Redigerer Æsops fabler

[[Fil:Aesop-fables-rare-Book-bookcover.jpg|thumb|''Three Hundred Aesop's Fables'', en engelsk utgave av ''Æsops fabler'' fra [[1867]], [[gjendiktet]] av George Fyler Townsend (1814–1900). Hans versjoner av fablene er blant annet utstyrt med tydelige moralske sluttkonklusjoner og er blitt stildannende for mange senere utgaver.]]
'''''Æsops fabler''''', '''''Esops fabler''''' eller på [[latin]] '''''Aesopica''''' ([[gresk]] Μῦθοι Αἰσώπειοι) er en samling [[moral]]ske fortellinger eller [[fabel|fabler]] fra [[den greske antikken]] som ifølge folketradisjonen opprinnelig skal ha blitt fortalt av [[Æsop]], en [[frygia|frygisk]] slave som levde på øya [[Samos]] fra [[620 f.Kr.|620]] til [[560 f.Kr.]] De korte, poengterte fablene handler ofte om [[dyr]] med [[Antropomorfisme|menneskelige egenskaper]], men også om folk, planter og naturkrefter, og representerer folkelig vidd og livsvisdom. De er både underholdende og belærende, og har blant annet blitt benyttet som moralske lærestykker i [[barneoppdragelse]]n. Fablene ble først nedskrevet av [[Demetrios fra Faleron]] på 300-tallet f.Kr, men samlingen har siden blitt [[gjendiktet]], omdiktet og utvidet, og blitt fortalt både på [[vers]] og som [[prosa]] i en mengde versjoner i den vestlige litteraturen. Fremdeles utgis nye utgaver av den gamle greske folkeboka over hele verden, oftest som [[barnebok]] med nye [[illustrasjon]]er og forskjellig utvalg av fortellinger.
<!-- ''Æsops fabler'' har også blitt brukt som en generell betegnelse for alle slags samlinger med korte dyrefabler. -->

== Historikk ==
[[Fil:Aesopus moralitus Vita et Fabulae.jpg|thumb|left|Dette [[tresnitt]]et fra ''Vita et Fabulae'', en tysk utgave av ''Æsops fabler'' trykt i [[Augsburg]] rundt 1479, viser den greske historiefortelleren [[Æsop]] og detaljer fra livet hans]]
[[Fil:The Tortoise and the Hare - Project Gutenberg etext 19994.jpg|thumb|Illustrasjon fra en engelsk utgave av ''Æsops fabler'', ''The Æsop for Children'' fra 1919 illustrert av Milo Winter (1886-1956). Tegningen viser den kjente fabelen ''Skilpadden og haren'' der den raske, innbilske haren taper kappløpet mot den langsomme, men iherdige skilpadden.]] 
[[Fil:Le renard et les raisins 1900.jpg|thumb|Illustrasjon fra omkring 1900 til fabelen om ''Reven og druene''. Fabelen, som er skrevet inn i tegningen, har gitt opphavet til [[ordtak]]et «Høyt henger de og sure er de» (på engelsk ''sour grapes''). Den forteller om reven som ikke kan få fatt på druene som henger for høyt og bortforklarer det med at den likevel ikke var interessert. Moralen er at en ringeakter det en ikke kan oppnå, og at «[[skuffelse]]ns druer alltid er sure». Druene er i norske versjoner ofte blitt oversatt med [[rognebær]], som er sure uansett.]]
[[Fil:Wolf und Storch SDH.JPG|thumb|[[Relieff]] i [[Schloss Sondershausen]] i Thüringen i Tyskland fra 1616 med motiv fra Æsops fabel om ''Ulven og storken''.]]
En vet ingenting om Æsops liv bortsett fra at han skal være opphavet til de gamle greske fablene. Mange av historiene i samlingen, for eksempel ''Reven og druene'' («høyt henger de og sure er de!»), ''Skilpadden og haren'' og ''Hyrdegutten og ulven'' (eller ''[[Gutten som ropte ulv]]'') er fortsatt velkjente fortellinger den dag i dag.

''Æsops fabler'' var opprinnelig [[Muntlig litteratur|muntlig fortellinger]] som må ha vært populære langt tilbake i tid i antikkens Hellas. Den første skriftlige samlingen en kjenner til ble nedskrevet på prosa av [[Demetrios Falereus]] på 300-tallet f.Kr.. Denne har senere gått tapt. Den romerske fabeldikteren [[Babrius]] skrev fablene på vers på [[gresk]] på [[100-tallet]] e.Kr. og denne samlingen eksisterer fortsatt. Det finnes også en [[latin]]sk utgave nedtegnet av den romerske fabeldikteren [[Fædrus]] som gjorde fablene til en del av sine egne samlinger på vers en gang mellom år 1 og 50 e.Kr. Hans samling ble toneangivende for all senere fabeldiktning. En munk fra [[1300-tallet]], [[Maximus Planudes]], ordnet en biografisk samling av ''Æsops fabler''.

Det moralfilosofiske sluttpoenget i fablene til Æsop, på gresk kalt ''epimythion'' («fabelord»), ble lagt til i ettertid og hører ikke til i de opprinnelige greske versjonene. Ifølge [[Platon]] versifiserte [[Sokrates]] ''Æsops fabler'' tiden før sin henrettelsen, og han kan dermed være opphavsmannen til det moralfilosofiske sluttpoenget.<ref>[http://nrk.no/nyheter/kultur/forfattere/1880604.html NRK-nyheter «Æsop»]</ref>

Det har blitt foreslått at en [[sura]] eller et kapittel i [[Koranen]] med tittelen ''[[Luqman]]'' kan referere til Æsop som var en velkjent figur i [[Den arabiske halvøy|Arabia]] på [[Muhammed]]s tid.

Den første trykte boka på [[engelsk]] med Æsops fabler ble oversatt og utgitt av William Caxton i [[1484]]. Den tidligste svenske utgaven er fra [[1603]].

Flere forfattere har gjendiktet eller blitt inspirert av fablene til Æsop. Den franske dikteren [[Jean de La Fontaine]] (1621–1695) utgav fra 1668 til 1694 tolv bøker under samletittelen ''Fables'', korte, ofte humoristiske dyrehistorier på vers direkte inspirert av Æsops fortellinger og andre antikke og folkelige fabler. Hans enkle, men formfullendte fabler er blitt Frankrikes mest siterte vers. Også den russiske dikteren [[Leo Tolstoj]] har skrevet frie versjoner av flere av Æsops fabler.
<gallery widths="150" style="clear:left;">
Fil:Aesop in Bayeux.jpg|Tegning av tre motiver fra Esops fabler funnet på [[Bayeux-teppet]]
Fil:Perugia - Fontana Maggiore - 7 - Esopo (gru e lupo & lupo e agnello) - Foto G. Dall'Orto 5 ago 2006.jpg|[[Relieff]]ene på ''Fontana Maggiore'' (hovedfontenen) i [[Perugia]] i Italia ble hogd etter 1275 av Nicola Pisano og Giovanni Pisano. Disse viser blant annet to fabler av Æsop: ''Ulven og trana'' og ''Ulven og lammet''.
Fil:Caxton-Fables.png|Fabelen ''Bonden og sønnene hans'' fra William Caxtons engelske oversettelse av ''Æsops fabler'' i en utgave fra [[1500]].
Fil:Aesopus - Aesopus moralisatus, circa 1485 - 2950804 Scan00010.tif|''Aesopus moralisatus'', 1485 
</gallery>

== Norske utgaver ==
Av norske utgaver av ''Æsops fabler'' kan nevnes [[Tilla Valstad|Tilla]] og [[Otto Valstad]]s oversettelse fra 1918 (gjenutgitt i modernisert språkdrakt i 1962), [[Herman Wildenvey]]s ''Æsops fabler i norske dikt'' fra 1941, [[Hanna Wiig]]s ''Esops fabler'' og [[Johs. A. Dale]]s [[nynorsk]]-utgave av den samme teksten, begge fra 1951 (gjenutgitt i 1970) og med illustrasjoner av [[Reidar Johan Berle]], og [[Mentz Schulerud]]s ''Æsops fabler. 143 moralske fortellinger'' fra 1975 (gjenutgitt med litt færre fabler i 1990 og 1995). ''Æsops fabler'' har også blitt oversatt til norsk fra flere internasjonale utgaver, ofte med store illustrasjoner og et mindre utvalg fabler.

== Se også ==
* [[Æsop]]
* [[Panchatantra]], en vidt utbredt, klassisk samling indiske dyrefabler

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://runeberg.org/esopsfab/ Faksimileutgave av ''Esops fabler'' på svensk fra 1895]
* [http://www.gutenberg.org/author/Aesop Æsop på engelsk hos Project Gutenberg]
* [http://nrk.no/nyheter/kultur/forfattere/1880604.html NRK om Æsop]

=== Digitale bokkopier i Nasjonalbibliotekets database ===
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008010300058 ''Æsops fabler'' gjenfortalt av Fiona Black og illustrert av Richard Bernal (Go'boken 1994)]
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042103039 ''Æsops fabler – 108 moralske fortellinger'' til norsk ved Mentz Schulerud og illustrert av Maggie Downer (Schibsted, 1995)]
{{Wikisource-språk|el|Αισώπου Μύθοι|Æsops fabler}}

{{Portal|Litteratur}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Folkediktning]]
[[Kategori:Bøker fra antikkens Hellas]]
[[Kategori:Fabler]]