Redigerer År

[[Fil:Analemma_fishburn.tif|thumb|Solens posisjon på himmelen gjennom et år, på samme tid av døgnet.]]
Ett tropisk '''år''' er den tiden det tar [[jorden]] å gå én runde i sin [[bane]] rundt [[solen]]. Denne tiden varierer litt, i [[gjennomsnitt]] tar det 365,24221065 [[døgn]]<ref>{{snl}}</ref> (epoke [[J2000.0|J2000'''.'''0]]).<br />
Akkurat nå er det år [[{{CURRENTYEAR}}]] i [[den gregorianske kalenderen]].

<!--[[Solkalender]] brukes vanligvis for å forutsi de fire årstider, men fordi lengden of individual seasonal år varierer signifikant, brukes i stedet et astronomisk år som et surrogat. For eksempel, [[antikkens Egypt]] brukte [[Sirius]]' tilsynekomst til å forutsi [[Nilen]]s årlige flom.

Den gregorianske kalender aims to keep the vernal equinox on eller nær 21. mars; således følger den vernal equinox år. Gjennomsnittlig lengde på dens år er 365,2425 dager. I ett år er det også 8765,8128 timer.

Blant solkalendre i vanlig bruk idag, er den persiske kalender is en of de mest presise. Rather than being based on numeriske regler, begynner det Persiske år on dagen (for the time zone of Tehran) on which the vernal equinox actually falls, as determined by precise astronomical computations.

No astronomical year has an integer number of days or lunar months, so any calendar that follows an astronomical year must have a system of intercalation such as leap years.

I den julianske kalender var gjennomsnittlig lengde av ett år 365,25 dager. This is still used as a convenient tidsenhet i astronomi.
-->
En måleenhet som ofte misforstås, er et '''[[lysår]]'''. Dette er en lengdeenhet, ikke en tidsenhet.

Den amerikanske [[geolog]]en John West Wells (1907 – 94) oppdaget i 1962 tynne linjer mellom de grå strekene som ses på snittflaten når en [[muslinger|musling]] skjæres i to. Han talte de tynne linjene mellom hver tykke grå, og kom hver gang til et tall rundt 365. Det slo ham at skjell og muslinger har en innebygget [[kalender]] med streker til markering av det daglige skiftet mellom lys og mørke. Wells testet dette på [[fossil]]e muslinger. 350 millioner år gamle muslinger viste seg å ha over 400 streker. Mellom hver grå strek talte han 400 og 410 tynne linjer. I 1963 publiserte Wells et kort brev i ''Nature'' om sitt funn, som tydet på at året for 350 millioner år siden hadde minst 400 dager, og at [[jordrotasjonen]] siden har saktnet og gjort dagene lengre. [[John Burdon Sanderson Haldane]] holdt dette frem som et eksempel på at vitenskapelige gjennombrudd fremdeles kan gjøres med [[lupe]].<ref>[https://www.independent.co.uk/news/people/obituary-professor-john-wells-1396385.html] Nekrolog over John West Wells, ''[[Independent.co.uk]]''</ref> Den påfølgende eksplosjon av studier om vekstringer i fossiler førte til løpende beregninger av endringene i jordrotasjonen og [[månen]]s bevegelser i geologisk tid, og nye vurderinger av [[kronologi]]en i de sykliske avleiringene i stein og i [[klimaendring]]er.<ref>https://ecommons.cornell.edu/bitstream/handle/1813/19101/Wells_John_West_1994.pdf?sequence=2&isAllowed=y</ref> 

== Geologisk tid ==
I [[astronomi]], [[geologi]] og [[paleontologi]] og fag som undersøker tidsspenn som er så lange at årstall er helt uegnet, benyttes ofte forkortelser for antall millioner eller milliarder år siden nåtiden, så som ''kya'' = tusen år siden. ''Mya'' = millioner år siden og ''Gya'' = milliarder år siden. I arkeologi måles år gjerne i ''BP'', som er antall år før «nåtiden», hvor nåtid regnes til 1950.

== Se også ==
* [[Kalenderår]]
* [[Normalår]]
* [[Skuddår]]
* [[Tropisk år]]
* [[Siderisk år]]
* [[Tid]]
* [[Liste over tidsenheter]]

==Referanser==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kalendere]]
[[Kategori:Tidsenheter]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]