Redigerer Íngrid Betancourt

{{Infoboks politiker}}
'''Íngrid Betancourt Pulecio''' (født 1961) er en [[colombia]]nsk politiker, tidligere kongressmedlem (1994–1998), senator (1998–2002), korrupsjonsjeger og presidentkandidat for miljøpartiet [[Partido Verde Oxígeno]] under [[presidentvalget i Colombia 2002|valget i 2002]]. Hun ble bortført av den venstreekstreme terrororganisasjonen [[FARC]] den [[23. februar]] [[2002]] og holdt som gissel i jungelen i seks og et halvt år. Betancourt ble befridd av colombianske sikkerhetsstyrker den [[2. juli]] [[2008]], sammen med fjorten andre gisler (tre amerikanere og elleve colombianske politimenn og soldater), gjennom at sikkerhetsstyrkene lurte FARC til å tro at de representerte en venstreorientert organisasjon.

== Tidlig liv ==
Íngrid Betancourt er datter av [[Gabriel Betancourt]] (1919–2002) og [[Yolanda Pulecio]] (født 1938). Hennes eldre søster er [[Astrid Betancourt]] (født 1960). Hun vokste hovedsakelig opp i [[Paris]], hvor faren fra 1961 var nestleder for Colombias delegasjon til [[UNESCO]]. Familien bodde 1966–1969 i Colombia, mens faren var utdannelsesminister. I 1969 ble Gabriel Betancourt utnevnt til UNESCO-ambassadør i Paris, og familien flyttet tilbake til Frankrike. Moren Yolanda Pulecio, en tidligere [[skjønnshetsdronning]] (Miss Columbia), satt i parlamentet i Colombia i 1990 og 1991.

Íngrid Betancourt gikk på [[Institut de l'Assomption]] og senere på [[kostskole]] i England. Fra 1980 studerte hun [[statsvitenskap]] ved ''[[Institut d'études politiques de Paris]]'' (Sciences Po).

I 1983 giftet hun seg med sin franske medstudent Fabrice Delloye, som senere tjenestegjorde i det franske diplomatiske korps. Gjennom ekteskapet ble hun fransk statsborger. De fikk to barn, og bodde bl.a. i [[New Zealand]], på [[Seychellene]] og kortvarig i [[Ecuador]].

Etter at Luis Carlos Galán, som hadde erklært krig mot narkokartellene i Colombia, ble drept i 1989, besluttet Betancourt seg for å reise tilbake til hjemlandet. Der arbeidet hun en tid i finansdepartementet. Hun ble skilt fra Delloye i 1990, og giftet seg senere (1997) med Juan Carlos Lecompte.

== Politisk karrière ==
På begynnelsen av 1990-tallet innledet Betancourt sin politiske karrière. Hennes hovedsak var kampen mot korrupsjon i Colombia. Fra 1994 til 1998 satt hun i parlamentet, Kongressen. Etter en tale i parlamentet i juni 1996 fant hun et fotografi av et opphakket barnelik i postkassen sin. Noen uker senere ble hun utsatt for et attentatforsøk.

I 1998 grunnla Betancourt sitt eget parti, miljøpartiet ''[[Partido Verde Oxígeno]]'' («grønt oksygen») sammen med [[Clara Rojas]]. Betancourt ble innvalgt i senatet i 1998, hvor hun tok sete den 20. juli.

Hun stilte til valg som presidentkandidat ved [[presidentvalget i Colombia 2002]] og lå an til å få om lag to prosents oppslutning. Hennes periode i senatet tok slutt samme år.

Betancourt hadde fra slutten av 1990-tallet engasjert seg for fred mellom regjeringen og FARC-geriljaen, og hadde møtt FARC-lederen [[Manuel Marulanda]] i jungelen. Den 14. februar 2002 møtte hun igjen representanter for FARC, for å diskutere betingelser for at de kunne legge ned våpnene.

== Bortføring ==
Den [[23. februar]] [[2002]] ble Íngrid Betancourt og hennes valgkampleder [[Clara Rojas]] bortført av FARC mens de drev valgkamp i nærheten av et FARC-kontrollert område. Sammen med sine ledsagere hadde hun reist uten beskyttelse. Få kilometer utenfor byen Villa San Vicente de Caguán ble de stanset av FARC, som bortførte dem til jungelen. Den 15. mai samme år offentliggjorde FARC en video som viste Betancourt og Rojas.

Den 30. august 2003 ble det offentliggjort en ny video, hvor Betancourt appellerte til myndighetene om at de skulle gjøre det som var nødvendig for at hun kunne bli sluppet fri.

Den 16. mai 2007 forklarte John Frank Pinchao, en colombiansk politimann som ble bortført 1. november 1998 og som nylig hadde klart å flykte, at han hadde blitt holdt fanget sammen med Betancourt. Han hadde sist sett henne den 28. april, dagen da han flyktet. Den 30. november samme år beslagla den colombianske hæren videokassetter som viste Betancourt i live så sent som 24. oktober. Det var det første sikre livstegnet fra Betancourt på over fire år.

Den 10. januar 2008 ble hennes tidligere valgkampleder [[Clara Rojas]] og parlamentarikeren [[Consuelo González]], som ble bortført 10. september 2001, løslatt av FARC, etter at Venezuelas president [[Hugo Chávez]] i flere måneder hadde forhandlet om løslatelsen. Ytterligere fire gisler, politikerne Gloria Polanco, Luis Eladion Pérez, Orlando Beltrán og Jorge Eduardo Géchem, ble sluppet fri den 27. februar 2008. Den tidligere parlamentarikeren Luis Eladio Pérez fortalte at Íngrid Betancourt var «fysisk svært, svært syk og psykisk utmattet». Han hadde sist sett henne den 4. februar 2008. Ifølge den katolske presten Manuel Mancera hadde Íngrid Betancourt den 20. februar 2008 blitt behandlet av en lege i El Capricho, en landsby i provinsen [[Guaviare (provins)|Guaviare]]. Hun led av [[hepatitt B]] og tropesykdommen [[leishmaniose]].

Etter meldingene om Betancourts helsetilstand startet Frankrike, Spania og Sveits 2. april 2008 et felles arbeid for å få henne satt fri.<ref>«[http://www.baz.ch/news/index.cfm?ObjectID=0F49E128-1422-0CEF-705ED07742B3362A Kolumbien: Mission zur Befreiung der FARC-Geiseln begonnen]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}», Basler Zeitung, 2. april 2008</ref> Hennes sønn, Lorenzo Delloye-Betancourt, og den franske regjeringen appellerte til FARC om å ikke sette hennes liv på spill, og la franske leger behandle henne. FARC avviste imidlertid å løslate henne uten å få utvekslet fanger, og aksjonen ble avbrutt den 9. april.

I slutten av mai 2008 opplyste Colombias president [[Álvaro Uribe Vélez]] at flere FARC-topper hadde erklært seg villige til å løslate Betancourt og andre gisler. Den 2. juli 2008 ble Betancourt befridd av colombianske sikkerhetsstyrker gjennom en nøye forberedt operasjon, der sikkerhetsstyrkene hadde utgitt seg for å representere en venstreorientert organisasjon og klarte å få Betancourt og fjorten andre gisler inn i et helikopter. Det ble ikke løsnet skudd under operasjonen. Betancourt og de andre gislene ble sendt til en militærbase utenfor Bogotá. Betancourt holdt en pressekonferanse, der hun takket den colombianske hæren. Etterpå møtte hun president Álvaro Uribe på militærbasen. Hun uttalte at hun fremdeles hadde presidentambisjoner, men understreket at hun var svært fornøyd med president Álvaro Uribe.<ref>http://ap.google.com/article/ALeqM5jJaYKcOF6IpYZDLaJur12Nw69PxQD91M9SJG1{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Betancourt ble samme dag gjenforent med sin mor og ektemann. Hun besøkte også graven til sin far, som døde mens hun ble holdt fanget i jungelen. Senere på dagen ble hun gjenforent med sine barn, som kom til Bogotá med et fly stilt til rådighet av den franske presidenten, Nicolas Sarkozy. Dagen etter reiste de sammen tilbake til Paris, der familiehjemmet ligger. Betancourt ble tatt imot på flyplassen av president Nicolas Sarkozy. Hun takket Frankrike for det store engasjementet for å få henne sluppet fri, og sa at hun skyldte Frankrike livet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Betancourt, in France, Details Her Captivity|url=https://www.nytimes.com/2008/07/05/world/europe/05france.html|avis=The New York Times|dato=2008-07-05|besøksdato=2021-08-18|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Steven|etternavn=Erlanger|fornavn2=Alan|etternavn2=Cowell}}</ref> Betancourt bekreftet før hun reiste tilbake til Frankrike at hun hadde blitt torturert av den marxistiske terrororganisasjonen: {{Sitat|Det var så horribelt at jeg tror de selv syntes det var forferdelig|Íngrid Betancourt til den franske radiokanalen Europe 1}} Hun ble slått, dratt og mishandlet, og ofte lenket fast til et tre eller til andre gisler i lange perioder.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/--ble-slatt_-dratt-og-mishandlet-1.6128135|tittel=- Ble slått, dratt og mishandlet|besøksdato=2021-08-18|dato=2008-07-05|fornavn=Laila Ø|etternavn=Bakken|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Betancourt, som er troende katolikk, mener at hennes sterke tro hjalp henne i tunge og vanskelige stunder. Hun fortalte at hun tenkte på selvmord, men tanken på barna holdt henne oppe.<ref>http://english.aljazeera.net/news/americas/2008/07/20087323835453628.html</ref>

To FARC-medlemmer, bl.a. Betancourts fangevokter og plageånd, kjent som «César» (egentlig Gerardo Aguilar Ramírez), ble tatt til fange under redningsaksjonen, og vist frem for pressen i Bogotá.

== Utmerkelser ==
Betancourt ble på [[Frankrike]]s nasjonaldag [[14. juli]] 2008 utnevnt til ridder av [[Æreslegionen]].

== Bibliografi ==
* ''Brev til mor fra hinsides helvete'' (2008), ISBN 9788291614885

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20080303101913/http://www.betancourt.info/indexEng.htm Info om Ingrid Betancourt og kampanjen for friheten hennes.]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Betancourt, Ingrid}}
[[Kategori:Personer fra Bogotá]]
[[Kategori:Colombianske politikere]]
[[Kategori:Terrorofre]]
[[Kategori:Æreslegionen]]
[[Kategori:Bortføringer]]