Redigerer Élisabeth Vigée-Le Brun

{{Infoboks biografi
| navn = Élisabeth Vigée-Le Brun
| bilde = Lebrun, Self-portrait.jpg
| bildetekst = Selvportrett fra 1790
| født = [[16. april]] [[1755]]
| død = [[30. mars]] [[1842]]
| ektefelle = 
| samboer =
| beskjeftigelse = [[Kunstmaler]]
| nasjonalitet = [[Frankrike|Fransk]]
}}
'''Marie Louise Élisabeth Vigée-Le Brun''' (født [[16. april]] [[1755]] i [[Paris]], død [[30. mars]] [[1842]] i Paris) var en [[Frankrike|fransk]] [[Kunstmaler|maler]], som i sin levetid malte utallige portretter av [[Europa|europeiske]] [[Adel|adelige]]. Hennes verker hører stilmessig til [[klassisismen]].

== Biografi ==
=== Barndom og ungdom ===
Louise-Élisabeth var datter av maleren Louis Vigée (1715–1767) og [[Frisør|frisøren]] Jeanne Maissin (1728–1800). Hun ble født i Paris i Rue Coquilliere og døpt i kirken St. Eustache med navnet ''Marie Élisabeth-Louise Vigée''.

Tre måneder gammel ble hun sendt på landet til Épernon i nærheten av [[Chartres]], hvor hun ble til hun var fem år. Tilbake i Paris ble hun i [[1760]] anbrakt på [[klosterskole]]n i Couvent de la Trinité i Rue de Charonne. Der vakte hun snart oppmerksomhet med sine [[Tegnekunst|tegninger]], som hun fremstilte over alt, i skolehefter og på skolens vegger. Også faren var begeistret for datterens tegninger og så for seg en fremtid for henne som profesjonell maler. I [[1767]] forlot hun [[Kostskole|kostskolen]] for endelig å bosette seg hos foreldrene. Her fikk hun sin første egentlige tegneundervisning av faren.

Etter farens død kort tid etter fordypet Vigée seg i tegnekunsten og fikk først undervisning av Gabriel Briard, medlem av [[Académie royale de peinture et de sculpture]], senere av [[Joseph Vernet]]. Samme år giftet hennes mor seg med en rik [[gullsmed]], Jacques-François Le Sèvre. Familien flyttet til ''Rue Saint-Honoré'' overfor [[Palais Royal]]. Under besøk i private samlinger kopierte Vigée bilder av gamle mestre. Det ble senere sagt om henne, at hun som ung var en av de vakreste kvinner i Paris. Allerede som femtenåring kunne hun leve av inntekten fra sine portretter. Hun var meget seriøs med sitt arbejde og avviste jevnlig bestillinger som kun hadde til formål å oppnå et møte med henne. Da hendes [[atelier]] i [[1774]] ble lukket pga. av en manglende bevilling, henvendte hun seg hos [[Académie de Saint-Luc]], hvor man straks innvilget i å stille ut hennes arbeider.

Da stefaren pensjonerte seg, leide familien en bolig i Hôtel Le Brun i Rue de Cléry, som tilhørte maleren og kunsthandleren Jean-Baptiste-Pierre Le Brun.

=== Forbindelse til kongehuset ===
[[Fil:Élisabeth_Vigée-Lebrun_-_selfportrait_(Kimbell_Art_Museum,_1781-2).jpg|thumb|Selvportrett fra 1782]]
Den [[11. januar]] [[1776]] giftet Vigée seg med Jean-Baptiste-Pierre Le Brun. Forretningen hennes  blomstret og hun malte utallige medlemmer av adelen. Endelig ble hun i [[1778]] innbudt til [[Slottet i Versailles|Versailles slott]] for å male et portrett av [[Marie Antoinette]]. Dronningen var så begeistret for resultatet, at Vigée-Le Brun mottok bestilling på ytterligere portretter av den kongelige familien. Den [[12. februar]] [[1780]] fødte hun sitt eneste barn, datteren Jeanne Julie Louise le Brun.

Fra mai til juni i [[1781]] reiste Vigée sammen med sin mann gjennom [[Flandern]] og [[Nederland]], hvor de flamske mestres verker inspirerte henne til å gjøre forsøk med nye maleteknikker. I tillegg til det malte hun portretter av lokale adelige, bl.a. av medlemmer av [[Huset Oranien-Nassau]].

Den [[31. mai]] [[1783]] ble Vigée-Le Brun medlem av «Académie royale de peinture et de sculpture» med et verk i sjangeren historisk [[allegori]]. Samme dag ble også en annen kvinnelig maler, [[Adélaïde Labille-Guiard]] (1749–1803) tatt opp som medlem. De mannlige ansvarlige ved Akademiet var ganske klart motstandere av at Vigée-Lebrun skulle tas opp, men ble til slutt tvunget til det gjennom en befaling fra [[Ludvig XVI av Frankrike|Ludvig XVI]], som handlet på sin kones oppfordring. I august stilte hun for første gang ut sine verker i en av akademiets parisiske salonger. Meningene om hennes verker var imidlertid delte.

Sommeren [[1785]] stilte hun ut en rekke malerier på Académie Royale, som i det store og hele fikk en positiv mottakelse. Også etterfølgende utstillinger ble mottatt med begeistring. I [[1788]] organiserte hun ''souper grec'', som var en av de selskapelige begivenhetene i Ludvig den XVIs regjeringsperiode.

Misunnelse og intriger i forbindelse med en posisjon som en av hoffets yndlingsmalere, førte med tiden til flere og flere ryktedannelser og angrep på henne. I [[Presse|pressen]] ble et påstått forhold til den daværende [[finansminister]]en, [[Charles Alexandre de Calonne|Calonne]], omtalt. I [[1789]] ble hennes omdømme for alvor ødelagt ved offentliggjøringen av et fritt oppdiktet brev fra henne til ministeren. Vigée-Le Brun måtte søke tilflukt hos familien til [[Arkitekt|arkitekten]] Brongniart.
=== I eksil ===
[[Fil:Self-portrait with Her Daughter by Elisabeth-Louise Vigée Le Brun.jpg|thumb|Selvportrett med datteren fra 1789]]
Etter  [[den franske revolusjon]]en flyktet Vigée-Le Brun sammen med datteren og [[guvernante]]n natten til den [[6. oktober]] [[1789]] for å reise til [[Italia]]. Hun hadde planlagt å returnere til  Frankrike, så snart alminnelig ro og orden var gjenopprettet. På veien gjorde de stopp i [[Lyon]], [[Torino]], [[Parma]] (hvor hun ble medlem av akademiet) og [[Firenze]], før de ankom [[Roma]] i slutten av november.

I Roma holdt Vigée-Le Brun seg fortsatt til de aristokratiske kretsene. Hennes verker vakte så stor beundring, at hun i begynnelsen av april [[1790]] ble tatt opp i [[Accademia di San Luca]]. Under eksilet i Roma foretok hun tre reiser til [[Napoli]].

Den [[14. april]] [[1792]] forlot hun Roma for å reise hjem til Paris, og denne gang la hun inn et opphold i [[Spoleto]], [[Foligno]], Firenze, [[Siena]], Parma, [[Mantova]], [[Venezia]], [[Verona]] og Torino. Underveis fikk hun rede på at hun var blitt oppført på listen over utvandrere, noe som innebar at hun hadde mistet sine franske [[borgerrettigheter]] og at hennes eiendommer var blitt beslaglagt. Ektefellens forsøk på å få henne fjernet fra listen var forgjeves. Da hun innså at situasjonen ville være for usikker for henne som rojalist i Frankrike, bestemte hun seg for å bli i Italia.

I [[Milano]] overbeviste hun utsendingen fra [[Østerrike]] om at hun ville være en etterspurt portrettmaler i [[Wien]]. Vel ankommet i Wien leide hun en bolig i utkanten av byen. Samtidig offentliggjorde Jean-Baptiste-Pierre hjemme i Paris stridsskriftet ''Précis historique de la vie de la Citoyenne Le Brun'' til forsvar for sin hustru. Forsøket ble imidlertid ignorert og i november ble han kortvarig fengslet. En måned etter ble også Élisabeths bror, dramatikeren Etienne Vigée (1758–1820), fengslet og han tilbrakte et halvt år i fangenskap. Jean-Baptiste-Pierre sendte inn skilsmissebegjæring for å beskytte sin eiendom.

Den [[19. april]] [[1795]] reiste Vigée til [[St. Petersburg]], hvor hun ankom i slutten av juni og leide en bolig i nærheten av [[Vinterpalasset]]. Der viste hennes bekjentskap med aristokratiske kretser seg nyttig. Hun ble anbefalt til [[Tsar|tsarfamilien]] og det førte til at hun klarte å samle seg en betraktelig formue i løpet av de seks årene hun oppholdt seg i [[Russland]]. Hun malte flere portretter av [[Katarina II av Russland|Katharina den store]] og ble tatt opp i akademiet for bildende kunst.

Under et møte i «Le Directoire» den [[26. juli]] [[1799]] ble en ansøkning til fordel for Vigée avlevert. Den var underskrevet av 255 kunstnere, forfattere og vitenskapsmenn. Året etter døde moren og kort tid etter, den [[5. juni]] [[1800]], ble navnet hennes endelig slettet fra emigrantlisten. Dermed var veien åpnet for at hun kunne vende hjem til Frankrike. Samme år giftet datteren, Julie Le Brun, seg mot sin mors vilje med Gaetan Bernard Nigris, som var leder av det keiserlige teater i St. Petersburg. Etter et kort opphold i [[Moskva]] reiste Vigée endelig tilbake til Paris. På hjemturen oppholdt hun seg seks måneder i [[Berlin]], hvor hun kom i kontakt med [[Hohenzollern]]-familien.

=== Etter hjemkomsten ===
[[Fil:Vigée-Lebrun 1800.jpg|thumb|Selvportrett fra 1800]]
Etter 12 år i eksil ankom Vigée Paris den [[18. januar]] [[1802]] og hun flyttet igjen inn på Hôtel Le Brun. Senere leide hun et landsted i [[Meudon]], hvor hun gjorde ferdig noen bilder som var påbegynt i Russland og [[Tyskland]].

Ettersom hun var kjent og elsket som portrettmaler i hele Europa, besøkte hun etter [[Fredstraktaten i Amiens|freden i Amiens]] [[London]] i 1802 og malte mange portretter av [[Storbritannia|britiske]] personligheter som f.eks. [[Lord Byron]]. I juli [[1805]] vendte hun tilbake til Hôtel Le Brun i Paris via [[Nederland]] og [[Belgia]].

I [[1807]] mottok hun sin første og eneste bestilling fra det keiserlige hoff; et portrett av [[Napoléon Bonaparte]]s søster [[Caroline Bonaparte|Caroline Murat]]. I de følgende årene reiste hun to ganger til [[Sveits]], hvor hun ble utnevnt til æresmedlem av [[Société pour l'Avancement des Beaux-Arts]].

I desember [[1809]] kjøpte hun et stort hus i landlige omgivelser i Louveciennes, ca. 20 km vest for Paris. I den følgende tiden oppholdt hun seg både der og i Paris, inntil landstedet hennes ble besatt av den [[Preussen|prøyssiske]] hæren under de såkalte befrielseskrigene i [[1814]]. Den [[7. august]] [[1813]] døde hennes mann.

Den [[8. desember]] [[1819]] døde datteren, Julie Nigris, uten å etterlate seg arvinger og et år etter døde også broren Etienne Vigée. Etiennes datter, Caroline Rivière, var dermed enearving etter Vigée. Den [[30. juni]] [[1827]] ble Vigée utnevnt til medlem av [[Académie de Vaucluse]].

Ved hjelp av niesen Caroline og Eugénie Le Franc offentliggjorde hun i [[1835]]første bind av sine erindringer. De  gir et interessant innblikk i utdannelsen av kunstnere på slutten av æraen for de kongelige akademienes monopol. I [[1837]] fulgte andre og tredje bind av hennes ''Souvenirs''.

I [[1841]] fikk Vigée et [[Hjerneslag|slag]] som medførte varig lammelse. Hun døde antakelig av [[arteriosklerose]] i sin bolig på ''Hôtel Le Coq'' i ''Rue Saint-Lazare'' i en alder av 86 år. Hun er begravet på kirkegården i Louveciennes. På gravstenen hennes står det: «Ici, enfin, je repose…» (Her, endelig, hviler jeg…).

== Verker ==
Det er bevart 660 portretter og 200 landskapsbilder av Vigée-Le Brun. Verkene finnes dels i private samlinger dels på flere store europeiske og [[USA|amerikanske]] [[Museum|museer]].
<gallery>
Fil:Self-portrait_in_a_Straw_Hat_by_Elisabeth-Louise_Vigée-Lebrun.jpg|Selvportrett av Élisabeth Vigée-Le Brun, etter 1782
Fil:Portrait Of The Artists Brother by Élisabeth Vigée-Lebrun.jpg|Etienne Vigée, 1773
Fil:Vigée-Lebrun Marie Antoinette 1783.jpg|[[Marie Antoinette]], 1783
Fil:Charles-Alexandre de Calonne - Vigée-Lebrun 1784.jpg|Finansminister [[Charles Alexandre de Calonne]], 1784
Fil:Giuseppina Grassini by Louise Élisabeth Vigée Le Brun.jpg|Operasangeren [[Giuseppina Grassini]], 1804
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Vigée, Louise Élisabeth: ''Souvenirs'', Paris 1835–1837
* Baillio, Joseph: ''Élisabeth Louise Vigée Le Brun, 1755-1842'', University of Washington Press 1983, ISBN 0-295-96012-4
* Mengden, Lida von: ''Der Schönheit Malerin … Erinnerungen der Elisabeth Vigée-Le Brun,'' Sammlung Luchterhand: Darmstadt/Neuwied 1985, ISBN 3-472-61553-2
* Kertanguy, Inès de: ''Madame Vigée-Lebrun'', Perrin 1994, ISBN 2-262-01625-9
* Goodden, Angelica: ''The Sweetness of Life – A Biography of Elizabeth Louise Vigee Le Brun'', Andre Deutsch 1998, ISBN 0-233-99021-6
* Hauschild, Stephanie: ''Schatten – Farbe – Licht. Die Porträts von Elisabeth Vigée Le Brun'', Dissertation Freiburg 1998, als CD-ROM: Darmstadt 2001. Tilgjengelig som tekst på Freiburger Dokumentenserver: http://www.freidok.uni-freiburg.de/volltexte/1170/
* Walczak, Gerrit: ''Elisabeth Vigée-Lebrun'', Deutscher Kunstbuchverlag, Berlin/München 2004, ISBN 3-422-06457-5 – og [http://hsozkult.geschichte.hu-berlin.de/rezensionen/type=rezbuecher&id=6301 Recension] av Elisabeth Décultot, Yerres, fra 9. Dezember 2005.
== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/19981205170835/http://www.batguano.com/vigee.html Hjemmeside om Vigée-Lebrun med en omfangsrik billedsamling] 
* [https://web.archive.org/web/20030621200925/http://www.artrenewal.org/asp/database/art.asp?aid=1014 Billedgalleri fra Art Renewal Center]
* [http://digital.library.upenn.edu/women/lebrun/memoirs/memoirs.html Engelsk utgave av erindringene]

{{Portal|kunst}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Vigee-Le Brun Elisabeth}}
[[Kategori:Franske malere]]
[[Kategori:Personer fra Paris]]
[[Kategori:Kvinnelige malere]]
[[Kategori:Fødsler i 1755]]
[[Kategori:Dødsfall i 1842]]