Redigerer Ål (fisk)

{{Taksoboks
| bilde=Anang u0.gif
| bildetekst=
| norsknavn= ål<ref name="adb_taxon_42580" />
| vitenskapsnavn=''Anguilla anguilla''
| autor= [[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår= [[Vitenskapsåret 1758|1758]]
| regnum = [[Dyr]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Beinfisker]]
| ordo = [[Ålefisker]]
| familia = [[Ålefamilien]]
| genus = ''Anguilla''
| rødlistestatus={{Rødliste|CR|3.1}}
| rødlistereferanse=<ref name="iucn">[http://www.iucnredlist.org/details/60344/0 Freyhof, J. & Kottelat, M. 2010. ''Anguilla anguilla''. In: IUCN 2013. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2013.1.] Besøkt 17. september 2013.</ref>
| rødlistestatusno={{Rødliste|EN|no}}
| rødlistereferanseno=<ref name="adb rano" />}}
{{Taksoboks-art
| habitat=akvatisk
| utbredelse=[[Europa]], [[Anatolia]] og [[Nord-Afrika]]}}

'''Ål''' (''Anguilla anguilla'') er en [[Katadromi|katadrom]] fisk i [[ålefamilien]] med slangelignende kropp og glatt, tykk hud. Den gyter i saltvann ([[Sargassohavet]]) og vokser opp i ferskvann. Arten forekommer i fersk- og brakkvann over hele [[Europa]] og Nord-[[Afrika]]. I norske farvann finnes den også i saltvann utenom gytevandringene, og tendensen til å oppholde seg i brakk- og saltvann øker med breddegraden. Hunnen kan bli opptil 1,5&nbsp;m lang, mens hannen sjelden blir lenger enn 0,5&nbsp;m.

== Vandringer ==
[[Fil:Anguilla anguilla.jpg|thumb|Ål]]
[[File:Édouard Manet - Rouget et Anguille.jpg|thumb|[[Édouard Manet]], 1864]]
Ålen gyter i [[Sargassohavet]], og yngelen bruker ca. 3&nbsp;år på vandringen tilbake til slektens opprinnelsessted. Etter oppnådd vekst (ikke alder) i [[ferskvann]], vandrer den ut i havet igjen for å [[ytre befruktning|gyte]].<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Andersen, J.M. og Durif, C.
| tittel=Ål ''Anguilla anguilla''
| publikasjon=Artsdatabankens faktaark
| utgivelsesår=2006
| nummer=86
| url=http://www2.artsdatabanken.no/faktaark/Faktaark86.pdf
| issn=1504-9140
| besøksdato=2010-06-30
| arkiv-dato=2016-03-05
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160305040533/http://www2.artsdatabanken.no/faktaark/Faktaark86.pdf
| url-status=yes
}}</ref> Ingen har noen gang sett ålen gyte eller sanket deres rogn i det åpne havet.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Eels May Use 'Magnetic Maps' As They Slither Across The Ocean|avis=NPR.org|url=http://www.npr.org/sections/thetwo-way/2017/04/13/523450769/eels-may-use-magnetic-maps-as-they-slither-across-the-ocean|besøksdato=2017-04-14|språk=en}}</ref> I 2009 fant japanske forskere for første gang i verden rogn av [[japansk ål]] (''Anguilla japonica)'' utenfor kysten av [[Marianene]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Natural eel eggs found for first time|avis=The Japan Times Online|url=http://www.japantimes.co.jp/news/2011/02/02/national/natural-eel-eggs-found-for-first-time/|besøksdato=2017-04-14|dato=2011-02-02|språk=en-US|issn=0447-5763}}</ref> Forskere har funnet ut at ål føler [[magnetfelt]] og tror at de bruker denne evnen til å navigere tusenvis av kilometer i [[Atlanterhavet]].<ref name=":0" />

== Vern ==
Den europeiske bestanden er gått ned med 97–99&nbsp;% siden 1980. Årsakene til reduksjonen er ukjente, men menneskelig påvirkning som overfiske, spredning av parasitten ''[[Ålens svømmeblæremark|Anguillicoloides crassus]]'' og vassdragsreguleringer kan være viktig. Naturlige årsaker som svingninger i den [[Nordatlantisk oscillasjon|nordatlantiske oscillasjonen]], klimaendringer i Sargassohavet og vekst i bestanden av [[skarver]] kan også spille en rolle.<ref name="iucn" /><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Lindholm, M.
| tittel=Ålens svømmeblæremark (''Anguillicola crassus'')
| publikasjon=Vann
| utgivelsesår=2012
| bind=47
| nummer=1
| side=63&ndash;67
| issn=0042-2592}}</ref> Ålen er i dag sterkt truet og er oppført både i [[IUCNs rødliste]] og [[Norsk rødliste for arter]]. Ålen er totalfredet i Norge fra 2010.<ref>[http://www.fiskeridir.no/fritidsfiske/aktuelt/2009/0709/forbud-mot-fritidsfiske-av-aal Fiskeridirektoratet – Forbud mot fritidsfiske av ål] {{Wayback|url=http://www.fiskeridir.no/fritidsfiske/aktuelt/2009/0709/forbud-mot-fritidsfiske-av-aal |date=20130512140133 }} Publisert 1. juli 2009, besøkt 17. september 2013.</ref>

== Rødlistevurdering ==
Nedgangen i antall gytefisk som vandrer tilbake til Sargassohavet skyldes mange negative faktorer. Ål dør i vannkraftturbiner og påvirkes av forurensing, parasitter, sykdommer, pumpestasjoner, predasjon og, ikke minst, overbeskatning. 

[[Generasjon]]stid er definert som gjennomsnittsalderen for kjønnsmodne individer. For europeisk ål tilsvarer dette alderen på blankål selv om disse ikke ennå er kjønnsmodne når de forlater de limniske habitatene. Vøllestad & Jonsson (1986, 1988) indikerte en gjennomsnittsalder av utvandrende blankål i Imsa på 8 år. Disse dataene har blitt analysert på nytt ved å bruke bedre teknikker og det gir en betydelig høyere gjennomsnittsalder på 19 ± 5 år for hunner (Durif et al. 2020) og nye data fra elven [[Imsa]] bekreftet det høyere estimatet. På 2010-tallet var gjennomsnittsalderen på hunn-blankål estimert til 21± år (Durif et al. 2020). Kjønnsforholdet i elven Imsa er sterkt skjev mot hunner, og hanner har forsvunnet fra elven i løpet av det siste tiåret. En ny analyse av data fra 1980 til 1990 indikerer at blankålen (begge kjønn) i gjennomsnitt var 15 ± 3 år gammel. Gjennomsnittsalderen for hunn-blankål fra forskjellige marine habitater i Norge var 14 til 15 år (Durif og Skiftesvik 2017). Generasjonstiden for blankål i norske områder, begge kjønn og samlet sett for marine og limniske habitater, beregnes til 18 år.Landinger fra det norske ålefisket, som i 40 årsperioden 1960-2002 holdt seg svært stabilt på 300-500 tonn årlig fangst, ble redusert til gjennomsnittlig 213 tonn i perioden 2003-2009, og kan dermed indikere ca. 50 % bestandsnedgang frem til 2010 da fisket ble forbudt. 

Fangst per enhet innsats (kg ål per [[åleruse]]) i et vitenskapelig fiske langs norskekysten siden 2008 har vært stabil, og på Vestlandet vist en liten økning. Standardisert innsamling med [[strandnot]]trekk på Skagerrakkysten siden 1919 (tallrikhetsindeks) viser en reduksjon på over 70 % fra indeksnivået før 2000 (1989-1999) til nivået etter 2000 (2000-2019). Antall blankål i Imsa på vei ut for å gyte ligger i perioden 1995-2016 på ca. 50 % av nivået på 1970-tallet. Etter 2016 viser disse målingene en ytterligere nedgang til ca. 20 % av nivået på 1970-tallet. I norske farvann viser rekrutteringen (antall yngel, dvs. små [[gulål]] som går opp i elvene) en klar nedgang tilsvarende Europa ellers. Antall små gulål (elvers) som gikk opp i elva Imsa i ti-årsperioden 2005-2014 var bare på ca. 11 % av nivået i første del (1975-1993) av tidsserien, og dette lave nivået har fortsatt frem til 2019. Selv om det ikke synes å være en entydig sammenheng mellom nedgangen i strandnotserien på Skagerrakkysten rundt årtusenskiftet, samt yngelindeksene og indeksene for utvandret blankål i Ims vassdraget, så varsler den store nedgangen av utvandret blankål etter 2016 en potensiell alvorlig nedgang i den fiskbare delen av bestanden om noen år. 

[[Det internasjonale havforskningsrådet]] (ICES) vurderer status av europeisk ål fortsatt som kritisk (ICES 2020). Den siste rekrutteringen av glassål i indeksområde "Nordsjøen" var 0,5 % (foreløpig) i 2020 og 1,4 % i 2019 sammenlignet med det i 1960–1979. “Andre steder i Europa” var indeksen 6,5 % (foreløpig) i 2020 og 5,6 % i 2019. Statistiske analyser av tidsseriene fra 1980 til 2020 viser at rekruttering av glassål forblir på et veldig lavt nivå, og at økningen som ble sett og rapportert i rødlistevurderingen 2015 dessverre var liten og forbigående. ICES anbefaler som en føre-var tilnærming at alle menneskeskapte påvirkninger som kan føre til redusert overlevelse og utvandring av blankål holdes så lav som mulig. 

Det er overbeskatning som er ansett å være hovedårsaken til populasjonsnedgangen, men også klimatiske endringer i Sargassohavet, habitatsreduksjon, vassdragsreguleringer, pumpestasjoner og forurensing er avgjørende påvirkningsfaktorer. I norske farvann er alt fiske bortsett fra et overvåknings- og forskningsfiske på inntil 20 tonn forbudt, men en bestandsøkning er avhengig av utviklingen i resten av Europa. Fiske er også forbudt i [[Skottland]], men ikke ellers i Europa. For bestandsoppbygging må glass- og gulål i europeiske elver og ferskvann gis de beste overlevelsesvilkår slik at de senere som blankål kan bidra til gytingen i Sargassohavet. Det er dokumentert økt forekomst av ål i norske farvann som har blitt kalket (Larsen et al. 2014). 

Situasjonen i norske farvann synes ikke lenger å være særlig bedre enn i Europa ellers, og selv om fangstratene i overvåkningsfisket langs kysten ikke viser noen nedgang etter 2008, så representerer dette en for liten del av populasjonens utbredelse, og kan derfor ikke tillegges avgjørende vekt. Ål ''Anguilla anguilla'' vurderes i 2021 som sterkt truet (EN). Det kan ikke lenger med sikkerhet sies at nedgangen av ål-biomassen i norske farvann har stoppet opp, og et gjennomsnitt av de tre indeksene (strandnot, inn- og utvandring i Ims vassdraget) tilsier en nedgang på over 70 % i løpet av de 3 siste generasjonene. Selv om de stabile fangstratene i det norske overvåkningsfisket tas med i beregningen ville ikke det forandre kategoriplasseringen.<ref name="adb rano" />

== Konsum ==
Ålen har vært en ettertraktet matfisk og er blitt tilberedt på flere ulike vis. Spesielt røkt ål har vært ansett som en delikatesse. I Frankrike er store mengder ål tilberedt som  [[Kabaret (matrett)|kabaret]]. I nordlige deler av [[Spania]], i byer som [[Bilbao]], [[Santiago de Compostela|Santiago]] og [[San Sebastián]], er det tradisjon for å spise ål  (''angulas'') som [[pincho]]s.<ref>{{kilde www|url=http://www.bbc.com/travel/story/20180313-why-baby-eels-are-one-of-spains-most-expensive-foods|tittel=Why baby eels are one of Spain's most expensive foods|dato=14. mars 2018 |utgiver=BBC travel |språk=en}}</ref> I [[Storbritannia]], og spesielt i [[London]]s [[East End (London)|East End]], var ål i gelé (''jellied eels'') en populær rett hos byens arbeiderklasse fra og med 1700-tallet.<ref>{{kilde www|url=https://www.independent.co.uk/life-style/food-and-drink/features/lets-get-real-about-eel-the-slippery-fish-will-soon-be-coming-back-on-to-the-menu-7661658.html|tittel=Let's get real about eel: the slippery fish will soon be coming back on to the menu|dato=20. april 2012 |utgiver=[[The Independent]] |språk=en}}</ref>

Mye av ålen som blir fanget er på vandring tilbake til Sargassohavet, ettersom den da er fetest. Fordi den er så ettertraktet har den lenge vært en økonomisk viktig ferskvannsfisk.

Ålens blod er giftig for mennesker, men giften nøytraliseres ved varmebehandling.<ref>[https://www.nrk.no/kultur/en-giftig-sleiping-1.3135221 En giftig sleiping – NRK Kultur og underholdning]</ref>

== Referanser ==
<references>
<ref name="adb_taxon_42580">{{Kilde www
  |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/_/42580
  |tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
  |besøksdato = 2022-02-17
  |utgiver = Artsdatabanken
  |dato = 2022-02-17
 }}</ref>
<ref name="adb rano">{{Kilde www
 | url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/1381
 | tittel = Fisker. Vurdering av ål ''Anguilla anguilla'' for Norge
 | besøksdato = 2023-03-27
 | forfattere = Hesthagen T, Wienerroither R, Bjelland O, Byrkjedal I, Fiske P, Lynghammar A, Nedreaas K og Straube N
 | dato = 2021-11-24
 | verk = Norsk rødliste for arter 2021
 | utgiver = Artsdatabanken
 | url-tilgang = åpen
 }}</ref>
</references>

== Se også ==
* [[Amerikansk ål]]
* [[Ålefamilien]]

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* {{FishBase-art|35|''Anguilla anguilla'' (Linnaeus, 1758) European eel}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ålefisker]]
[[Kategori:Fisker på norsk rødliste]]
[[Kategori:Kritisk truede arter på IUCNs rødliste]]
[[Kategori:Fisker formelt beskrevet i 1758]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Fisk i Middelhavet]]
[[Kategori:Europas ferskvannsfisker]]