Redigerer Øyvind Skaldespiller

{{Infoboks biografi}}
'''Øyvind Finnsson skaldespiller''' ([[norrønt]]: ''Eyvindr Finnsson skáldaspillir'', født ca. [[910]], død i [[Alstahaug]] ca. [[990]]) var en norsk [[skald]], bonde og [[hird]]mann. Far hans skal ha vært [[lendmann]]en Finn Skjålge, bosatt på Sandnes gård og sønn til Øyvind Lambe, som i sin tur var sønn til Berle-Kåre fra [[Nordfjord]], med gård like sør for [[Hornelen]].<ref>[https://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/fylkesleksikon/5820015.html «Vikinghøvdingene fra Berle», ''NRKs fylkesleksikon]</ref> ''[[Egils saga]]'' og [[Snorres kongesagaer]] forteller at Øyvinds mor var Gunnhild Halvdansdotter, datter av [[Harald Hårfagre]]s datters Ingebjørg og den ellers ukjente [[jarl]]en Halvdan. Øyvind Lambe hadde vært gift med Sigrid Sigurdsdotter ([[Torolv Kveldulvsson]]s enke), og fikk i dette ekteskapet gården på [[Alsta]]. Øyvind Lambes søsken var skalden Olve Nuva og Salbjørg som ble farmor til [[Egil Skallagrimsson]], Øyvind skaldespillers [[tremenning]].<ref>Mundal, Else: «Øyvind Finnsson Skaldespiller» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 22. juni 2023 fra [https://nbl.snl.no/%C3%98yvind_Finnsson_Skaldespiller]</ref> 

Øyvind og hans kone, som vi ikke kjenner navnet på, var foreldre til vikingehøvdingen [[Hårek fra Tjøtta]].

Øyvind var den siste kjente norske hirdskald, i tjeneste først hos [[Håkon den gode]] og senere [[Harald Gråfell]]. Øyvinds mest kjente [[kvad]] var «[[Håkonarmål]]», som hyller Håkon den godes mot, hans død og ankomst til [[Valhall]] etter slaget på [[Fitjar]] i [[961]]. 

I et annet kvad, «[[Håleygjatal]]», remses det opp 25 slektsledd av [[Mytiske norske konger#Håløygaland|ladejarlenes ætt]] fra [[Håkon Ladejarl]] (død 995) tilbake til gudene.<ref>[https://dbpedia.org/page/H%C3%A1leygjatal ''Håleygjatal]</ref> [[Snorre Sturlason]] påpekte betydelige likheter med [[Tjodolv den kvinvæske|Tjodolv fra Kvines]] verk, «[[Ynglingatal]]». 

[[Tilnavn]]et «skaldespiller» («skaldeforderver») har vært tolket negativt som en anklage om [[plagiat]] - men det er en moderne tolkning uten grunnlag i [[middelalderen]]s kilder. Tvert om hentet [[Snorre]] mange eksempler fra Øyvinds [[kvad]] da han skrev sin lærebok om skaldediktning, ''[[Skaldskaparmål]]''. Øyvind lånte hele linjer fra eldre kvad og brukte enkle versemål. Det anonyme kvadet «Eiriksmål» var mønster for «Håkonarmål», og Øyvind siterer en linje fra «[[Håvamål]]» i siste [[strofe]]n: ''Deyr fé, deyja frændr'' (= Fe dør, frender dør). Det første bemerkes i ''[[Fagrskinna]]'', men ikke som noen kritikk. Tilnavnet kan komme av at Øyvind ble regnet for en så uovertruffen dikter at han helt overgikk de andre.<ref>[http://heimskringla.no/wiki/Hakon_den_Godes_Mindesang «Hakon den godes minnesang»]</ref>

Øyvind hyllet Håkon den gode med [[kjenning]]en «Ales galtes stormbyges trestamme» - der «Ales galte» henspiller på sagnkongen Ales hjelm, kjent under navnet «Hildesvin» eller «Hildegalt». Det neste leddet ble dermed «hjelmens stormbyge», som var en kjenning for «kamp» - en stormbyge av [[spyd]] og piler. Det tredje leddet ble dermed «kampens trestamme» - dvs. «krigeren».<ref>[[Peter Hallberg]]: ''Epoker og diktere'' (s. 185), Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1979, ISBN 82-05-1663-6</ref>

Etter Håkon den godes død tok sønnene til [[Eirik Blodøks]] makten. Det fulgte flere år med [[uår]] og nød. Øyvind forteller at det snødde om vinteren, og i lausavise 12 at «''slik som finnene'' [han mener [[samene]]] ''holder vi [[geit]]ene inne''». I lausavise 14 forteller han at han - for å kjøpe [[sild]] så han har mat i huset - måtte selge alle pilene sine og en brystnål han hadde fått av islendingene som belønning for et vers om dem (som er tapt). Av lausavise 10 fremgår at han ikke ville fortsette i [[Harald Gråfell]]s tjeneste, etter han tok til å dra på årene, og alt hadde tjent en herre. I striden mellom Eiriksønnene og [[ladejarl]]ene tok han parti for [[Håkon jarl]] (de var [[tremenning]]er på morssiden). Som gammel diktet Øyvind ''[[Háleygjatal]]'' til sin slektnings ære, hvor ladejarlenes [[ætt]] føres tilbake til [[Odin]] og [[jotne]]kvinnen [[Skade (gudinne)|Skade]] - et minst likeså ærefullt opphav som [[Ynglingeætten]]s i ''[[Ynglingatal]]'', der slekten føres tilbake til [[Frøy]] og jotnekvinnen [[Gerd (mytologi)|Gerd]].<ref>Mundal, Else: «Øyvind Finnsson Skaldespiller» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 22. juni 2023 fra [https://nbl.snl.no/%C3%98yvind_Finnsson_Skaldespille]{{Død lenke}}</ref>

Ved [[Tjøtta kirke]] står det en [[minnestein|minnebauta]] over Øyvind Skaldespiller med innskriften ''Lita er lidande stund men lang er matmåls-stunda'' (= Liten er lidelsens stund, men lang er måltids-stunden).

Han er omtalt i «[[Ja vi elsker]]»:
:Dette landet Håkon verget,
:medens '''Øyvind''' kvad;
:Olav på det land har malet
:korset med sitt blod
:fra dets høye [[kong Sverre|Sverre]] talet
:[[Roma]] midt imot.<ref>[https://www.nrk.no/kultur/en-blodig-historietime-1.7637567 Jørn Gjersøe: «En blodig historietime», NRK 18. mai 2011]</ref>

I 1995 utga [[Landbruksforlaget]] romanen ''Hammer og Kors'' av [[Ståle Botn]], der Øyvind Finnson skaldespiller er hovedpersonen.

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [http://www.heimskringla.no/wiki/Hákonarmál Hákonarmál av Øyvind Skaldespille på norrønt fra Prosjektet «Norrøne Tekster og Kvad»]
* [http://www.heimskringla.no/wiki/Háleygjatal_(B1) Háleygjatal av Øyvind Skaldespille på norrønt fra Prosjektet «Norrøne Tekster og Kvad»]


{{Portal|litteratur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skalder]]
[[Kategori:Nordmenn fra vikingtiden]]