Redigerer Ødegård

:''For etternavnet, se [[Ødegård (etternavn)]]''
[[Fil:Ødegård.png|thumb|Ødegård, maleri av [[Theodor Kittelsen]].]]
En '''ødegård''' er en beskrivelse som ble gitt til [[gårdsbruk]] som av ulike årsaker ble lagt øde (forlatt), i [[Norge]] først og fremst etter [[svartedauden]] i [[1349]]&ndash;[[1350]]. I mange tilfeller ble ødegårdsbeskrivelen heftende ved gårdsnavnet for ettertiden, da gårdene etter hvert ble tatt i bruk igjen. Dette kunne komme til uttrykk i navn som ''Øde''-Raa og ''Øde''-Rud eller Kroksund-''Ødegaarden'' og Hole-''Ødegaarden'', Hval ''øde'' og Holtan ''øde'', Lang''ødegaarden'' eller rett og slett ''Ødegaarden''. En annen variant er ''Øygard(en)''.

Ødegård anvendes som begrep også i [[Danmark]], hvor københavnere fra 50-tallet og oppetter lette etter forlatte og øde beliggende torp i Sverige, som de kunne kjøpe eller leie og bruke til sommerhus.<ref>[http://www.oedegaarde.dk/pages/17 ''Spørgsmål og svar'', ødegårde.dk] {{Wayback|url=http://www.oedegaarde.dk/pages/17 |date=20111111003834 }}</ref>

== Historie ==
Etter [[pest]]epidemiene på [[1300-tallet]], ble befolkningen i Norge redusert med ca. 60%. På grunn av den reduserte folkemengden forlot folk de dårligste og mest avsidesliggende gårdene, og tok i bruk de bedre og mer sentrale gårdene. På [[1500-tallet]] begynte befolkningen å øke igjen, og i løpet av 150 år ble folketallet tredoblet. For å kunne fø og huse stadig flere folk, ble ødegårdene tatt i bruk igjen. Det ble konflikter om eiendomsretten til ødegårdene; hvem eide dem egentlig, etter at de hadde stått forlatte i 200 år? [[Godseier]]ne hevdet ødegårdene i deres område tilhørte dem. Den jorden som ikke hadde noen eier, tilfalt kongen. De som ryddet gamle ødegårder ble altså [[leilending]]er.<ref name=NH_Sandmo>Norgeshistorie.no, Erling Sandmo: [http://www.norgeshistorie.no/kirkestat/mennesker/1102-bondesamfunnet-i-vekst.html «Bondesamfunnet i vekst»]. Hentet 6. des. 2016.</ref>
Det var rikelig med jord frem til slutten av [[1600-tallet]]. Da begynte kampen om ressursene igjen, og skapte grunnlaget for en ny underklasse; [[Husmann|husmennene]].<ref>Norgeshistorie.no, Hans Jacob Orning: [http://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder/hus-og-hjem/1003-odegardene.html «Ødegårdene»]. Hentet 6. des. 2016.</ref>

== Skatt ==
Ødegårder var gårdsbruk som ble fritatt for [[skatt]] i en overgangsperiode etter at gårdsdriften ble gjenopptatt.<ref name=NH_Sandmo/> Deretter fikk gården en særlig lav skattesats.

== Se også ==
* [[Fullgård]]
* [[Halvgård]]
* [[Matrikkel]]
* [[Matrikkelskyld]]

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [https://snl.no/%C3%B8deg%C3%A5rd Ødegård], artikkel hos [[Store norske leksikon]]
* [http://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder/hus-og-hjem/1003-odegardene.html Ødegårdene], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]
*[http://www.norgeshistorie.no/kirkestat/mennesker/1102-bondesamfunnet-i-vekst.html Bondesamfunnet i vekst], artikkel hos Norgeshistorie.no

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norsk økonomisk historie]]
[[Kategori:Middelalderen i Norge]]
[[Kategori:Gårder]]
[[Kategori:Ord og uttrykk]]