Redigerer
Østslavere
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Slavic europe.svg|thumb|Oversiktskart over slavere og østslavere, de siste angitt med mørk grønn]] '''Østslaverne''' er en [[slavere|slavisk]] etnisk gruppe fra [[Øst-Europa]]. Den var den viktigste folkegruppen i [[Kievriket]], og utviklet seg i løpet av syttenhundretallet til de distinkte folkegruppene [[russere]], [[ukrainere]] og [[belarusere]]. Språkene til østslaverne kalles [[østslaviske språk]]. == Historie == === Kilder === [[Fil:Gord Slawogrod in Czaplinek 2007-06.jpg|thumb|rekonstruksjon av en slavisk bosetnings tømmerfestning i [[Czaplinek]], [[Polen]].]] Svært lite er kjent om østslavere før tiden rundt [[859]] e.Kr., noe som er datoen hvor ''[[Nestorkrøniken]]'' begynner og som forteller historien om slaverne i [[Øst-Europa]] deretter. Den beskriver blant annet tolv slaviske stammeforbund som befolket området mellom [[Svartehavet]] og [[Østersjøen]]. Årsakene er det tydelige fraværet av et skrevet språk. [[Det kyrilliske alfabetet]], som ble konstruert rundt [[863]], var tilpasset spesielt for slavisk språk. En annen grunn var at østslavisk områder lå avsides og langt unna kultursentrene. Det som er kjent er avledet fra [[arkeologi]]ske analyser, utenlandske reisende i [[Kievriket]] og deres fortellinger, og [[Lingvistikk|lingvistiske]], komparative analyser av slaviske språk. === Utvandring === Det er ingen enighet blant forskerne om slavernes utvandringer. Det første årtusen e.Kr. er det sannsynlig at slaviske bosettere har vært i kontakt med andre [[Etnisitet|etniske]] grupper som beveget seg over de østeuropeiske slettene i løpet av [[folkevandringstiden]]. Mellom det første og niende århundre passerte [[sarmatere]], [[gotere]], [[bulgarere]], [[hunere]], [[alanere]], [[protobulgarere]], og [[madjarere]] gjennom [[den pontisk-kaspiske steppe]] på sine vandringer vestover. Selv om noen av dem kan ha underkastet seg slavernes område har disse utenlandske stammene etterlatt seg få spor på slavisk land. I [[tidlig middelalder]] kom også en slavisk ekspansjon med folk som drev [[jordbruk]], som birøktere, jakt og fiske, gjeting av sauer, og pelsjakt. I løpet av 700-tallet var slaverne det dominerende etniske folket på de østeuropeiske slettene. [[Fil:Origins 700.png|thumb|Antatt spredning av østslavisk stammer og andre folk i Øst-Europa på 700-tallet]] Omkring [[600]] hadde slaverne delt seg språklig i sørlige, vestlige og østlige [[dialekt]]er eller språk. Østslaverne strømmet inn i Øst-Europa i to omganger. En gruppe av stammer slo seg ned langs elven [[Dnepr]] i hva som i dag er [[Ukraina]]. De spredte seg nordover til nordlige [[Volga]]dalen, øst for dagens [[Moskva]] og vestover til flodområdet i nordlige Dnepr og til elvene i [[Søndre Bug]] i dagens [[Moldova]] og sørlige Ukraina. En annen gruppe av østslavere beveget seg fra [[Pommern]] til nordøst hvor de møtte [[væring]]ene i [[Ruskhaganatet]] og etablerte det betydningsfulle, regionale senteret [[Novgorod]]. Den samme slaviske befolkningen bosatte seg også i dagens [[Tver oblast]] og regionen [[Belozersk]]. Etter å ha nådd fram til landområdene i [[Merya]] i nærheten av [[Rostov]] ble de knyttet opp til slaverne fra Dnepr. == Tiden før Kievriket == [[Fil:Баян.jpg|thumb|Skalden Boyan, maleri av Viktor Vasnetsov. (1910).]] I løpet av [[700-tallet|700-]] og [[800-tallet]] ble de sørlige gruppene av østslaverne tvunget til å betale [[tributt]] til [[khazarene]], et [[tyrkisk]]talende folk som hadde gått over til [[jødedom]]men på slutten av 700-tallet eller 800-tallet, og levde i sørlige [[Volga]] og områdene i [[Kaukasus]]. Omtrentlig i den samme tidsepoken ble [[ilmenslavere]] og [[krivitjere]] dominert av [[væring]]ene i [[Ruskhaganatet]] som kontrollerte handelsrutene mellom [[Østersjøen]] og [[Østromerriket]]. De tidligste stammesentrene til østslaverne omfattet [[Novgorod]], [[Izborsk]], [[Polatsk]], [[Gnezdovo]], [[Sarskoje Gorodisjtje]] og [[Kyiv]]. Arkeologi antyder at de oppsto ved begynnelsen av 900-tallet, kort tid etter at slaverne og [[finnene]] i Novgorod gjorde opprør mot [[norrøn]]e folk og tvang dem til å trekke seg tilbake til [[Norden]], hovedsakelig dagens [[Sverige]]. Regimet til [[Oleg av Novgorod]] tidlig på 900-tallet ble vitne til at de norrøne som væringer kom tilbake til Novgorod og omplasserte sin hovedstad til Kyiv ved Dnepr. Fra dette støttepunktet gikk en blandet befolkning av væringer og slavere (kjent som Rus, [[rusere]]) i flere hærtokt mot [[Konstantinopel]]. I begynnelsen var den herskende klasse hovedsakelig norrøn, men ble raskt erstattet av slavere fra en slavisk befolkning som var i klart flertall i løpet av midten av århundret. [[Svjatoslav I av Kyiv]] (som regjerte på [[960-tallet]]) var den første hersker med slavisk navn. ==Se også== *[[Rusere]] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Slaviske folkeslag]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon