Redigerer Åpen stemming

'''Åpen stemming''' handler hovedsakelig om å stemme instrumentet i en [[Akkord (musikk)|akkordtreklang]], slik at en bestemt harmoni blir liggende i bunnen for det en spiller. Metoden har vært tatt i bruk på en lang rekke strengeinstrumenter, særlig på [[fele|flatfele]], [[hardingfele]], [[langeleik]], [[dulcimer]], [[banjo]] og ulike typer [[gitar]]er: elektriske, akustiske, [[dobro]] og steelguitar.

== Ekstase og rammeslag ==
Det opereres tradisjonelt med opp til 20 ulike stemminger eller «felestiller» (klassisk: [[scordatura]]) i norsk tradisjonsmusikk. Stemmingene omtales som bl.a. nedstilt, oppstilt, trollstilt, huldrestilt eller rangstilt. En spesiell kraft lå det i å spille med gorlaus bass, hvor den dype G-strengen blir stemt ned til F, eller i noen tilfeller helt ned til E.

Også på middelalderharper er det, ifølge sagalitteraturen, antydet at en stilte om eller slo an en spesiell streng som gjorde musikeren istand til å fremkalle ekstatisk dans. Fenomenet er i ''[[Bósa saga ok Herrauðs]]'' omtalt som rammeslag. Liksom det i folkelig overleverte [[sagn]] blir påstått at musikken fullstendig kunne ta makten over mesterspelemennene, og at utøveren ikke kunne slutte å spille før det lyktes noen å rive instrumentet ut av hendene på dem.

Ryktet om at en hadde ofret et fenalår til [[nøkken]] eller [[fossegrimen]] for å bli mesterspillemann var gjerne noe som forfulgte de aller dyktigste. I eventyret om [[Veslefrikk med fela]] hevdes det derimot at kraften til å få folk til å danse lå i selve instrumentet og ikke i felespillerens overnaturlige evner: «Da skulle jeg ønske at jeg hadde en fele som var sånn at alle som hørte den spille måtte danse, enten de ville det eller ikke».

== Gitar ==
Den alminnelige stemmingen av gitar er E – A – D – G – H – E ([[Medium:Standard Guitar Tuning.mid|lytt]]), som ikke gir noen naturlig akkord, eller, om en legger godviljen til, kan sies å utgjøre en Em7sus4.

Omstemming er en effektiv måte å gi fingrene friere løp opp og ned gripbrettet, slik at en kan plukke toner på gitarhalsen samtidig som det ligger en harmoni eller akkord i bunnen. I tillegg til å foreta frie melodiløp kan det også oppnås mange spesielle klangfarger.

Den mest vanlige omstemmingen er åpen D, som fra den mørkeste til den lyseste strengen lyder: D – A – D – F# – A – D ([[Medium:Open D Tuning.mid|lytt]]), eller eventuelt Dsus4: D – A – D – G – A – D. Et eksempel på sistnevnte stemming er «Kashmir» med [[Led Zeppelin]].

Strengene tåler imidlertid ikke å stemmes mer opp enn en hel tone, og det vil likeledes lett begynne å klinge i båndene dersom en stemmer mer enn en hel tone ned. Ellers er det vel bare fantasien som setter grenser for hva slags omstemminger det er mulig å komme opp med, i sær om en legger mer enn bare harmonitreklangen inn. På «Friends» har [[Led Zeppelin]]gitaristen [[Jimmy Page]] lagt en Am7-stemming til grunn: C – A – C – G – C – E. Den dypeste basstrengen kunne for klangens del gjerne ha forblitt i kammertonen E, men ved å stemme den dypeste strengen hele to heltoner ned til C oppnår Page å få et annet grepsmønster og et større spekter av basstoner å spille på.

Gitaristen [[Ry Cooder]] lærte [[Keith Richards]] å spille med åpen G-stemming D – G – D – G – H – D. Det inspirerte ham til å komponere en av [[The Rolling Stones]]' største singelhits, «[[Honky Tonk Women]]». [[Jimmy McCulloch]] brukte derimot en åpen E-stemming E – H – E – G# – H – E på hitsingelen «Something in the Air» for [[Thunderclap Newman]].

Åpen stemming var opprinnelig tatt i bruk blant [[Blues|bluesgitarister]], og er vel hyppigere anvendt på akustiske enn på elektriske gitarer. [[Roy Harper]] nyttiggjør seg svært ofte av omstemt gitar. Det samme gjør norske visesangere. [[Finn Kalvik]] spiller «Cecilie» og «Eventyr» på D-stemte gitarer, mens [[Lillebjørn Nilsen]] med samme metode og en heldig klangvirkning har arrangert skjemteballaden [[Den bakvendte visa]].

== Se også ==
* [[Skordatur]]

== Litteratur ==
* [[Stefan Grossman]]: [https://books.google.se/books?id=It6wOwAACAAJ&dq=isbn:0825628067&source=bl&ots=HMhjO7tjvv&sig=ic8eN1L9r7_UDYTwUNILCMC9LZI&hl=en&sa=X&ei=0CkRUM6jOMf_4QTk54CYBg&redir_esc=y ''The book of guitar tunings'']. New York 1972: Amsco Publishing Company. ISBN 0-8256-2806-7. LCCN 74-170019.]
* {{cite book|title=Guitar tunings: A comprehensive guide|first=Dick|last=Weissman|authorlink=Dick Weissman|url=http://books.google.co.uk/books?id=-rRf8x53\_1gC|publisher=Routledge|year=2006|lccn=0415974410|isbn=9780415974417|ref=harv}}

== Eksterne lenker ==
* [https://de.wikibooks.org/wiki/Gitarre:_Tuning ''Gitarre: Tuning''], de.wikibooks.org
* [http://www.bonedo.de/artikel/einzelansicht/open-tuningsaltered-tunings-workshop.html ''Open Tuning / Altered Tuning - Gitarren-Workshop''], bonedo.de
* [https://web.archive.org/web/20120713033111/http://warrenallencom.ipage.com/waguitartunings/tunings.htm ''WA's Encyclopedia of Alternate Guitar Tunings''], warrenallencom.ipage.com
* {{Cite web|title=Alternate tuning guide|first=William A.|last=Sethares|authorlink=William Sethares|year=2011|url=http://sethares.engr.wisc.edu/alternatetunings/alternatetunings.html|publisher=University of Wisconsin; Department of Electrical Engineering|location=Madison, Wisconsin|ref=harv|accessdate=13. februar 2016|id=}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Strengeinstrumenter]]
[[Kategori:Musikalske teknikker]]