Redigerer Ørken

[[Fil:Morocco Africa Flickr Rosino December 2005 84514010 edited by Buchling.jpg|thumb|right|Ørken i [[Marokko]]]]
[[Fil:ValleLuna-002.jpg|thumb|[[Atacamaørkenen]]]]
'''Ørken''' er landområder som over tid har svært lite [[nedbør]], og som derfor har veldig tørt klima samt begrenset grunnlag for [[Planter|plantevekst]] og [[dyr]]eliv. Verdens største varme ørkener er [[Sahara]], [[Gobiørkenen|Gobi]] og [[Kalahariørkenen|Kalahari]], avhengig av hva som defineres som «ørken». Verdens største kalde ørken er [[Antarktika]]. Dersom man benytter definisjonen som kun er avhengig av nedbørsmengde vil også [[Geografisk pol|polene]] defineres som ørkenområder, og disse dekker begge et større område enn Sahara.

== Ørkenklima ==
Ørkener kan defineres som områder som mottar en årlig nedbør på mindre enn 250 [[millimeter|mm]],<ref name="usgs">{{kilde www|url=http://pubs.usgs.gov/gip/deserts/what/ |tittel=What is a desert? |språk=engelsk}}</ref> eller som områder hvor mer vann [[Evapotranspirasjon|fordamper]] enn det som faller som nedbør.<ref name="brittanica" >{{kilde www | url = http://www.britannica.com/eb/article-70815/desert | tittel = desert | besøksdato = 2008-02-09 | verk = Encyclopædia Britannica online |språk=engelsk}}</ref> I [[Köppens klimaklassifisering]]ssystem er ørkener klassifisert som ''BWh'' (varm ørken) eller ''BWk'' (temperert ørken). I Thornthwaites klimaklassifiseringssystem blir ørkener klassifisert som tørre megatermiske klimaer.<ref name=Fredlund1993>{{cite book | author = Fredlund, D.G. | coauthors = Rahardjo, H. | year = 1993 | title = Soil Mechanics for Unsaturated Soils | publisher = Wiley-Interscience | url = http://www.soilvision.com/subdomains/unsaturatedsoil.com/Docs/chapter1UST.pdf | format = pdf | isbn = 978-0471850083 | accessdate = 2008-05-21}}</ref><ref>Glossary of Meteorology. [http://amsglossary.allenpress.com/glossary/search?id=megathermal-climate1 Megathermal Climate.] Besøksdato: 2008-05-21.</ref>

== Ørkentyper ==
De fleste ørkenene ligger rundt vendesirklene, der høytrykkene dominerer. Man skiller mellom kalde og varme ørkener. De kalde finnes i de indre kontinentene i tempererte strøk. Varme ørkener finner vi i tropiske og subtropiske strøk. Det finnes flere ørkenkategorier; steinørken, sandørken, klippeørken og grusørken. I tillegg finnes det også saltørkener, der hvor fordampningen er så stor at overflaten dekkes av salt. Det at noen ørkener vokser, eller utvider seg, er mange steder blitt et stort problem ettersom jorden da ikke lenger er dyrkbar og husdyrene ikke har beite. For å motarbeide dette graver man blant annet vannkanaler og planter trær.

[[Ørkenspredning]] er trolig forårsaket av klimatiske og menneskelige påvirkninger. Folk som stadig flytter rundt i ørkenene for å la kyrne få beite, kalles [[nomader]].

== Geografi ==
[[Fil:Sahara satellite hires.jpg|thumb|Et satellittbilde av [[Sahara]], verdens største varme ørken og nest største ørken etter [[Antarktika]] og [[Arktis]].]]

Ørken dekker opp til én tredjedel av jordens landoverflate.<ref name="usgs"/> De har vanligvis store temperatursvingninger basert på tid på døgnet og året, med høye dagtidstemperaturer (på sommeren opp til 45 ℃), og lave nattestidstemperaturer (på vinteren ned til &minus;10 ℃) på grunn av ekstremt lav [[luftfuktighet]]. Vann fanger [[infrarød stråling]] fra både sola og bakken, og tørr ørkenluft er ute av stand til å blokkere [[sollys]] i løpet av dagen eller holde på varmen i løpet av natten. Derfor når det meste av [[sola]]s hete bakken om dagen. Så fort sola går ned, kjøles ørkenen ved å stråle varmen ut i rommet. Urbane områder i ørkener mangler store (mer enn 15&nbsp;°C) daglige temperatursvingninger, delvis på grunn av [[urban varmeøy]]-effekten. Steinete terreng er typisk og gir ikke så mye jordsmonn og [[vegetasjon]].
[[Fil:AntarcticaDomeCSnow.jpg|thumb|Snøoverflaten ved Dome C Station på Antarktika representerer hvordan det meste av kontinentets overflate ser ut.]]
{| class="wikitable sortable"
|+ '''Verdens 10 største ørkener:'''
|-----
! 
! Ørken
! Areal (km²)
|Rowspan=11|[[Fil:Trockenklimate.png|thumb|Ørken i gult, savanne i brunt, tundra og høyfjell i lyseblått, permanent isdekke i hvitt]]
[[Fil:Deserts.png|230px|right|Verdens største ørkener.]]
|-
| 1
| [[Antarktis]] 
| {{formatnum:13829430}}
|-
| 2
| [[Arktis]]
| {{formatnum:13700000}}+
|-
| 3
| [[Sahara]] (Afrika)
| {{formatnum:9100000}}+
|-
| 4
| [[Den arabiske ørken]] (Midtøsten)
| {{formatnum:2330000}}
|-
| 5
| [[Gobiørkenen]] (Sentral-Asia)
|{{formatnum:1300000}}
|-
| 6
| [[Kalahariørkenen]] (Afrika)
| {{formatnum:900000}}
|-
| 7
| [[Patagonia|Den patagoniske ørknen]] (Sør-Amerika)  
| {{formatnum:670000}}
|-
| 8
| [[Victoriaørkenen]] (Australia)
| {{formatnum:647000}}
|-
| 9
| [[Den syriske ørken]] (Midtøsten)
| {{formatnum:520000}}
|-
| 10
| [[Great Basin-ørkenen]] (Vestre USA)
| {{formatnum:492000}}
|}

=== Andre kjente ørkener ===
* [[Atacamaørkenen]]
* [[Mojaveørkenen]]
* [[Rub al Khali]]
* [[Sinaihalvøya|Sinaiørkenen]]
* [[Thar]]ørkenen

==Geologi==
I jordhistorien finnes flere perioder med varmt og tørt klima. Spesielt fra [[trias]]tiden er bergartene rødlige til rødbrune på grunn av [[ørkenklima]]et på den tiden.

== Flora ==
[[Fil:Yellow prickly pear flower.jpg|thumb|left|En blomstrende [[opuntia]]]]
[[Fil:Thorn Tree Sossusvlei Namib Desert Namibia Luca Galuzzi 2004a.JPG|thumb|Et kameltorntre i [[Namibørkenen]]]]
[[Fil:Baja California Desert.jpg|thumb|right|Kaktus i Baja California-ørkenen]]
Ørkener har et rykte på seg for å være tilnærmet uten liv, men i virkeligheten har ørkener ofte høyt [[biologisk mangfold]]. Ørkenplanter kan deles i to grupper: de som er avhengige av at det av og til forekommer regnskyll og de som er knyttet til grunnvannet. Mange av regnplantene er meget kortlevde. De spirer etter regnet, vokser opp, blomstrer, setter frø og visner, alt i løpet av få uker. Etter dette kan frøene kanskje ligge i flere år før det neste regnet inntreffer. Andre urter har underjordiske organer som etter regn skyter blader og blomster opp og som etter frømodningen visner. Mange busker har kun blader få uker etter regn, men står ellers bladløse. Flere planter er knyttet til grunnvannet, idet røttene i den løse jorda kan nå ned til vannførende lag. Andre igjen kjennetegnes av meget lange røtter som kan absorbere vann fra større områder.

Om dagen vil det (de fleste steder) komme mer energi inn fra solen enn det stråles ut igjen. Om natten er det omvendt. Det betyr at temperaturen vil stige om dagen og falle om natten. Vann kan inneholde mye energi (det har en høy [[varmekapasitet]]), så hvis det er mye vann i et område vil temperaturforskjellen mellom natt og dag være mindre. Videre er det en stor energiforskjell mellom vann i [[væske]]- og [[damp]]fasen, så hvis vannet kan fordampe om dagen vil det kunne overta mye av den overskytende energien og således minske temperaturforskjellen ytterligere. Denne energien vil kunne frigjøres igjen hvis vannet om natten fortettes som [[dugg]]. I en ørken er nedbøren typisk mindre enn den potensielle fordampningen og det betyr at der ikke vil være vann nok til å begrense temperatursvingningene, og det heller ikke vil være vann nok til en effektiv fotosyntese. Planter tar opp [[karbondioksid|CO<sub>2</sub>]] fra luften til [[fotosyntese]] gjennom åpninger som kalles [[spalteåpning]]er (stomata). Når vanntapet gjennom spalteåpningene blir for stort, lukkes de, og fotosyntesen stopper.

Blant ørkenens plantevekster er [[Kaktusfamilien|kaktus]] nok den best kjente. En kaktus tar opp CO<sub>2</sub> gjennom spalteåpningene om natten og holder disse lukket om dagen. Det reduserer væskebehovet drastisk, og gjør det mulig for kaktus å vokse i ørkenområder. Det finners også andre planter som er tilpasset et liv i områder med lite vanntilførsel. Disse er på forskjellig måte også beskyttet mot fordampning. Typiske trekk er små blader, sterk behåring, voksovertrekk, tykk overhud og andre beskyttelsesmidler. Særlig på i de salteste områdene er saftplanter hyppige. Kalde ørkener har gress og busker som dominerende vegetasjon. Gress i ørkenområder kan rulle inn bladene sine.

Mange eksempler på [[konvergent evolusjon]] har blitt identifisert i ørkenorganismer, blant annet har [[kaktus]]er utviklet seg parallelt uavhengig av hverandre på forskjellige kontinenter.
[[Fil:Thornydevil02.jpg|thumb|Den australske [[torndjevel]]ens likhet med de amerikanske [[Paddeiguaner|paddeiguanene]] er et ofte brukt eksempel på [[konvergent evolusjon]].]]
== Fauna ==
Dyrelivet i ørkenområder er ofte knyttet opp mot planteforekomstene. Der det finnes forhold for planter er det også muligheter for dyr å overleve. Gjennom [[evolusjon]] har flere arter funnet måter å leve i de ugjestmilde områdene. Typiske trekk for dyr i ørkenområder er kamuflasjefargen, de er ofte gule, brune eller svarte, men en del arter mangler [[Fargestoff|pigment]] helt. Et annet trekk er at de ofte er nattdyr for å kontrollere kroppstemperaturen og begrense behovet for vann.

Dyrene i ørken har likhetstegn med sine artsfrender i kjøligere eller fuktigere regioner, men ofte med spesielle tilpasninger. Typisk er ørkendyrene mindre, men har større ekstremiteter, for eksempel store ører, vinger og snuter, noe som gir større varmeavgivelse til omgivelsene. Pels, skinn og fjær er gjerne lysere slik at sollys reflekteres. I tillegg har de ofte fysiologiske tilpasninger, som at noen dyr går i dvale om sommeren. Fugler i ørken kan fly til elver og innsjøer, dermed har de ikke spesielle tilpasninger for et liv i ørkenen.{{sfn|Woodward|2009|p=17–19}}

Hos flere arter er antallet [[svette]]kjertler redusert og i noen tilfeller også helt fraværende. [[Torndjevel]]en kanaliserer duggen som [[Kondensasjon|kondenserer]] på huden til munnen gjennom [[hygroskopisk]]e spor mellom taggene. Andre ørkendyr kjøler ned utåndet luft i nesen før den pustes helt ut. Fuktigheten beholdes da i nesen og går ikke tapt som vanndamp. Ofte har dyr som lever i ørkenområder tykke skinn eller beskyttende «rustninger» av skjell eller pigger for å verne dem mot sola. Lange ben posisjonerer kroppen godt over bakken for å unngå direkte kontakt med den glovarme sanden.

== Se også ==
* [[Sandstorm]]
* [[Ørkenspredning]]

== Referanser ==
<references/>

==Litteratur==
* {{ Kilde bok
| ref = Woodward
| forfatter = Woodward, Susan L. m.fl.
| utgivelsesår = 2009
| tittel = Introduction to Biomes
| utgave = 1
| isbn = 978-0-313-33997-4
| utgivelsessted = Westport, Connecticut, USA
| forlag = Greenwood Publishing Group,
| url = 
}}

== Eksterne lenker ==
{{wiktionary}}

{{Ørkener}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ørkener| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]