Redigerer Édouard Herriot

{{infoboks biografi}}
[[Fil:Édouard Herriot 01.jpg|thumb|Édouard Herriot]]
'''Édouard Herriot''' (født [[5. juli]] [[1872]] i [[Troyes]] i [[Frankrike]], død [[26. mars]] [[1957]] i [[Saint-Genis-Laval]] i departementet [[Rhône (departement)|Rhône]]) var en fransk politiker. Han var den franske republikks statsminister tre ganger og president for nasjonalforsamlingen.

==Biografi==

I juni 1924 fikk han første gangen overta regjeringsmakten. I sin første regjering som satt til april 1925 var han også utenriksminister. Hans første oppgave ble å forhandle om [[Dawesplanen]] og om opphevelsen av [[Ruhrokkupasjonen]] ved [[Ramsay MacDonald]]s konferanse på [[Chequers]] og på London-konferansen. Han stadfestet da den allerede av Poincaré skisserte overenskomsten. Etter at Herriot ved [[Folkeforbundet]]s møte i [[Genève]] samme år hadde deltatt i drøftelsene om [[Benešprotokollen]] måtte hans regjering de følgende vinter- og vårmåneder stri med store finansielle problemer, delvis grunnet mistro mot Herriots politiske holdning frykt for at han var unnfallende for sosialistenes krav om «engangskapitalskatt». Fransk kapital likesom den utenlandske plassert i Frankrike søkte seg ut, og ved eksport lot man være å overføre utenlandske tilgodehavendener til hjemlandet. Trass i lovstiftningstiltak klarte Herriot ikke å bryte ned «kapitalismens mur». [[Fransk franc|Francens]] kurs begynte å synke raskt. Finansminister [[Étienne Clémentel]] forlot regjeringen. Senatet besluttet å overskride bankloven om seddeldekning for å styrte Herriot.<ref name="Carlquist 1932">[[Carlquist, Gunnar]] (red.) (1932). [[Svensk uppslagsbok]]. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB:s förlag, band 12 s. 1165-1167.</ref>

Som deputertkammerets president 1925-1926 forekog han, da [[Joseph Caillaux]] i juli 1926 som finansminister foreslo å gi regjeringen diktatorisk myndighet i finanssaker, det oppsiktsvekkende skritt å inngripe i debatten og under henvisning til republikkens demokratiske prinsipper forhindre at forslag ble vedtatt. Som følge av dette dannet han en regjering som satt i bare to dager, egentlig i den hensikt å påvise nødvendigheten av en nasjonal samlingsregjering.<ref name="Carlquist 1932"/>

I Poincarés regjering 1926-28 var Herriot [[kulturminister]]. De følgende år, da [[Camille Chautemps]] og [[Édouard Daladier]] var radikalsosialistenes ledere, holdt han seg i skyggene. Gjenvalgt til partileder i 1930 fikk han, etter at venstresiden hadde seiret i valget i mai 1932 oppdrag til å på nytt danne regjering.<ref name="Carlquist 1932"/>

I sitt siste ministerium som satt fra juni til desember 1932 var han atter også utenriksminister.

Fra 1936 til 1940 var Herriot president i nasjonalforsamlingen frem tll Frankrikes fall. Han var under [[andre verdenskrig]] en motstander av [[Vichy-regimet|Vichy-regjeringen]] og ble i 1942 satt under politiovervåkning. I 1944 ble han bragt til interneringsleir i [[Laxou|Maréville]] i [[Meurthe-et-Moselle]].

I årene 1947–1954 var Herriot president for [[den fjerde republikk]]s nasjonalforsamling.

Utover sin politiske gjerning var han virksom som forfatter. Han utgav i 1905 en akademisk avhandling om ''Madame Récamier et ses amis'' og senere ''Agir'' (1917), ''Créer'' (1917-1919), ''Dans la forêt normande'' (1926) og ''Beethoven'' (1929).<ref name="Carlquist 1932"/>

==Referanser==
<references/>

==Kilder==
*{{runeberg.org|nfcp|0210.html Édouard Herriot}}
*[http://lexikon.meyers.de/meyers/Herriot Meyers Online: Herriot]{{Død lenke|dato=april 2021 |bot=InternetArchiveBot }}, lest 2008-03-09 (tysk)

{{autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Herriot, Edouard}}
[[Kategori:Franske borgermestere]]
[[Kategori:Franske politikere]]
[[Kategori:Franske statsministere]]
[[Kategori:Franske forfattere]]
[[Kategori:Personer fra Troyes]]
[[Kategori:Franske kulturministre]]