Redigerer Þangbrandr

{{Infoboks biografi}}
'''Tangbrand''' (''Þangbrandr, Thangbrand, Theobrandus'',<ref>[[Theodoricus monachus]]: ''[[Historien om de gamle norske kongene]]'' (''Historia de Antiquitate Regum Norwagiensium''), kap. 8</ref>, ''Þorbrandr'') {{floruit}}997-999, var en kristen [[prest]] og [[misjonær]] som ble sendt til [[Island]] av den norske kong [[Olav Tryggvason]] for å omvende islendingene til [[kristendommen]]. [[Snorre Sturlason]] beskriver ham slik:
{{sitat|Da kong Olav Tryggvason hadde vært konge i Norge i to år, var det en [[Saksere|saksisk]] prest hos ham som het Tangbrand. Han var en fæl villstyring og slåsskjempe, men ellers vellært [[klerk]] og en kjekk kar; men han var så ustyrlig at kongen ville ikke ha ham hos seg, og derfor sendte han ham ut i det ærende at han skulle dra til Island og kristne landet.|Snorre Sturlason, ''[[Olav Tryggvasons saga]]'', kap. 73}}

== Opprinnelse ==
Tangbrands opprinnelse er usikker. Snorre skriver at han var [[sakser]]. Han kan ha vært en sønn av den ellers ukjente Vilbaldus (Vilbald), greve av [[Sachsen]]<ref>''Njåls saga'', kap. 8 (Gyldendal, 1951, s. 165)</ref> eller erkebiskop av [[Bremen]].<ref>''[[Den større saga om Olav Tryggvason]]''</ref> Theodoricus monachus hevder at han var fra [[Flandern]].<ref>Theodoricus monachus: ''Historien om de gamle norske kongene'', kap. 8</ref> Han kan også ha vært en klerk hos biskopen av Bremen.<ref>''Den større saga om Olav Tryggvason''</ref>

Navnet synes å være germansk og kan komme fra oldtysk ''Dankbrant''.<ref>McDougall, David and Ian (trans. and notes). Foote, Peter (intro.). 1998. ''Theodoricus monachus: Historia de antiquitate regum Norwagiensium. An Account of the Ancient History of the Norwegian Kings''. London: Viking Society for Northern Research. {{ISBN|0-903521-40-7}}.</ref>

== Møtet med Olav Tryggvason ==
Biskopen av Bremen var invitert til England av [[Erkebiskop av Canterbury|erkebiskopen av Canterbury]], og hadde med Tangbrand i sitt følge. Der fikk Tangbrand i gave et skjold dekorert med den korsfestede [[Kristus]]. Da de returnerte til Bremen, møtte de Olav Tryggvason som fikk se Tangbrands skjold og skrøt av det. Tangbrand ga skjoldet til Olav, og fikk til gjengjeld kongens løfte om hjelp og beskyttelse om han skulle trenge det.<ref>''Den større saga om Olav Tryggvason''</ref>

== Misjonsferd i Norge ==
Tangbrand kom i konflikt med en av keiserens menn i krangel om en kvinne, og han drepte rivalen. Han måtte dermed flykte fra landet og kom til England, hvor han igjen møtte Olav Tryggvason. Kongen tok ham i sin tjeneste, og de dro til Norge. Her fikk Tangbrand i oppdrag å kristne folket i [[Hordaland]]. For å få midler nok til sin virksomhet, gikk han imidlertid etter hvert over til å plyndre de som fortsatt holdt fast på [[åsatro]]en.<ref>''Den større saga om Olav Tryggvason''</ref>

== Misjonær på Island ==
Som bot for denne virksomheten ble han av Olav i 997 sendt som misjonær til Island, hvor hans tidligere misjonærer Þorvaldr Kodránsson og Stefnir Þórgilsson hadde mislyktes. Tangbrand lyktes med å få Sídu-Hallr Þorsteinsson til å ta [[dåp]]en,<ref>''Njåls saga'', kap. 8 (Gyldendal, 1951, s. 166)</ref> og etter hvert også andre, som [[Njål Torgeirsson]], hovedpersonen i [[Njåls saga]]. Men motstanderne var mange og innflytelsesrike, som også beskrevet i ''Njåls saga''. Steinunn Revsdatter var gift med [[gode]]n Gest på Hovgarda, og mor til [[skald]]en Hovgarda-Rev (''Hofgarða-Refr Gestrson''). Trolig var det i 998 at Tangbrands skip ble skadd i en [[storm]], og Steinunn diktet to [[kvad]] eller løsviser<ref>[http://skaldic.abdn.ac.uk/m.php?p=text&i=1393  Løsviser] av Steinunn Refsdóttir (''Skaldic Project'')</ref> der hun gotter seg over at [[Tor|guden Tor]] hadde påført Tangbrand skade, etter [[Finnur Jonsson]]s [[oversettelse]]: 
{{sitat|Tor kastet Tangbrands [[langskip]] ut av dets plass; han ristet og knuste skipet og slo det mot land; skipet vil aldri mer være i stand til å krysse havet, for den sterke stormen slo det sønder og sammen.|<ref>[https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/1956/6736/106843581.pdf?sequence=1&isAllowed=y Eirik Storesund: «Studier i den norrøne tordengudens ambivalens» (s. 142)]</ref>}}

Den stridbare Tangbrand drepte Torvald Veile i kamp, og ble dømt [[fredløshet|fredløs]] på tinget. Etter to år på Island dro han tilbake til Norge, og måtte melde til kong Olav at han ikke hadde lyktes:
{{sitat|Samme høsten (999) kom Tangbrand prest fra Island til kong Olav. Han fortalte at det ikke hadde gått så glatt for ham; islendingene hadde laget nidviser om ham, sa han, og noen av dem ville drepe ham, og han trodde ikke det var noen utsikt til at det landet skulle bli kristent.| Snorre Sturlason, ''Olav Tryggvasons saga'', kap. 84}}

Kong Olav ble først sint for dette og ville straffe alle islendinger, men noen kristne islendinger fikk snakket ham fra det. De hevdet at det var Tangbrands egen feil når han praktiserte vold og drap. Hans utenlandske opprinnelse kan også ha virket inn. Tross Tangbrands mislykkede ferd vedtok [[Alltinget]] på Island å innføre kristendommen i 1000.

== Referanser ==
<references/>
{{Autoritetsdata}}
{{gode nye}}

{{STANDARDSORTERING:Thangbrandr}}
[[Kategori:Nordmenn fra vikingtiden]]
[[Kategori:Tyske katolske prester]]
[[Kategori:Katolske misjonærer]]
[[Kategori:norske misjonærer]]
[[Kategori:tyske misjonærer]]
[[Kategori:misjonærer i Norge]]
[[Kategori:misjonærer i Island]]