Redigerer Ædgyth av England

{{infoboks biografi}}
'''Ædgyth av England''' ([[angelsaksisk]]: ''Ēadgȳð''; [[tysk]]: ''Edgitha''; født 910, død [[26. januar]] [[946]]) var [[Tyskland|tysk]] dronning fra [[936]] og til sin død ti år senere ved hennes ekteskap med kong [[Otto I av Det tysk-romerske rike|Otto]] som ble inngått i [[930]]. Hun døde seksten år før ektemannen ble kronet som keiser av [[Det tysk-romerske rike]]. Hun var datter av den [[England|engelske]] [[Edvard den eldre]], konge av [[angelsakserne]]. Hennes eneste sønn, [[Liudolf av Schwaben|Liudolf]], hertug av Schwaben, døde 957, og en sønn fra Ottos andre ekteskap arvet sin fars titler. 

== Liv og virke ==

Navnet Ædgyths moderne variant er ''Edith'';<ref name="etymonline"> [http://www.etymonline.com/word/Edith «Edith»], ''Online Etymology Dictionary''</ref>

=== Bakgrunn ===
[[Fil:Ankunft Ottos I. und Ediths in Magdeburg.jpg|thumb|left|Otto I og hans hustru Ædgyth ankommer ved Magdeburg. Maleri av Hugo Vogel 1898, Ständehaus Merseburg.]]

Ædgyth ble født i 910 som datter av den regjerende engelsk konge [[Edvard den eldre]], konge av det angelsaksiske riket Wessex, og hans andre hustru [[Ælfflæd av Wessex|Ælfflæd]]. Hun var dermed barnebarn til [[Alfred den store]]. I 919 ble hennes søster [[Ædgifu av Wessex|Ædgifu]] giftet til den den [[Vestfrankerriket|vestfrankiske]] kong [[Karl den enfoldige]].<ref>Lappenberg, Johann (1845): ''A History of England Under the Anglo-Saxon Kings'', Benjamin Thorpe, s. 88-89</ref> Ingen detaljer er kjent om Ædgyths liv før det kom anmodning fra den [[Østfrankerriket|østfrankiske]] kong [[Henrik I av Sachsen|Henrik Fuglefangeren]] som ønsket en allianse med den angelsaksiske kongen, som da var Ediths halvbror, kong [[Adalstein av England|Æthelstan]] (eller Adalstein).<ref> Æthelstan er i norsk historieskrivning kjent som [[Adalstein av England|Adalstein]] ved at han var fosterfar til [[Harald Hårfagre]]s sønn [[Håkon Adalsteinsfostre]]</ref>

Henrik Fuglefangeren ønsket å skape et nytt rike av de oppløste fragmentene av [[karolingerne]]s Tyskland. [[Lotharingia]] lå mellom Vestfranken og Østfranken, og arvingen til karolingerne var ved Æthelstans hoff. Grunnet frykten for et opprør i Lotharingia rettet mot ham og for å øke legitimiteten av sitt styre, fikk Henrik til søke en allianse med Æthelstan i 928. Henvendelsen fra Henrik om en brud til sin eldste sønn Otto var for en søster av Æthelstan.<ref name="Stenton_346"/> I henhold til både engelsk som tysk tradisjon sendte Æthelstan i 929 to søstre som Otto kunne velge mellom. Den eldste av dem, Ædgyth, ble Ottos valg.<ref>Schutz, Herbert (2010): ''The Medieval Empire in Central Europe: Dynastic Continuity in the Post-Carolingian Frankish Realm, 900–1300''. Cambridge Scholars Publishing. ISBN 978-1-4438-1966-4, s. 40.</ref> Den yngre søsteren Edgiva giftet seg med en «konge i nærheten av Jupiterfjellene» (= [[Alpene]]), en fyrste så vagt beskrevet at han er vanskelig å identifisere, men mest sannsynlig var han [[Konrad III av Burgund]], kalt for den fredelig, men dette ekteskapet hadde ingen politisk betydning og i løpet av to generasjoner hadde selv den kongelige familie i England mistet alle spor av henne.<ref name="Stenton_346"/> Ekteskapet mellom Ædgyth og Otto, som ble gift i 930, var av langt større betydning.<ref>Reuter, Timothy (1991): ''Germany in the Early Middle Ages 800–1056''. Addison Wesley Longman. ISBN 978-0-582-49034-5, s. 319.</ref> 

=== Dronning ===
[[File:Edita 250.jpg|thumb|Detalj fra statuen i [[Magdeburgs domkirke]] som trolig forestiller dronning Ædgyth.]]
Ædgyth hadde mottatt som medgift inntektene fra området rundt Magdeburg, og som senere utgjorde det økonomiske grunnlaget for [[Magdeburg bispedømme]]. I henhold til [[Hrosvit|Hrosvit av Gandersheim]], tysk kantonesse og forfatter, var Edith en kvinne «av ren edel ansikt, grasiøst vesen og en sann kongelig framtoning» og knyttet Edith og hennes halvbror Æthelstan som etterkommere til den hellige [[Oswald av Northumbria|Oswald]]. En slik avstamming hadde antagelig til hensikt å fremme Edith og i forlengelsen også Ottos betydning og samtidig stimulere Ottos sjenerøsitet til byggingen av et kloster i [[Magdeburg]].<ref>Chance, Jane (2007): [https://books.google.no/books?id=flyHDAAAQBAJ&pg=PA143&dq=Hrotsvit+of+Gandersheim+%2B+Eadgyth&hl=no&sa=X&redir_esc=y#v=onepage&q=Hrotsvit%20of%20Gandersheim%20%2B%20Eadgyth&f=false ''The Literary Subversions of Medieval Women''], Springer, s. 143, note 18</ref> Ædgyth var, som sin bror Æthelstan, engasjert i dyrkelsen av den engelske helgenen [[Oswald av Northumbria|Oswald]], og hun hadde med sin innflytelse bidratt til at enkelte klostre og kirker i Sachsen har blitt viet til denne helgenen.<ref name="Guardian"> Kennedy, Maev (20. januar 2010): [https://www.theguardian.com/science/2010/jan/20/alfred-great-granddaughter-remains-wessex «Remains of Alfred the Great's granddaughter returned / Coming home: the Saxon queen lost for 1,000 years»], ''The Guardian'', s. 5</ref>

I 936 døde Henrik Fuglefanger og hans eldste sønn Otto ble kronet til konge i [[Aachenkatedralen]]. En bevart rapport om seremonien av kronikøren [[Widukind von Corvey]]<ref>I den saksiske krøniken ''[[Res gestae saxonicae]]''</ref> nevner ikke om at hans hustru ble kronet ved dette tidspunktet, men i henhold til biskop [[Thietmar av Merseburg]]s krønike ble Ædgyth uansett salvet som dronning, men i en adskilt seremoni.

Som dronning ivaretok Ædgyth de vanlige plikter som kongedømmets førstedame. Hun refereres til i sammenhenger som angår gaver til klostrene og feiringer av kvinnelige helgener. I så måte synes hun å ha vært mer ivrig enn sin svigermor [[Matilda av Ringelheim]] (senere helgenerklært) som bare omtales en eneste gang i Ædgyths regentperiode. Det har sannsynligvis vært en viss rivalisering mellom [[benediktinerordenen]] [[Mauritiuskloster]] i [[Magdeburg]] som ble stiftet i 937 av Edith og Otto, og [[Quedlinburg]]-klosteret som ble innstiftet av Mathilda til minne om hennes avdøde ektemann Henrik. Ædgyth fulgte sin ektemann på hans reiser, men ikke i militære kampanjer. Mens Otto kjempet mot de opprørske hertugene [[Eberhard av Franken]] og [[Gilbert av Lotharingia]] i 939 tilbrakte hun tiden på [[Lorsch kloster]].

=== Død ===
[[Fil:DruckKaiserinEditha.JPG|thumb| Gravstedet for Ædgyth i Magdeburgs domkirke, illustrasjon fra 1896.]]

Ædgyth døde uventet i 946, bare 36 år gammel og hun opplevde ikke at hennes mann Otto ble kronet av paven til keiser i [[Det tysk-romerske rike]] i 962. Han giftet seg for andre gang med [[Adelheid av Det tysk-romerske rike|Adelheid av Burgund]] i 951.<ref>Campbell, Thomas (1907): [http://www.newadvent.org/cathen/01140c.htm «St. Adelaide»] i: ''The Catholic Encyclopedia'', '''1'''. New York: Robert Appleton Company</ref>

Ædgyths ekteskap førte til en ny periode med diplomatisk sameksistens mellom England og Tyskland som fikk betydelig innflytelse på engelsk kirkehistorie, og i særdeleshet i retningen til den engelske bevegelsen for klosterreformer. Tyskland hadde blitt kristnet av engelske misjonærer som [[Bonifatius]] fra Wessex. De to saksiske folkene likte å si at de var «av samme blod» og deres språk var fortsatt like nok til at de kunne forstå hverandre.<ref> Wood, Michael (17. juli 2010): [«The life of an Anglo-Saxon princess»], The Guardian</ref> [[Otto I av Schwaben]], Liudolfs sønn og Ediths barnebarn, døde i et slag mot [[muslim]]er i sørlige [[Italia]] i 982, og det ble nedtegnet av en kronikør ved Abingdon med den anmerkning at «han var sønn av Leodulf ætheling, som var sønn av Otto den eldre og av kong Edvards datter.»<ref name="Stenton_346"/> Den engelske kongefamilie holdt kontakt med sine slektninger i Tyskland, og en krønike av [[ealdorman]] Æthelweard, en etterkommer av kong [[Æthelred av Wessex]], var skrevet for Matilda, abbedisse av Essen, og barnebarn av Ædgyth.<ref name="Stenton_346"> Stenton (1971), s. 346</ref>

==Barn==
Ædgyth og Otto hadde følgende barn sammen:
# [[Liudolf av Schwaben|Liudolf]], hertug av Schwaben (930 – 6. september 957)
# [[Liutgarde]] (931 – 18. november 953), gift med den saliske hertug [[Konrad den røde]], hertug av Lotharingia (Lorraine)

Begge ble gravlagt i St. Albans kloster i [[Mainz]]

== Grav ==
[[Fil:Blick in die Grabkiste von 1510.jpg|thumb|Levningene innpakket i silke i blykisten.]]

Ædgyth ble opprinnelig gravlagt i Mauritiuskloster i [[Magdeburg]], men hennes grav har siden 1500-tallet var lokalisert i [[Magdeburgs domkirke]]. En kiste av bly innenfor en [[sarkofag]] med hennes navn av stein har lenge ble vurdert som en [[kenotaf]] (gravminne). Den ble åpnet i 2008 av arkeologer under restaureringsarbeid på domkirken. En inskripsjon har nedtegnet at det var levningene av Ædgyth som var blitt gravlagt på nytt i 1510. De fragmenterte og ufullstendige beinlevningene innhyllet i silke ble undersøkt i 2009 og deretter fraktet til Bristol i England for ytterligere prøver i 2009. Professor Mark Horton fra Universitetet i Bristol uttalte at «dette kan vise seg å være de eldste fullstendige levninger av en engelsk kongelig»<ref> Kennedy, Maev (20. januar 2010): [https://www.theguardian.com/science/2010/jan/20/alfred-great-granddaughter-remains-wessex «Remains of Alfred the Great's granddaughter returned»], The Guardian</ref> I undersøkelsen ved Universitetet i Mainz ble det bekreftet at levningene var fra en kvinne som døde i alderen 30 til 40 år. Det ble også påvist at hun var en hyppig rytter, og spiste en diet rik på protein, inkludert fisk, noe som antydet hennes høye status.<ref name="BBC-News"> [http://www.bbc.com/news/10332975 «German cathedral bones 'are Saxon queen Eadgyth'»], BBC News 18. juni 2010 </ref>
Undersøkelsene ved Bristol innebar at radiofarmakologi, isotoptester på en tannemalje, som sjekket om hun var født og vokst opp i Wessex og Mercia slik som den historiske kildene indikerte.<ref name="Guardian"/><ref>Satter, Raphael G. (20. januar 2010): [https://web.archive.org/web/20100123012854/http://news.discovery.com/archaeology/english-princess-bones.html «Bones of early English princess found in Germany»], Discovery News. Arkivert fra [http://news.discovery.com/archaeology/english-princess-bones.html originalen] den 23. januar 2010.</ref> Prøver fra beinene avslørte at det faktisk var levningene fra Ædgyth.<ref name="BBC-News"/> Prøver fra tannemaljen viste at den gravlagte fra Magdeburg hadde tilbrakt tid i sin ungdom ved å drikke vann fra de kalkholdige høydene i Wessex i sørlige England.<ref name="Morris"> Morris, Steven (17. juni 2010): [https://www.theguardian.com/science/2010/jun/17/saxon-princess-remains-german-cathedral «Remains of first king of England's sister found in German cathedral»], The Guardian</ref>

Ædgyth synes å ha tilbrakte de første åtte årene i sørlige England, men endret jevnlig sitt bosted, noe som kunne leses fra de ganske variable forholdene i [[strontium]] i tennene hennes, men fra niårsalderen var isotopverdiene konstante. Det er tolket som at Ædgyth må ha flyttet rundt i kongeriket sammen med sin far, kong Edvard, men da hennes mor ble skilt i 919 ble begge, Ædgyth ni eller ti år gammel, forvist til et kloster, kanskje [[Hyde Abbey]] i [[Winchester (England)|Winchester]] eller [[Wilton Abbey|Wilton]] i [[Salisbury]].<ref name="Morris"/>

Etter at undersøkelsene var ferdigstilt ble levningene av Ædgyth gravlagt på nytt i en ny kiste av [[Titan (grunnstoff)|titan]] i hennes grav i Magdeburg den 22. oktober 2010.<ref> [http://www.spiegel.de/wissenschaft/mensch/gemahlin-von-otto-dem-grossen-koenigin-editha-im-magdeburger-dom-bestattet-a-724628.html «Königin Editha im Magdeburger Dom bestattet»], Spiegel Online 22. oktober 2010</ref>

==Referanser==
<references/>

== Litteratur ==
* Chance, Jane (2007): ''The Literary Subversions of Medieval Women'', Springer
* Klaniczay, Gábor (2002): [https://books.google.no/books/about/Holy_Rulers_and_Blessed_Princesses.html?id=tz12J0Eb9eUC&redir_esc=y ''Holy Rulers and Blessed Princesses: Dynastic Cults in Medieval Central Europe''], Cambridge University Press
* Lappenberg, Johann (1845): ''A History of England Under the Anglo-Saxon Kings'', Benjamin Thorpe
* Schutz, Herbert (2010): ''The Medieval Empire in Central Europe: Dynastic Continuity in the Post-Carolingian Frankish Realm, 900–1300''. Cambridge Scholars Publishing. ISBN 978-1-4438-1966-4
* [[Frank Stenton|Stenton, F.M.]] (1971): ''Anglo-saxon England'', 3. utg., Oxford: Clarendon Press, ISBN 0-19-821716-1
* Reuter, Timothy (1991): ''Germany in the Early Middle Ages 800–1056''. Addison Wesley Longman. ISBN 978-0-582-49034-5


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fødsler i 910]]
[[Kategori:Dødsfall i 946]]
[[Kategori:Angelsaksere]]
[[Kategori:Dronninger]]
[[Kategori:Sachsens historie]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*