Redigerer Økologisk landbruk

[[Fil:Øko_Hvete_Marihøne_800px.jpg|thumb|Økologisk hvete med marihøne på jakt etter bladlus]]
[[Fil:Poul-Fetan-Bretagne.JPG|thumb|Bilde fra frilandsmuseet i Poul-Fetan, Bretagne.]]
'''Økologisk landbruk''' er en driftsform for [[landbruk]]et hvor det settes spesielle krav og begrensninger for produksjonen, eksempelvis ved ikke å bruke [[kunstgjødsel |kunstig gjødsel]] og [[syntetisk]]e [[plantevernmidler]], og til velferden i husdyrproduksjonen. Begrepet står i sammenheng med jord og [[biotop]]er som dekkes av den vitenskapelige disiplinen [[økologi]].

Antall gårdsbruk og dyrket areal i Norge som drives etter prinsippene for økologisk landbruk har minket med ca 18 % i løpet av 2010-tallet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/artikler-og-publikasjoner/okologisk-jordbruk-gar-tilbake|tittel=Økologisk jordbruk går tilbake|besøksdato=2020-08-19|språk=no|verk=ssb.no}}</ref> Per  2019 var 1850 av de 39 000 gårdsbruk i [[Norge]] denne driftsformen. Arealmessig utgjør det 410 000 [[Dekar|daa]] ferdig omlagt jord (ca. 40 000 lå per 2019 i karens, dvs omlegging). Av Norges ca. 10&nbsp;000&nbsp;000 daa dyrka jord utgjør økologisk areal 4,2 %.<ref>{{Kilde www|url=http://www.ssb.no/statbankstatbank/table/12661/|tittel=12661: Jordbruksbedrifter med økologisk drift|besøksdato=2020-08-19|forfattere=|dato=|verk=Statistikkbanken|forlag=SSB|sitat=}}{{Død lenke|dato=januar 2022 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Regjeringen satte i 2009 som mål at 15 % av produksjon og forbruket skulle være økologisk innen 2020,<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/Tema/okologisk.html?id=1272 www.regjeringen.no]</ref> men denne målsettingen var langt unna å bli innfridd.<ref>{{Kilde avis|tittel=Smått, spredt og kostbart?|avis=Harvest|dato=2021-04-21|url=https://www.harvestmagazine.no/artikkel/norsk-okologisk-jordbruk-smatt-spredt-og-kostbart}}</ref>

Påstander om at økologisk mat er sunnere eller generelt bedre for [[naturmiljø]]et er utbredte, men har lite vitenskapelig grunnlag.<ref>{{Kilde www|url=http://forskning.no/meninger/kronikk/2012/08/okologiske-myter|tittel=Økologiske myter|besøksdato=2016-07-31|forfattere=Poul Vejby-Sørensen, Arne Grønlund|dato=2012-08-15|forlag=Forskning.no}}</ref> Ifølge [[Vitenskapskomiteen for mat og miljø|Vitenskapskomiteen for mattrygghet]] er det ikke grunnlag for å påstå at økologisk mat er bedre eller dårligere for helsen enn konvensjonelt produsert mat. Det er heller ikke grunnlag for å påstå det er forskjeller i nivået av [[miljøgift]]er mellom økologisk og konvensjonelt dyrkede matplanter.<ref>{{Kilde www|url=http://www.vkm.no/eway/default.aspx?pid=277&trg=MainContent_6501&Main_6177=6501:0:31,2298&Bottom_6682=6547:0:31,2298&MainContent_6501=6187:2070363::0:6753:1:::0:0|tittel=Sammenligning av økologisk og konvensjonell mat og matproduksjon|besøksdato=2016-07-31|forfattere=|dato=2014-04-30|verk=|forlag=Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM)|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160821013032/http://www.vkm.no/eway/default.aspx?pid=277&trg=MainContent_6501&Main_6177=6501%3A0%3A31%2C2298&Bottom_6682=6547%3A0%3A31%2C2298&MainContent_6501=6187%3A2070363%3A%3A0%3A6753%3A1%3A%3A%3A0%3A0|arkivdato=2016-08-21}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://tryggmatbloggen.com/2016/10/10/vkms-rapport-om-sammenlikning-av-okologisk-og-konvensjonell-mat-og-matproduksjon/|tittel=VKMs rapport om sammenlikning av økologisk og konvensjonell mat og matproduksjon|besøksdato=2016-10-11|forfattere=Vitenskapskomiteen for mattrygghet|dato=2016-10-10|fornavn=|etternavn=|verk=|forlag=Vitenskapskomiteen for mattrygghet|sitat=Basert på forskningen som finnes i dag, er det ikke grunnlag for å si at økologisk mat er bedre eller dårligere for helsen enn konvensjonelt produsert mat.|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161012075354/https://tryggmatbloggen.com/2016/10/10/vkms-rapport-om-sammenlikning-av-okologisk-og-konvensjonell-mat-og-matproduksjon/|arkivdato=2016-10-12|url-status=død}}</ref> Ifølge en kunnskapsoppsummering av [[Livsmedelsverket]] er økologisk matproduksjon heller ikke mer miljøvennlig enn konvensjonelt landbruk når miljøkonsekvenser i hele produksjonskjeden sammenlignes.<ref>Livsmedelsverket [http://www.livsmedelsverket.se/globalassets/rapporter/2016/miljopaverkan-fran-konventionellt-och-ekologiskt-producerade-livsmedel-nr-2-2016.pdf Litteraturstudie av miljöpåverkan från konventionellt och ekologiskt producerade livsmedel av Fokus på studier utförda med livscykelanalysmetodik] Livsmedelsverkets rapportserie nr 2/2016 av Birgit Landquist, Maria Nordborg, Sara Hornborg</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.dn.se/debatt/ekologiskt-jordbruk-har-aldrig-varit-battre-for-miljon/|tittel=Ekologiskt jordbruk har aldrig varit bättre för miljön|besøksdato=2016-07-31|forfattere=Torbjörn Fagerström, Jens Sundström|dato=2016-07-16|språk=sv-se|forlag=}}</ref> 

==Idébakgrunn==
Økologisk landbruk bygger på et syn som omfatter både de [[økologi]]ske, økonomiske og sosiale sidene ved produksjonen. [[Rudolf Steiner]] var blant de første som la fram tanker om økologisk landbruk, i dag kjent som [[biodynamisk landbruk]]. 

Målet er å skape et bærekraftig og vedvarende [[agro-økosystem]] som er basert på mest mulig lokale og fornybare ressurser. Økologiske produkter er framstilt uten bruk av lettløselig mineralgjødsel ([[kunstgjødsel]]) og uten bruk av kjemiske/syntetiske [[plantevernmidler]]. Det betyr at næringsstoffene tilføres som [[Gjødsel#Organisk gjødsel|organisk gjødsel]] enten i form av husdyrgjødsel eller gjennom grønngjødsel og kompost. [[Kløverslekta|Kløver]] er motoren i økologisk landbruk fordi den har evnen til å fiksere [[nitrogen]] fra luften ([[biologisk nitrogenfiksering]]).<ref name="Debio">[http://debio.no/downloads.cfm?path=2,41 Veiledere og regelverk, Debio] {{Wayback|url=http://debio.no/downloads.cfm?path=2%2C41 |date=20160118170311 }}</ref> 

Økologisk landbruk bygger på [[føre-var-prinsippet]] basert på påstander om at vi ikke kjenner til alle bivirkningene ved bruken av kjemiske og syntetiske plantevernmidler og kunstgjødsel, hverken på miljøet eller på vår egen helse. 

Det er ikke lov å bruke genetisk modifiserte organismer ([[GMO]]) og produkter i økologisk produksjon.<ref>{{kilde www |url=http://debio.no/_upl/veileder_a.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-01-17 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20130420135503/http://www.debio.no/_upl/veileder_a.pdf |arkivdato=2013-04-20 }} Mattilsynets forskrift om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler, av 4. oktober 2005 nr. 1103</ref>

==Godkjenning og merking==
Betegnelsen Økologisk, brukt i markedsføringssammenheng, er beskyttet og kan kun brukes dersom produktet er produsert og kontrollert i henhold til økologiforskriften. Gjennom EØS-avtalen er EUs Rådsforordninger for økologisk landbruk gjort gjeldende i Norge og danner grunnlaget for Økologiforskriften som er fastsatt av [[Landbruks- og matdepartementet]]. 
[[Debio]] har gjennom [[Mattilsynet]] fått oppgave som kontrollorgan og godkjenner for bruk av betegnelsen økologisk og tilhørende merking.

Debios Ø-merket gir forbrukeren en trygghet for at varen er produsert etter regelverket for økologisk produksjon.

Ø-merket brukes både på norske og importerte, økologiske produkter. Importerte produkter skal være produsert og behandlet etter tilsvarende krav som gjelder for norsk økologisk produksjon, foredling og omsetning.

== Næringsstoffer ==
Det er lite som tyder på at økologisk mat er sunnere enn ikke-økologisk mat.<ref>[http://www.nrk.no/livsstil/_-okologisk-mat-er-ikke-sunnere-1.11692692 – Økologisk mat er ikke sunnere] NRK</ref> Påstander om kvaliteten i økologiske produkter ligger først og fremst i at produksjonsformen oppfattes som mer miljøvennlig, samt at mange tror at sikkerheten i at det ikke er brukt syntetisk fremstilte plantevernmidler er høyere<ref name="Debio" />. Det er blitt påvist at økologisk dyrket mat inneholder mer [[antioksidanter]], som plantenes immunforsvar er bygget opp av<ref>{{kilde www|url= http://www.sinnetshelse.no/helsenyttarkivet/artikler/eco_mat.htm|tittel= Økologisk mat - bedre for helsa?|besøksdato= {{CURRENTDAY}}. {{CURRENTMONTHNAME}} {{CURRENTYEAR}}|utgiver= Helsenytt for alle|dato= 4. juni 2005|arkiv-dato= 2017-10-16|arkiv-url= https://web.archive.org/web/20171016043309/http://www.sinnetshelse.no/helsenyttarkivet/artikler/eco_mat.htm|url-status=død}}</ref>. Dette er forklart med at planten vokser naturlig (saktere) og dermed får bygget et sterkere immunforsvar. Studier har påvist at økologisk kjøtt, egg og melkeprodukter kan ha et høyere innhold av [[Omega-3-fettsyre]]r enn animalske produkter fra konvensjonell produksjon.<ref>{{kilde www|url= http://www.klikk.no/helse/dinkost/helsekost/article781951.ece|tittel= Du blir ikke sunnere av økologisk mat|besøksdato= {{CURRENTDAY}}. {{CURRENTMONTHNAME}} {{CURRENTYEAR}}|utgiver= Klikk.no|dato= 30.08.2012|url-status=død|arkivurl= https://web.archive.org/web/20130705032253/http://www.klikk.no/helse/dinkost/helsekost/article781951.ece|arkivdato= 2013-07-05}}</ref>

== Dyrevelferd ==

Økologiforskriften<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2022-06-11-1171|tittel=Forskrift om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter, akvakulturprodukter, næringsmidler og fôr m.m. (økologiforskriften) - Lovdata|besøksdato=2022-10-07|verk=lovdata.no}}</ref> og Debio stiller visse krav som angår dyrevelferd, for eksempel maksimalt antall dyr per dekar.

Forskriften inkluderer også krav om at kalver til melkekyr skal ha minimum tre døgn med dieperiode sammen med kua. I konvensjonell gårdsdrift blir mor og kalv separert i løpet av første døgn<ref>{{Kilde www|url=https://www.melk.no/Melkekilden/Melkekua/Ku-og-kalv/Naar-blir-ku-og-kalv-separert|tittel=Når blir ku og kalv separert?|besøksdato=2022-10-07|etternavn=Netgen|språk=no-NO|verk=Melk}}</ref>. Studier av Veterinærinstituttet antyder at kalver som tilbringer de første dagene med mor får dobbelt så høy tilvekst i perioden som de som skilles innen et døgn, i tillegg til å lære seg å spise kraftfôr tidligere<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/forskeren-forteller-landbruk-husdyr/forskeren-forteller-mer-melk-til-kalven/835834|tittel=Forskeren forteller: Mer melk til kalven|besøksdato=2022-10-07|dato=2010-07-13|språk=no|verk=forskning.no}}</ref>.

==Miljø og bærekraft==
Tilhengerne av økologisk landbruk hevder gjerne at driften er mer miljøvennlig og bærekraftig enn konvensjonelt landbruk.<ref>{{Kilde avis|tittel=Økologisk og konvensjonell mat er like trygg|avis=Dagsavisen|dato=30. april 2014|url=https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/2014/04/30/okologisk-og-konvensjonell-mat-er-like-trygg/}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.soilassociation.org/take-action/organic-living/why-organic/better-for-the-planet/|tittel=Why is organic better for the planet?|forlag=Soil Association}}</ref> For å få det store bildet må man imidlertid regne inn alle faktorer som påvirker miljøet. Naturlige plantevernmidler som er tillatt i økologisk landbruk er ikke nødvendigvis mindre toksiske enn syntetiske,<ref>{{Kilde avis|tittel=Nervegift som dreper bier og fisk er tillatt i økologisk landbruk|avis=NRK|dato=21. august 2016|url=https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/nervegift-som-dreper-bier-og-fisk-er-tillatt-i-okologisk-landbruk-1.13095082}}</ref> og det kreves ofte større mengder av disse. For å få samme avling med økologisk landbruk kreves det større arealer enn ved konvensjonelt landbruk, noe som øker miljøbelastningen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Sorry—organic farming is actually worse for climate change|avis=MIT Technology Review|dato=22. oktober 2019|url=https://www.technologyreview.com/2019/10/22/132497/sorryorganic-farming-is-actually-worse-for-climate-change/}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Organic food could be WORSE for the environment! More land is used to grow crops which emits up to 70% more carbon, study claims|avis=Daily Mail|dato=14. desember 2018|url=https://www.dailymail.co.uk/sciencetech/article-6496777/Organic-food-WORSE-environment-study-suggests.html}}</ref> Lavere holdbarhet på økologiske produkter og manglende betalingsvilje i befolkningen medfører også mer matsvinn,<ref>{{Kilde avis|tittel=Regjeringen skroter mål om økologisk mat|avis=NRK|dato=9. desember 2016|url=https://www.nrk.no/rogaland/regjeringen-skroter-mal-om-okologisk-mat-1.13267340}}</ref> noe som ytterligere øker forskjellene i forholdet mellom konsumert produkt pr. areal. En global omlegging av alt landbruk til økologisk drift ville medføre en økning i klimagassutslipp,<ref>{{Kilde avis|tittel=Climate: 100% organic farming would boost emissions|avis=BBC|dato=22. oktober 2019|url=https://www.bbc.com/news/science-environment-50129353}}</ref> i tillegg til at verdens befolkning ikke kunne brødføs.<ref>{{Kilde avis|tittel=- Økologisk mat kan ikke fø verden|avis=Nettavisen|dato=25. november 2013|url=https://www.nettavisen.no/okologisk/okologisk-mat-kan-ikke-fo-verden/s/12-95-3717422}}</ref>

==Økologisk landbruk i andre land==

{| class="wikitable sortable"
|-
!Land!!Andel økologisk<br> jordbruksareal<ref name="fibl">{{kilde www |url=https://www.organic-world.net/yearbook/yearbook-2023.html |tittel=The world of organic agriculture 2023 |språk=en |utgiver=Research Institute of Organic Agriculture |dato=14. februar 2023}}</ref>!!Andel økologisk<br> melkeproduksjon<ref>{{kilde www |url=https://ec.europa.eu/eurostat/databrowser/view/apro_mk_pobta/default/table?lang=en |tittel=Milk collection (all milks) and dairy products obtained - annual data og Organic production of animal products |språk=en |utgiver=[[Eurostat]] |besøksdato=22. februar 2023}}</ref>!!Markedsandel<br> økologiske produkter<ref name="fibl"/>!!Omsetning per capita<br> av økologiske produkter<ref name="fibl"/>
|-
| [[Østerrike]]||26,5% ||19,7% ||11,6% ||268,3€
|-
| [[Estland]]||23,0% ||1,1% ||5% ||69,6€
|-
| [[Sverige]]||20,2% ||17,3% ||8,9% ||266,3€
|-
| [[Sveits]]||17,4% ||11,4% ||10,9% ||424,6€
|-
| [[Italia]]||16,7% ||4,4% ||3,4% ||66,6€
|-
| [[Tsjekkia]]||15,8% ||1,4% ||1,8% ||21,9€
|-
| [[Latvia]]||14,8% ||10% ||1,5% ||6,3€
|-
| [[Finland]]||14,4% ||3,5% ||2,5% ||73,5€
|-
| [[Danmark]]||11,4% ||12,8% ||13% ||383,6€
|-
| [[Hellas]]||10,1% ||8,5% ||0,3% ||6,2€
|-
| [[Spania]]||10,8% ||1% ||2,5% ||53,4€
|-
| [[Tyskland]]||10,8% ||3,7% ||7% ||190,8€
|-
| [[Frankrike]]||9,6% ||4,7% ||6,6% ||187,1€
|-
| '''[[Norge]]'''||4,6% ||3,2% ||1,7% ||82,9€
|}

Av landene i [[Norden]] har Sverige høyeste andel av omlagt jordbruksareal til økologisk drift, fulgt av Finland. Sverige hadde også høyest andel av økologisk melkeproduksjon, fulgt av Danmark. Danmark hadde høyeste markedsandel av økologiske produkter, og høyeste omsetning av økologiske produkter [[per capita]].

[[Sveits]], [[Danmark]] og [[Østerrike]] har de høyeste markedsandelene av økologiske produkter innen sitt land, over ti prosent.

Største salg av økologiske varer hadde Sveits, fulgt av Danmark.

Italia, Spania og India var de største eksportlandene av økologiske landbruksvarer i 2020. USA, Tyskland og Frankrike hadde de største markedene.<ref>{{kilde www |url=https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/nyhetsrom/rapporter/produksjon-av-okologiske-jordbruksvarer?resultId=0.0&searchQuery=Rapport+nr.+19%2F2022 |tittel=Produksjon av økologiske jordbruksvarer − Rapport for 2021 |utgiver=[[Landbruksdirektoratet]] |dato=15. mars 2022}}</ref>

== Referanser ==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [http://www.debio.no Debio.no] Kontrollorgan for økologisk produksjon
* [http://www.oikos.no/ Oikos.no] {{Wayback|url=http://www.oikos.no/ |date=20050722005800 }} Forbruker- og produsentorganisasjon.
* [https://web.archive.org/web/20060703132638/http://www.bioforsk.no/okologisk/ Bioforsk økologisk] Forskning og utvikling
* [http://www.agropub.no Agropub] Faginformasjon om økologisk landbruk

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Økologi]]
[[Kategori:Landbruk]]