Redigerer Æthelwulf av Wessex

{{Infoboks monark |
navn = Æthelwulf|
tittel = Konge| 
land = Wessex|
bilde = Æthelwulf - MS Royal 14 B V.jpg|
navn2 = Æthelwulf|
født = Ca. [[800]]|
fsted = -|
død = [[13. januar]] [[858]]|
dsted = -|
regjerte = [[839]]&ndash;[[856]]|
ektefelle = [[Osburga av Wessex]] og [[Judith av Flandern|Judith Martel]]|
barn = [[Ethelbald av Wessex|Ethelbald]], [[Ethelbert av Wessex|Ethelbert]], [[Ethelred av Wessex|Ethelred]] og [[Alfred av England|Alfred]]|
foreldre =[[Egbert av Wessex|Egbert]] og [[Redburga av Wessex|Redburga]]}}
'''Æthelwulf'''{{#tag:ref|Også stavet '''Ethelwulf''' og '''Aethelwulf'''.<ref>Holmboe, Haakon. (2015, 13. desember). Ethelwulf. I Store norske leksikon. Hentet 11. oktober 2016 fra https://snl.no/Ethelwulf.</ref>|group=nb}} ([[angelsaksisk]]: ''Æþelwulf'', «Edel ulv»; født ca. [[800]], død [[13. januar]] [[858]]) var konge av det [[Angelsaksere|angelsaksiske]] kongeriket [[Wessex]] i dagens [[England]] fra [[839]] og fram til sin død i [[858]]. Han er den eneste kjente avkommet til kong [[Egbert av Wessex]].<ref name="DNB">Nelson, Janet L. (2004): [http://www.oxforddnb.com/view/article/8921?docPos=1 «Æthelwulf»] i: ''Oxford Online Dictionary of National Biography''</ref> Han erobret kongedømmet [[Kent]] på vegne av sin far i 825, og ble tid senere utropt som konge av Kent,<ref name="s282">[http://www.anglo-saxons.net/hwaet/?do=seek&query=S+282 «S 282»]. ''Anglo-saxons.net''.</ref> men underlagt Egbert som [[Klientkongedømme|klientkonge]]. Han etterfulgte sin far som konge av Wessex da Egbert døde i 839. På denne tiden strakte hans kongedømmet seg fra området [[Kent]] i øst og til [[Devon]] i vest. På samme tid ble Æthelwulfs eldste sønn [[Æthelstan av Kent|Æthelstan]] gjort til konge av Kent i den rollen han selv hadde under sin far.

== Vurdering ==
[[Fil:Athelwulf.jpg|thumb|upright|left|Tegning av Æthelwulf fra 1700-tallet.]]
Som barn ble Æthelwulf gitt undervisning av blant annet [[Svithun av Winchester]]. Han etterfulgte sin far [[Egbert av Wessex|Egbert]] som konge i 839, og måtte raskt lede sine styrker i forsvaret mot [[Danelagen|danene]].

Historikerne har gitt ulike og motstridende vurderinger av Æthelwulf. I henhold til Richard Humble hadde han en bekymringsfull stil som konge. Han kom til tronen av Wessex ved arv. Han viste seg som særdeles religiøs, hemmet av liten politisk forståelse, og med altfor mange dyktige og ambisiøse sønner.<ref name="Humble">Humble, Richard (1980): ''The Saxon Kings''. London: Weidenfeld and Nicolson, s. 41</ref> I henhold til historikeren Frank Stenton synes Æthelwulf «å ha vært en religiøs og lite ambisiøs mann, og hvor engasjementet i krig og politikk var en liten ønskelig konsekvens av rang.»<ref>Stenton, Frank (1971): ''Anglo-Saxon England'' (3. utg.). Oxford: Oxford University Press, s. 245.</ref> Imidlertid mener Janet Nelson at hans tid som konge har blitt lite verdsatt i moderne forskning, og han faktisk la grunnlaget for Alfreds suksess, fant nye så vel som tradisjonelle svar, og sto bedre imot angrep fra nordmenn og daner enn mange andre samtidige angelsaksiske herskere.<ref name="DNB"/> I Simon Keynes’ syn «det var ham, mer enn noen andre, som sikret den politiske framtiden til sitt folk på 800-tallet, og som åpnet opp nye kommunikasjonskanaler som førte gjennom de frankiske riker og over Alpene til Roma.»<ref>Simon Keynes’ innledning til Blair, Peter Hunter (2003): ''An Introduction to Anglo-Saxon England'', Cambridge University Press, 3. utg., s. xxxiii</ref>

== Som krigskonge ==
[[Fil:Ethelwulf's Ring - Illustration from Cassell's History of England - Century Edition - published circa 1902.jpg|thumb|upright|Æthelwulfs ring, omtrentlig  tomme stor, rikt dekorert med religiøse symboler og har isnkripsjonen ''Æthelwulf Rex''.<ref>Avbildet i ''Cassell's History of England, Century Edition'', utgitt ca. 1902. Ringen ble funnet ved Laverstock, Wiltshire, i 1780.</ref>]]
[[Fil:Ethelwulf's tombstone.JPG|thumb|upright|Æthelwulfs første gravstein, i kirkehallen ved Steyning; innskjæringen av to kors indikerer en kongegrav.]]

Den mest kjente og vanligste brukte primærkilde er ''[[Den angelsaksiske krønike]]'' som viser til Æthelwulfs tilstedeværelse ved en del betydningsfulle slag. I 840 kjempet han ved [[Carhampton (Somerset)|Carhampton]] mot 35 skip med daner. De danske angrepene hadde økt betydelig på denne tiden. Hans mest kjente seier kom i 851 ved «[[Slaget ved Aclea|Acleah]]», hvilket kan være [[Ockley]] i [[Surrey]] eller [[Oakley Green|Oakley]] i [[Berkshire]]. Her kjempet Æthelwulf og hans sønn Æthelbald mot hedningene, og ifølge Krøniken var det «det største drapet på hedninger noensinne». En gang rundt 853 beseiret Æthelwulf og hans svigersønn [[Burgred av Mercia|Burgred]], konge av Mercia, den walisiske kongen [[Cyngen ap Cadell]] og gjorde waliserne til sine undersåtter. Krøniken beskrev flere slag i årene etter, de meste mot pirater og danene. Dette var en tid i europeisk historie da nasjonene ble angrepet av mange ulike grupper; det var [[sarasenere]] i sør, [[madjarere]] i øst, maurere i vest, og vikinger i nord.<ref>Ashley, Maurice (1961): ''Great Britain to 1688: A Modern History''. Ann Arbor: University of Michigan Press, s. 34.</ref> Før Æthelwulfs død hadde nordboere overvintret på øya [[Sheppey]] og herjet som de ville i [[East Anglia]]. I løpet av de neste tjue årene ble kampene til hans sønner " ustanselig, heroisk, og stort sett forgjeves."<ref>Hindley, Geoffrey (2006): ''The Anglo-Saxons''. London: Robinson, s. 186</ref>

== Pilegrimsreise, ekteskap og død ==
Religion var alltid en meget viktig del av Æthelwulfs liv. Så tidlig som de første årene av hans styre planla han en [[pilegrim]]sreise til Roma. Grunnet de pågående og økende antall angrep følte han behovet for å søke den kristne guden om hjelp mot en fiende «så rask og så tallrik, og så bespottelig.»<ref name="Humble"/>

I [[853]] sendte Æthelwulf sin sønn Alfred, da et barn på rundt fire år, til [[Roma]]. I 855, antagelig et år etter at hans hustru [[Osburga av Wessex|Osburga]] gikk bort, fulgte Æthelwulf etter sin sønn til Roma hvor rundhåndet foredelte sin rikdom. Han ga gull til presteskapet i [[Peterskirken]] og tilbød dem kirkebeger av det reneste gull og angelsaksiske sølvforgylte kandelaber.<ref>Hodgkin, R.H. (1935): ''A History of the Anglo-Saxons''. London: Oxford UP, s. 512.</ref> Under hjemreisen giftet han seg strategisk med [[Judith av Flandern|Judith]], en [[Frankerriket|frankisk]] prinsesse og oldebarn av [[Karl den store]]. Hun var rundt tolv år gammel og datter av [[Karl II av Det tysk-romerske rike|Karl den skallede]], konge av vestfrankerne.

Etter at han kom tilbake til England i 856 sto han ansikt til ansikt med en akutt krise. Hans eldste overlevende sønn Æthelbald (Athelstan hadde siden dødd) hadde satt i gang en konspirasjon sammen med [[ealdorman]] av [[Somerset]] og biskopen av [[Sherborne]] for å motsette seg at Æthelwulf fortsatte sin tid som konge. Mens Æthelwulf greide å skaffe seg nok støtte for å bekjempe en borgerkrig eller for å forvise Æthelbald og hans tilhengere, valgte han å avstå vestlige Wessex til sin sønn mens han selv beholdt sentrale og østlige Wessex. Fraværet av mynter med Æthelbalds navn antyder vestsaksiske mynter var i Æthelwulfs navn fram til hans død. Han styrte fram til sin død den 13. januar 858.

{{sitat|At kongen skulle ha samtykket i behandle sin opprørske sønn, å henstille kompromisset til de saksiske adelsfolkene, å dempe kamplysten til sine egne støttespillere, og overgi styret av den viktigste halvdelen av sine besittelser – alt dette vitner om det fakta at Æthelwulfs kristne ånd ikke hadde brukt opp seg selv i å gi ødsle gaver til kirken, men gagnet til å forlike ham til å ofre prestisje og makt til fordel for nasjonal fred.<ref>Hodgkin, RH. (1935): ''A History of the Anglo-Saxons''. London: Oxford UP, s. 515.</ref>}}

Restaureringen av Æthelwulf inkluderte en særskilt konsesjon på vegne av de saksiske dronningene. Vestsakserne hadde ikke tidligere tillatt dronningen å sitte ved siden av kongen. Faktisk ble de ikke en gang referert til som en dronning, men kun som "hustru av kongen". Den restriksjonen ble fjernet for dronning Judith, antagelig for at hun var en europeisk prinsesse av høy rang og prestisje.

Æthelwulf ble først gravlagt ved Steyning og senere gravlagt på nytt i Old Minster i [[Winchester (England)|Winchester]]. Hans bein hviler nå i en av flere likkister i [[Winchesterkatedralen]].

== Familie og etterkommere ==
Æthelwulf og hans første hustru, [[Osburga av Wessex|Osburga]], datter av hovmesteren Oslac, hadde fem sønner, [[Æthelstan av Wessex|Æthelstan]], [[Æthelbald av Wessex|Æthelbald]], [[Æthelbert av Wessex|Æthelbert]], [[Æthelred av Wessex|Æthelred]], og [[Alfred av England|Alfred]]. Alle sønnene, unntatt Æthelstan, overtok tronen etter ham. Æthelwulfs eneste datter, [[Æthelswith]], ble bortgiftet som barn til kong [[Burgred av Mercia]].

{| border="1" style="border-collapse: collapse;"
|- style="background:#ccc;"
! style="width:16%;"|Navn!! style="width:16%;"|Fødsel!! style="width:16%;"|Død!! style="width:34%;"|Anmerkninger
|-
|[[Æthelstan av Wessex|Æthelstan]]<ref>Stenton, s. 236 n.</ref>|| ||ca. 852<ref name=Williams>Williams, «Athelstan»</ref>||Eldste sønn. Ble aldri konge.
|-
|[[Æthelswith]]|| ||888||Eneste datter. Gift med [[Burgred av Mercia]]. 
|-
|[[Æthelbald av Wessex|Æthelbald]]||||20. desember 860||Sønn. Gift 858 med [[Judith av Frankrike|Judith]], sin fars enke. Styre 858–860. 
|-
|[[Æthelbert av Wessex|Æthelbert]]|| ||865||Sønn. Styrte 860–865. 
|-
|[[Æthelred av Wessex|Æthelred]]||ca. 848<ref>Miller, «Æthelred»</ref>||23. april 871||Sønn. Gift. To kjente barn. Styrte 865–871.
|-
|[[Alfred av England|Alfred]]||ca. 849||26. oktober 899||Sønn. Gift 868, [[Ælhswith]]. Seks kjente barn. Styrte 871–899.
|}

Æthelwulf ble gift for andre gang med [[Frankerriket|frankiske]] [[Judith av Frankrike|Judith]] som da var rundt tretten år gammel,<ref name = "DNB"/> men fikk ingen barn med henne.

==Merknader==
<references group="nb" />

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Ashley, Maurice (1961): ''Great Britain to 1688: A Modern History''. Ann Arbor: The University of Michigan Press.
* Hindley, Geoffrey (2006): ''The Anglo-Saxons''. London: Robinson.
* Hodgkin, R.H. (1935): ''A History of the Anglo-Saxons''. London: Oxford University Press.
* Humble, Richard (1980): ''The Saxon Kings''. London: Weidenfeld and Nicolson.
* Nelson, Janet L. (2004): [http://www.oxforddnb.com/view/article/8921 «Æthelwulf (d. 858), king of the West Saxons»] i: ''Oxford Dictionary of National Biography''. Oxford University Press. doi:[http://dx.doi.org/10.1093%2Fref%3Aodnb%2F8921 10.1093/ref:odnb/8921]. (abonnement nødvendig)
* Miller, Sean (2004): [http://www.oxforddnb.com/view/article/8913?docPos=2 «Æthelred I (d. 871), king of the West Saxons»] i: ''Oxford Dictionary of National Biography''. Oxford University Press. doi:[http://dx.doi.org/10.1093%2Fref%3Aodnb%2F8913 10.1093/ref:odnb/8913]. (abonnement nødvendig)
* Stenton, Frank (1971): ''Anglo-Saxon England'' (3. utg.). Oxford: Oxford University Press.
* Williams, Ann (1991): «Athelstan king of Kent d. c. 852» i: Williams, Ann et al.: ''A Biographical Dictionary of Dark Age Britain''. Seaby. s. 49.

{{startboks}}
{{Verv to til to|Forgjenger=[[Egbert av Wessex|Egbert]]|Hva1=[[Liste over konger av Wessex|Konge av Wessex]]|Startår1=[[839]]|Sluttår1=[[856]]|Etterfølger=[[Ethelbald av Wessex|Ethelbald]]|Hva2=[[Bretwalda]]|Startår2=[[839]]|Sluttår2=[[856]]|}}
{{sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Engelske monarker]]
[[Kategori:Angelsaksiske monarker]]
[[Kategori:Dødsfall i 858]]