Redigerer Ådalselva

{{Infoboks elv
| navn = Ådalselva
| bilde = Honefossen 06.07.2007-007.jpg
| bildetekst = [[Hønefossen]] i [[flom|sommerflom]], [[6. juli]] [[2007]]
| byline = 
| vassdrag = [[Begnavassdraget]] og [[Drammensvassdraget]]
| kart = 
| karttekst = 
| land = Norge
| inndelingnavn = [[Norges fylker|Fylke]]
| inndeling = [[Buskerud]]
| inndeling2navn = [[Norges kommuner|Kommune]]
| inndeling2 = [[Ringerike]]
| lengde =
| nedbørfelt = {{formatnum:4636–4859}}
| middelvannføring = 88
| start = [[Sperillen]]
| høyde_start = 150
| koord_start = {{koord|60.3689282|10.0797033}}
| munning = Samløp med [[Randselva]], danner [[Storelva (Ringerike)|Storelva]]
| høyde_munning = 64,1
| koord_munning = {{koord|60.1693506|10.2634729}}
| sideelver = [[Somma]], [[Skollerudelva]], [[Semmenelva]], [[Væla (Ådal i Ringerike)|Væla]]
| posisjonskart = Buskerud
| breddegrad = 60.3689282
| lengdegrad = 10.0797033
| breddegrad2 = 60.1693506
| lengdegrad2 = 10.2634729
| koordinatregion = NO-06
| zoom = 10
}}
'''Ådalselva'''<ref name="SSR 631558"/> er synonym med [[elv]]estrekningen mellom [[innsjø]]en [[Sperillen]] i [[Ådal]] og dannelsen av [[Storelva (Ringerike)|Storelva]] i [[Hønefoss]]. Stekningen utgjør søndre del av [[Begnavassdraget]], som videre inngår som en betydelig del av [[Drammensvassdraget]]. Ådalselva dannes ved [[Kongsstrømmen]]<ref name="Vibe (1895)"/> sør i Sperillen, i [[Ringerike|Ringerike kommune]] i [[Buskerud]]. Ved utløpet av Sperillen har elva et nedbørsfelt på cirka {{formatnum:4636 km²}}<ref name="NVEHønefoss" /> og en sjøprosent på 6,9.<ref name="NVEHønefoss" />

Ådalselva drenerer ned dalføret Ådal og kulminerer i [[Hønefossen]], hvoretter elva møter [[Randselva]] like nedenfor [[Hønefoss bru]] midt i Hønefoss, og danner Storelva. [[Middelvannføring]]en i Ådalselva er 88 m³/s, men under [[middelflom]] drenerer elva i snitt 343 m³/s (basert på perioden 1947–2001). Ved samløpet med Randselva har nedbørsfelt for Ådalselva økt til cirka {{formatnum:4859 km²}}.<ref name="NVEHønefoss" /> Storelva drenerer videre ned gjennom landskapet til utløpet i [[Nordfjorden (Tyrifjorden)|Nordfjorden]] i [[Tyrifjorden]].

== Friluftsliv og sport ==
=== Ådalselva naturreservat ===
[[Ådalselva naturreservat]] (cirka {{formatnum:2012 [[dekar|daa]]}}, hvorav cirka 103 daa landareal) ble fastsatt ved [[kgl.res.]] av [[22. juni]] [[2018]], med hjemmel i lov [[19. juni]] [[2009]] nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av [[Klima- og miljødepartementet]].<ref name="Klima- og miljødepartementet (2018-06-22)"/> Naturreservatet inngår i [[Tyrifjorden våtmarkssystem IBA]].

Formålet med naturreservatet er å bevare en naturtype i form av et særegent og helhetlig elvesystem med flere [[evje (hydrologi)|evjer]], [[bukt]]er, [[vik (landform)|viker]] og [[tjern]] i tilknytning til hovedløpet. De grunne delene av Begna er særlig viktig for overvintrende [[sangsvane]]r og andre våtmarksfugler. Tjernene er også viktige som hekke-, nærings- og trekkområder for våtmarksfugler. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.<ref name="Klima- og miljødepartementet (2018-06-22)"/>

Naturreservatet omfatter elvestrekningen fra og med [[Hen (Ringerike)|Hen]] på østbredden og Støa på vestbredden i sør og nordover, inkludert de mer eller mindre tilsnørte tjernene på østsiden; [[Henstjern]] (cirka 290 daa), [[Fluetjern]] (cirka 93 daa, på vestsiden av elva), [[Motjern]] (cirka 37 daa), [[Svensrudtjernet]] (cirka 83 daa), [[Grønvollstjernet]] (cirka 105 daa) og [[Døvlingen]] (cirka 105 daa), samt elvestrekningen videre oppstrøms til [[Hallingby]].<ref name="Klima- og miljødepartementet (2018-06-22)"/><ref name="Klima- og miljødepartementet (2018)"/>

Strekningen som inngår i reservatet er stilleflytende, og de to evjene og tjernene er mer eller mindre avsnørte fra elveløpet, men forbundet til denne og seg i mellom med smale kanaler. Motjern er tilnærmet avsnørt, men vannstanden følger elvas. Ved [[Semmen]] vider elva seg ut til en bredde på omkring {{nowrap|300 m}} og danner en elvestrekning som lokalt går under navnet [[Langsua (Ringerike)|Langsua]] (cirka 490 daa). Bortsett fra [[djupål]]en er elva grunn i dette området. Også evjene og tjernene er grunne, og gruntvannsområdene i elva utgjør cirka {{nowrap|1 300 daa}} til sammen.<ref name="Fylkesmannen i Buskerud (2011)"/>

=== Sportsfiske ===
Ådalselva har flere rasteplasser og badeplasser, og har tradisjonelt vært kjent for godt sportsfiske etter [[ørret]], selv om ørretbestanden har vært synkende i senere år. Visse stryk og strekninger langs elva har vært spesielt populære blant [[fluefiske]]re, men også fiske med mark, sluk og spinner er populært. Fra Hen og nordover er elva også godt egnet for [[kano]]padling og [[sportsfiske]] med stang fra båt.

I tillegg til ørret finnes også [[abbor]], [[gjedde]], [[sik]], [[brasme]], [[ørekyt]] (lokalt kalt ''kime''), [[edelkreps]] og [[elvemusling]],<ref name="Larsen (2015)"/><ref name ="Larsen/NINA (2015)"/> Kanskje også [[harr]] enkelte steder, men neppe [[røye]]. Elvemusling ble fredet mot all fangst fra [[1. januar]] [[1993]] i Norge.<ref name="Lovdata (FOR-1992-12-30-1230)"/><ref name="Sandaas (2019)"/>

=== Motorsport ===
Omtrent 5&nbsp;km nord for [[Skollerud]], på vestsiden av elva, ligger den populære fiskeplassen ''Eriksplassen'', langs [[fykesvei 2872]]. Rett sør for fiskeplassen, på motsatt side av veien, ligger også Eriksplassen Motorsportanlegg, der det blant annet arrangeres trening og stevner i [[bilsport]], som for eksempel [[bilcross]] og [[crosskart]].

== Elvelangs ==
[[Fil:Drammensvassdraget 23.png|miniatyr|Kart over [[Drammensvassdraget]]]]
Langs Ådalselva finnes flere fosser, stryk, stiller, tjern, bielver, kraftverk og bruer med mer.

=== Fossefall og kraftverk ===
Det er flere fosser og kraftverk i Ådalselva.
* [[Hensfoss]] ligger ved det lille tettstedet Hen og har en total fallhøyde på 24 meter. Den utbygd for kraftproduksjon, gjennom [[Hensfoss kraftverk]]. Fossen ble først utnyttet av [[Hen tresliperi]] og [[Ådalens tresliperi]] (begge nedlagt). 
* [[Svinefoss]] ligger nedstrøms Hensfoss og har en total fallhøyde på 8 meter. Den er i sin helhet utbygd for kraftproduksjon, gjennom [[Begna kraftverk]]. Fossen ble først utnyttet av [[Begna Træsliberi]] (nedlagt 1953), som etablerte seg der i 1888. 
* [[Hovsfoss]] (også kalt ''Øvre Hovsfoss'') ligger nedstrøms Svinefoss og har en total fallhøyde på 12 meter. Den er, sammen med Follumfoss, utbygd for kraftproduksjon, gjennom [[Hofsfoss kraftverk]]. 
* [[Follumfoss]] (også kalt ''Nedre Hovsfoss'') nedstrøms Hovsfoss og har en total fallhøyde på 14 meter. Den er, sammen med Hovsfoss, utbygd for kraftproduksjon, gjennom Hofsfoss kraftverk. Hovsfoss og Follumfoss er i dag helst kjent som stedet der Follum Fabrikker lå. Tidligere lå det imidlertid flere treforendlingsbedrifter der, blant annet [[Hofs Brug]] og [[Røssholm Brug]] (alle nå nedlagt). 
* [[Hønefossen]] ligger nedstrøns Follumfoss og har en total fallhøyde på 22 meter. Den er utbygd gjennom [[Hønefoss kraftstasjon I]] og [[Hønefoss kraftstasjon II]]. Rundt denne fossen har det ligget en rekke kverner og treforedlingsbedrifter, som sager, tresliperi og papirfabrikk, men alle er nedlagt.

=== Strykene nedstrøms Sperillen ===
[[Fil:Killingstrommen 2018tb.jpg|miniatyr|[[Killingstrømmen]] er oppdemmet.]]
Strykene i Ådalselva, regnet fra nord mot sør (med koordinatene i parentes). Noen av strykene kan i dag være kjent under andre navn.<ref name="Vibe (1895)"/>
* [[Kongsstrømmen]]
* Vatningen ({{koord|60.3567748|10.0839997}})
* [[Killingstrømmen]]
* Oddestryken ({{koord|60.3370645|10.0901694}})
* Rapalen ({{koord|60.3299482|10.1036178}})
* Stryken ({{koord|60.3240213|10.1292061}}), også kalt Gjermundstryken
* Kjeipsteinstryken ({{koord|60.3124451|10.1416728}})
* Garntangstryken ({{koord|60.3015072|10.1677561}})
* Kastbraatestryken ({{koord|60.2970613|10.1677055}})
* Hvalstryken ({{koord|60.2841992|10.1755631}})

=== Tjern, viker, stiller og grunner ===
[[Fil:Molvald20230828 205821~2.jpg|thumb|[[Molvald]], under storflommen i august 2023.]]
[[Tjern]], viker, [[evje (hydrologi)|evjer]], [[stille (hydrologi)|stiller]] og grunner, fra nord mot sør.

* [[Eldtjern]] ({{koord|60.36554|10.07194}})
* [[Olsvika]] {{koord|60.36417|10.0709}}
* [[Ringvika]] {{koord|60.35782|10.08672}}
* [[Dauingsvika]] {{koord|60.34958|10.09396}}
* [[Klintoddvika]] {{koord|60.33577|10.09386}}
* [[Busterudvika]] {{koord|60.334|10.09645}}
* [[Teigtjernet]] ({{koord|60.32707|10.10755}})
* [[Tangestutjernet]] ({{koord|60.32548|10.11172}})
* [[Evjua]] (Dælabekken) ({{koord|60.332112|10.1180976}})
* [[Veita]] ({{koord|60.3260197|10.1156728}})
* [[Heggerustgrunna]] {{koord|60.32765|10.12615}}
* [[Strømsvika]] {{koord|60.31523|10.14113}}
* [[Heftingsevja]] ({{koord|60.29164|10.18282}})
* [[Svartevja]] {{koord|60.28796|10.18516}}
* [[Hvalsevja]] ({{koord|60.28395|10.18775}})
* [[Døvlingen]] {{koord|60.25096|10.17452}}
* [[Grønvollstjernet]] {{koord|60.24451|10.18315}}
* [[Svensrudtjernet]] {{koord|60.23951|10.19054}}
* [[Motjern]] {{koord|60.23342|10.19779}}
* [[Fluetjern]] {{koord|60.22733|10.19097}}
* [[Henstjern]] {{koord|60.22126|10.19734}}
* [[Tjoreputten]] {{koord|60.21681|10.21412}}
* [[Ådalsvika]] {{koord|60.20599|10.24236}}
* [[Munkevad]] {{koord|60.19533|10.23706}}
* [[Molvald]] {{koord|60.1785|10.24416}}
I tillegg finnes ei stille mellom Kongsstrømmen og Killingstrømmen, som følge av oppdemningen av sistnevnte. Stilla er ikke er navngitt av [[Kartverket]],<ref name="Norgeskart (2022)"/> men den omfatter Olsvika med Eldtjern i nordvest og Ringvika i sørøst.

=== Tilsig og bielver ===
[[Fil:Skollerudelva20230829 184803.jpg|miniatyr|[[Skollerudelva]]s utløp til Ådalselva [[29. august]] 2023.]]
Fire mindre bielver har utløp i Ådalselva nedstrøms Sperillen. Både Ådalselva og bielvene får dessuten tilsig fra en rekke større og mindre [[bekk]]er.

* [[Somma]], som er den største av bielvene, dannes ved utløpet av [[Samsjøen (Ringerike)|Samsjøen]] og renner ut i Ådalselva ved begynnelsen av [[Somdalen]], øst av Ådalselva. Somma er omkring 6&nbsp;km lang. [[Sommavassdraget]] inkluderer også [[Haugerudelva]], som er tilførselselv til Samsjøen. Om også denne medregnes er vassdraget cirka 18&nbsp;km langt.
* [[Skollerudelva]] er ei lita elv som dannes av flere bekker på Skollerudåsen, i hovedsak Damtjernbekken og Sibekken, på vestsiden av Ådalselva. Den får tilsig fra blant annet fra [[Øvre Damtjern (Ådal)|Øvre]]- og [[Nedre Damtjern (Ådal)|Nedre Damtjern]]. Elva munner ut i Ådalselva et par hundre meter sørøst av [[Aslebråten]] og rett sør for [[Skollerudmyra]], et lite stykke sør for Hval bru.
* [[Semmenelva]] er ei lita elv på vestsiden av Ådalselva og dannes ved utløpet av [[Nordre Semmentjern]], på Semmenåsen i [[Ytre Ådal]]. Elva får tilsig fra flere bekker i området, samt via en kort kanal fra [[Søndre Semmentjern]]. Den munner ut i Ådalselva mellom Tangen og Jørnsplassen, like sør for Skollerudelva.
* [[Væla (Ådal i Ringerike)|Væla]] er omkring 19&nbsp;km lang og dannes ved utløpet av [[Søndre Vælsvannet]] på østsiden av Ådalselva, ved fylkesgrensen mellom Buskerud og Oppland. Elva renner ut i Henstjern i Ådalselva, ved Hen.

=== Bruer ===
[[Fil:Begna bru panorama 00.jpg|miniatyr|[[Begna bru]] er ei praktfull [[steinhvelvbro|steinhvelvbru]] som tar [[jernbanen]] over Ådalselva, like før elva stuper ned i [[Hønefossen]] eller turbinene ved [[Hønefoss kraftstasjon II]].]]
* [[Killingstrømmen bru]] er en ettfelts bilbru langs [[Fjøsvikveien]]. Brua løper over [[Killingstrømmen]] i Ådalselva og knytter fylkesvei 2872 i Vestre Ådal til E16 ved [[Ringmoen]].
* [[Hval bru]] er en ettfelts bilbru langs [[Hvalsbruveien (Ådal)|Hvalsbruveien]]. Brua løper over Ådalselva ved [[Hallingby]] og knytter fylkesvei 2872 til E16.
* [[Hensfoss bru]] er en ettfelts bilbru langs [[Kaldbekkveien (Ringerike)|Kaldbekkveien]]. Brua løper over Hensfossen og knytter Kaldbekkveien til [[Hensveien]], rett sør av gamle Heen Mølle.
* [[Hensfoss jernbanebru]] går over Hensfossen og knytter [[Hen stasjon]] på [[Randsfjordbanen]] til [[Hønefoss stasjon]].
* [[Begnamoen bru]] er tofelts bilbru langs [[Europavei 16 (Norge)|E16]]. Brua går over Ådalselva mellom [[Begnamoen]] og [[Årbogen (Ringerike)|Årbogen]].
* [[Hofsfoss bru I]] er en privat gang- og sykkelbru som går over Hovsfossen.
* [[Hofsfoss bru II]] er en ettfelts privat bilbru som går over Hovsfossen, ved tidligere Follum Fabrikker. Bruka knytter [[Hofsfossveien]] til [[Follumveien]].
* [[Begna bru]] er en jernbanebru over Ådalselva, oppstrøms Hønefossen, som knytter [[Roa–Hønefosslinjen]] på [[Bergensbanen]] til [[Hønefoss stasjon]].
* [[Hønefoss bru]] er en trefelts bil- og gangbru over nedre dele av Hønefossen. Brua knytter sammen bydelene [[Sørsiden (Hønefoss)|Sørsiden]] og [[Nordsiden (Hønefoss)|Nordsiden]] i Hønefoss.
* [[Hønefoss gangbru]] er en nyere, smal gang- og sykkelbru som løper over Ådalselva rett under Hønefossen. Brua er en del av turstien langs elva og forbinder [[Tippen]] på Sørsiden med [[Nordre park (Hønefoss)|Nordre park]] og [[Glatved Brygge]] på Nordsiden.

== Vannføring ==
I Ådalselva har [[NVE]] og [[Foreningen til Bægnavassdragets Regulering]] (FBR) samlet inn vannføringsdata fra tre ulike hydrometriske stasjoner siden 1864<ref name="NVEHønefoss"/>

=== Målestasjoner ===
* [[Killingstryken]] målestasjon (nr: 12.85.0) kom i drift i 1905 og driftes fortsatt, men elveprofilen ved stasjonen har vært ustabil, noe som har påvirket målingene av lavvannføringer. Nedbørsfeltet utgjør {{formatnum:4618 km²}}.<ref name="NVEHønefoss" />
* [[Strømstøa målestasjon]] (nr: 12.15.0) kom i drift i 1968 og driftes fortsatt. I perioden fram til 1983 og i 1989 hadde stasjonen flere lange observasjonsbrudd, men den har siden blitt benyttet som den primære målestasjon nedstrøms Sperillen. Nedbørsfeltet utgjør {{formatnum:4636 km²}}.<ref name="NVEHønefoss" />
* [[Hen (Ringerike)|Hen]] målestasjon (nr: 12.3.0) var i drift i perioden 1864–1905, bortsett fra vintermånedene og årene 1867–1868 og 1886–1887. Nedbørsfeltet utgjør {{formatnum:4843 km²}}.<ref name="NVEHønefoss" />

=== Middelvannføring og flomverdier ===
[[Middelvannføring]] nedstrøms Sperillen er 88&nbsp;[[m³]]/[[sekund|s]] ved [[Strømstøa]].<ref name="NVEHønefoss" /> [[Middelflom]] er for perioden 1947–2001 beregnet til 343 m³/s. (avrundet til 350 m³/s.)<ref name="NVEHønefoss" /> Før utbyggingene i elva tok til fra 1947 og framover ble midlere flom for perioden 1864–1946 beregnet til 495 m³/s.<ref name="NVEHønefoss" />

Flomverdiene i tabellen under er kulminasjonsverdier avrundet til nærmeste 10 m³/s.<ref name="NVEHønefoss" /> Verdiene gjelder middelflom (QM) og [[gjentaksintervall]]ene [[5-årsflom]] (Q5), [[10-årsflom]] (Q10), [[20-årsflom]] (Q20), [[50-årsflom]] (Q50), [[100-årsflom]] (Q100), [[200-årsflom]] (Q200), og [[500-årsflom]] (Q500). Samløpsverdiene er beregnet ut fra normalvannføring i Randselva, så ved flom i begge vassdragene kan Storelva bli mye større.

{| class="wikitable"
|-
! Flomverdier i Ådalselva !! QM !! Q5 !! Q10 !! Q20 !! Q50 !! Q100 !! Q200 !! Q500
|-
|  || m³/s || m³/s || m³/s || m³/s || m³/s || m³/s || m³/s || m³/s 
|-
| utløp Sperillen || 350 || 440  || 500 || 550 || 600 || 960 || 1050 || 1170
|-
| samløp Randselva || 380 || 480 || 540 || 590 || 650 || 1010 || 1100 || 1230
|}

== Flomhistorie ==
De største flommene i Ådalselva har stort sett vært i mai og juni i tiden før elva ble regulert, men det har også vært flere tilfeller av flomvannføringer på over 600 m³/s i månedene juli til september. Den største registrerte flommen opptrådte der våren [[1879]] og kulminerte [[31. mai]] med en vannføring på 925 m³/s. Den største historiske høstflommen kulminerte [[17. september]] [[1866]] med en vannføring på 805 m³/s. Samme året var det også en stor vårflom med nesten 700 m³/s. De store kraftutbyggingene i Begnavassdraget i perioden etter 1947 medførte en reduksjon av flommene, slik at 10-års middelet de senere årene stort sett har variert mellom 300 og 400 m³/s. Høstflomrekorden ble imidlertid ettertrykkelig slått under [[#Storflommen i august 2023|storflommen i august 2023]], da elva kulminerte med en flomtopp på 851,89 m³/s ved Strømstøa målestasjon.

=== Flomtopper 1864–1946 ===
[[Fil:Flomstein ved Hamar.JPG|miniatyr|Flomsteinen i [[Hamar]] viser vannstanden i [[Mjøsa]] under ulike [[flom]]katastrofer i [[Gudbrandsdalsvassdraget]].]]
Målingene nedenfor er gjort nedstrøms utløpet fra Sperillen.<ref name="NVEHønefoss" />
;''De fem største flommene i perioden''
{| class="wikitable"
|-
! Flommtopp !! m³/s 
|-
| 31. mai 1879 || 925
|-
| 2. juni 1897 || 890
|-
| 18. mai 1895 || 852
|-
| 1. juni 1917 || 823
|-
| 17. september 1866 || 805
|}

Under den såkalte ''[[Storflaumen i 1860]]'' (også kalt ''[[Ofsen]]'') har NVE estimert at det gikk ut mer enn {{formatnum:1000&nbsp;m³/s}} fra Sperillen, men det finnes ikke målinger fra perioden før 1864.<ref name="NVEHønefoss" /> Vannstanden i Sperillen skal imidlertid ha vært omkring 2 m høyere enn hva som ble registrert ved de store flommene senere på [[1800-tallet]].<ref name="NVEHønefoss" /> Det eksisterer heller verken data eller observasjoner for Norgeshistoriens verste flomkatastrofe – den såkalte ''[[Storofsen]]'', som toppet seg mellom [[21. juli|21.]] og [[23. juli]] i [[1789]]. En flomstein ved bredden av [[Mjøsa]] i [[Hamar]] viser imidlertid at forskjellen mellom vannstandene i 1789 og 1860 ikke var spesielt stor.

=== Flomtopper 1948–2001 ===
Målingene nedenfor er gjort nedstrøms utløpet fra Sperillen.<ref name="NVEHønefoss" />
;''De fem største flommene i perioden''
{| class="wikitable"
|-
! Flommtopp !! m³/s 
|-
| 4. juni 1967 || 635
|-
| 29. mai 1951 || 550
|-
| 14. august 1951 || 530
|-
| 18. oktober 1987 || 523
|-
| 3. juni 1995 || 513
|}

Verken vårflommen i mai/juni 1967 eller i mai/juni 1995 ble like katastrofale som de største storflommene i Begnavassdraget. Flommen i 1995 ble senere kjent som  ''[[Vesleofsen]]'' og gjorde stor skade mange steder på [[Østlandet]], spesielt i [[Glommavassdraget]]. I Ådalselva kulminerte imidlertid flomtoppene på henholdsvis 635 m³/s i 1967 og 513 m³/s i 1995. I 1967 ble imidlertid Storelva svært flomstor, siden Randselva den gang ble mye større. Flomestimatene i Storelva er foreviget på [[flommsteinen på Schjong]].

=== Flomtopper etter 2001 ===
[[File:Ådalselva13082023.jpg|thumb|left|Ådalselva danner [[Hønefossen]], her under storflommen i [[august]] [[2023]].]]
Under vårflommen i 2008 ble flomvannføringen i Ådalselva målt til 468 m³/s ved Strømstøa, hvoretter den kulminerte. Dette tilsvarte en gjentaksintervall på omkring 10 år.<ref name="NVEHønefoss" />

Ådalselva hadde kraftig flomvannføring i siste halvdel av mai [[2013]], på grunn av mye nedbør i form av regn og snøsmelting i fjellet. Flomtoppen ble nådd mellom klokken 00:00 og 11:00 [[lørdag]] [[25. mai]] og kulminerte med cirka 587 m³/s ved Strømstøa (nedstrøms Sperillen), noe som var nær 50-årsflom. Utover dagen falt flomvannføringen til cirka 579.9 m³/s kl. 16:00. Ved Hønefoss er det anslått at flomvannføringen var cirka 45 m³/s høyere enn ved Strømstøa.

==== Storflommen i august 2023 ====
[[Fil:Flommen i Ringerike 2023 - Hønefossen stor.jpg|miniatyr|[[Hønefossen]] under storflommen i 2023.{{foto|Ssu, 2023-08-10}}]]
[[Ekstremværet Hans|Ekstremværet «Hans»]] førte med seg store mengder regn over [[Østlandet]] mellom [[7. august|6.]] og [[9. august]] i [[2023]], og deler av [[Buskerud]] og [[Innlandet]] var mest utsatt. Dette ga storflom i flere av vassdragene. Elvene i Begnavassdraget steg så voldsomt at det førte til at folk langs Ådalselva måtte evakueres fra [[Hofsfossveien]] og [[Hengsle (Ringerike)|Hengsle]] og flere steder nedstrøms Hønefossen onsdag 9.<ref name="Guldbæk (2023-08-09)" /><ref name="Olsen, Brækstad, Bugge & Silseth (2023-08-09)" /> Flere områder langs elva og fossen ble stengt av politiet.<ref name="Guldbæk (2023-08-09)" /><ref name="Olsen, Brækstad, Bugge & Silseth (2023-08-09)" />

Klokken 13:00 onsdag 9. hadde vannføringen i Ådalselva, ved Strømstøa målestasjon ved [[Bergsund]] i Ådal, passert 599 m³/s.<ref name="Slidre/NVE (2023-08-09" /> Klokken 16:00 samme dag var den oppe i nesten 626 m³/s.<ref name="Slidre/NVE (2023-08-09" /> Klokken 06:00 torsdag [[10. august]] var vannføringen oppe i 739 m³/s og klokken 22:00 var den økt til 820,79 m³/s.<ref name="Slidre/NVE (2023-08-09" /> I løpet av natt til [[10. august]] ble dessuten [[Arnemannsveien]] stengt, fordi elvevannet presset seg opp i veibanen under [[Begna bru]].

===== Første flomtoppen =====
Klokken 8:00 fredag [[11. august]] var elva oppe i 844,42 m³/s ved Strømstøa målestasjon, økende til 847,4 m³/s klokken 9:00.<ref name="Slidre/NVE (2023-08-09" /> Med vannet som kommer til fra Strømstøa og ned mot Hønefossen, så må man nå regne med at volumet har passert 900 m³/s når vannmassene treffer Hønefossen, hvorav 40 m³/s kan slukes av [[Hønefoss kraftstasjon I]] og 120 m³/s av [[Hønefoss kraftstasjon II]].<ref name="Ringerikskraft (2023-08-11)" /> Klokken 13:00 når elva flomtoppen ved Strømstøa, med en vannføring på 851,89 m³/s, hvoretter den flatet ut. Klokken 17:00 samme dag var den såvidt litt mindre enn klokken 13:00, hvoretter elva kulminerte. Man må tilbake til flomtoppene den [[2. juni]] [[1897]] og [[18. mai]] [[1895]] for å finne tilsvarende vannmasser i Ådalselva.<ref name="Slidre/NVE (2023-08-09" />

===== Første kulminering =====
Lørdag [[12. august]] klokken 00:12 falt en stort transportbånd i elva fra gamle [[Follum fabrikker]].<ref name="Bjerkehagen/RB (2023-08-12)" /> Det førte til øyeblikkelig stengning av Hønefoss bru, i frykt for at den sikkert flere tonn tunge metallkonstruksjonen kunne bli dratt med nedover elva og havne i fossen og påføre brua skader.<ref name="Bjerkehagen/RB (2023-08-12)" /> Klokken 11:00 samme dag var vannføringen sunket til 821,97 m³/s.<ref name="Slidre/NVE (2023-08-09" /> Søndag [[13. august]] klokken 8:00 var vannføringen nede i 762,21 m³/s ved Strømstøa, synkende til 731,6 m³/s klokken 19:00.<ref name="Slidre/NVE (2023-08-09" /> Klokken 7:00 mandag [[14. august]] var vannføringen ved Strømstøa nede i 696,87 m³/s.<ref name="Slidre/NVE (2023-08-09" /> Hønefoss bru ble åpnet igjen i 12-tiden mandag. Tirsdag [[15. august]] kokken 8:00 på morgenen var vannføringen i elva nede i 629,66 m³/s ved Strømstøa, mens den klokken 17:00 på ettermiddagen var nede i 608,34 m³/s.<ref name="Slidre/NVE (2023-08-09" /> Onsdag morgen klokken 8:00 den [[16. august]] var vannføringen ved Strømstøa falt til 594,76 m³/s, og klokken 17:00 var den gått videre ned til 583,05 m³/s.<ref name="Slidre/NVE (2023-08-09" /> Torsdag morgen klokken 8:00 den [[17. august]] var vannføringen ved Strømstøa falt til 551,97 m³/s, og klokken 17:00 var den gått videre ned til 525,71 m³/s.<ref name="Slidre/NVE (2023-08-09" /> Fredag morgen klokken 8:00 den [[18. august]] var vannføringen ved Strømstøa falt til 485,78 m³/s, og klokken 17:00 var den gått videre ned til 464,75 m³/s.<ref name="Slidre/NVE (2023-08-09" /> Lørdag morgen klokken 8:00 den [[19. august]] var vannføringen ved Strømstøa falt til 436,33 m³/s, og klokken 17:00 var den gått videre ned til 419,96 m³/s.<ref name="Slidre/NVE (2023-08-09" /> Søndag morgen klokken 8:00 den [[20. august]] var vannføringen ved Strømstøa falt til 408,3 m³/s, men siden klokken 05:00 på morgenen var den stigende, og den steg videre utover dagen til 416,72 m³/s klokken 17:00.<ref name="Slidre/NVE (2023-08-09" /> Vannføringen ved Strømstøa fortsatte å stige litt gjennom natten, og klokken 08:00 mandag [[21. august]] var den 423,61 m³/s, mens den klokken 17:00 var 422,78 m³/s.<ref name="Slidre/NVE (2023-08-09" /> Tirsdag morgen [[22. august]] klokken 08:00 var vannføringen ved Strømstøa sunket litt igjen, til 414,91 m³/s, mens den klokken 17:00 var falt til 407,7 m³/s.<ref name="Slidre/NVE (2023-08-09" /> Onsdag morgen [[23. august]] klokken 08:00 var vannføringen ved Strømstøa sunket til 394,67 m³/s.<ref name="Slidre/NVE (2023-08-09" /> Torsdag morgen [[24. august]] fortsatte elva å kulminere ved Strømstøa, til 382,63 m³/s.<ref name="Slidre/NVE (2023-08-09" />

===== Andre flomtoppen =====
[[File:Hønefossen20230828kl150747.jpg|thumb|Hønefossen 28. august 2023, klokken 15:07.]]
Fredag [[25. august]] var vannføringen ved Strømstøa nede i 378,03 m³/s klokken 8:00 på morgenen, men mer kraftig regn («Lille-Hans») førte til at elva steg utover ettermiddagen, og klokken 17:00 var vannføringen var oppe i 383,02 m³/s. Regnet fortsatte og vannføringen i elva steg gjennom kvelden og natten. Klokken 8:00 lørdag [[26. august]] var den økt til 406,31 m³/s ved Strømstøa.<ref name="Slidre/NVE (2023-08-09" /> Søndag morgen klokken 8:00 den [[27. august]] var vannføringen ved Strømstøa oppe i 463,04 m³/s og elva raskt stigende igjen, og utover dagen steg den videre til 514,55 m³/s klokken 17:00. Klokken 19:00 samme kveld var vannføringen økt til 525,71 m³/s.<ref name="Slidre/NVE (2023-08-09" /> Mandag 28. august var vannføringen ved Strømstøa oppe i 568,35 m³/s og elva fortsatt stigende.<ref name="Slidre/NVE (2023-08-09" /> Klokken 11:00 samme dag nådde vannføringen ved Strømstøa opp i 572,66 m³/s, hvoretter den flatet ut fram mot klokken 15:00 og sank til 570,98 m³/s klokken 17:00.<ref name="Slidre/NVE (2023-08-09" />

===== Andre kulminering =====
Gjennom mandag kveld og natten til tirsdag [[29. august]] kulminerte den andre flomtoppen. Klokken 8:00 tirsdag morgen var vannføringen redusert til 558,58 m³/s ved Strømstøa.<ref name="Slidre/NVE (2023-08-09" /> Reduksjonen fortsatte gjennom dagen og natten til onsdag [[30. august]], da den klokken 8:00 var 524,57 m³/s ved Strømstøa.<ref name="Slidre/NVE (2023-08-09" /> Torsdag [[31. august]] var vannføringen ved Strømstøa sunket til 490,4 m³/s.<ref name="Slidre/NVE (2023-08-09" /> Vannføringen falt videre til 451,57 m³/s fredag [[1. september]] klokken 8:00.<ref name="Slidre/NVE (2023-08-09" /> Lørdag [[2. september]] klokken 8:00 var vannføringen ved Strømstøa nede i 404,52 m³/s.<ref name="Slidre/NVE (2023-08-09" /> Søndag [[3. september]] klokken 8:00 var vannføringen ved Strømstøa ned i 360,67 m³/s, noe som er tilnærmet lik middelflom.<ref name="Slidre/NVE (2023-08-09" /> Mandag [[4. september]] klokken 8:00 var vannføringen ved Strømstøa nede i 318,2 m³/s, noe som tilsvarer kulminert middelflom.<ref name="Slidre/NVE (2023-08-09" /> Fra torsdag [[7. september]] klokken 10:00 til fredag [[8. september]] klokken 10:00 stupte vannføringen ved Strømstøa fra 225,95 m³/s til 134,58 m³/s, noe som er nært normalen for årstiden.<ref name="Slidre/NVE (2023-08-09" />

== Se også ==
* [[Begna]]
* [[Drammenselva]]
* [[Gjentaksintervall]]

== Litteratur ==
* Vibe, Johan ''[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012061124010?page=0 Topografisk-Historisk Beskrivelse over Buskerud Amt]'' i [[Norges Land og Folk]], bind VI. Jacob Dybwads Forlag. Kristiania, 1895.

== Referanser ==
<references>
<ref name="Bjerkehagen/RB (2023-08-12)">Sissel Skjervum Bjerkehagen (2023-08-12) ''[https://www.ringblad.no/alt-om-ekstremvaret-hans-i-ringerike-hole-og-jevnaker/f/5-45-1699263?p=lc-6278773-36726-ringerikesblad Transportbåndet har falt i elva]''. Ringerikes Blad, 2023-08-12. Besøkt 2023-08-14</ref>

<ref name="Fylkesmannen i Buskerud (2011)">Fylkesmannen i Buskerud (2011) [https://prosjekt.fylkesmannen.no/Documents/Tyrifjorden/Dokument/Nyhetsartikler/Verneplan%20for%20Tyrifjorden%20p%C3%A5%20offentlig%20h%C3%B8ring/Verneplan_Tyrifjorden_hoveddokument.pdf Verneplan for Tyrifjorden: Høringsforslag] {{Wayback|url=https://prosjekt.fylkesmannen.no/Documents/Tyrifjorden/Dokument/Nyhetsartikler/Verneplan%20for%20Tyrifjorden%20p%C3%A5%20offentlig%20h%C3%B8ring/Verneplan_Tyrifjorden_hoveddokument.pdf |date=20180816230628 }}. ''Fylkesmannen i Buskerud'', februar 2011. Besøkt 2018-08-16</ref>

<ref name="Guldbæk (2023-08-09) ">Karoline Guldbæk (2023-08-09) Ekstremværet «Hans»: Hønefoss: - Man SKAL ut! ''Dagbladet''. https://www.dagbladet.no/nyheter/honefoss-man-skal-ut/80030053</ref>

<ref name="Klima- og miljødepartementet (2018-06-22)">Klima- og miljødepartementet (2018-06-22) [https://lovdata.no/dokument/MV/forskrift/2018-06-22-994 Forskrift om vern av Ådalselva naturreservat, Ringerike kommune, Buskerud fylke]{{Død lenke|dato=mai 2019 |bot=InternetArchiveBot }}. ''Klima- og miljødepartementet'', 22. juni 2018</ref>

<ref name="Klima- og miljødepartementet (2018)">Klima- og miljødepartementet (2018) [https://www.regjeringen.no/contentassets/bd7b0f2c981e49518a9bea827a3a4f48/adalselva.pdf Kart over Ådalselva naturreservat]. ''Klima- og miljødepartementet'', juni 2018</ref>

<ref name="Larsen (2015)">{{Kilde www|url=https://www.inatur.no/fiske/53d8e1c5e4b0157135790c77|tittel=Sportsfiske i Ådalselva|besøksdato=2023-08-17|fornavn=Inatur Norge|etternavn=AS|språk=no|verk=Inatur.no}}</ref>

<ref name ="Larsen/NINA (2015)">{{Kilde www|url=https://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport%5C2015%5C1167.pdf|tittel=Tiltaksanalyse for elvemusling i Begna|besøksdato=2023-08-17|forfattere=Bjørn Mejdell Larsen|dato=april 2015|forlag=Norsk institutt for naturforskning}}</ref>

<ref name="Lovdata (FOR-1992-12-30-1230)">[https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1992-12-30-1230 Forskrift om fangst av elvemusling]. Klima- og miljødepartementet, FOR-1992-12-30-1230. ''Lovdata''.</ref>

<ref name="Norgeskart (2022)">Norgeskart (2022) [https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=13&lat=6701694.91&lon=228707.07&markerLat=6701694.910222938&markerLon=228707.06868271268&p=searchOptionsPanel&showSelection=false&sok=60.3605027%2010.079483 ikke-navngitt stille i Ådalselva, mellom Kongsstrømmen og Killingstrømmen]. Kartverket. Besøkt 2022-07-23</ref>

<ref name="NVEHønefoss">Erik Holmqvist. (2002). ''[http://publikasjoner.nve.no/dokument/2002/dokument2002_13.pdf Flomberegning for Hønefoss, 012.E0]''. Dokument nr 13 – 2002. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). ISSN:1501–2840. Besøkt 2013-05-25</ref>

<ref name="Olsen, Brækstad, Bugge & Silseth (2023-08-09)">Preben Sørensen Olsen, Preben Brækstad, Stella Bugge og Ingvild Silseth (2023-08-09) Evakuerer deler av Hønefoss. ''VG''. https://www.vg.no/nyheter/i/bgBboq/evakuerer-store-deler-av-hoenefoss</ref>

<ref name="Ringerikskraft (2023-08-11)">[https://www.ringerikskraft.no/vannkraft/ Vannkraft]. Ringerikskraft. Besøkt 2023-08/11</ref>

<ref name="Sandaas (2019)">Kjell Sandaas (2019) [https://www.statsforvalteren.no/contentassets/79a9fd4a5f2d42ef816d1afd778d78ce/elvemusling-utgave-2019.pdf Elvemusling – en persle i vassdraget]. Fylkesmannen i Trøndelag. Besøkt 2023-08-19</ref>

<ref name="Slidre/NVE (2023-08-09">[https://sildre.nve.no/station/12.15.0 Strømstøa målestasjon (12.15.0): Vannføring i Ådalselva]. Sildre/NVE. Besøkt 2023-08/09</ref>

<ref name="SSR 631558">''[https://stadnamn.kartverket.no/fakta/631558 Ådalselva (stedsnummer 631558)]''. Sentralt stadnamnregister (SSR). Besøkt 2023-08-11</ref>

<ref name="Vibe (1895)">Vibe, Johan (1895) ''Norges Land og Folk'', bind V!, s. 172–173</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://sildre.nve.no/map?x=226721&y=6684134&zoom=7&params=1001 Offisielle vannføringer i Ådalselva (Strømstøa), Randselva (Kistefoss) og Sogna (Garhammerfoss)]. NVE/Sildre
* [https://www.fiskeguiden.no/component/tags/tag/ringerike Fiskeguide for Ringerike]. Fiskeguiden.no
* [https://lovdata.no/dokument/LF/forskrift/2018-06-22-994 Forskrift om vern av Ådalselva naturreservat i Ringerike kommune i Buskerud fylke]. FOR-2018-06-22-994, ''Lovdata''
* [http://www.lovdata.no/for/lf/fv/xv-19831026-1618.html Forskrift for fisket i Sperillen med Ådalselva, Begna og Urula opp til Åmundsfoss, Ringerike kommune, Buskerud]. FOR-1983-10-26-1618, ''Lovdata''

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ådals geografi]]
[[Kategori:Norderhovs geografi]]
[[Kategori:Elver i Ringerike]]
[[Kategori:Begnavassdraget]]
[[Kategori:Drammensvassdraget]]