Redigerer Ødegården Verk

{{Infoboks gruve
| bilde = Fra_Ødegaardens_Ver._Arbeidere.jpeg
| sted = Gruvearbeidere ved Ødegården Verk sør for [[Feset]] i [[Bamble]] i 1910-årene
| dato =  
| drift = 1872-1926<br />1941-1945 
| gruveselskap = [[Compagnie Française des Mines de Bamble]]<br />Bamble Apatitt A/S (1915-1926)
| metaller = [[Apatitt]], [[Thoritt]], [[Rutil]],[[Titanitt]]
| driftstype = Både [[Underjordisk gruvedrift|underjordsdrift]] og [[dagbrudd]]
| utvunnet = Opptil 10 000 [[tonn]] årlig
| arbeidsstyrke = Opptil 800 mann
| bergstad = 
| kilde = [http://web.archive.org/web/20090106041340/http://www.geology.neab.net/norge-2001/odegardens-verk.htm Ødegårdens verk]
| kategori = 
}}
{{Infoboks geografi
| navn = Ødegården Verk
| senter = 
| kart = 
| befolkning = 
| grunnlagt = 
| befolkningsår = 
| areal = 
| status = 
| posisjonskart = Telemark
| breddegrad = 58.960942
| lengdegrad = 9.557739
}}
'''Ødegården Verk''' eller '''Ødegården Apatittgruver''' i [[Bamble]] i [[Telemark]] er et nedlagt gruvekompleks som utvant hovedsakelig [[apatitt]] fra [[1872]].

Gruvekomplekset var opprinnelig anlagt for utvinning av [[apatitt]] gjennom både [[sjakt]]gruver og [[dagbrudd]]. Apatitt ble brukt som råstoff til fremstilling av [[gjødsel]]. På sitt meste var Ødegården Verk en av de største apatittgruvene i landet, og utvant opp til {{formatnum:10000}} [[tonn]] av mineralet årlig. Noen kilder anslår at arbeidsstyrken på sitt meste var på mer enn 800 mann.<ref>{{cite web | last=Raade | first = Gunnar | publisher=[[Store norske leksikon]] | title= Apatitt | url=http://snl.no/apatitt | accessdate=29. mai 2016 | language=norsk}}</ref><ref name="sven">{{cite web |last=Axelsson |first=Göran |year=2001 |title=Ødegårdens verk |url=http://www.geology.neab.net/norge-2001/odegardens-verk.htm |accessdate=29. mai 2016 |language=svensk |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090106041340/http://www.geology.neab.net/norge-2001/odegardens-verk.htm |archivedate=2009-01-06 }}</ref>

Ødegården Verk ligger rundt 1&nbsp;[[kilometer|km]] før for [[Europavei 18|E18]], ved [[Feset]] mellom [[Kragerø]] og [[Brevik]].<ref name="sven"/>  Apatitt og de andre mineralene ble opprinnelig transportert ved hjelp av [[Kjerre|hest og kjerre]] av de lokale bøndene fra stedet til en av de tre utskipningshavnene: til [[Åby (Bamble)|Åby]] øst i [[Åbyfjorden]], til [[Brevikstranda]] i [[Brevikstrandfjorden]] i sørøst, eller til Isnes mot sør, 300 meter vest for [[Valle (Telemark)|Valle]].<ref name="fert">{{cite book |last=Cohn |first=Wilhelm |title=Die Käuflichen Düngemittel, ihre Darstellung und Verwendung |chapter=III. Phosphorsäurehaltige Düngemittel |url= http://books.google.com/books?id=1v5GAAAAYAAJ&pg=RA3-PA20 |accessdate=29. mai 2016 |year=1883 |publisher=Friedrich Vieweg u. Sohn |location=[[Braunschweig]]|page=20 |language=tysk}}</ref> Senere ble det bygget en [[kabelbane]] fra gruvene og ned til havnen ved Isnes. Kabelbanen kunne frakte både passasjerer, forsyninger og stein opp og ned fra gruvene.

Den dominerende steinen som ble utvinnet var en [[rutil]]-bærende [[skapolitt|skapolitt-hornblendestein]] som ble beskrevet av den norske [[geolog]]en [[W.C. Brøgger|Waldemar Christofer Brøgger]] i 1934 som ''[[ødegårditt]]''.<ref name="geo">{{cite paper | author=[[Norges geologiske undersøkelse]] | title= Navn på forekomstområde : Ødegårdens Verk | year = 2010 | url=http://aps.ngu.no/pls/oradb/minres_deposit_fakta.Main?p_objid=12382&p_spraak=N | accessdate=29. mai 2016|språk=norsk}}</ref> Hovedsakelig ble det fra Ødegårdens Verk eksportert en særlig [[karbonat]]-rik [[hydroksylapatitt]].  Brøgger kalte dette mineralet ''[[dahllite]]'', etter [[Tellef Dahll]] og hans bror [[Johan Martin Dahll]], som ledet gruveoperasjonene her på denne tiden.<ref>{{cite web|publisher=Mindat |title=Dahllite |url=http://www.mindat.org/min-4911.html |accessdate=29. mai 2016 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090309034257/http://www.mindat.org/min-4911.html |archivedate=2009-03-09 |language=engelsk |url-status=dead }}</ref>

== Historie ==

Gruvedriften i området ble opprinnelig drevet som to adskilte virksomheter, benevnt henholdsvis Østgruven og Vestgruven.<ref name="min">{{cite web|publisher=Mindat |title=Ødegården Apatite mines, Bamble (Bamle), Telemark, Norway |url=http://www.mindat.org/loc-48344.html |accessdate=29. mai 2016 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20121105011759/http://www.mindat.org/loc-48344.html |archivedate=2012-11-05 |language=engelsk |url-status=dead }}</ref> Den østlige ble drevet av det franske gruveselskapet [[Compagnie Française des Mines de Bamble]] og startet virksomheten i 1872. Den vestlige ble startet opp året etter av Johan Dahll.

=== Østgruven ===
Østgruven ble etablert under ledelse av direktør [[Auguste Daux]], som bodde i et stort hus rett ved gruven som han ga navnet ''Dauxborg''.<ref>{{cite book |last=Bruland |first=Kristine |last2=Kjedstadli | first2=Knut |title=Essays on industrialisation in France, Norway and Spain |chapter=Immigration and industrialisation, Norway c.1840-1940 |url= https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/123456789/23034/86053_kjelstadli.pdf |accessdate=30. mai 2016 |year=2005 |publisher=Unipub |location=Oslo |isbn=8274772059 |page=173| language=engelsk}}</ref>

Daux ble i 1877 etterfulgt av gruveingeniøren [[Charles Antoine Delgobe]], som ledet arbeidet fram til 1886.<ref name="delg">{{cite encyclopedia|title=Delgobe |encyclopedia=[[Salmonsens konversationsleksikon]] |volume=bind V: Cikorie—Demersale |language=dansk |publisher=J. H. Schultz Forlagsboghandel |location=København |url=https://runeberg.org/salmonsen/2/5/1001.html |accessdate=30. mai 2016 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20120304130527/https://runeberg.org/salmonsen/2/5/1001.html |archivedate=2012-03-04 |url-status=dead }}</ref>  I motsetning til Daux lærte Delgobe seg norsk, noe som gjorde at han fikk bedre kontakt med sine arbeidere. Delgobe fortsatte å bo i Norge fram til sin død 1. januar 1916 i [[Kristiania]], og var da en innflytelsesrik [[Slektsforskning|slektsforsker]], [[sivilingeniør]], [[oversetter]] og [[Belgia|belgisk]] [[visekonsul]].<ref name="delg"/>

Under Delgobes ledelse ble Østgruven en av landets største gruver,<ref name="delg"/> i 1880 hadde de en arbeidsstyrke på 350 mann.<ref name="geo"/> Få år etter møtte de nedgang, hovedsakelig fordi apatitt sank i pris på verdensmarkedet. I 1885 hadde de verdier for rundt en million kroner på lager, men kunne ikke sende apatitten ut på markedet på grunn av prisfallet.<ref>{{cite journal |year=1895 |title=Sweden and Norway |journal= House of Commons Papers |volume=65|pages=354–355 |publisher=Great Britain Foreign Office |url=http://books.google.com/books?id=onMTAAAAYAAJ&pg=PA354&lpg=PA354 |accessdate=30. mai 2016|language=engelsk}}</ref> De ble tvunget til å redusere virksomheten betydelig, helt ned til en arbeidsstyrke på bare 86 arbeidere, og mange ble arbeidsløse. Men selv som en mindre gruve var den ikke lønnsom, og tidlig i 1890-årene opphørte gruvevirksomheten. Compagnie Française des Mines de Bamble valgt å kutte tapene, solgte gruven til sine kreditorer og konsentrerte seg i stedet om [[Blika gullgruve]] i Svartdal i [[Seljord]], som de drev fram til århundreskiftet.

=== Vestgruven ===
Selv om Dahll-brødrenes Vestgruve med sin arbeidsstyrke på 46 mann totalt var mindre enn østgruven til Compagnie Française, gjorde den det noe bedre i de siste årene av 1800-tallet. I 1895, da Østgruven hovedsakelig var stengt, eksporterte Johan Dahll {{formatnum:1200}} tonn apatitt, til en pris av kr 65 per tonn for den beste kvaliteten.<ref>{{cite journal |year=1895 |title=Report on the Trade and Navigation of Norway for the Year 1895  |journal= Diplomatic and Consular Reports | volume=1798 |pages=15–16 |publisher=Great Britain Foreign Office |url=http://books.google.com/books?id=SKomAQAAIAAJ&pg=RA2-PA15 |accessdate=29. mai 2016|language=engelsk}}</ref> Apatitt-eksemplarer fra de vestlige Dahll-gruvene ble en del av den norske utstillingen på [[Verdensutstillingen i Philadelphia (1876)|verdensutstillingen i 1876]] i [[Philadelphia]].<ref>{{cite book |author= Kommission for Verdensutstillingen i Philadelphia |title=Norwegian Special Catalogue for the International Exhibition at Philadelphia 1876 |chapter=Department I. Mining and Metallurgy |url= http://books.google.com/books?id=02sLAQAAIAAJ&pg=PA14 |accessdate=29. mai 2016 |year=1876 |publisher=B. M. Bentzen |location=Christiania, Norge |page=14| language=engelsk}}</ref>

=== Samlet virksomhet ===
[[Fil:Ødegården i Bamble.jpeg|mini|Gruvesamfunnet i 1921. Det store huset til venstre er den såkalte ''Dauxborg'', direktørboligen bygget for Auguste Daux i 1875, men senere revet. Gården Ødegården kan sees nede i dalbunnen]]
[[Fil:Ødegårdens Verk i Bamble.jpeg|mini|Del av Ødegårdens anlegg, men særlig gruvelaven til venstre, kjøreveien (ned til høyre) og dumpen (gjennomgående)]]
I 1910 ble virksomheten i Ødegården Verk slått sammen i en felles aktivitet, da et [[konsortium]] ledet av [[Håkon Mathiesen]] kjøpte opp begge selskapene og gjenopptok produksjonen. I 1915 dannet Mathiesen og de andre aksjonærene [[aksjeselskap]]et [[Bamble Apatitt A/S]] til å drive verket.<ref name="geo"/> [[Erland Eide]] hadde rollen som øverste leder på denne tiden.

Gruvedriften nøt godt av et stort oppsving i etterspørselen etter matvarer under [[første verdenskrig]], da det europeiske landbruket fikk svekket bemanning som følge av at folk ble skrevet ut til krigstjeneste. Med færre landbruksarbeidere og en økende etterspørsel etter billig mat, måtte landbruket effektiviseres for å øke produksjonen. Bruken av mekaniserte [[landbruksredskap]]er tiltok, det samme gjorde bruken av [[kunstgjødsel]]. Som følge av at [[Norges politiske system|den norske regjeringen]] erklærte at landet var [[Den nøytrale allierte|offisielt nøytral]] under krigen, kunne Norge profitere på den europeiske matvareetterspørselen, og myndighetene forsøkte å utvide med tilsvarende gruvedrift i området.<ref>{{cite web | publisher = Gea Norvegica Geopark | title= Dybedalsgruva | url=http://www.geoparken.no/Geolokaliteter/Krageroe/Dybedalsgruva | accessdate=29. mai 2016 | language=norsk}}</ref>

Under første verdenskrig var etterspørselen etter kunstgjødsel så stor at det var rom for produksjon også ved Ødegården Verk, og denne tiden var verkets mest produktive år. Bamble Apatitt A/S meldte seg [[konkurs]] i 1920. Håkon Mathiesen tok igjen over virksomheten og drevet i egen regi fram til selskapet ble nedlagt i 1926.<ref name=mindat>{{Kilde www|tittel=Ødegården Apatite mines, Bamble (Bamle), Telemark, Norway |url=http://www.mindat.org/loc-48344.html |besøksdato=29. mai 2016 |språk=engelsk |url-status=live |arkivurl=https://web.archive.org/web/20121105011759/http://www.mindat.org/loc-48344.html |arkivdato=2012-11-05 }}</ref>

=== Andre verdenskrig ===
Gruvene ble gjenåpnet under [[andre verdenskrig]]. [[Adam Petterson]] kjøpte gruven i 1941 og gjenopptok produksjonen. Denne gjenopptakelsen var imidlertid ikke vellykket, og gruvene ble stengt da krigen tok slutt i 1945.<ref name=mindat />

== Området i dag ==
[[Norges geologiske undersøkelse]] gjennomførte undersøkelser i området mellom 1989 og 1993.

Det er lite som i dag kan sees av det tidligere Ødegården Verk, men det er visse spor i terrenget etter gruveaktivitetene. Noen gruvedumpene (fyllplasser)  er mulige å finne, men [[Sjakt|gruvesjaktene]] er avstengt og hele området er i dag overgrodd med skog. Alle bygninger og utstyr er revet eller fjernet. De store tremastene som kabelbanen brukte er revet ned, og kablene og vognene ble solgt til [[England]]. Rester av havneanlegget på Isnes kan fortsatt sees. Noe av steinen fra gruvedumpene ble brukt som [[tilslag]] ved bygging og vedlikehold av veier i området.<ref name="min"/>

==Galleri==
<gallery widths="180px" heights="120px" perrow="4">
Fil:Bamble Map 1.JPG|Bambles kystlinje, med havnene [[Åby (Bamble)|Åby]] og [[Brevikstrand]], samt etterhvert hovedutskipningsstedet Isnes, 300 meter vest for [[Valle (Telemark)|Valle]]
Fil:Tellef Dahll.jpeg|[[Tellef Dahll]] var [[geolog]], [[Mineralogi|mineralog]], politiker og forretningsmann<ref>{{Kilde www|tittel=Tellef Dahll|url=https://nbl.snl.no/Tellef_Dahll|utgiver=[[Norsk biografisk leksikon]]|besøksdato=29. mai 2016|språk=norsk}}</ref>
Fil:Johan Martin Dahll.jpeg|Johan Martin Dahll var geolog og bror av Tellef
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
*[[W. C. Brøgger]] & [[H. H. Reusch]]: ''Norske apatittforekomster''. Nyt Magasin for Naturvidenskab, 25. 1880. side 255-300.
*Kjell Woje: ''Arbeiderne ved Ødegården verk i Bamble 1874-1901''. 2001, 200s

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kulturminner i Bamble]]
[[Kategori:Tekniske og industrielle kulturminner i Norge]]
[[Kategori:Tidligere bergverk i Norge]]
[[Kategori:Gruver i Norge]]
[[Kategori:Næringsliv i Bamble]]
[[Kategori:Telemarks historie]]
[[Kategori:Etableringer i 1872]]
[[Kategori:Opphør i 1926]]
[[Kategori:Etableringer i 1941]]
[[Kategori:Opphør i 1945]]