Redigerer Ørnulv Ødegård

{{infoboks forsker}}
'''Ørnulv Ødegård''' (født [[12. april]] [[1901]] i [[Kristiania]], død [[23. februar]] [[1983]] i [[Oslo]]) var en norsk [[professor]] i psykiatri og overlege, samt direktør ved [[Gaustad sykehus]] i Oslo i årene 1938 til 1972.

== Bakgrunn ==
Ødegård vokste opp i Kristiania og tok examen artium ved [[Aars og Voss' skole]] i 1919, og ble [[cand.med.]] i 1925. Han ble en av tre leger ved Universitetets psykiatriske klinikk på Vinderen da dette åpnet i 1926, sammen med professor [[Ragnar Vogt]] og [[Haakon Sæthre]].

== Forskning ==
I årene 1927 til 1930 var han på forskningsbesøk i USA, både i [[Baltimore]] og i [[Minnesota]], hvor han samlet grunnlagsmateriale til sin [[Doctor medicinae|medisinske doktorgrad]] innen [[epidemiologi]], med tittelen ''Emigration and Insanity'' som han avla i 1932. Denne er en psykiatrisk epidemiologisk undersøkelse av utvandrede nordmenn til Minnesota, og prøver å forklare hvorfor [[psykose]]r var betydelig mer utbredt blant immigrantene enn hos de som var født i området. Arbeidet var et foregangarbeid med hensyn til bruk av kontrollgrupper, og hadde en forsiktig konklusjon om en årsak var at de som valgte å emigrere var dårligere sosialt tilpasset hjemme, mer enn selve påkjenningene ved selve emigrasjonen og tilpasningen i det nye landet.

Etter doktordisputasen arbeidet han en periode i [[Helsedirektoratet]] og bygget opp et sentralt register over alle kjente norske psykosetilfeller hos pasienter innlagt på norske psykiatriske sykehus etter 1916. Dette dannet grunnlaget for både hans og andres forskning fram til registeret ble avviklet i 1989.

== Gaustad sykehus ==
I 1936 ble han ansatt som lege ved Gaustad sykehus, og overlege og direktør fra 1938. Fra 1951 ble han utnevnt til [[professor]]. Han arbeidet også internasjonalt med standardisering av psykiatriske diagnoser innen [[Verdens helseorganisasjon]].

Han gikk av med pensjon i 1972, men fortsatte sitt forskningsarbeid. Han fokuserte særlig på forholdet mellom arvelige faktorer og miljøfaktorer ved utvikling av sinnslidelser.

== Saken mot Hamsun ==
Ødegård ble 12. november 1945 sammen med [[Gabriel Langfeldt]] utnevnt til psykiatrisk [[sakkyndig]] i rettssaken mot [[Knut Hamsun]] under [[landssvikoppgjøret]]. Selv om Langfeldt var tydeligere i offentligheten, er konklusjonene i erklæringen om Hamsun minst like mye Ødegårds som Langfeldts. Ødegård sto også for konklusjonen om at Hamsun hadde «varig svekkede sjelsevner» og forsvarte denne i faglige fora og i sin undervisning når han fikk spørsmål fra studentene, men presiserte også at «varig» i rettspsykiatrisk terminologi betyr «langvarig» og ikke «livsvarig», samt at «sjelsevner» er noe mer enn «[[intelligens]]».

Ødegård gjennomførte også en psykiatrisk observasjon av [[Sverre Riisnæs]] etter dennes arrestasjon og fram til rettssaken mot Riisnæs ble åpnet i 3. juni 1947.

== Kritikk ==

==== Lobotomi ====
Ødegård  innførte [[lobotomi]] på Gaustad sykehus som det første sykehuset i Norge i 1941. Han fortsatte med dette lenge etter at andre og bedre behandlinger var tilgjengelig. Dette har ført til store lidelser for en rekke pasienter, minst 2500 pasienter ble lobotomert i Norge i perioden 1941 til 1974.[http://www.arkivverket.no/manedens/mai2003/hovedside.html#k1] Lobotomi som behandling i Norge baserte seg på Ødegårds forskning. I denne forskningsperioden var dødsraten på de opererte opp mot 38% noe som stiller sterke spørsmål til Ødegårds behandlings og forskningsetikk.<ref>{{Kilde www|url = http://www.arkivverket.no/manedens/mai2003/hovedside.html#k1|tittel = Aktuelt fra Arkivverket|besøksdato = 2016-03-02|verk = www.arkivverket.no}}</ref>

==== Diagnostisering av krigsbarn ====
I etterkant av verdenskrigen var Ødegård sakkyndig for [[Sosialdepartementet (1913–1993 og 2002–2004)|Sosialdepartementet]] i det regjeringsoppnevnte [[Krigsbarnutvalget]] som skulle se på hva man skulle gjøre med de såkalte [[krigsbarn]]a eller «tyskerungene».  Her diagnostiserte han såkalte «[[tyskertøs]]<nowiki/>er» som «mindre begavede og asosiale [[psykopat]]er». Dette gjorde han på bakgrunn av det han kalte «alminnelige erfaring» og 35 innleggelser ved Gaustad sykehus i løpet av hele krigen. Han skrev at sykdomstegnene var arvelige, og at de etter all sannsynlighet ville gå igjen hos barna, også om de i utgangspunktet ikke viste tegn til «sjelelige defekter»: ''”For åndssvakhetens vedkommende har man temmelig pålitelige tall for risikoens størrelsesorden. Hvis moren er åndssvak og faren normalt begavet, vil 50 til 60 % av barna bli åndssvake. Hvis faren også er åndssvak, øker risikoen til 85 – 90 %, og det er vel en mulighet for at de tyske [[soldat]]er som har fraternisert med norske kvinner, delvis har vært inferiøre – særlig må en anta at dette gjelder de som ikke har sørget for å hindre besvangring.”'' sitat fra Ødegårds uttalelse 10.8.1945.<ref>{{Kilde www|url = http://institusjon.bymuseet.no/index.php?vis=20&do=visDivers|tittel = Uhørte stemmer og glemte steder|besøksdato = 2016-03-02|verk = institusjon.bymuseet.no|arkiv-dato = 2016-03-07|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20160307095247/http://institusjon.bymuseet.no/index.php?vis=20&do=visDivers|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde www|url = http://www.nrk.no/dokumentar/xl/tyskerungene---barn-av-de-forhatte-1.12827945|tittel = Tyskerungene - barn av de forhatte|besøksdato = 2016-03-02|etternavn = NRK|verk = NRK}}</ref> Denne uttalelsen var med på å institusjonalisere og vitenskapeliggjøre den forfølgelsen barn av norske mødre og tyske soldater ble utsatt for i etterkant av krigen.

== Bibliografi ==
* ''Emigration and Insanity'', doktoravhandling, 1932
* ''Personlige faktorer i den kroniske alkoholisme'', 1933
* ''Samlivets naturlære'', 1934
* ''Mentalhygiene'' (medforfattere Haakon Sæthre og [[Alex Brinchmann]]), 1941
* ''Unge tilbakefallsforbrytere'', 1941
* ''Nazisme og mentalhygiene'', 1946
* ''Den rettspsykiatriske erklæring om Knut Hamsun''. Gyldendal 1978 (medforfatter [[Gabriel Langfeldt]])
* ''Inbreeding and schizophrenia'' (medforfatter L. F. Saugstad), i Clinical genetics nr. 4/1986, Oxford 1986, s. 261–275

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://nbl.snl.no/%C3%98rnulv_%C3%98deg%C3%A5rd Utdypende artikkel] på [[Store norske leksikon|SNL]]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Ødegård, Ørnulv}}
[[Kategori:Norske psykiatere]]
[[Kategori:Norske medisinprofessorer]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Fødsler i 1901]]
[[Kategori:Dødsfall i 1986]]