Redigerer Åbøbyen

{{Infoboks geografi
| land = 
| zoom = 14
}}
'''Åbøbyen''' (Amerikabyen), eller Åbø som bydelen heter, er et strukturert byanlegg etter amerikansk modell i [[Sauda]], som ble oppført mellom [[1915]] og [[1940]].

[[Fil:Sauda1917.png|thumb|left|Åbøbyen i 1917]]
Eierne av [[Sauda Smelteverk]] ble pålagt av kommunen å bygge boliger for sine ansatte, og bydelen ble oppført i tre deler. Den nederste delen var for den laveste arbeiderklassen, den midterste for funksjonærer mens de øverste var direktøren og andre med høye stillinger. 

Klasseskillet<ref>[http://www.forskning.no/artikler/2011/mars/283591 Forskning.no] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2011/mars/283591 |date=20110611110629 |df=iso }} Åbøbyen var i sin struktur bygget opp etter rangordning. Arbeiderboligene ble anlagt nederst mot fabrikkanleggene, funksjonærboligene lengre opp på morene og de mer herskapelige direktørvillane lengst opp på åssiden.</ref> i Åbøbyen var markant helt frem til [[1960-årene]], og den nederste delen lå så nær smelteverket at det ble diskutert om det var helseskadelig å bo der. En sykdom kalt [[lungebrann]] herjet i årevis<ref>[http://ikarogaland.no/2011/02/04/privatarkivet-etter-stortingrepresentant-og-ordfører-jacob-martinus-remseth-1897-1969 ikarogaland.no] {{Wayback|url=http://ikarogaland.no/2011/02/04/privatarkivet-etter-stortingrepresentant-og-ordf%C3%B8rer-jacob-martinus-remseth-1897-1969 |date=20160514031121 }}, avsnitt om Røykplagen fra smelteverket</ref>, og rundt hundre mennesker døde av sykdommen. Leger ved [[Sauda sykehus]] slo fast at lungebrannen ikke kunne skyldes den gule og giftige røyken som la seg som et tykt teppe over store deler av byen på varme sommerdager, og det er fortsatt ikke kommet en offisiell forklaring på hvorfor så mange mennesker i et konsentrert område døde av lungesykdommer.

Åbøbyen er blant landets best bevarte byanlegg fra denne tiden, med en særegen arkitektonisk stil, amerikanske brannhydranter og allégater. Området var frem til midten av [[1900-tallet]] et av de flotteste villastrøkene i byen, med prominente gatenavn som ''Griegs gate'', ''Wergelandsveien'', ''Kongsveien'', ''Parkveien'' og ''Haakonsgaten''. Blant de mange parkene som ble anlagt var [[Sneath Park]], oppkalt etter ingeniøren [[William Henry Sneath]] hvis hjerne sto bak nesten all utbygging i Sauda på den tiden. Han ble senere direktør for [[Union Carbide]] (tidligere eiere av Sauda smelteverk). Parken var ble lenge neglisjert av kommunen som overtok annsvaret, men grunnet begrensede midler ikke hadde ressursene til å vedlikeholde den. Etter mange år som en overgrodd og stusselig bypark fikk den i 2012 ett omfattende løft da nytt gangveinett ble anlagt og andre deler av parken også ble ryddet opp. 

Parken fremstår i dag finere enn på mange tiår. 

Det hører med til historien at brukerne av disse boligene etter hvert ønsket å eie hus selv, og smelteverket tilrettela dermed et eget byggefelt øst for bydelen hvor tomtene ble lagt ut for svært gunstige priser. Disse husene fikk adressen «Egnehjem», et navn man ser igjen i både [[Odda]] og [[Sauda]].

Delområdet Åbø dekker grunnkretsene Åbødalen, Åbø, Øvre Åbøbyen, Nedre Åbøbyen og Djupadal.

Se også [[Grunnkretser i Sauda kommune]].

==Referanser==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bosetninger i Sauda]]