Redigerer Årsaker til nedetid i mobilnettet i Norge

'''Årsaker til nedetid i mobilnettet i Norge''' kan være de samme som årsaker til nedetid i mobilnett andre steder i verden. Som årsak har det ikke kommet fram at at spesielle kulturtrekk kan ligge til grunn. Denne artikkelen fokuserer på enkeltepisoder i Norge ut fra en teknisk vinkling.

Jo høyere [[tjenestekvalitet]] på mobilnettet, desto kortere nedetid vil mobilnettet ha.

Historisk finnes det flere eksempler på at telefoni- og telekommunikasjonensnettverk kan falle ut. Forventningene til at slike nettverk ikke skal kunne falle ut kan likevel være urealistiske.<ref name="Kronikk-forskning-no-Fritsch-Moen-21juni2011">«Mobilnett-kollapsen: Vi må leve med risikoen», Lothar Fritsch, Anders Moen-Hagalisletto, forskere på Norsk Regnesentral. Tirsdag 21. juni 2011, se  http://www.forskning.no/artikler/2011/juni/291877 {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2011/juni/291877 |date=20110807143008 }}</ref>

Et eksempel fra USA i 1990, da AT&Ts fjerntelefoninettverk gikk ned på grunn av programvareoppdatering i telefonsentralene. Det oppsto en feil som førte til at programvaren ikke klarte å håndtere alle telefonsamtalene. Etter det tok sentralen i bruk et nødprogram: sentralen sendte «SOS»-meldinger til alle nabosentraler og ba om overtakelse av telefonforbindelser. Nabosentralene tok imot disse forbindelser, men klarte heller ikke å behandle disse. Som resultat kom det en voksende bølge av «SOS»-meldinger som oversvømte kjernenettet til AT&T og som ødela telefonitjenesten fullstendig. Dette pågikk i ukevis, helt til feilen i programvaren ble funnet og fjernet fra alle telefonsentralene. Det var altså bølger av interne servicemeldinger som slo ut AT&Ts nettverk.<ref name="Kronikk-forskning-no-Fritsch-Moen-21juni2011" />

Man vil derfor oppleve at nettet går ned, for kortere eller lengre tid.<ref name="Liste_over_nedetid_i_mobilnettet_i_Norge">[[Liste over nedetid i mobilnettet i Norge]]</ref>

== Telenor, juni 2011 ==

En aktuell hendelse er nedetid i Telenors nett i juni 2011.<ref name="Liste_over_nedetid_i_mobilnettet_i_Norge" /> Telenor ser ut til å ha uttalt seg i spredte intervjuer om hendelsen.

Telenor Norge-sjef Ragnar Kårhus opplyser at den såkalte signaleringstrafikken i nettet har vært høy. Signalering omfatter blant annet data som mobiltelefonen sender for å fortelle hvor den er, for å koble opp samtaler eller for å se etter nye SMS meldinger.<ref name="Merkelig-forklaring-på-Telenor-problemene">«- Merkelig forklaring på Telenor-problemene», Dagens It / NTB, 18. juni 2011, se  http://www.dagensit.no/article2164696.ece {{Wayback|url=http://www.dagensit.no/article2164696.ece |date=20110621115625 }}</ref>

Feilen i Telenors nett rammet taletrafikken. Siden [[SMS]] går i signaleringskanalen til talen, ble også den rammet. Men datatrafikken fungerte. Det gjorde at [[IP-telefoni|IP telefoni]] slik som [[Skype]] også fungerte.<ref name="TU2211-s19">«Hvordan kommunisere når talenettet går ned?», Teknisk Ukeblad 2211, side 19 (papir).  Teleanalytiker Tore Aarønæs i intervju med Odd Richard Valmot</ref>

I en rapport skriver Post- og teletilsynet at i hele denne perioden fungerte Telenors 3G-nett. Dette reduserte brukernes opplevelse av problemene.<ref name="post-og-teletilsynet-22juni2011">«Hendelsesrapport om utfall i Telenors mobilnett 17. juni 2011», Post- og teletilsynet (22. juni 2011), se  http://www.npt.no/ikbViewer/Content/129602/PT-rapport%20Telenor%20utfall%20i%20mobilnettene%20%20%20.pdf{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Post- og teletilsynet skriver videre at Telenor på det nåværende tidspunkt ikke har identifisert de underliggende årsaker til feilene i signaleringsnettet som oppsto 10. juni og 17. juni 2011.<ref name="post-og-teletilsynet-22juni2011" />

I et møte med pressen hevder Telenor at veksten i bruk av smarttelefoner har medført mer signalering enn før. Applikasjoner i telefoner som kjører [[Android]] operativsystem kjører ofte i bakgrunn og «poller» (sender spørringer) mot nettverket, mens «app'er» i [[iPhone]]  i større grad er underlagt [[IPhone OS|iOS]] operativsystemets kontroll. Telenor hevder at Android-telefoner bruker tre ganger så mye signaleringskapasitet som iPhone.<ref name="digi-no-23juni2011">«- Svitsjen låste seg fullstendig», digi.no (Marius Jørgenrud) torsdag 23. juni, fra pressekonferanse med teknologidirektør Rolv-Erik Spilling og dekningsdirektør Bjørn Amundsen fra Telenor, se http://www.digi.no/872485/svitsjen-laaste-seg-fullstendig {{Wayback|url=http://www.digi.no/872485/svitsjen-laaste-seg-fullstendig |date=20110626012137 }}</ref>

I en pressemelding i juli 2011 hevder Telenor at de har funnet '''rotårsaken til problemet'''. «Analyser vi har gjennomført sammen med vår underleverandør Ericsson, har identifisert en konkret feil i programvaren som er installert i sentralene for mobil tale. Denne feilen er nå i ferd med å rettes. I tillegg viser analysene at enkelte endringer i design og dimensjonering vil bidra både til å redusere signaleringstrafikken, samt forbedre nettets evne til å håndtere slike store topper i signaleringstrafikk som vi opplevde 10. juni, sier Kårhus.»<ref name="telenor-19juli2011">«Feil i mobilnettet identifisert og retting iverksatt», fra Telenor til Telenors pressekontakter (19. juli 2011), og pressemøte hos Telenor Fornebu samme dag</ref>

Fra samme pressemelding: «Problemene i mobilnettet i juni ble utløst av to ulike hendelser som forårsaket en økning i signaleringstrafikken. Hendelsene var henholdsvis en omstart av en server for mobilt bredbånd etter en feilsituasjon den 10. juni og brudd i et samband i transportnettet den 17. juni.»<ref name="telenor-19juli2011" />

Det opplyses ikke konkret om hvilken type programmeringsfeil som er funnet i sentralene.

== Stormen «Dagmar», 25-26 desember 2011 ==

Denne stormen ble av Meteorologisk institutt klassifisert som «ekstremvær».<ref name="met-27des2011">Ekstremværet Dagmar - fase D, se  http://met.no/Ekstremværet+Dagmar+-+fase+D.b7C_w7DYZu.ips{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Post- og teletilsynet sier i en pressemelding at TeliaSonera Norge (NetCom) og Telenor hadde utfall av henholdsvis 346 og 382 basestasjoner. Videre opplyses at «Situasjonen er i dag fortsatt slik at utfallene av elektronisk kommunikasjon hovedsakelig er forårsaket av bortfall av kraft, og reservestrøm, på telefonsentraler og basestasjoner i aksessnettet. Det meldes om at situasjonen fortsatt er ustabil i den forstand at basestasjoner langs vestlandskysten funksjoner tidvis ettersom strømforsyningen er ustabil.» ([[Sic]])<ref name="post-og-teletilsynet-27des2011">«STATUSRAPPORT TIL SAMFERDSELSDEPARTEMENTET», Post- og teletilsynet (27. des. 2011), se  http://www.npt.no/ikbViewer/Content/134369/PTs%20rapport%20til%20SD%20om%20følgende%20av%20ekstremværet%20Dagmar%2027%20desember%202011.pdf{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Telenor opplyser at «basestasjoner er utstyrt med nødutstyr som batterier og aggregater som går på diesel. De store stasjonene har kapasitet til å gå «i et par dager» etter et strømbrudd, mens de små bare holder i noen timer».<ref name="Dagbladet-27des2011">«Mobilnettet kan være nede i opptil en uke» (Pressetalsmann Atle Lessum i Telenor til Dagbladet 27. desember 2011 Geir Barstein), se {{kilde www |url=http://ipad.dagbladet.no/2011/12/27/nyheter/innenriks/dagmar/veret/netcom/19566592/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-12-27 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20160826074438/http://ipad.dagbladet.no/2011/12/27/nyheter/innenriks/dagmar/veret/netcom/19566592/ |arkivdato=2016-08-26 }}</ref>

== Sårbarhetsanalyse (januar 2012) ==

Post- og teletilsynet skriver i en rapport i januar 2012 («Sårbarhetsanalyse av mobilnettene i Norge»)<ref name="post-og-teletilsynet-13jan2012">«Sårbarhetsanalyse av mobilnettene i Norge», PT-rapport nr. 1 2012 http://www.npt.no/ikbViewer/Content/134779/Sårbarhetsanalyse%20av%20mobilnettene%20i%20Norge.pdf{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> at følgende årsaker er mest kritiske:

* Brudd i sentrale sambandsfremføringer
* Begrenset robusthet i IP-baserte infrastrukturer
* Utfall av sentrale kritiske nettelementer
* Generelle svakheter/feil i nettene kombinert med høyt aktivitetsnivå i oppgradering og utvikling av tjenester
* Uoversiktlige organisasjoner og mangelfulle arbeidsprosesser
* Defekter og feil i maskinvare og programvare
* Begrenset egenkompetanse og kapasitet hos tilbyderne og stor avhengighet av underleverandører Svakheter i regimene for fysisk og logisk tilgang til anlegg og systemer
* Trusler fra eksterne grensesnitt og smarttelefoner

I forhold til at nettene «alltid» holdes oppe, hevdes det i sammendraget at «netteierne ikke i samme grad har hatt beredskap like høyt på agendaen. Både mangler i planverk og tilsynelatende for sterk avhengighet av underleverandører, gjør at vi nå pålegger selskapene å sikre nettene sine bedre».<ref name="post-og-teletilsynet-13jan2012-2">«PT foreslår flere tiltak for å styrke mobilnettene», referet fra presentasjon av PT-direktør Torstein Olsen http://www.npt.no/portal/page/portal/PG_NPT_NO_NO/PAG_NPT_NO_HOME/PAG_UTSKRIFT?p_d_i=-121&p_d_c=&p_d_v=134793{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

I samme notat nevnes at «for ekstra viktige basestasjoner, foreslår PT å pålegge operatørene å sikre at stasjonene kan være i drift i tre døgn uten ekstern strøm».<ref name="post-og-teletilsynet-13jan2012-2" />

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Teleregulering]]
[[Kategori:Mobiltelefoni]]