Vis kilden til Østerrike-Ungarn

{{Infoboks tidligere land2
|lokalt navn             = [[Tysk]]:<br />''Die Österreichisch-Ungarische Monarchie''<br /> [[Ungarsk]]:<br />''Osztrák-Magyar Monarchia''
|kontinent               = Europa
|periode                = 1800- og tidlig 1900-tall
|status                 = Realunion
|statustekst            = 
|styreform              = [[Monarki|Dobbeltmonarki]]
|år start               = 1867
|år slutt               = 1918
|hending start          = [[Ausgleich]]
|dato start             = [[1. mars]] [[1867]]
|hending1               = Tsjekkoslovakisk uavhengighet
|dato hending1          = [[28. oktober]] [[1918]]
|hending2               = Staten av slovenere, kroater og serbere oppnår uavhengighet
|dato hending2          = [[29. oktober]] 1918
|hending3               = Banat, Bačka og Baranja hopper av til Serbia
|dato hending3          = [[25. november]] 1918
|hending4               = Oppløst
|dato hending4          = [[11. november]] 1918
|hending slutt          = [[Trianon-traktaten]] og [[Saint-Germain-traktaten]]
|f1=Keiserdømmet Østerrike
|fil f1=[[Fil:Flag of the Habsburg Monarchy.svg|30px|Habsburgs flagg]]
|e1=Deutschösterreich
|flagg e1=Flag of Austria.svg
|e2=Den demokratiske republikken Ungarn
|flagg e2=Flag_of_Hungary_(1918-1919;_3-2_aspect_ratio).svg
|e3=Den første tsjekkoslovakiske republikk
|flagg e3=Flag_of_Czechoslovakia.svg
|e4=Den vestukrainske folkerepublikken
|flagg e4=Flag of Ukraine (1917–1921).svg
|e5=Den andre polske republikk
|flagg e5=Flag_of_Poland_(1928-1980).svg
|e9=Kongeriket av serbere, kroater og slovenere
|flagg e9=Flag_of_the_State_of_Slovenes,_Croats_and_Serbs.svg
|e12=Kongedømmet Italia
|flagg e12=Flag_of_Italy_(1861-1946).svg
|flagg                  = 
|flaggtype              = 
|våpen                  = Imperial_Coat_of_Arms_of_the_Empire_of_Austria.svg
|kart                   = Austro-Hungarian_Monarchy_(1914).svg
|karttekst              = Østerrike-Ungarn ved starten av første verdenskrig (1914). 
|hovedstad              = Wien
|nasjonalmotto          = ''Indivisibiliter ac Inseparabiliter'' ([[latin]])<br />«Udelelig og uadskillelig»
|nasjonalsang           = [[Gott erhalte Franz den Kaiser]]
|språk                  = Offisielt: [[tysk]], [[ungarsk]], [[polsk]], [[ukrainsk]], [[rumensk]], [[kroatisk]], [[slovakisk]], [[serbisk]], [[slovensk]], [[rusinsk]], [[italiensk]].
|religion               = Hovedsakelig [[romersk-katolsk]]<br />Også [[ortodoks kristendom]], [[kalvinisme]], [[jødedom]], [[Den evangelisk-lutherske kirke|luthersk kristendom]], [[sunniislam]] ([[Bosniakrisen|etter 1908]]). 
|valuta                 = [[Gulden]]<br /> [[Østerriksk-Ungarsk krone|Krone]]
|leiar1                = [[Frans Josef I]]
|år leiar1             = 1867–1916
|leiar2                = [[Karl I av Østerrike]]
|år leiar2             = 1916–1918
|tittel leiar          = Keiser av Østerrike og apostolisk konge av Ungarn
|representant1         = [[Friedrich von Beust]] (første)
|år representant1      = 1867
|representant2         = [[Heinrich Lammasch]] (siste)
|år representant2      = 1918
|tittel representant    = [[Ministerpresident]]
|nestleiar1            = [[Gyula Andrássy]] (første)
|år nestleiar1         = 1867-1871 
|nestleiar2            = [[János Hadik]] (siste)
|år nestleiar2         = 1918
|lovgjevingsmakt        = Reischrat
|hus1                 = [[Herrenhaus (Østerrike)|Herrenhaus]]
|hus2                 = [[Abgeordnetenhaus (Østerrike)|Abgeordnetenhaus]]
|stat år1             = 1914
|stat areal1          = 676615
|stat innb1           = 52800000
}}
'''Det østerriksk-ungarske monarki''',{{efn|[[tysk]] ''die Österreichisch-Ungarische Monarchie'', [[ungarsk]] ''Osztrák-Magyar Monarchia''}} kort '''Østerrike-Ungarn''', uformelt også kalt det keiserlige og kongelige dobbeltmonarki, var en [[realunion]] i [[Habsburg-monarkiet|Habsburg-riket]]s siste fase i Mellom- og Sørøst-Europa i tidsrommet mellom 1867 og 1918. Det besto fra og med omdannelsen av [[keiserriket Østerrike]] til et statsforbund på grunnlag av [[Ausgleich|Den østerriksk-ungarske utligning]] av den 8. juni 1867 (implementert i Østerrikes forfatning den 21. desember 1867) og inntil Ungarn trådte ut av realunionen den 31. oktober 1918.

Monarkiet var en sammensetning av to stater: De i Riksrådet representerte kongeriker og land, uoffisielt [[Cisleithania]] (først fra 1915 offisielt kalt Østerrike), og Den hellige ungarske Stefanskrones land, uoffisielt [[Transleithania]], ellers Ungarn. Hertil kom området [[Bosnia]] og [[Hercegovina]], som Østerrike besatte i 1878, og som etter lange forhandlinger ble innforlivet monarkiet som [[kondominium]] i 1908. De forfatningsrettslige utligningsavtalene sikret begge delstatene likeberettigelse i deres forhold til hverandre, i form av en realunion. Felles statsoverhode var keiseren av Østerrike og den apostoliske konge av Ungarn av [[huset Habsburg-Lothringen]]. Fra 1867 til 1916 hersket [[Frans Joseph I]], deretter hans grandnevø [[Karl I av Østerrike-Ungarn|Karl I/IV]] til 1918.

Riket besto av dagens [[Østerrike]], [[Ungarn]], [[Bosnia-Hercegovina]], [[Kroatia]], [[Tsjekkia]], [[Slovakia]], [[Slovenia]], store deler av [[Serbia]] og [[Romania]] og mindre deler av [[Italia]], [[Montenegro]], [[Polen]] og [[Ukraina]].

==Opprettelsen==
===Opptakt===
[[Den østerriksk-prøyssiske krig]] ble utkjempet i 1866 mellom keiserriket Østerrike og kongeriket [[Preussen]] om lederskapet i [[Det tyske forbund]]. 
Krigen er også kalt den tyske krig, den tyske broderkrig og samlingskrigen. Den endte med Preussen og alliertes seier over Østerrike. Preussen overtok dermed den lederposisjon blant de tyske statene som Østerrike tidligere hadde hatt, og grunnla [[Det nordtyske forbund]]. Året etter ble Østerrike-Ungarn opprettet. 

<!-- Uklart språk i de to neste avsnittene, og jeg er ikke i stand til å klargjøre. Hva betyr «dermed»? Var dette en konsekvens? Hvem valgte? Hva menes med «den andre grensen»? Var det andre enn Østerrike som hadde mistet innflytelse på denne grensen? -->
For de andre tysktalende statene ble det dermed den «[[lilletyske løsning]]» som ble valgt, da Tyskland ble samlet som nasjonalstat under [[den fransk-prøyssiske krig]] få år senere, altså uten de tyske områdene i Østerrike-Ungarn.{{klargjør}}

Mot den andre grensen på [[Den italienske halvøy]] hadde også Østerrike mistet innflytelse. Den generelle nedgangen i innflytelse i Europa for Østerrike ga derfor grunnlaget for at radikale grep måtte tas.

===Avtalen===
[[Fil:Austria Hungary ethnic NO.svg|mini|left|300px|Den etniske sammensetningen]]
{{main|Ausgleich}}
Bakgrunnen for dannelsen av realunionen var et kompromiss mellom tyskerne i Østerrike-Böhmen og [[Madjarer|madjarene]] i Ungarn. Selv om tyskerne utgjorde mindre enn halvparten av befolkningen i Østerrike og madjarene tilsvarende i Ungarn, hadde de to gruppene kontroll over de andre folkeslagene i områdene. I Østerrike var dette italienere, slovenere, tsjekkere, polakker og [[rutenere]] (dagens vest-ukrainere), og i Ungarn var det slovaker, kroater, bosniere, serbere og [[Transilvania|transsilvanere]] (rumenere). 

Den østerrikske og ungarske delen av realunionen var ellers likestilt, de hadde sine egne [[parlament]]er og [[forfatning]]er og brukte sine egne språk, og blandet seg ikke i hverandres anliggender. De var knyttet sammen kun gjennom en felles hersker.

==Landområder==
Østerrike-Ungarn var veldig dominerende i Sentral-Europa og på det nordvestlige [[Balkan]]. Det var regnet som en av Europas fem stormakter. men var i motsetning til de fire andre (Storbritannia, Frankrike, [[Det tyske keiserdømmet]] og [[Det russiske keiserdømmet]]) et multietnisk lappeteppe. Staten hadde ingen klar etnisk majoritet og ble derfor oppløst etter første verdenskrig, da seierherrene mente at hvert folkeslag i størst mulig grad skulle ha sin egen nasjonalstat.

Til den østerrikske delen, [[Cisleithania]], hørte de habsburgske arvelandene, [[Böhmen]], [[Mähren]], [[Schlesien|Syd-Schlesien]], [[Kongedømmet Galicia og Lodomeria|Galicia og Lodomeria]], [[Bukovina]], [[Salzburg]], [[Istria]] og [[Dalmatia]]. Det egentlige Ungarn, som inkluderte det nåværende Slovakia, utgjorde sammen med Siebenbürgen ([[Transilvania]]), Slovenia og Kroatia den ungarske delen av riket. Bosnia-Hercegovina var fra 1908 et felles område, et kondominium, for Østerrike og Ungarn.

Imperiet hadde i motsetning til de andre stormaktene nesten ingen landområder/kolonier utenfor Europa, kun en garnison i [[Tianjin]] i Kina. Denne kolonien hadde landet fått som del av [[Åttenasjonsalliansen]], som sammen slo ned [[bokseropprøret]].

=== Kronland ===
Etter omorganiseringen av det østerrikske keiserriket i 1867 fikk den ungarske riksdelen ([[Transleithania]]) større selvstendighet.
Den østerrikske riksdelen ([[Cisleithania]]) bestod av femten såkalte ''Kronländer'' («kronland»).
Selv om disse ikke var [[Autonomi (politikk)|autonome]], hadde mange av disse rettslige særtrekk og var derfor heller ikke rene forvaltningsdistrikter.

Østerrikes kronland før første verdenskrig var:
{| class="wikitable"
! rowspan=2 | Delstat
! rowspan=2 | Hovedstad
! colspan=2 | Innbyggere
! Areal
! rowspan=2 | Statsform
|-
! <small>(antall 1910)</small>
! <small>(derav tyskspråklig)</small>
! <small>(km²)</small>
|- align=right
| align=left | [[Böhmen]]
| align=left | [[Praha|Prag]] (''Praha'')
| 6 770 000
| 37 %
| 51 948
| align=left | [[monarki]]
|- align=right
| align=left | [[Bukovina]]
| align=left | [[Tsjernivtsi|Czernowitz]] (''Tsjernivtsi'')
| 800 000
| 21 %
| 10 442
| align=left | hertugdømme
|- align=right
| align=left | [[Dalmatia]]
| align=left | [[Zadar]]
| 646 000
| 0 %
| 12 833
| align=left | monarki
|- align=right
| align=left | [[Kongedømmet Galicia og Lodomeria|Galicia og Lodomeria]]
| align=left | [[Lviv|Lemberg]] (''Lviv'')
| 8 030 000
| 1 %
| 78 493
| align=left | monarki
|- align=right
| align=left | [[Kärnten]]
| align=left | [[Klagenfurt]]
| 396 000
| 79 %
| 10 327
| align=left | hertugdømme
|- align=right
| align=left | [[Krain]]
| align=left | [[Ljubljana|Laibach]] (''Ljubljana'')
| 526 000
| 5 %
| 9 955
| align=left | hertugdømme
|- align=right
| align=left | [[Küstenland]]
| align=left | [[Trieste|Triest]] (''Trieste'')
| 895 000
| 3 %
| 7 969
| align=left | [[fyrstegreve|fyrste-]] og [[markgrevskap]]
|- align=right
| align=left | [[Mähren]]
| align=left | [[Brno|Brünn]] (''Brno'')
| 2 620 000
| 28 %
| 22 222
| align=left | markgrevskap
|- align=right
| align=left | [[Oberösterreich|Österreich ob der Enns]]
| align=left | [[Linz]]
| 853 000
| 96 %
| 11 982
| align=left | [[erkehertugdømme]]
|- align=right
| align=left | [[Niederösterreich|Österreich under der Enns]]
| align=left | [[Wien]]
| 3 530 000
| 100&nbsp;%
| 19 822
| align=left | erkehertugdømme
|- align=right
| align=left | [[Salzburg (delstat)|Salzburg]]
| align=left | [[Salzburg]]
| 215 000
| 100&nbsp;%
| 7 154
| align=left | hertugdømme
|- align=right
| align=left | [[Østerriksk Schlesien|Schlesien]]
| align=left | [[Opava|Troppau]] (''Opava'')
| 757 000
| 45 %
| 5 147
| align=left | hertugdømme
|- align=right
| align=left | [[Steiermark]]
| align=left | [[Graz]]
| 1 440 000
| 71 %
| 22 426
| align=left | hertugdømme
|- align=right
| align=left | [[Tirol]]
| align=left | [[Innsbruck]]
| 946 000
| 57 %
| 26 254
| align=left | fyrstegrevskap
|- align=right
| align=left | [[Vorarlberg]]
| align=left | [[Bregenz]]
| 145 000
| 95 %
| 2 601
| align=left | [[grevskap]]
|- align=right bgcolor="#efefef"
| align=left | Cisleithania
| align=left | Wien
| 28 600 000
| 37 %
| 300 000
| align=left | keiserrike
|- align=right
| align=left | [[Kroatia]] og [[Slavonia]]
| align=left | [[Zagreb|Agram]] (''Zagreb'')
| 2 620 000
| 0 %
| 42 534
| align=left | monarki
|- align=right
| align=left | Ungarn
| align=left | [[Budapest]]
| 18 300 000
| 8 %
| 282 297
| align=left | monarki
|- align=right bgcolor="#efefef"
| align=left | Transleithania
| align=left | Budapest
| 20 900 000
| 8 %
| 325 000
| align=left | &mdash;
|- align=right
| align=left | [[Bosnia-Hercegovina]]
| align=left | [[Sarajevo]]
| 1 930 000
| 0 %
| 51 082
| align=left | annektert område
|- align=right bgcolor="#efefef"
| align=left | Østerrike-Ungarn
| align=left | Wien
| 51&nbsp;400&nbsp;000
| 23 %
| 675&nbsp;000
| align=left | dobbeltmonarki
|}

==Utenrikspolitikk==
Ambisjonene Østerrike-Ungarn hadde for Italia og Tyskland ble på slutten av 1860-årene kvalt av fremveksten av nye nasjonale krefter. Samtidig førte nedgangen og mislykkede reformer av [[Det ottomanske riket]] til voksende slavisk motstand i det okkuperte [[Balkan]], og Russland og Østerrike-Ungarn så dermed en mulighet til å utvide i denne regionen. I 1876 tilbød Russland ovenfor Østerrike-Ungarn at man delte Balkan mellom seg, men Andrássy mente for Østerrike-Ungarn allerede var en «mettet» stat og at de ikke kunne takle flere områder. Hele monarkiet ble dermed trukket inn i en vanskelig posisjon med tanke på diplomatisk balansegang. Dette startet først under Andrássy, med tanke på provinsen Bosnia og Hercegovina, en overveiende slavisk område av Det ottomanske riket, som ble overført til østerriksk-ungarsk kontroll i 1878, av [[Berlin-kongressen]]. Ustabiliteten dette medførte endte til slutt opp med krig, etter [[Skuddene i Sarajevo|drapet på erkehertug Franz Ferdinand av Østerrike]] ved Sarajevo i 1914.

===Første verdenskrig=== 
[[Fil:Austria1914physical.jpg|thumb|left|300px|Østerrike-Ungarn i 1914]]
{{Main|Den østerriksk-ungarske hær under første verdenskrig}}
Østerrike-Ungarn deltok på samtlige fire fronter i Europa under første verdenskrig: På [[Balkanfronten (første verdenskrig)|Balkanfronten]], [[Østfronten (første verdenskrig)|østfronten]] og [[Italiafronten (første verdenskrig)|Italiafronten]] var de direkte involvert fra første øyeblikk siden kampene foregikk i deres grensetrakter, mens man fra 1918 hjalp [[keiserriket Tyskland]] på [[Vestfronten (første verdenskrig)|vestfronten]] etter man (som del av [[Sentralmaktene]]) hadde vunnet på østfronten. Resultatet av seieren i øst var en skuffelse: [[freden i Brest-Litovsk]] gav Tyskland kontroll over enorme områder, mens Østerrike-Ungarn ble innsnevret. Før krigens avslutning i november 1918 ble det også klart at man hadde tapt både Italia- og Balkan-fronten.

== Oppløsningen ==
{{Main|Oppløsningen av Østerrike-Ungarn}}
Etter første verdenskrig, der Østerrike-Ungarn var på den tapende side, ble keiserriket splittet opp. Oppsplittingen ble først regulert i [[Saint-Germain-traktaten]] (1919), som satte vilkår for den nye 
republikken Østerrike. Ungarn erklærte seg uavhengig fra Østerrike i november 1919 og var dermed ikke omfattet av traktaten.  I 1920 kom [[Trianon-traktaten]], som regulerte vilkår også for 
det tidligere ungarske kongedømmet: Ungarn og Tsjekkoslovakia ble nye stater, mens resterende områder kom under [[Kongeriket av serbere, kroater og slovenere]], Romania og den nyopprettede [[Andre polske republikk]].
Kongeriket av serbere, kroater og slovenere endret i 1929 navn til Kongeriket Jugoslavia.  

== Datidens og ettertidens vurdering ==
{| class=wikitable style="width:300px; float:right;"
|+Keiserdømmet Østerrike-Ungarn
|-
!Offisielle fulle navn på landet
|-
|[[Norsk|nb]]: De i Riksrådet representerte kongeriker og land og Den hellige ungarske Stefanskrones land 
----[[Tysk språk|ty]]: ''Die im Reichsrat vertretenen Königreiche und Länder und die Länder der heiligen ungarischen Stephanskrone'' 
----[[Ungarsk språk|un]]: ''A birodalmi tanácsban képviselt királyságok és országok és a magyar Szent Korona országai'' 
|}
I årene før første verdenskrig var datidens vurdering at Østerrike-Ungarns var en konstruksjon som ikke passet i en moderne verden. 
Denne vurderingen var rådende både internt i Østerrike-Ungarn og ellers i Europa. Over tid har denne oppfatningen endret seg, 
ikke minst etter andre verdenskrig og de brutale etniske rensingene i Sentral- og Øst-Europa under og etter krigen.<ref>Hobson 2015, s. 37</ref> 
<!-- Det følgende er ikke noen setning, hva menes? -->
At Østerrike-Ungarn som multinasjonal stat hadde en sentral posisjon for hvordan europeisk politisk historie utviklet seg i perioden mellom [[revolusjonene i 1848]] og avslutningen på [[andre verdenskrig]] i 1945.{{klargjør}}<ref>Hobson 2015, s. 38</ref>

== Se også ==
* [[Liste over historiske stater]]

== Fotnoter ==
{{Notelist}}

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==
* [[Rolf Hobson|Hobson, Rolf]], ''Europeisk politisk historie 1750–1950'', Cappelen Damm Akademisk, 2015, ISBN 978-82-02-24316-6

{{Autoritetsdata}}
{{koord|48|12|N|16|21|E|scale:1000000|vis=tittel}}

[[Kategori:Østerrike-Ungarn| ]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1867]]
[[Kategori:Stater og territorier opphørt i 1918]]