Redigerer Óengus II av pikterne

{{Infoboks monark |
navn = Óengus II|
tittel = Konge| 
land = Piktland |
bilde = Flag of Scotland.svg|
bildetekst = [[Skottlands flagg]] viser andreaskorset (''saltire'') til [[Apostelen Andreas|Sankt Andreas]] og blir tradisjonelt knyttet til Óengus |
navn2 = Óengus mac Fergusa|
født = |
fsted = |
død = ca. [[834]]|
dsted = |
regjerte = [[820]] - [[834]]|
ektefelle = ?|
barn = Eogán (Eóganan)|
foreldre =Fergus}}
'''Óengus mac Fergusa''' (varianter ''Onuist'', ''Hungus'' eller ''Angus'') var konge av [[piktere|pikterne]] (eller av kongedømmet [[Fortriu]]), et område i dagens [[Skottland]] fra omtrent år [[820]] til [[834]]. Tradisjonen har assosiert ham med kulten knyttet til [[Apostelen Andreas|Sankt Andreas]] og [[Skottlands flagg]].

Óengus etterfulgte sin bror [[Caustantín av pikterne|Caustantín]] til tronen. Tidligere har det vært antatt at de var fra kongedømmet [[Dalriada]] og etterkommere fra [[Fergus II av Dalriada|Fergus mac Echdach]], men deres slekt er nå antatt å ha vært av den første konge [[Óengus mac Fergusa]], kanskje med opprinnelse i Circinn, et område som kanskje tilsvarer dagens [[Mearns]], en piktisk familie med bånd til [[Eóganachta]] i [[Munster (Irland)|Munster]] i [[Irland]].<ref>Broun, «Pictish Kings», side 82, tabell 67.</ref>

Óengus, sammen med sin bror, sønn Eógan eller [[Eóganan mac Óengusa]], og nevø [[Domnall mac Caustantín]], er nevnt i ''[[Duan Albanach]]'', et prisningsdikt fra regimet til kong Máel Coluim III mac Donnchada ([[Malcolm III av Skottland]]) som lister Máel Coluims forgjengere som konger av skottene, av [[Alba]] og av [[Dalriada]] fra [[Fergus I av Dalriada|Fergus Mór]] og hans brødre og framover. At piktiske konger fra Konstantin til Eóganan i ''Duan Albanach'' førte til antagelsen at Dalriada ble styrt av piktiske konger, eller heller at konger fra Dalriada styrte Piktland. Det førte til antagelsen at opprinnelsen til kongedømmet Alba lå i en gælisk erobring av [[Piktland]].<ref>Se Bannerman, Smyth, for et alternativt syn på denne prosessen, sammenlign med Foster.</ref> Imidlertid er det nå antatt at grunnen til at disse navnene er lagt til skyldes deres betydning for de religiøse samfunn i [[Dunkeld]] og [[St Andrews]] hvor de ble sett på som grunnleggere og tidlige beskyttere.<ref>Broun, «Pictish Kings», sidene.80–81; se også Broun, «Dunkeld», side 105, note 40.</ref> En moderne rekonstruksjon av de senere lister av konger fra Dalriada antar at Óengus’ nevø Domnall mac Caustantín var en konge av Dalriada i løpet av denne tiden, anslagsvis [[811]]-[[835]].<ref>Broun, «Pictish Kings», side 75–83.</ref>

Óengus' forbindelse til «Saltire», Skottlands flagg, gitt betydning av senere kronikører som [[John av Fordun]] og [[Andrew av Wyntoun]]<ref>Fordun, IV, xiii–xiv.</ref>, kommer fra en tidligere kilde, den eldre [[legende]]n om grunnleggen av St Andrews, som synes stamme fra [[1100-tallet]] eller tidligere. Den enkleste versjonen, uten de livlige og sannsynligvis misledende detaljene lagt til av senere kronikører, lar «kong Hungus» og hans hær vinne en seier støttet av Sankt Andreas, og i takknemlighet for dette beslutter pikterne å holden helgenen i ære.<ref>Broun, «St Andrews», side 108.</ref> Navnet på deres fiender kan, eller kan ikke, være Athelstan, men det er bortimot helt usannsynlig at disse kan knyttes til historiske figurer. De tre kongene som legenden har knyttet til er [[Adalstein av England]] og [[Æthelstan av East Anglia]], foruten også den [[Danmark|danske]] kongen [[Guthrum den gamle]], hvis dåpsnavn som konvertert kristen også var Æthelstan.<ref>Skene, i hans notater til Fordun, IV, xiii–xiv, slår fast at episoden er plassert på 300-tallet, noe som gjør hele fortellingen absolutt anakronistisk.</ref>

Det religiøse setet ved St Andrews, opprinnelig kalt for Cennrígmonaid, går forut denne Óengus. [[Túathalán]], den første kjente [[Biskop av St Andrews|abbed av Cennrígmonaid]], døde i [[747]], og det er antatt at etableringen av et religiøst senter ble gjort av en annen og tidligere konge fra rundt [[729]] og død [[761]] som også het Óengus, eller til [[Nechtan mac Der-Ilei]] (konge 706–724 og ?728–729; død [[732]]). [[St Andrews Sarcophagus]], en [[sarkofag]] ved St Andrews, er antatt gjort for levningene til Nechtan eller den første Óengus.<ref>Henderson, sidene 155–156.</ref> Den senere tradisjonen ved St Andrews forteller om den antatte ankomsten til [[Sankt Regulus]] (eller Rule) ved St Andrews som etter sigende skal ha kommet med [[relikvie]]ne til Sankt Andreas. Regulus skal ha blitt møtt av tre sønner av Óengus: Eogán, Nechtan og Finguine.<ref>Broun, «Pictish Kings», side 81 og note 27. Broun noterer at med unntak av Eogán (Eóganan) kan navnene være oppdiktede. Imidlertid, Nechtan mac Der-Ileis bestefar på farsiden het Finguine slik at en person med dette navnet kan ha vært knyttet til den tidligste historie i Cennrígmonaid.</ref>

Óengus døde i [[834]], den eneste hendelse i hans regime som ble notert ned i [[Irland|irske]] [[krønike|annaler]], og han ble etterfulgt av sin nevø [[Drest mac Caustantín]].<ref>''Annals of Ulster'' ([[Ulster-annalene]]), året 834.</ref> Óengus' sønn Eogán ble senere konge og deretter drept sammen med sin bror Bran i et slag med [[norrøn]]e [[viking]]er i [[839]].

== Referanser ==
<references/>

==Litteratur==
* Anderson, Alan Orr ([1922] 1990): ''Early Sources of Scottish History A.D 500&ndash;1286'', bind 1. Opptrykk med rettelser, Stamford: Paul Watkins, ISBN 1-871615-03-8
* Bannerman, John (1999): «The Scottish Takeover of Pictland and the relics of Columba» i: [[Dauvit Broun]] & [[Thomas Owen Clancy]], red.: ''Spes Scotorum: Saint Columba, Iona and Scotland.'' Edinburgh: T & T Clark, ISBN 0-567-08682-8
* Dauvit Broun (1999): «Dunkeld and the origins of Scottish Identity» i, red.: ''Spes Scotorum: Saint Columba, Iona and Scotland.'' Edinburgh: T & T Clark, ISBN 0-567-08682-8
* Broun, Dauvit (1998): «Pictish Kings 761-839: Integration with Dál Riata or Separate Development» i Foster, Sally M., red.: ''The St Andrews Sarcophagus: A Pictish masterpiece and its international connections.'' Dublin: Four Courts Press, ISBN 1-85182-414-6
* Broun, Dauvit (2000): «The church of St Andrews and its foundation legend in the early twelfth century» i: Taylor, Simon, red.: ''Kings, clerics and chronicles in Scotland, 500-1297: : essays in honour of Marjorie Ogilvie Anderson on the occasion of her ninetieth birthday.'' Dublin: Four Courts Press, ISBN 1-85182-516-9
* Clancy, Thomas Owen (2002): «Caustantín son of Fergus (Uurgust)» i Lynch, M. red.: ''The Oxford Companion to Scottish History.'' Oxford & New York: Oxford UP, ISBN 0-19-211696-7
* [[John av Fordun]] (1993): ''Chronicle of the Scottish Nation'', red. [[William Forbes Skene]], overs. Felix J.H. Skene, 2 bind. Opptrykk, Lampeter: Llanerch Press, ISBN 1-897853-05-X
* [[Sally Foster|Foster, Sally M.]] (2014): ''Picts, Gaels and Scots: Early Historic Scotland''. London: Birlinn Ltd, ISBN 0-7134-8874-3
* Henderson, Isabel: «''Primus inter Pares'': the St Andrews Sarcophagus and Pictish Sculpture» i: Taylor, Simon, red.: ''Kings, clerics and chronicles in Scotland, 500-1297: : essays in honour of Marjorie Ogilvie Anderson on the occasion of her ninetieth birthday.'' Dublin: Four Courts Press, ISBN 1-85182-516-9
* Smyth, Alfred P. (1998): ''Warlords and Holy Men: Scotland AD 80-1000.'' Opptrykk, Edinburgh: Edinburgh UP, ISBN 0-7486-0100-7

==Eksterne lenker==
* [http://www.ucc.ie/celt/published/G100001A/index.html Annals of Ulster, del 1, hos CELT] ([http://www.ucc.ie/celt/published/T100001A/index.html oversatt])
* [http://www.ucc.ie/celt/published/G100028/text002.html Duan Albanach, hos CELT] ([http://www.ucc.ie/celt/published/T100028/text002.html oversatt])
* [http://www.mimas.ac.uk/~zzalsaw2/pictish.html ''The Pictish Chronicle'']

{{startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Konstantin av pikterne|Konstantin]]|Hva=[[Liste over konger av pikterne|Konge av piktere]]|Startår=ca [[820]]|Sluttår=ca [[834]]|Etterfølger=[[Drest IX av piktere|Drest]]}}
{{sluttboks}}

{{Portal|Historie}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Oengus II av pikterne}}
[[Kategori:Konger av pikterne]]
[[Kategori:Skottlands historie]]