Redigerer Årdalsfjorden (Årdal)

{{infoboks vannmasse|zoom=9}}
[[File:Sogn Aardalstangen IMG 0097.JPG|thumb|Årdalsfjorden med Årdalstangen og Årdalsvatnet innenfor. Øvre Årdal ved indre del av innsjøen.]]
'''Årdalsfjorden''' er en [[fjord]]arm av [[Sognefjorden]] i [[Årdal kommune]]. Den er den midterste av de tre innerste fjordarmene og strekker seg 16 kilometer østover til [[Årdalstangen]]. Den er 2 kilometer bred på det meste.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Årdalsfjorden|url=https://snl.no/%C3%85rdalsfjorden|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-03-03|besøksdato=2024-03-07|språk=no|fornavn=Svein|etternavn=Askheim}}</ref> 

== Geografi ==
Fjorden utgjør den østligste delen av Sognefjorden. Fjordmunningen ligger mellom Asalneset i nord og Bermål i sør. [[Lustrafjorden]] går mot nordøst. Årdalstangen ligger på et eid mellom fjorden innsjøen som er vel 3 meter over havnivå. Ved Ombandsnes der Lustrafjorden og Årdalsfjorden møtes er det 648 meter dypt og bunnet stiger gradvis mot Årdalstangen. Det er bebyggelse i Naddvik på sørsiden og i Seim på nordsiden, samt litt bebyggelse i Ofredal. Fjordsidene er ellers bratte og er over 1000 meter over fjordnivå.<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121107511|tittel=Sogn og Fjordane|forlag=Gyldendal|isbn=8205117721|utgivelsessted=no|side=|utgivelsesår=1980}}</ref><ref name="Bergum">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010052003047|tittel=Sognefjorden|forfatter=Bergum, Leiv|forlag=Skald|isbn=8279590005|utgivelsessted=Leikanger|side=|utgivelsesår=1998}}</ref><ref name="Norgeskart" /><ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011081206003|tittel=Stadnamn i Årdal i Sogn|forfatter=Midttun, Sigurd Dahl|forlag=Universitetsforlaget|side=|utgivelsesår=1958}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015063008159|tittel=Sogn|forfatter=Hoprekstad, Olav|forlag=Lunde|side=|utgivelsesår=1938}}</ref> 
Årdalsvatnet og [[Utladalen]] danner i geologisk forstand en forlengelse av fjorden. [[Hurrungane]] ligger på halvøya som dannes av Årdalsfjorden-Utladalen og Lustrafjorden.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012080924036|tittel=Under Storen|forfatter=Schwarzott, Jan|forlag=Sogn og Fjordane forl.|isbn=8290576102|utgivelsessted=no#|side=|utgivelsesår=1989}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012071205106|tittel=Utlavassdraget|forfatter=Nordahl-Olsen, Torkill|utgiver=Geologisk institutt, Universitetet i Bergen|side=|utgivelsesår=1981}}</ref><ref name=":0" /> 

== Vann ==
I fjordbunnen ved Årdalstangen renner elven fra [[Årdalsvatnet]], Hæreidselvi, ut i fjorden. Vassdraget betydelig regulert til kraftproduksjon.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070208041|tittel=Redusert vannføring i Årdalselva ved flytting av Tya kraftverk|forfatter=Grande, Magne|forlag=Norsk institutt for vannforskning|isbn=8257722197|utgivelsessted=xx#|side=|utgivelsesår=1992}}</ref>
På grunn av aluminiumsverket er fjorden forurenset av [[Tungmetall|tungmetaller]] og særlig av tjærestoffet [[Polysykliske aromatiske hydrokarboner|PAH]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009020604041|tittel=Tema: Havforurensning|forlag=Miljøverndepartementet|utgivelsessted=xx#|side=|utgivelsesår=1988}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017031748002|tittel=Miljøårboka|forlag=Samlaget|isbn=8252133754|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1989}}</ref> PAH-forurensing regnes som hovedproblem.<ref>Øxnevad, S., Beylich, B., Oug, E., Allan, I., Brkljacic, M., & Borgersen, G. (2011). ''Overvåking av Årdalsfjorden i 2011''. Rapport 6185-2011, [[Norsk institutt for vannforskning|NIVA]].</ref> 

== Samferdsel ==
{{fylkesvei|53}} går langs sørsiden av fjorden.
På 1970-tallet ble det satt inn hurtigbåt mellom Bergen og Årdalstangen, den brukte 6 timer.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015112708081|tittel=Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane 1958-1983|forfatter=Tveit, Norvald|forlag=Fylkesbaatane|isbn=8299108004|side=|utgivelsesår=1983}}</ref> Seimsdalen fikk veiforbindelse med Årdalstangen gjennom tunnel i 1950. I 1947 ble det satt inn bilferje [[Lærdal]]-Årdalstangen og i 1949 [[Kaupanger]]-Årdalstangen (fra Årdalstangen var det vei over fjellet via [[Tyin]] til Valdres).<ref name=":1" /> [[Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane|Fylkesbåtane]] hadde lastebåtrute mellom Bergen og Årdalstangen. I 1963 ble det satt inn ferje mellom Årdalstangen og [[Solvorn]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009031704060|tittel=101 fjordabåtar|forfatter=Torvanger, Magnus Helge|forlag=Selja forl.|isbn=8291722102|side=|utgivelsesår=2000}}</ref> På 1980-tallet ble det anlagt vei Årdalstangen-Naddvik og i 1993 ble fylkesvei 53 forlenget fra Naddvik til [[Ferjesambandet Mannheller–Fodnes|Fodnes]]. Før ferjesambandet Mannheller-Fodnes åpnet i 1995 gikk ferjene Fodnes-Kaupanger.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015060309001|tittel=Norsk veg- og vegtrafikkplan 1994-1997|forlag=Statens vegvesen, Sogn og Fjordane|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1992}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009031704060|tittel=101 fjordabåtar|forfatter=Torvanger, Magnus Helge|forlag=Selja forl.|isbn=8291722102|side=|utgivelsesår=2000}}</ref>
[[File:A view to Årdalsfjorden (Sognefjorden) from Årøyni, Sogn og Fjordane, Norway in 2013 June.jpg|thumb|upright=1.5|centre|Sett vestover (ut fjorden) fra Årøyni.]]
{{-}}
== Referanser ==
<references>
<ref name="Norgeskart">[http://www.norgeskart.no/#10/99602/6808305 Årdalsfjorden] på Norgeskart.no fra [[Statens kartverk]]</ref>
</references>

{{autoritetsdata}}

[[Kategori:Fjorder i Vestland]]
[[Kategori:Årdals geografi]]