[30. desember]] [[1967]].
# «[[Lady Madonna]]» – 2:16
#*Gitt ut [[15. mars]] [[1968]] i [[Storbritannia]], der den var nummer 1 i 2 uker fra [[27. mars]].
# «[[Hey Jude]]» – 7:04
#*Gitt ut [[26. august]] [[1968]] i [[USA]] og [[30. august]] i [[Storbritannia]]. Den var nummer #1 i [[Storbritannia]] i 2 uker fra [[11. september]] og var nummer 1 i 9 uker i [[USA]] fra [[28. september]] [[1968]].
# «[[Get Back]]» – 3:12
#*Gitt ut [[11. april]] [[1969]] i [[Storbritannia]] og [[5. mai]] [[1969]] i [[USA]]. Den var nummer 1 i [[Storbritannia]] i 6 uker fra [[23. april]], og i [[USA]] i 5 uker fra [[24. mai]] [[1969]].
# «[[The Ballad of John and Yoko]]» – 2:59
#*Gitt ut i [[Storbritannia]] [[30. mai]] [[1969]] der den var nummer 1 i 3 uker fra [[11. juni]].
# «[[Something]]» ([[George Harrison]]) – 3:01
#*Gitt ut [[31. oktober]] [[1969]] i [[Storbritannia]], og [[6. oktober]] i [[USA]]. Den var nummer 1 i 1 uke i [[USA]] fra [[29. november]] [[1969]].
# «[[Come Together]]» – 4:18
#*Gitt ut [[31. oktober]] [[1969]] i [[Storbritannia]], og [[6. oktober]] i [[USA]]. Den nådde nummer 1 i USA [[29. november]], og ble der 1 uke.
# «[[Let It Be (sang)|Let It Be]]» – 3:50
#*Gitt ut [[6. mars]] [[1970]] i [[Storbritannia]] og [[11. mars]] [[1970]] i [[USA]], der den var nummer 1 i 2 uker fra [[11. april]] [[1970]].
# «[[The Long and Winding Road (sang)|The Long and Winding Road]]» – 3:37
#*Gitt ut i USA [[11. mai]] [[1970]] og var nummer 1 i 2 uker fra [[13. juni]] [[1970]]. På denne versjonen medvirker [[London Symphony Orchestra]] ledet av [[André Previn]]. Produsert av [[Phil Spector]], dette er det eneste sporet som ikke er produsert av [[George Martin]] på dette albumet.

===Vinyl===

Hver og en av de fire sidene på vinylutgivelsen representerte forskjellige stiler og faser i the Beatles' karriere: i rekkefølge, [[Beatlemania]]s [[Merseybeat]], [[folk-rock]]/tidlig-psykedelisk stil, ren eksperimentell/psykedelisk stil, tilbake til basis/rock stil. Dette var tydeligvis et sammentreff, med tanke på at sangene kommer i kronologisk rekkefølge etter original utgivelsesdato. Kassett-utgaven har de to første vinylsidene på sin A-side og de siste to vinyl-sidene på sin B-side, med en lengde på 38:32 og 40:35.

====Side en====
# «[[Love Me Do]]»
# «[[From Me to You]]»
# «[[She Loves You]]»
# «[[I Want to Hold Your Hand]]»
# «[[Can't Buy Me Love]]»
# «[[A Hard Day's Night (sang)|A Hard Day's Night]]»
# «[[I Feel Fine]]»
# «[[Eight Days a Week]]»
''Lengde: 18:50''

====Side to====
# «[[Ticket to Ride]]»
# «[[Help! (sang)|Help!]]»
# «[[Yesterday]]»
# «[[Day Tripper]]»
# «[[We Can Work It Out]]»
# «[[Paperback Writer]]»
# «[[Yellow Submarine (sang)|Yellow Submarine]]»
# «[[Eleanor Rigby]]»
''Lengde: 19:41''

====Side tre====
# «[[Penny Lane]]»
# «[[All You Need Is Love]]»
# «[[Hello, Goodbye]]»
# «[[Lady Madonna]]»
# «[[Hey Jude]]»
''Lengde: 19:35''

====Side fire====
# «[[Get Back]]»
# «[[The Ballad of John and Yoko]]»
# «[[Something]]»
# «[[Come Together]]»
# «[[Let It Be (sang)|Let It Be]]»
# «[[The Long and Winding Road (sang)|The Long and Winding Road]]»
''Lengde: 21:12''

==I populærkultur==
I parodifilmen ''[[The Rutles 2: Can't Buy Me Lunch]]'' fra [[2002]], holder [[David Bowie]] et vinylalbum kalt ''The Rutles 1''. Han kaller det «et stykke markedsekstravaganse». Albumets cover er praktisk talt identisk med The Beatles-albumet. Rutles navnet er der, med den samme nedsunken T-logoen som ble brukt av The Beatles og ett stort '''1''' tall i sentrum, på en rød bakgrunn.

==Listeplasseringer==
{| class="wikitable sortable"
!align="left"|Liste (2000)
!align="center"|Sertifisering
!align="center"|Salg
|-
|align="left"|[[Australia]]
|align="center"|9 x platina
|align="center"|630&nbsp;000
|-
|align="left"|[[Østerrike]]
|align="center"|3 x platina
|align="center"|120&nbsp;000
|-
|align="left"|[[Brasil]]
|align="center"|Platina
|align="center"|125&nbsp;000
|-
|align="left"|[[Canada]]
|align="center"|Diamant
|align="center"|1&nbsp;060&nbsp;000<ref name="Nielson Music 2007 Industry Report for Canada">[http://www.reuters.com/article/pressRelease/idUS214743+04-Jan-2008+BW20080104 Nielsen Music 2007 Year End Music Industry Report For Canada | Reuters<!-- Bot generated title -->] {{Wayback|url=http://www.reuters.com/article/pressRelease/idUS214743+04-Jan-2008+BW20080104 |date=20090311075428 }}</ref>
|-
|align="left"|[[Europa]]
|align="center"|9 x platina
|align="center"|9&nbsp;000&nbsp;000
|-
|align="left"|[[Finland]]
|align="center"|2 x platina
|align="center"|72&nbsp;698
|-
|align="left"|[[Tyskland]]
|align="center"|5 x platina
|align="center"|1&nbsp;000&nbsp;000
|-
|align="left"|[[Japan]]
|align="center"|8 x platina
|align="center"|1&nbsp;950&nbsp;000
|-
|align="left"|[[Sør-Korea]]<ref>{{kilde www |url=http://www.miak.or.kr/stat/pop_200702.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-02-07 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090201164207/http://miak.or.kr/stat/pop_200702.htm |arkivdato=2009-02-01 }}</ref>
|align="center"|20 x platina
|align="center"|603&nbsp;818 
|-
|align="left"|[[Nederland]]
|align="center"|2 x platina
|align="center"|160&nbsp;000
|-
|align="left"|[[New Zealand]]
|align="center"|12 x platina
|align="center"|180&nbsp;000
|-
|align="left"|[[Norge]]
|align="center"|3 x platina
|align="center"|120&nbsp;000
|-
|align="left"|[[Sverige]]
|align="center"|2 x platina
|align="center"|120&nbsp;000
|-
|align="left"|[[Sveits]]
|align="center"|3 x platina
|align="center"|120&nbsp;000
|-
|align="left"|[[USA]]
|align="center"|Diamant
|align="center"|11&nbsp;000&nbsp;000
|-
|align="left"|[[Storbritannia]]
|align="center"|8 x platina
|align="center"|2&nbsp;400&nbsp;000
|}
{| class="wikitable"
!År
!Liste
!Plassering
|-
|2000
|rowspan=2|The Billboard 200
|rowspan=4|1
|-
|2001
|-
|2000
|rowspan=2|Australian [[Australian Recording Industry Association|ARIA]] Albumliste
|-
|2001
|-
|}

Globalt salg: 26&nbsp;937&nbsp;600+ kopier

==Fotnoter og referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Musikklenker}}


{{The Beatles}}
{{Årets album på Billboard |state=collapsed}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Samlealbum fra 2000]]
[[Kategori:Musikkalbum produsert av George Martin]]
[[Kategori:Musikkalbum produsert av Phil Spector]]
[[Kategori:Apple Records-album]]
[[Kategori:The Beatles-plater]]