Redigerer Øyr

[[Fil:View of the Aurlandsfjord, Aurlandsvangen and Flam from below the Prest Summit.jpg|thumb|left|200 px|Utsikt over [[Flåm]], [[Aurlandsfjorden]] og nede til venstre [[Aurlandsvangen]] beliggende på en øyr, skapt av [[Aurlandselvi]] som kommer fra [[Aurlandsdalen]].]]
'''Øyr''' (østnorsk '''ør''') er en avsetning av grus og sand langs ei [[elv]]. Grusen transporteres ned vassdraget, og avsettes når vannhastigheten blir lav. På [[Vestlandet]] har ofte vassdragene så stort fall at avsetningen ikke skjer før elva møter [[Fjord|fjorden]]. På Østlandet og i Trøndelag finner en derimot ører langt oppover i dalene. Ordet kommer fra norrønt ''eyrr'' og avleder formen ''aur'' som betyr sand. Flere stedsnavn har fått deler av sine navn etter dette, blant annet gjennom endelsene ''øyra'', ''øyre'', samt gitt navn til steder som [[Solør]], [[Aure]], [[Aurland]], [[Aurskog]], [[Øra (Brøtsø)|Øra i Brøtsø]], [[Sunndalsøra]], [[Kyrksæterøra]], [[Osøyro]] og [[Lærdalsøyri]].

Etter hvert som [[Byborger|handelsprivilegiene]] ble opphevet på 1800-tallet, vokste det fram mange små tettsteder ved elvemunningene på [[Nordmøre]] og i [[Trøndelag]]. De fikk ofte navn som endte på ''-øra/-øyra''. Her ble det drevet handel og sagbruksvirksomhet, og det var båtforbindelse med [[Trondhjem]] og andre steder. Noen av disse stedene er fortsatt viktige sentra som [[Sunndalsøra]] og [[Kyrksæterøra]]. Men noen ører ligger nå utenfor allfarvei, med gammel bebyggelse fra en annen tid, som [[Surnadalsøra]] og Børsøra.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sedimentologi]]
[[Kategori:Landformer]]