Redigerer Østre kurtine (Fredriksten)

{{Infoboks arkitektur
| navn = Østre kurtine
| bilde = Fredriksten IMG 8529 rk 122685.JPG
| bildetekst = Østre kurtine
| dato = 2012
| byline = Erlend Bjørtvedt
| sted = [[Fredriksten festning]], [[Halden]]
| byggeår = 1663-64 (vollmuren), 1742 (barakkene)
| endringer = 
| periode = 
| arkitekt = Ukjent (1664), planlagt av Michael von Sundt (1742)
| teknikk = Mur
| materiale = Gråsteinsmurer, spekket utvendig, pusset innvendig
| mål = 
| tårn = 
| portal = 
| rom = 
| dekor = 
| diverse = 
| kategori = Østre kurtine, Fredriksten festning
}}
'''Østre kurtine''' også kalt '''Øvre kurtine''' eller '''Kurtinen mellom Dragen og Prinsen''' på [[Fredriksten festning]] i [[Halden]] er en bygning delvis oppført i 1663-64 (vollmuren), og delvis i 1742 (barakken). Bygningen ble som resten av festningen [[Fredning_(kulturminnevern)#Forskriftsfredning_og_landsverneplaner|administrativt fredet]] i 1928. 

==Beskrivelse==
[[Fil:Fredrikstenfestning10.JPG|miniatyr|venstre|Østre kurtine med kurtineporten til høyre og Øvre magasin helt til høyre, til venstre Prins Christians bastion]]
Østre kurtine ligger som en fondvegg øverst i gata gjennom [[Citadellet (Fredriksten)|Citadellet]] hvor husrekken ellers består av [[Øvre magasin (Fredriksten)|Øvre magasin]], [[Den gamle kommandantbolig]] og [[Nedre magasin (Fredriksten)|Nedre magasin]] på sørsiden og [[Hovedvakten (Fredriksten)|Hovedvakten]] og [[Losjementsbygningen (Fredriksten)|Losjementsbygningen]] på nordsiden av gata i hovedfestningen. Østre kurtine danner østveggen i den uregelmessige femkanten som danner indre festning. Vollmuren er ca. 5 meter tykk i bruddstein og utgjør yttervegg i de hvelvede barakkene. Innerveggen er ca. to meter tykk i gråstein, og hvelvene er murt i tegl.<ref>{{harvnb|Verneplan|2006|p=143}}</ref> Arbeidet med selve vollmuren startet med en sørlige delen mot Dragen i 1663.<ref>{{harvnb|Widerberg|1963|p=28}}</ref> Året etter fortsatte arbeidet med muren over mot Prinsen, og det var avsatt plass til [[Østre kurtineport|port]]. I 1667 manglet fremdels den indre kurtinemuren og hvelvingene mellom indre og ytre mur. Barakker ble bygd i 1684, men ble ikke gjort bombesikre som forutsatt da dette ble for dyrt.<ref>{{harvnb|Verneplan|2006|p=139}}</ref> Det ble bygd i alt fire barakker, en på hver side av både Østre og Vestre kurtineport. I 1731 ble det igjen foreslått å bygge bombesikre barakker, men det var barakkene ved [[Vestre kurtine]] som ble prioritert først. Arbeidet med barakkene ved Østre kurtine begynte i 1738 og var fullført i 1744, med en ekstraordinær bevilgning på ca. 6800 riksdaler.<ref>{{harvnb|Widerberg|1963|p=130}}</ref><ref>{{harvnb|Verneplan|2006|p=139}}</ref> Gjennom årene ble det prøvd forskjellige konstruksjoner for overdekning før man endte med skurtaket som er der i dag. Taket er tekket med rød enkeltkrum teglstein.

==Bruk==
[[Fil:Fredriksten IMG 8584 rk 122685.JPG|miniatyr|right|Vestsiden (innsiden) av [[Østre kurtineport|kurtineporten]] med sluttsteinen med Carl Johans kronede monogram]]
Østre kurtine var lenge i bruk som mannskapsforlegning og fengsel/arrest. I 1862 ble det rapportert at den var i bruk til kronarbeiderboliger, soldatarrester og våpensal for arsenalet. Neste rapport i 1896 melder at den fortsatt brukes til våpensal, men også som ved- og kullbod og som gartnerbolig. I forbindelse med reetableringen av festningen til aktivt bruk før 1905 ble Østre kurtine tatt i bruk til sanitet, og rominndelingen i både første og andre etasje ble fullstendig forandret.<ref>{{harvnb|Widerberg|1963|p=266}}</ref> Fra 1954 har Halden historiske samlinger disponert bygningen til museumsformål, og det har huset en blanding av byhistorie, festningshistorie og apotekutstilling. Det ble gjort en større opprustning av museet i 1992, og det ble nå et rent festningsmuseum.<ref>{{harvnb|Verneplan|2006|p=143}}</ref> I 1996 ble det i forbindelse med at en av tårnkanonene fra 1902 ble tilbakeført til bastionen gjenåpnet en gammel forbindelse opp til Prins Christians bastion gjennom et vannmagasin bygget i 1930-årene under bastionen.<ref>{{harvnb|Verneplan|2006|p=143}}</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
*{{Kilde bok
  | ref= Verneplan2006
  | forfatter= Neubert, Poul J. og Egede-Nissen, Hans
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 2006
  | artikkel=
  | tittel= Verneplan Fredriksten Festning
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted= Oslo
  | forlag= Forsvarsbygg, Nasjonale Festningsverk
  | side=
  | isbn= 82-7972-030-08
  | id=
  | språk= Norsk (bokmål)
  | kommentar=
  | url= http://www.verneplaner.no/?f=fredriksten&id=22698&a=2
 }}
*{{Kilde bok
  | ref= Halden1963
  | forfatter= Widerberg/Kavli
  | redaktør= Riksantikvaren
  | utgivelsesår= 1963
  | artikkel= Byen og dens hus
  | tittel= Halden : Festningen og byen
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted= Oslo
  | forlag= H. Aschehoug & Co
  | side=
  | isbn=
  | id=
  | språk=Norsk (bokmål)
  | kommentar=
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013080806085
 }}

== Eksterne lenker ==
{{kulturminne|122685|Fredriksten festning}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byggverk i Halden]]
[[Kategori:Fredriksten festning]]